Saksnr.: /13 Saksbeh.: BJBE Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: /13 Saksbeh.: BJBE Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: KLAGE PÅ VEDTAK: Arna gnr 284 bnr 461 Kjelånæ. Fasadeendring naust m.m. Hvem klager? Tiltaket Vedtaket Planstatus Klagegrunner Behov for ytterligere saksbehandling ved eventuell omgjøring Anbefalt vedtak Advokatfirmaet Harris DA på vegne av tiltakshaverne Trond og Rita Legreid, m. fl. Det er søkt om utvidelse og endret utforming av kai og naust, og tredekke (repos) bak naust. Avslag datert , begrunnet med at tiltakene er i strid med kommuneplanens bestemmelser om byggegrense langs sjø og arealformål i sjø. Klager har anført at avslaget innebærer en for streng praktisering av gjeldende lovverk og at vedtaket er ugyldig. Det bes om at vedtaket omgjøres. Klager har anført at avslaget innebærer en for streng praktisering av gjeldende lovverk og at vedtaket er ugyldig. Det bes om at vedtaket omgjøres. Det er ikke behov for ytterligere saksbehandling. Saken bør ses i sammenheng med følgende saker som er behandlet samtidig: , , , og Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Mette Svanes Etatsdirektør Ulf Sæterdal Avdelingsleder

2 1. Om saken Det er søkt om utvidelse og endret utforming av kai og naust, og tredekke (repos) bak naust. Søknaden ble avslått i vedtak datert Vedtaket ble påklaget av Advokatfirmaet Harris DA i brev datert Klagen er en samlet klage i fire saker som gjelder eiendommene gnr 284, bnr 299, 462, 461 og 407. Vedtakene er påklaget på vegne av tiltakshaverne Jan Ole Ramstad (284/462), Grethe og Arne Sandal (284/299), Trond og Rita Legreid (284/461) og Tor Steffensen og Mona Aardal (284/407). Klagen behandles for hver enkelt eiendom i fire forskjellige fagnotat, og bør også ses i sammenheng med klage over avslag på terrasse med mer på boligeiendommen gnr 284 bnr 246, og søknad om fradeling av parsell til naustformål fra gnr 284 bnr 42 og bnr 304. De andre sakene har saksnummer: , , , og Historikk Den ble det gitt tillatelse til oppføring av naust med grunnareal på 42,4 m 2 og kai på bnr 299. Tilsvarende tillatelser ble gitt på bnr 299, 462 og 407. Tiltakene som ble bygget var ikke i samsvar med tillatelsene. I tillegg ble det oppført flere tiltak som ikke var omsøkt. De ulovlige tiltakene ble omsøkt i ettertid. Den ble det gitt avslag på søknad om legalisering av tiltakene. Dette gjaldt blant annet utvidet grunnflate på naust, altan utenfor frontvegg, gangvei øst for naustene, økt høydeplassering, flytebrygge og utvidelse av kai. Vedtaket ble påklaget og Komite for miljø og byutvikling behandlet klagen i møte , sak , og fattet følgende vedtak: 1. Etat for byggesak og private planers vedtak datert oppheves hva gjelder avslag på søknad om utvidelse av naust, jf. forvaltningslovens 33 annet ledd. 2. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra KPA 2010 punkt 4 om byggegrenser langs sjø hva gjelder utvidelsen av naustets grunnflate fra 42,4 m2 til 43,7 m2. 3. Det overlates til etat for byggesak og private planer å utferdige tillatelsen og stille ytterligere nødvendige vilkår. 4. Klagen tas delvis til følge. Det er senere lagt til grunn at komiteens vedtak også innebærer at det skal gis tillatelse til endret høydeplassering og romhøyde i naustets andre etasje. Fylkesmannen i Hordaland stadfestet den den delen av vedtaket av som ikke ble opphevet ved komiteens vedtak. 1 Skrivefeil skal være

3 Den saken som nå er til behandling gjelder søknad om legalisering av den samme kaien og samme repos/gangvei som ble avslått i 2013 og stadfestet av Fylkesmannen i Når det gjelder naustet er det gjort noen mindre endringer i utformingen av altan og fasade mot sjø Opplysninger av vesentlig betydning for behandling av klagen Eiendommen er regulert til friområde, med bestemmelser om naust. I kommuneplanen er eiendommen vist som «Grønnstruktur» i «Funksjonell strandsone» på land, og som «Bruk og vern av sjø og vassdrag» i sjøen. Tiltakene krever dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanen om byggeforbud i 25- metersbeltet langs sjø, jf kommuneplanen punkt 4.1. Utvidelse og endring av kaien krever i tillegg dispensasjon fra arealformålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag», for de delene som er bygget ut i tidligere sjøområde. Det er ikke mottatt nabomerknader. Grønn etat har i uttalelse frarådet å gi dispensasjon. 2. Om klagen Klager mener at endringene er av en så liten karakter at de omfattes av tiltakshavers skjønnsmargin. Det er anført at avslagene legger opp til en for streng praktisering av gjeldende regelverk. I følge klager skyldes avvikene mellom tillatelsen og byggetiltakene at det ble gjort en del justeringer under oppføringen i «av hensyn til klimaendringer og ulike tekniske årsaker». Tiltakshaver har valgt å ta avslaget i 2013 til følge på de fleste punkter, men er av den oppfatning at kommunen ikke fikk et riktig inntrykk av de delene av søknaden som gjaldt utforming av kai, fasadeendring på naustets frontvegg, repos bak naust og trapp som gir adkomst til kai. Det er derfor sendt inn ny søknad om legalisering av disse forholdene. Kai I klagen er endringene vedrørende kaien beskrevet ved hjelp av figurer med sammenligning av omsøkte kaifront og godkjent kaifront. Det er opplyst at endringen medfører en økning på totalt 26 m 2 som i hovedsak skyldes endring i nord, og at kaiens utforming mot vest er endret for å tilpasse den til underliggende berg. Det hevdes at dersom kaien kreves tilbakeført til det som ble godkjent i 2007, må det sprenges bort store deler av underliggende berg for at kaien skal bli funksjonell. Utvidelsen mot nord er den eneste utvendige gangvegen til kaien fra nord. Uten denne utvidelsen vil det ikke være passasje mellom de nordlige og sørlige delene av friarealet, siden det ikke er naturlig for allmennheten å gå på baksiden av naustene. Når det gjelder dispensasjonsvurderingene er det poengtert at det er endringen/utvidelsen som må vurderes opp mot hensynene bak byggeforbudet, ikke hele kaien som sådan. Det er anført at endringen og utvidelsen ikke vil medføre at hensynene til allmennhetens ferdsel og opphold blir vesentlig tilsidesatt. Av vedtaket fremstår det som at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert vinkelendringen i vest opp mot innholdet i dispensasjonsbestemmelsene. Det er vist til en setning i vedtaket hvor det står at «ethvert tiltak som etableres i strandlinjen medfører en ytterligere privatisering av strandsonen». 3

4 Klager mener at utvidelsen mot nord fremmer allmennhetens tilgang til strandsonen, og fremmer dermed også hensynene bak strandsonevernet. Fra sjøen mener klager at vinkelendringen ikke er synlig, men tvert imot vil gjøre kaien mindre dominerende ved at den får en enhetlig form. Etter klagers syn er det på det rene at en dispensasjon for den konkrete omsøkte endringen ikke vil føre til at hensynet til allmennhetens ferdsel og opphold i strandsonen vil bli vesentlig tilsidesatt. Klager mener også at fordelene ved en dispensasjon er større enn ulempene. Uten vinkelendringen kan den sørlige delen av kaien ikke tas i bruk. Utvidelsen i nord er eneste passasje mot friområde i nord, og «eneste adkomstmulighet eier av gnr 284 bnr har til sitt naust». Det er også anført at kaien i nord er viktig av byggtekniske hensyn siden den er oppført i betong og utgjør fundament for naustet. Endringen er objektive fordeler for eiendommen og for allmennheten, og klager kan ikke se at det foreligger særlige ulemper ved å tillate endringen. Naust I klagen er fasadeendring mot vest beskrevet slik: «Ytterveggen under altanen (1. etasje) er trukket tilbake med 30 cm, og ytterveggen bak altanen (2. etasje) er flyttet fremover med 70 cm (ut på deler av det som tidligere var godkjent som altan). Endringen medfører en minimal økning i naustets BRA, ettersom ytterveggen i 2. etasje skyves frem. Denne utvidelsen er godkjent av Komite for miljø og byutvikling gjennom vedtak Endringen medfører imidlertid ikke at den godkjente altanen i 2. etasje utvides. Altanens størrelse er tilsvarende som tidligere.» Det er anført at hensynet til allmenhetens ferdsel og opphold i strandsonen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en godkjenning av fasadeendringen. Endringen medfører ikke merulemper for allmenhetens ferdselsmuligheter og bidrar ikke til større privatisering enn det som er godkjent. Kaiområdet vil bli romsligere når ytterveggen i 1. etasje er trukket tilbake og gi bedre muligheter for allmennheten. Det er også anført at endringen ikke vil være synlig fra sjøen i nevneverdig grad. Klager har anført at kommunens henvisning til regionale retningslinjer for utforming av naust ikke passer i denne saken. Retningslinjene var ikke iverksatt da naustene ble oppført, og gir ikke føringer for hvordan eventuelle altaner skal utformes. Dessuten er omsøkte altan ikke større enn godkjent altan. Det er anført at endringene ble gjort for å unngå fuktskader, slik at bygningen får lengre levetid. Det er også anført at endringen gjør at det blir større romfølelse på kaien, som gjør denne mer attraktiv for allmennheten. Klager mener at endringen ikke vil medføre ulemper ettersom naustets grunnflate er godkjent, og naustets uttrykk mot sjøen ikke blir endret i nevneverdig grad. 2 Trolig en skrivefeil for bnr

5 Klager konkluderer med at fordelen ved en dispensasjon overstiger ulempene, og at vilkårene for dispensasjon er oppfylt, jf pbl I klagen er det påpekt at det er uriktig når fagetaten i avslaget har lagt til grunn at komiteens vedtak er opphevet av Fylkesmannen. Fylkesmannen behandlet kun den delen av klagen som ikke ble tatt til følge av komiteen, og stadfestet denne delen. Dette innebærer at naustets grunnflate er godkjent ved komiteens vedtak av Det er videre påpekt at det er gjort feil når fagetaten har omtalt endringene som «altanutvidelser». Klager har vist til at det ikke er altanen som sådan som skal utvides, men veggen under altanen som trekkes tilbake, og veggen bak altanen som flyttes frem. Klager har anført at kommunen ved å legge til grunn uriktig faktum, har gjort en saksbehandlingsfeil som må medføre ugyldighet. Tredekke (repos) Klager har opplyst at passasje med tredekke (repos) mellom berget og naustveggen hadde en dobbelt funksjon som adkomst til 2. etasje og som sikkerhet i tilfellet man faller fra berget i bakkant. Dekket halverer fallhøyden. Klager hevder videre at kommunen under forhåndskonferanse skal ha gitt uttrykk for at man burde omsøke legalisering nettopp av slike sikkerhetsmessige hensyn. Det er også anført at reposet gjør arealet på baksiden av naustet tilgjengelig, slik at man kan henge opp garn og lignende og slik at vedlikehold av naustene blir enklere. Det er anført at hensynet til allmennhetens ferdsel ikke blir vesentlig tilsidesatt av omsøkte repos. Passasjen mellom naust og berg er ikke en naturlig adkomst for allmennheten, og strandsonehensynene gjør seg ikke gjeldende på dette arealet. Reposet medfører ingen ulemper for allmennheten og fordelene ved dispensasjon overstiger ulempene. Trapp Klager har opplyst at trappen er den eneste adkomstmuligheten til kaiområdet fra sør, både for allmennheten, grendalaget og nausteierne. Trappen er ikke nevnt i avslaget og kommunen har ikke tatt søknaden om dette tiltaket til behandling. Klager har anført at dette er i strid med saksbehandlingsreglene i pbl 21-1, første ledd. Det er videre anført at trappen, som eneste adkomst til kaiområdet, fremmer hensynet bak strandsonevernet. Trappen er ikke fremtredende og medfører ikke ulemper. Klager mener at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Gebyr Klager har også anført at gebyret er urimelig høyt. Det er argumentert med at det er urimelig at det faktureres fullt gebyr for hver av eiendommene siden de fire avslagene er identiske og vedtakene er vurdert i sammenheng. Klager mener at fakturering av kr ,- samsvarer dårlig med selvkostprinsippet. 5

6 3. Vurdering av klagen Plan- og bygningsetaten (fagetaten) har vurdert saken på nytt etter mottatt klage. Vi har ikke funnet grunn til å endre vedtaket, og tiltrer i hovedsak den begrunnelsen som er gitt i vedtaket. De aktuelle tiltakene tilsvarer i det vesentlige tiltak som er omsøkt og avslått i Disse avslagene ble stadfestet av Fylkesmannen i Hordaland den I tillegg til utvidelse og endret utforming av kai, altan utenfor frontvegg og tredekke (repos) bak naustene, gjaldt Fylkesmannen sin klagebehandling også flytebrygge og flytting av dør og trapp. Den delen av søknaden som gjelder tredekke og endringer av kai, er identisk med tiltak som ble avslått i Når det gjelder naustets fasade mot vest er det gjort en mindre endring i forhold til tidligere søknad. Feile opplysninger om størrelse på naust Både i søknad og klage er beskrivelsen av de omsøkte endringene misvisende. Dette skyldes i stor grad at det er gitt uriktige opplysninger om hva som tidligere er godkjent. Søker har presentert tegninger som ikke er godkjent (vedlegg E3 til søknaden). Vi finner det derfor nødvendig å korrigere opplysningene. Det ble den godkjent naust med grunnareal på 42,4 m 2. Komite for miljø og byutvikling godkjente i møte , sak , en utvidelse av «naustets grunnflate fra 42,4 m 2 til 43,7 m 2». Den godkjente utvidelsen er relatert til tegninger datert som viser naustets grunnflate (byggets ytre mål) med lengde 8,1 meter og bredde 5,4 meter (8,1m x 5,4m = 43,74 m 2 ), jf vedlegg 26. Andre endringer i tegningene enn utvidelsen av grunnflaten til 43,7 m 2, ble ikke godkjent. I endringssøknaden som nå behandles er det lagt ved en tegning av det som hevdes å være godkjent naust. Naustet er vist med en lengde på 8,4 meter. Videre hevdes det at ytterveggen i endringssøknaden er trukket tilbake med 30 cm i forhold til godkjent tegning slik at lengden blir 8,1 meter. Naustet har aldri vært godkjent med en lengde på 8,4 meter. Det er derfor helt feil å snakke om at naustet er trukket tilbake med 30 cm i forhold til godkjent tegning. Det som er bygget i 1. etasje, med lengde 8,1 meter, er i samsvar med den utvidelsen som ble godkjent av komiteen, og representerer ingen tilbaketrekking. Andre etasje er vist med lengde 9,1 meter inklusiv altan. Komiteen godkjente i 2014 kun utvidelse av grunnflaten til 43,7 m 2. Det ble ikke gitt tillatelse til altan utenfor frontvegg, eller utvidelse av andre etasje ut over 43,7 m 2. Den søknaden som nå behandles innebærer dermed en utvidelse av naustets lengde i 2. etasje på 1 meter i forhold til det som er godkjent. Altanen blir fremskutt i forhold til fasaden i 1. etasje, uten at altanen i seg selv utvides. I forhold til den endringen av vestfasaden som ble omsøkt og avslått i 2013 er den eneste endringen at utvidelsen av altanens midtparti er fjernet slik at den får en rektangulær form. Feile opplysninger om kai De feilene som er gjort i søknaden og som gjentas i klagen, har også betydning for den sammenligningen som er gjort mellom godkjent og bygget kai i tegninger vedlagt søknad og inntatt i klagen. 6

7 Kaien er godkjent med kaifront 4,574 meter utenfor godkjent naust. I vedlegg E1 til søknaden er det vist en sammenligning av godkjent kaifront og bygget kaifront. Godkjent kaifront er vist 4,574 meter utenfor et naust som har en lengde på 8,4 meter. Som nevnt ovenfor har godkjent naust en lengde på 8,1 meter. Dette innebærer at den linjen som er angitt som «godkjent kaifront» er tegnet 30 cm for lang ut i forhold til naustet. I søknaden er det opplyst at kaien totalt er 26 m 2 større enn det som er godkjent. Den feilen som er gjort med parallell forskyvning på 30 cm, gjelder hele kaiens lengde på 32 meter. Dette innebærer at kaien er ytterligere 9,6 m 2 større enn det som er godkjent, og at totalt avvik mellom bygget og godkjent kai er vel 35 m 2. Øvrige merknader til klagen: Klager har anført at de omsøkte endringene ikke setter til side hensynene til allmenhetens ferdsel og opphold i vesentlig grad. Det er også argumentert med at tiltakene vil bedre allmennhetens ferdselsmuligheter. Fagetaten vil bemerke at allmenhetens muligheter til ferdsel og opphold er ett av flere hensyn som må vurderes når det søkes om dispensasjon fra byggeforbud i strandsonen. Denne saken gjelder tiltak som er sterkt eksponert mot sjøområdet utenfor. Naust og kai, slik de er godkjent, påvirker landskapsbildet i stor grad. Spørsmålet er om de omsøkte endringene forverrer de negative virkningene for landskapsbildet. Endringene av kaien medfører at den blir utvidet, både utover i sjøen og ved en forlengelse mot nord. Tatt i betraktning den feilen som er gjort i søknadens tegninger, er det bare en mindre del av kaien hvor kaifronten er trukket inn i forhold til tillatelsen. Kaien, slik den er bygget og nå omsøkt, er klart mer dominerende enn det som er godkjent. Fagetaten er derfor enig med Grønn etat som har uttalt at «kaien fremstår som dominerende» og at dette «er uheldig da det både gir en negativ virkning for landskapsbildet samt virker ytterligere avvisende i forhold til allmenn ferdsel». At kaien virker avvisende i forhold til allmenn ferdsel betyr ikke at den fysisk stenger for allmenhetens adkomst. Poenget er at utvidelsen til en enda mer dominerende kai, forsterker inntrykket av privatisering, og dermed virker avvisende også for allmennhetens bruk av de nærliggende områdene. Denne effekten forsterkes ytterligere dersom naustet utvides med en fremskutt 2. etasje, 1 meter utenfor godkjent fasade. Tredekke (repos) bak naustene innebærer en utvidelse av det private tiltaket som også vil virke avvisende. Dette gjør seg spesielt gjeldende siden passasjen i bakkant av naustene er smal og områdene på begge sider av passasjen fremstår som private. Fagetaten finner heller ikke å kunne legge vekt på klagers anførsel om at kaiens utforming vil bedre allmennhetens ferdselsmuligheter. Som Fylkesmannen påpekte ved sin klagebehandling , regnes arealer rundt naust ikke som innmark etter friluftsloven, i motsetning til arealer rundt fritidsboliger. Allmennheten har derfor som utgangspunkt rett til å ferdes helt inntil naustveggen. Det er mer uklart i hvilken grad allmennheten har rett til ferdsel og opphold på privat kai og andre innretninger som er etablert i strandsonen i henhold til vedtak etter plan- og bygningsloven. Uansett vil omsøkte utvidelse av kai og naust, samt tredekke, forsterke inntrykket av privatisering, og dermed også virke hemmende for allmenhetens bruk. Det er derfor viktig at det opprettholdes en passasje fra nord til sør i friområdet, hvor det ikke er etablert private tiltak som virker avvisende for allmenheten. 7

8 I klagen er det anført at den sørlige delen av kaien ikke kan tas i bruk uten vinkelendringen. Dette skyldes underliggende berg som eventuelt må sprenges bort. Til støtte for denne anførselen er det vist til bilder som er tatt under kaien, hvor det er vist noe berg utenfor betongfundamentet. Det er videre anført at utvidelsen i nord er eneste passasje mot friområde i nord, og eneste adkomstmulighet til naust for bnr 246. Det er også anført at kaien i nord er viktig av byggtekniske hensyn siden den er oppført i betong og utgjør fundament for naustet Fagetaten vil bemerke at den som prosjekterer og søker om tiltak, også er ansvarlig for at tiltaket utformes slik at det tjener de behov som ønskes ivaretatt. Tiltakshaver og søker må selv bære risikoen for eventuelle feil ved søknad og prosjektering. Eventuelle prosjekteringsfeil kan ikke tillegges avgjørende vekt i en sak som dette, hvor feilen søkes rettet gjennom en betydelig utvidelse av kaien på bekostning av viktige strandsonehensyn. Anførslene er heller ikke underbygget med en faglig redegjørelse om alternative måter å bøte på de feilene som er gjort. Det er ikke gjort nærmere rede for hvorfor fundamentering av naustet skulle være avhengig av det oppføres en kai i betong nord for naustet. Vi kan heller ikke se at det er grunnlag for å hevde at det ikke er andre adkomstmuligheter til naustet på bnr 299. Klager har anført at kommunens henvisning til regionale retningslinjer for utforming av naust ikke passer i denne saken. Retningslinjene var ikke iverksatt da naustene ble oppført og omsøkte altan er ikke større enn godkjent altan. Det er anført at endringene ble gjort for å unngå fuktskader, slik at bygningen får lengre levetid. Det er også anført at endringen gjør at det blir større romfølelse på kaien, som gjør denne mer attraktiv for allmennheten. Fagetaten mener at klager ikke kan bli hørt med disse anførslene. Retningslinjene, «Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland», kom i stand som et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune, og arbeidet ble avsluttet ved utgangen av Det har ingen betydning om tillatelsen til naustene i Kjelånæ ble gitt før retningslinjene var publisert. Når omsøkte endringer i naustenes utforming nå skal behandles etter gjeldende regler, må det vurderes hvorvidt endringene er i samsvar med dagens retningslinjer. De omsøkte endringene med utvidelse av 2. etasje og fremskutt altan, innebærer at naustene kommer ytterligere i strid med retningslinjene, selv om altanen i seg selv ikke utvides. Dette er helt klart et moment som taler mot å dispensere fra byggeforbudet i strandsonen. Anførselen om at endringene er gjort for å unngå fuktskader kan heller ikke vektlegges. Det foreligger ikke noen faglig dokumentasjon på at naustet må ha fremskutt 2. etasje for unngå fuktskader. Anførselen om at endringen gir større romfølelse på kaien kan heller ikke føre frem. Anførselen synes å bygge på den uriktige opplysningen om at fasaden i 1. etasje er trukket tilbake med 30 cm. Den faktiske endringen, som kun består i en utvidelse av 2. etasje, gir naturligvis ikke noe ekstra rom eller romfølelse på kaien. 8

9 I klagen er det påpekt at det er uriktig når fagetaten har lagt til grunn at Fylkesmannen har opphevet komiteens vedtak. Det er også påpekt at det er gjort feil når fagetaten har omtalt endringene som «altanutvidelser». Det er riktig som påpekt av klager at Fylkesmannen ikke har opphevet komiteens vedtak. Fylkesmannen stadfestet den delen av kommunen sitt vedtak av som ikke ble opphevet av komiteen. Det betyr at det er gitt dispensasjon for utvidelse av naustets grunnflate fra 42,4 m 2 til 43,7 m 2. Klager har også rett i at det i avslaget er gjort feil når det i vurderingen av tiltaket er brukt betegnelsen «altanutvidelser». Som det er gjort rede for på side 6 er det 2. etasje som utvides slik at altanen blir liggende utenfor fasaden i 1. etasje. Altanen i seg selv utvides ikke. De feilene som er påpekt har ikke betydning for vurderingene av søknaden. Klager har anført at tredekket mellom berg og naust utgjør en sikkerhet mot fall fra berget i bakkant. Det er også hevdet at kommunen i forhåndskonferanse skal ha gitt uttrykk for at det burde søkes om en slik legalisering av sikkerhetsmessige hensyn. Det er videre anført at passasjen mellom naust og berg ikke er en naturlig adkomst for allmennheten og at strandsonehensynene ikke gjør seg gjeldende på dette arealet. Fagetaten kan ikke se at disse anførslene kan føre frem. Sikkerheten mot fall må ivaretas på de enkelte overliggende boligeiendommene. Passasjen bak naustene er allmenhetens forbindelse mellom den nordlige og sørlige delen av friområdet. Hensynene bak arealformålet og strandsonehensyn tilsier at passasjen holdes åpen, uten at det etableres tiltak som har avvisende virkning for allmenheten. Det ble holdt forhåndskonferanse den Det fremgår av referatet at det er opplyst at tiltakene er i strid med gjeldende planer og krever dispensasjon. Det ble ikke anbefalt å søke om å etablere tredekke av sikkerhetshensyn. Klager har påpekt at omsøkt trapp, syd for naust på gnr 284 bnr 407, ikke er nevnt i avslaget. Det er anført at trappen er eneste adkomstmulighet til kaiområdet fra sør, og at den fremmer hensynet bak strandsonevernet. Denne anførselen gjelder eiendommen 284/407 og er kommentert i fagnotat med saksnummer Gebyr Klagen gjelder også fastsatt gebyr. Plan- og bygningsetaten har fullmakt til å behandle klager på gebyr, og eventuelt sende disse direkte til fylkesmannen. Denne delen av klagen behandles for seg, og vurderes ikke i dette fagnotatet. 9

10 4. Konklusjon Plan- og bygningsetatene har vurdert saken på nytt etter mottatt klage, og ser ikke grunn til å endre vedtaket. Vedlegg: 1 Oversiktskart, datert Oversiktsfoto, datert Skråfoto 4 Søknadsbrev, datert Søknad om dispensasjon for kai - vedlegg til søknad B1 6 Søknad om dispensasjon naust - vedlegg til søknad B2 7 Situasjonskart, datert vedlegg til søknad D1 8 Plan, sammenstilling Kaifronter - vedlegg til søknad E1 9 Plan og snitt sikringsdekke bak naust - vedlegg til søknad E2 10 Bilde - vedlegg til søknad E2, side 2 11 Tegning plan og snitt naust - vedlegg til søknad E3 12 Fasader etter tiltak - vedlegg til søknad E4 13 Godkjente fasader - vedlegg til søknad E5 14 Plan loft og fasader sør og øst - vedlegg til søknad E6 15 Bilde 1 under kai - vedlegg til søknad F1 16 Bilde 2 under kai - vedlegg til søknad F2 17 Bilde 3 under kai - vedlegg til søknad F3 18 Bilde fra fundamentering av kai - vedlegg til søknad F4 19 Kaifront Nordligste del - vedlegg til søknad F5 20 Kaifront, svaberg i fjæra - vedlegg til søknad F6 21 Kaifront Sørligste del - vedlegg til søknad F7 22 Uttalelse fra Grønn etat, datert Avslag på søknad, vedtak datert Klage, datert Samtykke til fravikelse av avstandskrav, datert Plantegning - vedlegg til søknad i