BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /12 Saksbeh.: EPMJ Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Fana. Gnr. 8 bnr. 53 Rambjøllevegen 26. Klage på avslag på søknad om tillatelse til opparbeiding av kjøreadkomst, parkering og forstøtningsmur. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder klage over avslag på søknad om rammetillatelse til opparbeiding av kjøreadkomst fra Rambjøllevegen, samt anleggelse av biloppstillingsplass og forstøtningsmurer. Det ble gitt avslag i vedtak datert Vedtaket ble påklaget av Bygg- og anleggsteknikk v/ Charlotte Helgesen ved brev datert Klagen begrunnes i at vedtaket er basert på en feilaktig skjønnsmessig vurdering. Eiendommen omfattes av reguleringsplan nr Fana. Sandal/Sædal/Nattland, planområde 2, stadfestet Eiendommen er regulert til bolig, og er i kommuneplanens arealdel vist som bebyggelse og anlegg. Avslaget er behandlet etter plan- og bygningsloven 29-1 Utforming av tiltak, 29-2 Visuelle kvaliteter og 29-5 Tekniske krav, samt teknisk forskrift av nr. 489 (TEK 10) 8-8. Tiltaket krever dispensasjon fra byggegrense mot vei, som følger av arealplankart i reguleringsplanen. Det er foretatt nabovarsling, jf. plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Det foreligger likevel skriftlig erklæring fra gnr. 8 bnr. 254 om tillatelse til å anlegge biloppstillingsplass, oppføre forstøtningsmurer i felles grenselinje, samt utvide eksisterende adkomstvei over hans eiendom. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.

2 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder 3. Klage/tilsvar: Klager gjør i hovedsak gjeldende at når det gjelder de tekniske kravene til adkomstveien, så vil ikke omsøkte tiltak klare å tilfredsstille veinormalens krav til slik avkjørsel. Likevel vil tiltaket føre til en solid forbedring for boligområdet da flere eiendommer får biloppstillingsplass på egen eiendom. Tiltaket vil også bidra til økt trafikksikkerhet da antall parkerte biler langs veien reduseres. Videre anfører klager at veien er en privat vei hvor alle naboene er blitt varslet uten ytterligere merknader. Naboeiendommen som grenser til tiltaket har også gitt sitt samtykke til gjennomføringen. Utførelsen vil ikke være til ulempe for naboer, og heller ikke legge begrensninger for andre eiendommer eller for alminnelig ferdsel. Hva gjelder visuelle kvaliteter mener klager at vedtaket bygger på en feilaktig skjønnsmessig vurdering. Begrunnelsen for klagen skal også betraktes som begrunnelse for dispensasjonssøknaden i forhold til byggegrenseavstand eller fra tekniske krav til utforming. Det vises for øvrig til klagen og tilsvaret i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Dispensasjoner Tiltaket krever dispensasjon fra byggegrenseavstand mot vei, jf. reguleringsplankartet R Det er ikke ytterligere dokumentert hvor stor del av tiltaket som kommer utenfor byggegrensen, dermed heller ikke spesifisert hvor stor del av tiltaket som avhenger av dispensasjonen. Det fremkommer likevel av offentlige kart at en betydelig del av tiltaket befinner seg utenfor byggegrensen. Klager anfører at tiltaket vil føre til forbedret trafikksikkerhet langs den smale veien, en forbedret tilkomst til eiendommen og det vil heller ikke være til ulempe eller sjenanse for naboer eller andre. Tiltaket vil heller ikke legge begrensninger på andre eiendommer eller på den alminnelige ferdsel. Klagens begrunnelse anføres også som begrunnelse for dispensasjonen. 2

3 En tillatelse som omsøkt kan bare gis hvis det med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 jf kan dispensere fra reguleringsplanens arealplankart. I plan- og bygningsloven 19-2 stilles det vilkår om at det ikke gis dispensasjon «dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjonen være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Det følger av Ot.prp nr. 32 ( ) at «det må foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene». Videre følger det av forarbeidene at «det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjonen» I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Byggegrense er satt av hensyn til vei og trafikk og fastslår hvor det ikke er tillatt å oppføre byggverk uten særskilt tillatelse. Det kan for eksempel ikke bygges så nært en vei at den er til hinder for trafikk og annen ferdsel. Byggegrensen skal ivareta de krav man har til vegsystemet og trafikken, slik som vedlikehold, brøyting og sikkerhet, samt miljøet på eiendommer som grenser opp til veien. Dette inkluderer blant annet ivaretakelse av fri sikt, vedlikehold og drift av vegen. Adkomstveien, forstøtningsmuren og avkjørselen vil befinne seg betydelig utenfor planens byggegrense. Dette tilsier at tiltaket vil komme nært inntil den private vei, noe som i utgangspunktet er naturlig når det er snakk om en adkomstvei mellom vei og bolig. Forstøtningsmuren er på det høyeste ca. 6 meter, og vil fremstå svært dominerende langs Rambjøllevegen. Utførelsen av avkjørselen er slik at den ikke oppfyller krav til frisikt, jf. pbl jf. TEK Det følger av pbl første ledd at: «ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas». Dette må ses i sammenheng med kravene i TEK : «byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreadkomst tilpasset byggverkets funksjon». Den dårlige utførelsen skyldes hovedsakelig geografiske forhold da terrenget er bratt og skrånende. Gelenderet langs muren er også et visuelt hinder for sikten. Frisikt er en forutsetning for trafikksikkerheten for alle som ferdes langs veien. Manøvrering inn og ut av avkjørselen vil heller ikke kunne gjøres i tråd med generelle anbefalinger fra Trafikketaten, og kan dermed ikke regnes for å være en trafikkmessig holdbar løsning. Hensynene bak reglene om byggegrense vil i dette tilfellet bli vesentlig tilsidesatt ved godkjenning av tiltaket. Subsidiært, dersom hensynet bak reglene ikke anses for å bli vesentlig tilsidesatt, følger en kort drøftelse av fordeler og ulemper ved tiltaket. Fordelene ved tiltaket er at tiltakshaver får atkomstvei helt frem til boligen, samt parkeringsplass på egen eiendom. Videre medfører tiltaket at færre biler står parkert langs Rambjøllevegen, som slik sett bidrar til økt trafikksikkerhet da veien er bratt og smal. Det er derimot en ulempe at avkjørselen ikke kan opparbeides i henhold til veinormaler eller trafikketatens anbefalinger grunnet naturgitte og stedlige forhold. Det faktum at det bare er tilstrekkelige arealer for å manøvrere motorsykkel eller liten bil er i seg selv også en betydelig ulempe som må tillegges vekt. Adkomstveien bør være av en slik standard at den kan benyttes 3

4 også av vanlige personbiler. Bygningsmyndighetene er av en slik oppfatning at ulempene i dette tilfellet veier tyngre enn fordelene ved tiltaket. 4.2 Vurdering plan- og bygningsloven 29-1 utforming av tiltak Vedtaket er avslått med hjemmel i plan- og bygningsloven 29-1 grunnet manglende dokumentasjon som synliggjør at tiltaket blir tilfredsstillende løst. Klager har anført at tekniske krav til utforming ikke fullt ut kan etterkommes med hensyn til svingradius og stigning. Likevel vil tiltaket medføre en forbedret tilkomst til eiendommen enn dagens løsning. Det følger av pbl. 29-1: «ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov». Kravet til god arkitektonisk utforming er et overordnet prinsipp i byggesaksbehandlingen. Kravet gjelder ikke bare selve tiltaket, men også tilhørende innretninger og uteområde. Både tekniske installasjoner, uteområder og hensynet til universell utforming skal ivareta de arkitektoniske kravene. Dette følger av Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 229 og 341. Bestemmelsen angir på et overordnet plan hvilke krav som skal stilles til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Bestemmelsen må ses i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i kapittelet hvor de nærmere krav til tiltaket er presisert. Tiltaket oppfyller ikke tekniske krav etter pbl jf. TEK Det vises til drøftelse i avsnitt 7 i pkt Ellers vises til drøftelse i vedtak, se vedlegg nr Vurdering av plan- og bygningslovens 29-2, Estetikk. Vedtaket ble avslått med hjemmel i pbl om visuelle kvaliteter. Klager anfører at vedtaket bygger på en feilaktig skjønnsmessig vurdering. Ved ny gjennomgang av saken er det fagetatens oppfatning at vedtaket er gitt en god og grundig begrunnelse av visuelle kvaliteter, jf. vedtaket i vedlegg nr. 6. Det følger av pbl. 29-2: «ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering». Bestemmelsen må ses i lys av formålsbestemmelsen i pbl. 1-1 femte ledd hvoretter hensynet til estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i den enkelte byggesak. I forarbeidene er visuelle kvaliteter beskrevet som et samspill mellom byggverkets volum og høyde samt fasadeuttrykk, se Ot.prp.nr. 45 ( ) side 341. Hva som er «gode visuelle kvaliteter» må tolkes relativt i forhold til tiltakets størrelse og synlighet. Nærmere presisering av kravet til visuelle kvaliteter kan følge av blant annet bestemmelser til reguleringsplan, jf. pbl nr.1. Vurderingen av tiltakets visuelle kvaliteter skal også gjøres i lys av både omkringliggende bygningsmiljø og naturmiljø. Byggeskikken i området, så vel som landskapsbildet, vil derfor kunne være faktorer i vurderingen, jf. Ot.prp.nr.45 ( ) side 342. Videre må det tas 4

5 hensyn til om tiltaket plasseres i et strøk med særlig historisk eller kulturell interesse, jf. forarbeidene samme sted. Det er søkt om opparbeiding av kjøreadkomst til eiendommen, anleggelse av biloppstillingsplass og forstøtningsmurer av naturstein og betong. Murene skal videre ha feste for gjerder på toppen. Forstøtningsmuren er på det høyeste ca. 6 meter, jf. punkt A i vedlegg nr. 3. Fordelen med tiltaket er at det i stor grad skal benyttes naturstein, noe som gjør at fasaden i større grad vil tilpasse seg naturen og terrenget. Videre er muren plassert i et område som domineres av skog, samt at terrenget er bratt og kupert. Dette medfører at muren i seg selv ikke vil være til umiddelbar sjenanse for naboer med tanke på utsiktstap. Den høyeste delen av forstøtningsmuren vil stå tett inntil Rambjøllevegen, og vil fremstå massiv, dominerende og svært synlig for passerende ferdsel. Det faktum at tiltaket også beveger seg utenfor byggegrenser gjør at muren vil komme enda tettere på veien. På det høyeste er muren ca. 6 meter høy, og vil oppleves som en vegg for ferdsel langs veien. Visuelt sett er ikke denne løsningen heldig. Tiltaket er visuelt sett også i strid med KPA 2010 pkt. 6 hvor nye tiltak skal «ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer». Kommuneplanen legger dermed også føringer for at det ikke er ønskelig med store murer i omgivelsene. Bygningsmyndighetene mener på bakgrunn av dette at vedtaket bygger på en riktig vurdering av visuelle kvaliteter i pbl På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Plansnittfasade 4. Flyfoto 5. Klage på avslag av Avslag på søknad av Tilsvar til brev datert Mangler ved søknad om rammetillatelse datert