Saksnr.: /21 Saksbeh.: BJBE Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /21 Saksbeh.: BJBE Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: KLAGE PÅ VEDTAK: Ytrebygda gnr 108 bnr 113 Sletteneset. Endring av tidligere godkjent naust og kai Hvem klager? Tiltaket Vedtaket Planstatus Klagegrunner Behov for ytterligere saksbehandling ved eventuell omgjøring Anbefalt vedtak Klager er Advokatfirmaet Harris DA på vegne av tiltakshaver, Per Gunnar Landsvik. Saken gjelder søknad om endring av tillatelse til oppføring av naust og kai. Endringene innebærer i det vesentlige en legalisering av tiltak som er bygget i strid med tidligere tillatelser. Søknaden ble avslått i vedtak datert Eiendommen er regulert til landbruks-, natur- og friluftsformål og ligger innenfor funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel (KPA). Tiltaket krever dispensasjon fra byggegrense langs sjø i KPA punkt 4, arealformålet i reguleringsplanen og fra avstandsbestemmelser i plan- og bygningsloven (pbl) Klager mener at vedtak bygger på et uriktig utgangspunkt og at de omsøkte tiltakene ikke vil forringe de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta. Kommunen har følgelig ikke grunnlag for å avslå søknaden. Det er ikke behov for ytterligere saksbehandling. Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Sylvi Søvik Wathne seksjonsleder

2 1. Om saken Saken gjelder søknad om endring av tillatelse til oppføring av naust og kai. Søknaden innebærer at mønet på naustet kommer på kote 9,09 meter (høyde over middel vannstand). Kaiens kotehøyde vil variere mellom kote 1,75 ytterst, og kote 2,12 inn mot naustet. Søknaden innebærer også en utvidelse av kaiens areal fra 25 m 2, til 46,4 m 2. Naustets største høyde, ved fasade mot sjøen, er ca 6,5 meter (ikke oppgitt nøyaktig i søknaden). Deler av naustet ligger på eiendommen gnr 108 bnr 3. Det ble gitt avslag i vedtak datert Avslaget ble påklaget av Advokatfirmaet Harris DA på vegne av tiltakshaver Per Gunnar Landsvik, i brev datert Historikk Det ble den gitt tillatelse til oppføring av naust og kai. Naustet ble godkjent med møne på ca kote 7,35 meter 1. Kaien ble godkjent på ca kote 1,20 meter 1, og med et areal på 25 m 2. Naustet i seg selv ble godkjent med høyde på 5,95 meter. Den ble det gitt tillatelse til å endre naustets horisontalplassering. I samme vedtak ble det gitt avslag på søknad om å utvide kaien fra 25 m 2 til kai/molo på til sammen m 2. Naust og kai (uten molo) ble bygget i strid med tillatelsene, og foreliggende søknad gjelder i det vesentlige spørsmål om legalisering av de ulovlige forholdene. Kommunen ga stoppordre den Tiltakshaver tok ut søksmål med påstand om at stoppordren var ugyldig. Kommunen ble frikjent ved dom fra Bergen tingrett den Anke fra tiltakshaver ble forkastet av Gulating lagmannsrett den Den ble det fattet vedtak med pålegg om å rette de ulovlig utførte arbeidene innen Det ble samtidig vedtatt å ilegge tvangsmulkt på kr 1000,- pr dag for det tilfellet at forholdene ikke ble rettet innen fristen. Det ble opplyst at mulkten ville løpe til bygningsmyndigheten hadde mottatt dokumentasjon på at tiltaket var tilbakeført, eller til komplett søknad var mottatt. Vedtaket med pålegg om retting og tvangsmulkt ble påklaget av Advokatfirmaet Harris Byrådet opprettholdt vedtaket i møte , sak Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak den Etter at Fylkesmannen hadde stadfestet pålegget ble det satt ny frist for retting til , og slik at tvangsmulkt ville begynne å løpe fra Søknad om endring av tillatelse ble mottatt I brev av ble søker gjort oppmerksom på at søknaden manglet vesentlige opplysninger/dokumentasjon, og det ble gitt en frist på 4 uker til å supplere søknaden. Ny fullstendig søknad ble mottatt Høyde målt i tegninger godkjent i 1999, og lagt til grunn av Gulating lagmannsrett

3 Det ble søkt om ettergivelse av påløpt tvangsmulkt den Søknaden ble avslått den Avslaget ble påklaget. Fylkesmannen stadfestet avslaget den Påløpt tvangsmulkt var kr ,-. Søknaden om endring som ble mottatt , ble avslått , og det er klage på dette avslaget som nå er til behandling Opplysninger av vesentlig betydning for behandling av klagen Eiendommen omfattes av reguleringsplan nummer , stadfestet og er regulert til landbruks -, natur og friluftsformål. (LNFRB, areal for spredt bolig, fritids eller næringsbebyggelse.) I Kommuneplanens arealdel er eiendommen vist som LNF-område. Eiendommen ligger i hensynssone «Hensyn landskap Funksjonell strandsone langs sjø». Tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø, jf KPA punkt 4.1 og pbl 1-8. Det krever også dispensasjon fra reguleringsplanens arealformål (LNF) og fra avstandsbestemmelser i plan- og bygningsloven 29-4, andre ledd. Det er mottatt merknader fra eiendommene gnr 108, bnr 94, 133 og 143. Merknaden gjelder i hovedsak tiltakets plassering, høyde og størrelse. Grønn etat har den uttalt at de ut fra grøntfaglige vurderinger ikke vil frarå at det gis dispensasjon, forutsatt at de bygningsmessige endringene ikke innebærer nevneverdige endringer i solforhold på tilliggende strandområde. Fylkesmannen i Hordaland har uttalt seg i brev datert og mener at kommunen ikke bør gi ytterligere dispensasjoner som er i strid med de føringer for utforming av naust som er gitt i «Råd om planlegging og forvaltning av strandsonen i Hordaland». Fylkesmannen har ingen merknader til heving og godkjenning av kaianlegget. Bergen og Omland havnevesen har i forhåndsuttalelse skrevet at de ikke kan se at tiltaket vil være problematisk etter havne- og farvannsloven. 2. Om klagen Klager anfører at kommunens vurderinger bygger på et uriktig utgangspunkt. Tiltakene som må omsøkes for å legalisere samtlige deler av bygget, vil ikke forringe de hensyn som planog bygningsloven skal ivareta. Klager påpeker at søknaden ikke kan behandles som om det er tale om et «helt nytt» tiltak. Kommunen må ta utgangspunkt i at størsteparten av tiltaket allerede er godkjent. Det fremgår ikke av vurderingene i avslaget om kommunen er seg bevisst at saken omhandler retting av ulovlige deler/overskridelser i forhold til gitt byggetillatelse. Klager presiserer at det dels er søkt om å gjennomføre «retting» av ikke tidligere godkjente deler av tiltaket, og dels søkt om å få godkjent ikke tidligere godkjente deler av tiltaket. Denne nyanseringen fremgår ikke av avslaget. Når det gjelder begrunnelsen for avslaget har klager for det første anført at plasseringen av naustet er endelig avgjort gjennom byggesaken, jf vedtak av , og plasseringen er 3

4 formalisert gjennom endelig reguleringsvedtak av Følgelig er det ikke spørsmål om dispensasjon fra arealformål eller fra byggeforbudsbeltet i strandsonen når det gjelder godkjenning av den endrede plasseringen av bygget. Klager peker videre på at det er uklart om kommunen har lagt til grunn fylkesmannens retningslinjer med begrensninger om at naust skal ha maks bruksareal på 40 m 2 og mønehøyde på maks 5 m. Det påpekes at naustets «fotavtrykk» er godkjent av kommunen, og i ettertid formalisert ytterligere i reguleringsplan. Når det gjelder kaien fremgår det ikke av begrunnelsen for avslaget at søknaden gjelder beskjæring av eksisterende kai og tilbakeføring til opprinnelig godkjent bredde på 5 meter. Høyden er helt nødvendig for å unngå mer eller mindre permanent overvann inn over kaien og naustet. Det er også vist til at kaien er lavere enn flere andre godkjente kaier i viken, og at Fylkesmannen ikke har noen motforestillinger til kaiens høyde. At det er søkt om godkjenning av kai med lengde på 10 meter er en konsekvens av at kaien ble godkjent flyttet 5m lenger vekk fra strandlinjen og da ble nødvendigvis kaien som opprinnelig var 5m lang nå 10m. Dersom de ytterste 5 meterne av kaien skulle skjæres bort, ville kaien ende på tørt land uten mulighet for om bord- og ilandstigning. Klager mener at kommunen i sin begrunnelse har uttalt seg selvmotsigende ved at det på den ene siden erkjennes at det er viktig å kunne nytte kai for om bord- og ilandstigning, mens den på den annen side ikke godkjenner den eneste løsningen som kan realisere om bord- og ilandstigning. Klager konkluderer med at det ikke foreligger noen saklige grunner til å avslå søknaden om retting og godkjenning av dagens kailengde og høyde. Når det gjelder høyden på naustet viser klager til at Grønn etat i sin uttalelse ikke kan se at de omsøkte tiltakene vil medføre nevneverdige konsekvenser for allmenn ferdsel eller andre forhold som den funksjonelle strandsonen er ment å ivareta. Det er også vist til at Grønn etat ikke vil frarå tiltaket, forutsatt at endringene ikke innebærer nevneverdige endringer i solforholdene på tilliggende strandområde. Klager har vedlagt sol- og skyggediagram og hevder at disse viser at bruk av stranden er upåvirket av høyden på naustet. Til uttalelser i avslaget om at tiltaket samlet sett fremstår som dominerende og at det i vesentlig grad tilsidesetter de hensynene bestemmelsene for strandsonen skal ivareta, har klager anført at bestemmelsene i KPA punkt 4.1 om byggegrense langs sjø, må vike for gjeldende reguleringsplan hvor plassering av naustet er gjort til en del av planen. Med henvisning til vedlegg finner klager det vanskelig å skjønne i hvilken grad hensynet til natur-, rekreasjons-, og friluftsformål blir vesentlig tilsidesatt ved en godkjenning. Etter klagers syn blir den eneste reelle virkningen av avslaget at tiltakshaver unødvendig må rive deler av naustet, uten at det får noen innvirkning på de hensynene loven skal ivareta. Klager viser også til at det samtidig med rammesøknad ble innlevert søknad om grensejustering, basert på vedlagt avtale, og at kommunens uttalelse om at en eventuell godkjenning betinger at tiltaket etableres på en eiendom, derfor er helt grunnløs. Klager ber også om at inndrivelse av de utstedte krav om tvangsmulkt stilles i bero til klagesaken er ferdig behandlet. 4

5 Det bes om at klagen blir tatt til følge og at tillatelse blir gitt i samsvar med innlevert søknad. 3. Vurdering av klagen Fagetaten vil først presisere at søknad og klage er vurdert uavhengig av sakens spesielle bakgrunn. Det faktum at tiltaket med de omsøkte endringene i all hovedsak er utført, er ikke tillagt vekt som et moment som taler for å gi dispensasjon. På den andre siden er det heller ikke vektlagt som et moment mot å gi dispensasjon at det er utført ulovlig arbeid på eiendommen. Når det gjelder søknaden er vi av den oppfatning at endringene av naustet og kaien må behandles i sammenheng. Hovedbegrunnelsen for avslaget er at søknaden innebærer en betydelig økning av naustets høyde, fra tidligere godkjent kotehøyde på 7,35 til kote 9,09, en økning på 1,74 meter. Endringen vil føre til at tiltaket blir mer dominerende i landskapet, at det gir negativ innvirkning på badeviken og at det vil gi ytterligere privatiserende effekt i området. Fagetaten opprettholder de vurderingene som er gjort i avslaget og mener at det ikke bør gis dispensasjon og tillatelse til en så omfattende økning av naustets høyde/høydeplassering. Når vi ikke kan godkjenne endringene av naustet kan det heller ikke gis tillatelse til de omsøkte endringene av kaien. Tiltakene henger sammen og må vurderes samlet. En søknad om endringer av kaien må tilpasses det naustet som er godkjent, eller eventuelt tilpasses et naust med mindre endringer som kan godkjennes. Under disse forutsetningene ser fagetaten ikke bort fra at det etter en ny søknad kan gis tillatelse til en større og mer funksjonell kai enn den kaien på 25 m 2 som pr i dag er godkjent. I klagen er det anført at tiltaket må plasseres høyt i terrenget for å unngå skader som følge av høy vannstand. Fagetaten kan ikke se at høy vannstand kan begrunne en mønehøyde på 9,09 meter over middel vannstand. Naustets fasade mot sjøen er i seg selv over 0,5 meter høyere enn det som ble godkjent i Til klagers anførsler bemerkes for øvrig: Klagen, punkt 3 Klager har anført at søknaden ikke kan behandles som om det er tale om et «helt nytt» tiltak, og at kommunen må ta utgangspunkt i at størsteparten av tiltaket allerede er godkjent. Det er vist til at kommunen innledningsvis i avslaget skriver at saken gjelder «Legalisering av kai og naust, fasadeendring naust», og at det i vurderingene ikke fremgår om kommunen er seg bevisst at saken omhandler retting av ulovlige deler/overskridelser i forhold til gitt byggetillatelse. Fagetaten vil bemerke at det tydelig fremgår av avslaget at søknaden gjelder endringer i forhold til tidligere tillatelser. I avslaget fremgår det av en kort historikk at det tidligere er «gitt tillatelse til oppføring av naust og kai på eiendommen», men at «naust og kai ikke er oppført i henhold til tidligere gitte tillatelser». Det er også beskrevet hvordan oppført naust og kai avviker fra tillatelsene som er gitt. Videre heter det at: «Søknaden omhandler: Endret høydeplassering av naust, samt endret mønehøyde av naust. Legalisering av oppført innerste del av kaianlegg, samt heving av kai. 5

6 Fasadeendring på naust i form av oppføring av trapp til 2.etasje på nordøstfasaden. Søknad om ansvarsrett.» Til klagers formulering om at saken også gjelder «retting av ulovlige deler» vil vi bemerke at en retting slik at tiltaket blir i samsvar med de tillatelsene som er gitt, ikke krever ny søknad. For eksempel er det ikke nødvendig med ny søknad/tillatelse til å beskjære kaien slik at den blir i samsvar med den tillatelsen som allerede er gitt. Klagen, punkt 4 a Klager har anført at det «ikke (er) spørsmål om dispensasjon fra arealformål eller byggeforbudsbeltet i strandsonen når det gjelder godkjenning av den endrete plassering av bygget». Det hevdes at «hva plasseringen av byggetiltaket (naustet) angår, er denne endelig avgjort gjennom byggesaken jfr. vedtak av og plasseringen er til overmål formalisert gjennom endelig reguleringsvedtak av ». Fagetatens kommentar er at vedtakene i 1999/2004 angir plassering og utforming av det naustet som da ble godkjent. Reguleringsplanen viser det godkjente naustet som «Bebyggelse som inngår i planen». En endring som innebærer at selve naustet blir høyere/større, samtidig som det plasseres høyere i terrenget, slik at naustets møne kommer 1,74 meter høyere enn tidligere godkjent, er forhold som kan påvirke de hensynene som arealformålet skal ivareta. Reguleringsplanen åpner ikke for slike «påbygg» og endringer i høydeplassering som det er søkt om her. De omsøkte endringene er i strid med arealformålet i reguleringsplanen og en eventuell tillatelse vil kreve dispensasjon. Bestemmelsen om byggeforbud i strandsonen følger av kommuneplanen pkt 4.1 og pbl 1-8. I LNF-områder er byggegrensen langs sjø 100 meter. Bestemmelsen gjelder alle tiltak etter pbl 1-6 med unntak av fasadeendringer, jf pbl 1-8, andre ledd. Det er dermed ingen tvil om at omsøkte utvidelse og endring i høyde er strid med byggeforbudet, og at en eventuell tillatelse vil kreve dispensasjon. At tiltaket er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplan og byggeforbud langs sjø er også lagt til grunn i Fylkesmannens uttalelse. Klagen, punkt 4 b Klager mener det er uklart om og eventuelt i hvilken grad kommunen har lagt til grunn fylkesmannens henvisning til sine retningslinjer for utforming av naust, blant annet med maks bruksareal på 40 m 2 og maks mønehøyde på 5 meter. Det påpekes at naustets «fotavtrykk» er godkjent av kommunen og formalisert i gjeldende reguleringsplan. Fagetaten konstaterer at det ikke er søkt om endring i naustets grunnflate/«fotavtrykk». Derimot kommer naustet ytterligere i strid med de retningslinjene som er gitt i «Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland» med hensyn til høyde. I avslaget er det lagt vekt på at de omsøkte endringene vil føre til at tiltaket blir mer dominerende i landskapet. Videre er det vist til de nevnte retningslinjene om planlegging og forvaltning av strandsonen, og at kommunen er tilbakeholden med å gi ytterligere dispensasjon fra plangrunnlaget for tiltak som er i strid med rådene. Klagen, punkt 4 c Klager har anført at det ikke fremgår av kommunens begrunnelse at søknaden gjelder beskjæring/retting av eksisterende kai slik at den får en bredde på 5 meter som opprinnelig godkjent. Hva høyden angår er det anført at denne er helt nødvendig for å unngå mer eller 6

7 mindre permanent overvann inn over kaien og naustet. Når det gjelder lengden på kaien er klager uenig i at det ikke foreligger en godkjenning til 10 meter. Uansett søkes det om en lengde på 10 meter, noe som er nødvendig for at det skal være mulig med om bord- og ilandstigning. Klager har også vist til at det er større kaier i viken. Fagetaten vil påpeke at det tidligere er gitt tillatelse til en 5 meter bred og 5 meter lang kai med areal på 25 m 2, og at søknaden gjelder en utvidelse slik at kaien blir 5 meter bred og 10 meter lang med areal på 46,4 m 2. I søknaden er topp kai oppgitt til å variere fra kote 1,75 til kote 2,12. Kaien er tidligere godkjent med en høyde på ca kote 1,2. Søknaden innebærer dermed en vesentlig utvidelse av kaien når det gjelder lengde, areal og høyde. Fagetaten har naturligvis ingen innvendinger til den bredden som er godkjent i tidligere tillatelse. Som nevnt ovenfor må kaien ses i sammenheng med det omsøkte naustet. Samlet sett blir tiltaket for høyt og dominerende. Omsøkte kai er ikke tilpasset det naustet som er godkjent tidligere og det er derfor ikke aktuelt å godkjenne kaien alene. Dersom kaien tilpasses godkjent naust, eventuelt til et endret naust som kan godkjennes, ser vi ikke bort fra at det kan gis dispensasjon for en utvidelse av den kaien som ble godkjent i I en slik sammenheng vil det også være aktuelt å vurdere betydningen av forhold knyttet til vær og vannstand. Eventuelle problemer med oversvømmelse av kaien kan imidlertid ikke begrunne en tillatelse til de omsøkte endringene på naustet. Klagen, punkt 4 d Når det gjelder høyden på naustet har klager vist til at Grønn etat ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarår at det gis dispensasjon, forutsatt at det ikke fører til nevneverdige endringer i solforholdene på tilliggende strandområdene. Klager har lagt ved dokumentasjon som viser sol- og skyggeforhold på stranden. Det anføres at bruken av stranden er helt upåvirket av om høyden på naustet reduseres. Fagetaten vil bemerke at uttalelsen fra Grønn etat forelå når søknaden ble behandlet, men at den ikke ble tillagt avgjørende vekt. I tillegg til uttalelsen fra Grønn etat forelå det også uttalelse fra Fylkesmannen som mener at kommunen ikke bør gi ytterligere dispensasjon som er i strid med føringen for utforming av naust i «Råd om planlegging og forvaltning av strandsonen i Hordaland». Det følger av pbl 19-2, fjerde ledd, at i «vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt». Videre heter det at «Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden». Nytt i forhold til den dokumentasjonen som forelå ved behandling av søknaden, er sol/skygge-studien som er vedlagt klagen. Studien viser at naustet slik det står i dag, og slik det er omsøkt, vil medføre noe skyggevirkning på tilliggende strand. Redusert mønehøyde vil gi noe mer sol tidlig på dagen. Ut fra sol/skygge-studiene er det ikke grunn til å legge avgjørende vekt på solforholdene. Tap av sol er ett av flere forhold som er trukket frem i avslaget når det gjelder konsekvensene av tiltaket: 7

8 «Tiltaket fremstår samlet sett som mer dominerende i landskapsrommet enn nødvendig for at naustet og kaien skal kunne fungere i samsvar med sin funksjon. Videre vil kaiens betydelige areal sett i sammenheng med naustets utforming og høyde virke privatiserende på området. Naustet vil også i kraft av sin høyde skap dårligere forhold i badeviken med hensyn til tap av sol samt at følelsen av et åpent og luftig område blir redusert.» Selv om den omsøkte endringen i mønehøyden ikke vil medføre større tap av sol på tider der det er mest aktuelt å bruke viken til bading/rekreasjon, vil det høye naustet gi en dominerende og negativ effekt for opplevelsen av grøntområdet. Det vil også fremstå som dominerende i landskapsbildet. En tillatelse til endringer som føret til at naustet kommer ytterligere i strid med statlige og regionale retningslinjer for utforming, vil også skape uheldige presedensvirkninger. Klagen, punkt 5 Klager har anført at byggeforbudet i KPA pkt 4.1 må vike for gjeldende reguleringsplan. Det argumenteres med at plasseringen av naustet er i henhold til tillatelse av og at dette er gjort til en del av planen som eksisterende bebyggelse. Dispensasjon fra KPA pkt 4.1 kan derfor ikke være vurderingstema. Fagetaten oppfatter anførselen som en gjentakelse av forhold som er anført under punkt 4 a (se ovenfor). Det er riktig at naustet, slik det ble godkjent i 1999/2004, i reguleringsplanen er tatt med som «Bebyggelse som inngår i planen». Men dette innebærer ikke at byggeforbudet i KPA punkt 4.1 er opphevet. Forbudet retter seg ikke mot det naustet som ble godkjent i 1999/2004, men mot nye tiltak. Byggegrensene i kommuneplanen henviser til pbl 1-8. Hvilke tiltak forbudet retter seg mot fremgår av pbl 1-8, andre ledd, første punktum: «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmer sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann.» De omsøkte tiltakene gjelder langt mer enn fasadeendringer og omfattes helt klart av det byggeforbudet som følger av KPA pkt 4.1, jf pbl 1-8. Klagen, punkt 6 Klager ber om at inndrivelse av krav om tvangsmulkt stilles i bero til klagesaken er ferdig behandlet. Til orientering har både vedtak om retting og ileggelse av tvangsmulkt, og vedtak om ikke å ettergi tvangsmulkten, vært gjenstand for klagebehandling. Fylkesmannen har stadfestet begge vedtakene. Mulkten inndrives av Kemneren på vanlig måte. Tvangsmulkten er uavhengig av resultatet i foreliggende klagesak, og fagetaten ser ikke grunn til å stille inndrivelsen i bero. Klagen, punkt 7 Klager opplyser at det samtidig med søknaden ble innlevert søknad om grensejustering etter matrikkelloven 16, og at det til grunn for justeringen ligger en avtale som sikrer at tiltaket etableres på samme eiendom. Fagetaten kan ikke se at det er mottatt søknad om eller rekiverert grensejustering. Privat avtale om grensejustering er vedlagt søknaden. Det fremgår ikke om den er tinglyst. 8

9 4. Konklusjon Etat for byggesak og private planer har vurdert saken på nytt etter mottatt klage, og ser ikke grunn til å endre vedtaket. Vedlegg: 1 Oversiktskart, datert Oversiktsfoto, datert Skråfoto som viser omsøkte tiltak (ikke godkjent) 4 Situasjonsplan 5 Tegninger 6 Klage på avslag 7 Avslag, datert Søknad 9 Uttalelse fra Grønn etat, datert Uttale fra Fylkesmannen, datert Uttalelse fra Bergen og Omland havnevesen, datert Tillatelse, Tegning naust godkjent Tillatelse til endring av horisontalplassering, avslag på søknad om utvidelse av kai og molo, Tegning, godkjent endring av horisontalplassering,