AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan - og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Bygg- og Anleggs- Teknikk Postboks 407, Nesttun 5853 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /12 EBYGG ROJA AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan - og bygningsloven kapittel 20. Eiendom : Gnr 98 Bnr 173 Tiltakets adresse : Hordnesvegen 140 Tiltakets art Tiltakshaver : Anlegging kaier / brygger og moloer : TERJE JACOBSEN Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om ramme tillatelse til å oppføre en kai foran naustet med flytebrygge på 3 x 5 meter utenfor. Kaien har en størrelse på 45m 2 og bygger 7,5 meter ut i fra naustveggen. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 1-8 (forbud mot tiltak langs sjø). Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 26 LNF. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Tiltaket: Med hjemmel i pbl 1-8 samt pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 26 LNF, avslås søknad om tillatelse til å oppføre en kai på 45m 2 foran naustet med en flytebrygge på 3 x 5 meter utenfor.

2 Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon mottatt bygningsmyndigheten SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert. Den er i kommuneplanens arealdel vist som LNF område innenfor 100-metersbelte til sjø. Sjøarealet utenfor er avsatt til havneområde. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med pbl 1-8 forbud mot tiltak langs sjø, samt LNF formål i kommuneplanens arealdel. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ansvarlig søker opplyser at fordelene ved tiltaket er: Det vises videre til ansvarlig søkers redegjørelse for tiltaket. Det fremkommer av pbl. 1-8 første ledd at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmennes interesser. Videre er strandsonen generelt et område av nasjonal verdi. I følge Miljødepartementet sin lovkommentar til plan- og bygningsloven skal det føres en streng dispensasjonspraksis i dette området. Forbudet mot tiltak i samsvar med pbl. 1-8 skal veie tungt, og det skal mye til før dispensasjon kan gis. Bygningsmyndighetene har administrativt gitt avslag på oppføring av naustet i sak nr Vedtaket ble påklaget og omgjort til tillatelse under klagebehandlingen. I den saken var kaien og flytebryggen ikke omsøkt. Det er i denne saken gitt stoppordre til påbegynt arbeid på kaien. Omsøkte kai er stor og ruvende og er ikke i samsvar med arealformålet. Behovet for endret arealbruk bør fastlegges gjennom reguleringsplan og ikke via dispensasjon. Grønn etat er i sin uttalelse negativ til kaiens størrelse. Når det gjelder flytebryggen vil grønn etat frarå utlegging av bryggen med bakgrunn i naturmangfoldloven. Det vises til Grønn etat sin uttalelse i avsnittet under. En kai på denne størrelsen vil virke ruvende og påvirke strandlinjen på en uheldig måte. Bygningsmyndighetene er negativ til oppføring av kaien som vil kunne føre til ytterligere privatisering i strandsonen. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 1-8 vedrørende forbud mot tiltak langs sjø, samt LNF formål i kommuneplanen. Side 2 av 6

3 Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Tiltaket har vært oversendt Fylkesmannen i Hordaland som ikke har kommet med merknader innen fristen. Det foreligger ikke uttalelse fra Bergen og Omland Havnevesen. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Uttalelse fra Grønn etat. Fana, gnr 98, bnr 173, Hordnesvegen Vedr. anlegging av kai og flytebrygge Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-område samt byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø. Vurdering Søknaden gjelder oppføring av allerede påbegynt kaianlegg, samt en flytebrygge i tilknytning til godkjent naust i et område vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel. I ikke vedtatt KPA 2010, er nausttomtene utskilt fra LNF og vist som byggeområde. Sjøområdet nedenfor naustet og langs sjølinjen mot vest er vist som småbåthavn i gjeldende arealplan. Det ligger flere naust langs med sjølinjen i tilknytning til det omsøkte tiltaket. I temakart for grøntstruktur er sjøområdet utenfor strandlinjen vist som viktig marin naturtype med ålegrassamfunn og østersforekomst. Det omsøkte tiltaket befinner seg innenfor funksjonell strandsone der det er et overordnet mål å ivareta og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, allmenn ferdsel og bygningsmiljø. Det er rimelig å anta at tiltaket vil kunne få uheldige konsekvenser for marint liv i sjøområdet. Særlig vil dette kunne gjelde for eventuelle forekomster av ålegras som kan befinne seg innenfor tiltaksområdet. I marin naturtypekartlegging (2005) ble det påpekt at det tradisjonelt har vært bortimot sammenhengende ålegrasenger langs med kystlinjen i hele indre Fanafjorden, mens det nå kun er flekkvise forekomster igjen grunnet stor menneskelig påvirkning. Det er usikkert hvor disse forekomstene i dag befinner seg. Naturmangfoldlovens 9 kommer derfor til anvendelse, der et føre-var-prinsipp bør legges til grunn i de tilfeller det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. En f lytebrygge vil skygge for sollys ned til ålegras og på den måte ødelegge vekstforhold. Det må derfor undersøkes hvorvidt slik naturtype forekommer, og ved eventuelle forekomster bør en flytebrygge ikke anlegges etter naturmangfoldlovens 10 om samlet belastning på økosystemet. Etter foreløpige bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 skal størrelse på kai stå i forhold til naustets bruk, nærmere bestemt tilkomst til naustet, og store kaier tillates ikke. Grønn etat stiller spørsmål ved hvorvidt en kai av den størrelse det søkes om er nødvendig, og om andre løsninger for tilkomst til naust burde vurderes. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for Side 3 av 6

4 byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner so m taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat mener det er alvorlig at byggetiltak utføres uten kommunal behandling, men vil likevel ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon for anlegging av kai. En forutsetning for dispensasjon er at andre løsninger for tilkomst til naustet vurderes slik at kaiens størrelse om mulig reduseres. Grønn etat vil imidlertid frarå anlegging av flytebrygge med bakgrunn i naturmangfoldlovens 9 om føre - var-prinsippet og 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: ronny.jakobsen@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ronny Jakobsen - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Kopi: Side 4 av 6

5 TERJE JACOBSEN, HORDNESVEGEN 140, 5244 FANA Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 5 av 6

6 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken der saken er endret til gunst for klager. Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 6 av 6