Saksnr.: /8 Saksbeh.: VIME Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Saksnr.: /8 Saksbeh.: VIME Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Fagnotat Bergenhus, gnr. 165 bnr. 186, Øvre Ole Bulls plass 9. Klage over avslag på dispensasjon Hvem klager? Tiltaket Vedtaket Planstatus Klagegrunner Behov for ytterligere saksbehandling ved eventuell omgjøring Anbefalt vedtak Ansvarlig søker A/STAB AS. Dispensasjon for oppsetting av røde markiseduker. Avslag på søknad om dispensasjon datert Eiendommen er regulert, og omfattet av kommunedelplan Sentrum hvor den er vist som blandet sentrumsformål med bykjerne og bygningen er vist med høy antikvarisk verdi. I kommuneplanens arealdel er eiendommen vist som Sentrumsformål innenfor hensynssonene bevaring kulturmiljø og båndlagt etter lov om kulturminner. Fargen på markisen er i tråd med hva som tidligere har vært benyttet. Det er urimelig å kassere fullt ut brukbare markiser bare på grunn av dens farge. En tidsbegrenset dispensasjon vil ikke sette til side hensynene bak bestemmelsene. Dispensasjonen må nabovarsles da søknad om fritak for nabovarsling er avslått, jf. vedtak av Avslaget datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Sylvi Søvik Wathne seksjonsleder

2 1. Om saken 1.1. Historikk Den ble det gitt pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt, slik at belysning, markiser, skilt og kasser måtte fjernes/tilbakeføres. Den permanente markiserammen er tidligere godkjent i sak og med utvidelse i sak , men den røde markisefargen er ikke godkjent Opplysninger av vesentlig betydning for behandling av klagen Byantikvaren har gitt uttalelse datert i forbindelse med tilsynssak om belysning og markiser, under saksnummer Byantikvaren viser til at bygningen har høy antikvarisk verdi og vurderer omsøkte røde markisefarge som skjemmende for bygget. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet. Dispensasjonssøknaden er ikke nabovarslet i tråd med plan- og bygningsloven Det er søkt om fritak for nabovarsling, men dette er i avslaget datert avslått da tiltaket berører naboers interesser. 2. Om klagen Kommunen mottok den klage på avslaget av fra ansvarlig søker A/STAB AS. I klagen vises det til at søknaden om dispensasjon kun gjelder utskifting av markiseduker, og at den permanente markiserammen er godkjent i tidligere vedtak. Klager anfører at markiseduken er skiftet ut med en ny duk med samme farge som har vært benyttet før skiltvedtektene i Bergen kommune ble vedtatt. Det er urimelig å kassere fullt ut brukbare markiser kun på grunn av dens farge. I klagen anføres det videre at markisedukene skiftes ut med jevne mellomrom på grunn av slit og elde og ved neste utskifting kan det benyttes en farge som kommunen aksepterer. Hensynet bak kommunedelplan Sentrum 4.5 eller plan- og bygningsloven 1-1 vil ikke bli vesentlig tilsidesatt ved en tidsbegrenset dispensasjon. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 3. Vurdering av klagen 3.1 Markise fargen Klager anfører at rød markiseduk er i tråd med det som tidligere har vært benyttet siden før skiltvedtektene ble vedtatt, og det stilles spørsmål om skifte av markiseduk er søknadspliktig. For omsøkte eiendom er oppføring av markiser en fasadeendring som er søknadspliktig i henhold til pbl bokstav c. Både skiltvedtektene fra 1996 og kommunedelplan Sentrum fra 2001 har bestemmelser som er gjeldende og som regulerer forholdet mellom markiser og bygninger og omgivelser. I forbindelse med tilsynssak ble det lagt til grunn at de røde markisene på fasaden mot sørvest ikke er godkjent og krever dispensasjon. 2

3 Kommunen mottok søknad om dispensasjon for rød farge på markiseduken. I dispensasjonssøknaden ble det vist til bestemmelsene i kommunedelplan Sentrum 5.5 og 6.3 i tillegg til 9.6 i skiltvedtektene. 5.5 og 6.3 i kommunedelplan Sentrum omhandler imidlertid ikke markiser og er således ikke rette hjemmel for søknaden. Kommunedelplan Sentrum 4.5 annet avsnitt er bestemmelsen som regulerer bruken av markiser for bygninger i det aktuelle planområdet. I vedtaket ble det derfor ikke lagt avgjørende vekt på søkers hjemmelshenvisning, men på søkers begrunnelse av søknaden, som også var relevant i forhold til 4.5. Det følger av kommunedelplan Sentrum 4.5 Fasader mot byrom(byromsveggene) annet avsnitt at «[M]arkiser, installasjoner og innretninger i tilknytning til salg og servering langs fasadene må være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsens arkitektoniske utforming, proporsjoner, materialer og farger, og ellers være i samsvar med reklamevedtektene». Videre følger det av skiltvedtektene 9.6 at «[M]arkiser skal være tilpasset bygningens arkitektoniske utforming og farger. Det tillates ikke reklame på markiser. Unntak kan gjøres for virksomhetens egen logo eller firmanavn dersom den ikke er dominerende, og utførelse for øvrig er tilpasset bygningens form og farger». Rød markisefarge er i strid med bestemmelsene og krever dispensasjon. For at dispensasjon kan gis kreves det at verken hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Et av hensynene bak kommunedelplan Sentrum 4.5 er å påse at bevaringsverdige fasader ikke forringes. Markiser, installasjoner eller innretninger skal ikke dominere inntrykket av bygningen. Hensynet bak skiltvedtektene 9.6 er å sikre at markiser underordner seg bygningens utforming og farger slik at markisene ikke fremstår sjenerende i bybildet. Klager anfører at det er urimelig å kassere de oppførte røde markisedukene bare på grunn av fargen da situasjonen er midlertidig siden også disse må byttes ved elde og slitasje, noe som innebærer at en dispensasjon vil kunne være tidsbegrenset. De samme hensynene gjør seg imidlertid gjeldende uansett om en dispensasjon er tidsbestemt eller for ubestemt tid. Det fremgår av søknaden at markisene ble sist skiftet ut i 2011, og hadde på søknadstidspunktet den allerede vært oppført i nærmere 4 år. I vedtaket er det foretatt følgende vurdering: «Det følger av formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven at plan og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene. Søker begrunner søknad om dispensasjon med at det å ha en annen farge på markisen enn det skiltvedtektene 9.6 tillater tilsidesetter ikke vesentlig lovens formålsbestemmelser, uten at dette er nærmere spesifisert. Søker vises videre til at det er lite rimelig å kassere relativt nye 3

4 markiseduker fordi fargen ikke anses tilpasset bygningens arkitektoniske utforming og farger, spesielt når bestemmelsene som regulerer dette er uklare og skjønnsmessige slik at det er vanskelig å innrettes seg etter dem. I følge søker er tiltaket begrenset og lite omfattende, og medfører ikke noen varig endring av bygningens fasade. Etter vår vurdering er bygningen imidlertid et viktig kulturminne. Som det fremgår av Byantikvarens beskrivelse knytter det seg viktige historiske hendelser til Veiten 3 som er kjent som «Gestapo-huset», og på plassen utenfor bygningen mot sørvest er det reist en minnebauta over Gestapos torturofre. Bygningen er oppført i nyklassisistisk stil med vindus og døromramming i naturstein, og mot sørvest har fasaden et rikt fasadeutstyr blant annet med søyler av hogget stein. Byantikvaren viser til at «fasaden har sine dekorative element bevart, og fremstår på tross av endringer i senere tid som et nyklassisistisk monumentalbygg av høy arkitektonisk verdi, sett i både lokal og nasjonal sammenheng». Bygningen er i kommunedelplan Sentrum vist som bygning med høy antikvarisk verdi og 4.5 i kommunedelplanen setter begrensninger for hvilke markiser som kan brukes da disse blant annet må underordne seg bygningens farge. 9.6 i skiltvedtektene bestemmer også at markisene skal tilpasses bygningens farger. Det er uheldig å benytte omsøkte farge på markisene da den på ingen måte tilpasser seg bygningens farger og dermed blir ikke underordnet. Av hensyn til bygningens høye antikvariske verdi bør det utvises varsomhet med å tilføre elementer i form av markiser som vil fremstå som fremmedelementer på fasaden når det er mulig å benytte alternative farger på markisene som vil kunne tilpasses fasadens farge. I Bergen kommune sine retningslinjer for uteservering på offentlig grunn i Bergen sentrum er det blant annet lagt til grunn at «[M]arkiser og parasoller skal være i en lys ensfarget farge som ikke fremstår fremtredende og skrikende», og det er vist til en fargeskala fra off-white til lys grå. Det vil dermed være mulig å benytte markiser som er tilpasset fargen på bygningens sokkel. Etter vår vurdering er ikke omsøkte tiltak begrenset og lite omfattende slik søker uttrykker, da markisene er plassert langs hele den sørvestlige fasaden og over bygningens inngangsparti. Denne plasseringen forsterker behovet for at markisene underordnes bygningens farge. De omsøkte røde markisene gjør imidlertid til det motsatte ved at det er markisene som blir fremhevet og synsfokus i stede for bygningen. Markisene blir dermed det dominerende element ved bygningens inngangsparti og fasade mot sørvest, noe som vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsene. Fordelene ved å dispensere er i følge søker at det er lite rimelig å kassere nye markiser på grunn av fargen. Ulempene vil være at omsøkte markiser ikke er tilpasset eller underordnet bygningens farge og vil forringe bygningens bevaringsverdige fasade. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene være klart større enn ulempene.» Fagetaten opprettholder vurderingene som er gjort i vedtaket. 4

5 3.2 Forskjellsbehandling I klagen vises det til at byrådet i Bergen godkjente bruk av røde parasoller på Torget, og klager anfører at det ikke synes å foreligge noen vektige argumenter for å forskjellsbehandle disse sakene med hensyn på fargebruk. Sivilombudsmannen har blant annet i en sak fra årsmeldingen for 2002 side 320, uttalt følgende om vurderingstema ved påstand om forskjellsbehandling: «I den offentlige forvaltning gjelder det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt, dvs. at usaklig forskjellsbehandling kan medføre at et vedtak anses ugyldig. Likhetsprinsippet bygger på generelle rettferdsforestillinger og innebærer at de forvaltningsavgjørelser som fattes må bygge på en objektiv og saklig vurdering som sikrer likhet og rettssikkerhet. Når det skal tas stilling til spørsmålet om forvaltningen har utøvet forskjellsbehandling, er det ikke nødvendigvis noe galt med den enkelte avgjørelse isolert sett. Feilen kan ligge i at forvaltningen ikke kan gi noen saklig grunn for ikke å følge en konsekvent praksis. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal kunne føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende.» Spørsmålet i den foreliggende blir om det i utgangspunktet dreier seg om saker som er like både utfra fakta og utfra de rettslige vurderinger som er foretatt. Det antas at bygningsmyndighetene må ha adgang til å endre praksis i lignende saker uten at dette medfører forskjellsbehandling så lenge praksisendringen er konsekvent. Saken klager viser til er byrådssak 1351/12 hvor en utarbeidet profilmanual for uteområdet på Fisketorget ble godkjent. Profilmanualen la til grunn prinsipper for markedsprofil, fargebruk, utforming og estetikk, herunder bruk av røde parasoller på Fisketorget. Disse sakene gjelder ikke de samme faktiske forhold da omsøkte markiser skal plasseres på en bygning og må vurderes i forhold til bygningen og dens omgivelser. Fisketorget er derimot en åpen plass hvor vurderingen av parasollenes plassering og farge ikke er tilknyttet en bygning, men må ses i forhold til sine omgivelser og dets egen kulturhistorikk. Etter fagetatens vurdering har de to sakene så mange ulikheter når det gjelder faktiske forhold at de således ikke er sammenlignbare. 4. Konklusjon På bakgrunn av det overstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Oversikts- og gatefoto 3. Klage på vedtak 4. Avslag på søknad om dispensasjon 5. Uttalelse fra Byantikvaren 5