BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /19 Saksbeh.: JFLI Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Arna. Gnr 284 bnr 407, Kjenlånæ 33 - Klage over avslag på søknad om endring av rammetillatelse for naust 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om endring av tillatelse gitt Endringene innebærer en endring i naustets grunnflate, at altan legges utenfor frontveggen, at dør i bakkant flyttes opp fra første til andre etasje, ny døråpning i første etasje mot sør, etablering av gangvei i øst, flytting av trapp fra inne i naustet til utsiden, heving av naustets plassering med 0,8 m, endret utforming av kai og utlegging av flytebrygge på 2,5x12 m. Tiltaket er allerede utført og det søkes derfor i realiteten om en legalisering av tiltaket. Det ble gitt avslag i vedtak datert Vedtaket ble påklaget av Advokatfirmaet Harris ved brev datert Klager anfører at endringene er så minimale at de må kunne tillates. I klagen framgår det også at målene for naustets grunnflate, slik disse framgår av søknaden, er feil. Det oppgis nye mål, med et ønske om at dette legges til grunn for den videre behandlingen. Målet med en klagesak er å vurdere om det vedtak som ble gitt var riktig da det ble gitt. Dette innebærer at det i utgangspunktet er målene i søknaden som må legges til grunn. Fagetaten vil imidlertid også vurdere om de endrede målene vil ha innvirkning på vårt syn på saken. I brev av søker klager om dispensasjon fra kommuneplanens punkt 4 om byggeforbud mot sjøen. I tillegg legges det fram samtykke fra naboer hva gjelder plassering i forhold til nabogrensene. Eiendommen omfattes av reguleringsplan nr , Garnes, stadfestet , og er regulert til friområde. Det er åpnet for plassering av enkeltnaust innenfor friområdet, jf. 6 i planbestemmelsene. Kommuneplanen av 2010 trådte i kraft ved miljøverndepartementets vedtak datert , jf. plan- og bygningsloven første ledd, siste punktum. Avslaget ble gitt den På dette tidspunktet gjaldt kommuneplanen av Det er derfor kommuneplanen av 2006 som må legges til grunn for vurderingen. Her er eiendommen vist som regulert fri og grøntområde. Sjøarealet utenfor er vist som vannareal for allmenn flerbruk. For ordens skyld nevnes at eiendommen vises som grønnstruktur i kommuneplanen av I tillegg ligger eiendommen i hensynssone for den funksjonelle strandsone.

2 Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven av Den opprinnelige søknaden ble behandlet etter plan- og bygningsloven av Normalt skal en endringssøknad behandles etter samme lovverk som den opprinnelige søknaden. Fagetaten finner likevel at 2008-loven må legges til grunn, da det er gått hele 5 år mellom tillatelsen til naust og mottakelsen av endringssøknaden. I slike tilfeller må endringssøknaden underlegges behandling som om det var en ny søknad. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud i den funksjonelle strandsone og fra formålet i sjø i kommuneplanens arealdel. Dispensasjonssøknadene skal behandles ut fra reglene som gjelder på vedtakstidspunktet. Det er søkt om dispensasjon i forbindelse med klagen, og det er byggeforbudet og formålet i sjø i kommuneplanen av 2010 som må legges til grunn. Byggegrensen i områder vist som grønnstruktur er 100 m fra sjøen, jf. kommuneplanen av 2010s bestemmelser punkt 4. Det berørte sjøområdet vises som «bruk og vern av sjø og vassdrag» i kommuneplanen av 2010s arealdel. Tiltaket er nabovarslet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Det foreligger positivt vedtak fra Bergen og Omegn Havnevesenet datert Saken har ikke vært sendt på høring til Grønn etat eller Fylkesmannen i Hordaland. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. Det foreligger seks klagesaker på en naustrekke på Kjelånæ. For tre av disse sakene er både vedtak og klager likelydende. Fagetatens notat er derfor også likelydende i disse sakene. Alle de seks sakene bør sees i sammenheng og legges derfor fram samlet for politisk behandling. Saksnumrene på de likelydende sakene er (herværende sak), , og Sak gjelder et tiltak som tilsvarer de tre tidligere nevnte sakene, bare at det ikke skal legges ut flytebrygge. Fagnotatet i den saken blir derfor i stor grad sammenfallende med de tre andre. De to øvrige saker er og Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder 2

3 3. Klage: Klager gjør i hovedsak gjeldende: De endringer som er gjort i forhold til opprinnelig tillatelse er gjort av praktiske hensyn. Omsøkte endringer er så minimale at de ligger innenfor tiltakshavers skjønnsmargin jf. plan og bygningsloven De omsøkte endringer har gode visuelle kvaliteter jf. plan og bygningsloven Det foreligger grunnlag for å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel samt formål i sjø jf. plan og bygningsloven Klagerne er av den oppfatning at fagetaten til dels bygger sine vurderinger på feil faktum. Fagetaten legger til grunn at altanen er lagt utenfor frontvegg. Dette beror på en faktisk misforståelse. Det er frontveggen på naustene som er trukket tilbake med det resultat at altanene delvis ligger utenfor frontvegg. Dette ble gjort for å unngå fuktskader i begge etasjer. Det er heller ikke korrekt, slik fagetaten skriver, at grunnflaten er endret fra 42,4 m2 til 43, 7 m2. I tillatelsen er det gitt tillatelse til en grunnflate på 42,4 m2. Målinger utført av Ivar Solheim viser at naustene har et BRA på 39,4 m2 (i første etasje). Det medfører heller ikke riktighet at naustene har en annen høyde enn omsøkt. Naustene er imidlertid ført opp på en høyere kote enn omsøkt. Under byggearbeidet og etter sprenging ble en oppmerksom på at naustene ikke kunne føres opp på den planlagte kotehøyde på 1,3. Det ble tatt kontakt med saksbehandler i kommunen. Spørsmålet om kotehøyde ble drøftet og en ble enige om at naustene, for å unngå vanninntrenging, måtte føres opp på kote 2. Det ville være uforsvarlig å bygge naustene på kote 1,3. Naustene på bnr. 42 og bnr. 231 er tillatt oppført på kote 2. Det må også få betydning at det ikke er innkommet naboklager til endring av kotehøyden. Det må i det alt vesentlige være i forhold til dem at dette har betydning. Det medfører ikke riktighet at kaien, slik fagetaten legger til grunn, er utvidet med 2-3 m. Kaien har fått en annen utforming enn det som var omsøkt. Istedenfor å bygge kaien parallell med frontveggen på naustene, ble den bygget med skråform. Dette ble gjort for at kaianlegget skulle harmonere med kaien på bnr. 42. Endringen har imidlertid ikke medført økning av arealet er blitt større på kaien. Tvert i mot er arealet blitt 40,9 m2 mindre enn det som er omsøkt. Endringen har, etter klagernes oppfatning, ført til at tiltaket har fått en mye bedre estetisk utforming, herunder ført til en mer sammenhengende kailinje. Døren på østsiden ble flyttet opp til andre etasje fordi det renner store mengder vann fra terrenget ovenfor naustene. Dette ble oppdaget etter at området var sprengt ut. Dersom inngangen til naustene skulle være på bakkeplan kunne en i perioder med store mengder nedbør risikere at en ikke kom inn i naustet. Videre utgjør passasjen 3

4 mellom naustveggene og berget ikke mer enn 0,5-0,8 m. Passasjen er dermed for smal til å anlegge inngangsparti. Det er satt inn dører i naustenes første etasje på henholdsvis nordsiden (bnr. 299) og sørsiden (bnr. 461, 462 og 407). Dette ble en nødvendig konsekvens av at inngangsdør og trapp på østsiden av naustene ble flyttet opp i andre etasje. Det anføres at de endringer som er foretatt i fasaden er minimale i forhold til de tillatte naust. Selve reposet ble bygget for å muliggjøre adkomst mellom naustene, samt fra bebyggelsen/allmenn sti ovenfra og ned til naustene. Reposet har også bidratt til å dempe den store høydeforskjellen mellom bebyggelsen over og ned til naustene. Endringen har ført til at hele tiltaket får en mye bedre estetisk utforming. Gangveien forbi bnr. 299 ble etablert for å sikre tilkomst til friområdet mot nord samt passasje rundt naustet til Sandal. Det er tale om en minimal endring. Gangveien har bidratt til at kaianlegget får et mer helhetlig og estetisk uttrykk. Det er også med dette sikret pålagt tilkomst til eiendom gnr.284 bnr 265, som har gangrett til sitt naust. Plan- og bygningsloven 29-2 gir ikke hjemmel til å avslå en søknad med henvisning til at en annen estetisk utførelse vil være å foretrekke. Det vises til Innjord, Plan og bygningslovens kommentarutgave s.798, hvor det heter: «Loven legger opp til en estetisk kvalitetssikring, ikke en detaljstyring og overprøving av tiltakshavers preferanser for utseendemessig utførelse innenfor reguleringsbestemmelsene. Kommunen må derfor i utgangspunktet akseptere at tiltakshaver har en forholdsvis vid skjønnsmargin for sitt valg av arkitektonisk uttrykk og virkemidler, med mindre harmoni med omgivelsene eller andre saklige hensyn begrunner begrensninger. Kommunen skal ikke i utrengsmål ensrette byggestilen og forby rimelig grad av nytenkning og uortodokse visuelle uttrykk. I forhold til den tidligere skjønnhetsparagrafen har det vært lagt til grunn at kommunen bør utvise en viss varsomhet ved håndhevingen av de estetiske krav. Det er naturlig at dette fortsatt bør være grunnholdningen, selv om loven i dag har fått en noe annen ordlyd.» Fagetaten har i sin vurdering ikke sett hen til hvilken begrunnelse klagerne har hatt for å foreta de omsøkte endringene, som utelukkende har vært praktiske/funksjonelle hensyn. Klagerne er av den oppfatning at endringene til fulle tilfredsstiller de estetiske krav hensett til hvilken funksjon de har. Fagetaten legger for stor vekt på fylkesmannens retningslinjer for oppføring av naust. Etter klagernes oppfatning kan ikke disse få betydning i denne saken. Det fremgår av retningslinjene at det ikke er tillatt å bygge altan på naust. Retningslinjene gir da, naturlig nok, ingen veiledning for hvordan en altan skal utformes. Naustene er også oppført før Fylkesmannens retningslinjer ble utformet. Avslaget er videre begrunnet med at endringene er avhengige av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 28 om funksjonell strandsone samt formål i sjø. Det gjøres gjeldende at det foreligger grunnlag for å gi dispensasjon for disse forhold. Det 4

5 er den merulempen endringene medfører som skal vurderes i forhold til hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra. Fasadeendringene gjelder altan og inngangsdører. De omsøkte endringene i fasaden er minimale og, vil ikke medføre noen ytterligere privatisering. Området er allerede privatisert som følge av at det er gitt tillatelse til å føre opp naust og kai. Tvert imot vil trappene og reposet som er tilknyttet allmenn sti bidra til en enklere tilgang til området ved sjøen. Denne løsningen er også den eneste funksjonelle løsningen. Tiltaket hindrer ikke noe og det ser meget pent ut. Gangveien har også gitt området et mer helhetlig og estetisk uttrykk. Klager kan ikke se at dette tiltaket fører til at hensynene bak bestemmelsene blir «vesentlig tilsidesatt». Videre må «fordelene» ved tiltaket i dette tilfellet være «Klart større» enn ulempene all den tid tiltaket muliggjør ferdsel for allmennheten. Heller ikke i forhold til omsøkt «utvidelse» av kai kan klagerne se at det foreligger grunnlag for å ikke gi dispensasjon. Det er allerede gitt tillatelse til oppføring av kai på eiendommene. Dermed har en allerede åpnet for at en privatisering av dette området. Kaiens areal er 40,9 m2 mindre enn omsøkt. Fagetetaten har vist til at utlegging av flytebrygge kommer i strid med avsatt formål i sjø. Havnevesenet, som er kompetent myndighet på dette området, har gitt tillatelse til utlegging av flytebrygger og begrunnet det med at: «Vi kan ikke se at omsøkte tiltak vil komme i konflikt med hensynet til alminneligferdsel og sikkerhet til sjøs.» Klager kan ikke se at fagetatens konklusjon er riktig på bakgrunn av havnevesenets vurdering. Når det allerede er gitt tillatelse til kai vil ikke utlegging av flytebrygger fra kaien medføre noen merulempe. Det bemerkes også at utlegging av betong-flytebrygger i dette området vil fungere som bølgedempere. Fordelene ved tiltaket vil følgelig være «klart større» enn ulempene. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Sakens faktiske forhold Flere av klagers anførsler går på at kommunen har lagt til grunn et uriktig faktum i avslaget av Dette gjelder størrelsen og høyden på naustet, samt størrelsen på kaien. I tillegg påpekes det at det ikke er riktig at altanen er lagt utenfor frontvegg, slik det skrives i vedtaket. I henhold til klager er det frontveggen på naustene som er trukket tilbake med det resultat at altanene delvis ligger utenfor frontvegg. På bakgrunn av opplysningene i klagen var fagetaten i utgangspunktet positiv til å endre deler av avslaget til en tillatelse. Hvis det medførte riktighet at både kaien og naustet var blitt mindre, så var dette noe som ville bedre forholdene på stedet i forhold til det som opprinnelig ble godkjent. Ved en grundigere gjennomgang av opplysningene i klagen, holdt opp mot dokumentasjonen i opprinnelig søknad og endringssøknaden finner vi imidlertid at opplysningene ikke stemmer overens. Fagetaten vil her understreke at det er de opplysninger som følger en søknad som 5

6 skal ligges til grunn for påfølgende vedtak. I herværende sak betyr det at dokumentasjonen som fulgte endringssøknaden må legges til grunn i vurderingen av hva som faktisk er omsøkt. Der vi har funnet at opplysningene i klagen ikke stemmer med det som framgår av endringssøknaden, så er det søknaden som må legges til grunn. Naustets høyde Klager sier blant annet at det ikke er riktig at naustet er blitt høyere, og at det bare er høydeplasseringen som er forskjøvet. Fagetaten siterer her fra søknaden fra Byggraad AS, datert : «Grunnet dobbelt bjelkelag i etasjeskillet mellom naustrom og naustloft, er bygget blitt ca. 20 cm høyere enn det som ble vist i den opprinnelige søknaden.» Når tegningene som følger endringssøknaden holdes opp mot de som fulgte opprinnelig søknad, finner fagetaten at endringen i høyde faktisk er på ca. 30 cm. Det må derfor legges til grunn for vurderingen at naustet faktisk er blitt høyere. Naustets størrelse Klager har anført at kommunen tar feil når det i vedtaket heter at grunnflaten er endret fra 42,4 m2 til 43,7 m2. De viser til at målinger utført av Ivar Solheim viser at naustene har et BRA på 39,4 m2. Til dette vil fagetaten bemerke at BRA på 39,4 gir anvisning på innvendige mål i naustets første etasje. I tillatelsen fra 2007 er det gitt tillatelse til et naust med «grunnflate» på 42,4 m2. Det er da tale om utvendige mål. Tallene er altså ikke sammenlignbare. Ut fra de tegninger som fulgte endringssøknaden var grunnflaten på naustet 43,7 m2. Det kan også siteres fra endringssøknaden datert , hvor det heter at: «Naustets grunnflate er økt fra oppgitt 42,4 til 43,7 m2.» I klagen opplyses det om at de mål som sto på tegningene i endringssøknaden ikke var korrekte. Videre oppgis det nye mål. Selv om vi tar hensyn til disse målene, så ville vi få en grunnflate på 43,1 m2. Dette vil fortsatt være enn økning i forhold til tillatelsen fra Det er da heller ikke riktig som klager skriver at naustets første etasje er blitt noe mindre, mens loftet er blitt noe større. Begge etasjene er blitt større enn det som fulgte av den opprinnelige tillatelsen, som igjen betyr at naustet som helhet har økt i størrelse. Størrelse på kaien Kaien har fått en annen utforming enn det som var omsøkt. Dette gjelder kaien utenfor fem av naustene i rekken og tiltaket må sees på som en helhet. Drøftelsen nedenfor gjelder derfor kaien sett under ett, og ikke den enkelte eiendom hver for seg. Klager anfører at det ikke medfører riktighet at kaien, slik fagetaten legger til grunn, er utvidet med 2-3 m. Istedenfor å bygge kaien parallell med frontveggen på naustene, ble den bygget med skråform. Dette ble gjort for at kaianlegget skulle harmonere med kaien på bnr. 6

7 42. Klager opplyser om at dette ikke har medført økning av arealet er blitt større på kaien. Tvert i mot er arealet blitt 40,9 m2 mindre enn det som er omsøkt. Fagetaten har ut fra kart og opprinnelig søknadsmateriell kommet fram til at opprinnelig tillatt kai hadde en bredde på ca. 4,5 m og en lengde på ca. 32 m. Dersom disse målene sammenholdes med opplysningene i endringssøknaden, hvor det opplyses om at bredde i sør er 6,7 m og bredde i nord er 3,6 m, finner vi at det areal som spares inn ved reduksjonen av bredden i nord er ca. én femtedel av den økningen av arealet som finner sted ved økningen av bredden i sør. Vi har da ikke tatt med det arealet av kaien som er lagt rundt naustet i nord, som altså kommer i tillegg. Ut fra det overstående er fagetaten kommet til at kaien er blitt større, slik det er lagt til grunn i avslaget av Beregningene som fremsettes i klagen er etter vår oppfatning ikke riktige. Tegningsgrunnlaget Fagetaten vil også knytte noen kommentarer til tegningsgrunnlaget som er sendt inn i forbindelse med klagebehandlingen. Det legges fram nye mål på bygningens grunnflate. Det er målene som framgår av søknaden som skal legges til grunn for behandlingen av saken, slik at det i utgangspunktet ikke er anledning til å fravike disse i klagebehandlingen. I en redegjørelse for naustets størrelse legges det også ved tegninger av det som skal være opprinnelig godkjent naust ved siden av det som nå er omsøkt. De «opprinnelige tegningene» stemmer ikke overens med det vi har registrert i våre systemer. Som eksempel på hvordan disse avviker kan nevnes at høyden på knevegger i andre etasje (til disse treffer skråtaket) oppgis til 1,026 m. På de tegningene som er registrert på søknaden fra 2006 er samme høyde vist som 0,9 m. 4.2 Avgrensning av klagebehandlingen innsetting av dør i første etasje En del av det omsøkte tiltak går ut på å sette inn en dør i siden på naustets første etasje. Samtidig er dør i bakkant fjernet. Etter fagetatens oppfatning er dette en fasadeendring som faller inn under plan- og bygningsloven 20-3 bokstav e). Her heter det at: «For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter 20-1 ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan: ( ) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres». Etter vår oppfatning omfattes ikke denne endringen av byggeforbudet langs sjøen i kommuneplanens punkt 4. Døren er derfor heller ikke søknadspliktig og vil ikke bli gjenstand for videre behandling. 7

8 4.3 Dispensasjoner Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens byggeforbud i den funksjonelle strandsone. Byggegrensen i områder vist som grønnstruktur er 100 m fra sjøen, jf. kommuneplanen av 2010s bestemmelser punkt 4. Kaien og flytebryggen er i tillegg avhengig av dispensasjon fra formålet i sjø. Det er søkt om dispensasjon. Grunnlaget for dispensasjonsvurderingen framgår av plan- og bygningsloven 19-2 der det heter: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi en dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Det følger videre av Ot.prp.nr.32 ( ) s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon, i motsetning til tidligere hvor det ble praktisert alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I det følgende vurderes først dispensasjonsspørsmålet vedrørende byggeforbudet langs sjøen og så vedrørende formålet i sjø. I vurderingen vil vi både se på om hele tiltaket under ett kan gis dispensasjon og om de ulike elementer kunne gitt grunnlag for dispensasjon sett hver for seg. Dette fordi de ulike elementene ikke er avhengig av hverandre (for eksempel flytting av dør fra første til andre etasje og det å etablere flytebrygge). Kommuneplanens punkt 4 Byggegrenser langs sjø Hensynet bak fastsettelsen av en byggegrense mot sjø i kommuneplanen er å ivareta den nasjonale verdien som strandsonen innehar i forhold til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner. Innenfor den funksjonelle strandsone er det et overordnet mål å ta vare på og å videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Spørsmålet blir om det i foreliggende sak er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra byggeforbudet langs sjø, herunder om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det foretas en samlet vurdering. De deler av tiltaket som kommer i strid med byggeforbudet langs sjøen er endringen av størrelsen på naustet, flytting av innvendig trapp til utsiden av naustet, etablering av trapp og inngang i 2. etasje, endring av utformingen på kai og anlegning av flytebrygge. Klager anfører at gangveien forbi bnr. 299 ble etablert for å sikre tilkomst til friområdet mot nord samt passasje rundt naustet til Sandal. Han mener at det er tale om en minimal endring og at gangveien har bidratt til at kaianlegget får et mer helhetlig og estetisk uttrykk. Det er også med dette sikret pålagt tilkomst til eiendom gnr.284 bnr 265, som har gangrett til sitt naust. 8

9 De omsøkte endringene i fasaden, altan og inngangsdører, er etter klagers oppfatning minimale og vil ikke medføre noen ytterligere privatisering. Tvert imot vil trappene og reposet som er tilknyttet allmenn sti- bidra til en enklere tilgang til området ved sjøen. Klager mener videre at denne løsningen også er den eneste funksjonelle løsningen. Klager kan ikke se at dette tiltaket fører til at hensynene bak bestemmelsene blir «vesentlig tilsidesatt». Heller ikke i forhold til omsøkt «utvidelse» av kai kan klagerne se at det foreligger grunnlag for å ikke gi dispensasjon. Det er allerede gitt tillatelse til oppføring av kai på eiendommene. Dermed er det allerede åpnet for en privatisering av dette området. Klager understreker at det er merulempen som endringene medfører som er gjenstand for dispensasjonsvurderingen, da det allerede er gitt tillatelse til naust og kai. Etter klagers oppfatning er denne merulempen så minimal at det klart er grunnlag for dispensasjon. I bygningsmyndighetens begrunnelse i vedtaket av heter det at: «Reguleringsplanen åpner opp for oppføring av enkeltnaust innenfor planområdet. Men slik som området fremstår i dag er strandsonen i ferd med å gjenbygges slik at friområdet ikke kan nyttes av allmenheten. Når det gjelder utvidelse av kaien og utlegging av flytebryggen kommer tiltaket i strid med avsatt formål i sjø. Ulempene vil være at tiltaket vil kunne føre til ytterligere privatisering i strandsonen. Det er fagetatens klare oppfatning at de hensyn som gjør seg synlige innenfor området herunder trafikale forhold, private eierinteresser, natur og friluftsliv, ferdsel på sjøen vil kunne påvirkes negativt ved en eventuell dispensasjon.» Vurderingen tiltres i klageomgangen. I tillegg vil fagetaten minne om at klagers argumenter i stor grad bygger på forhold som etter vår oppfatning ikke er riktig, når det for eksempel hevdes at både naustet og kaien er redusert i størrelse. Som nevnt opplyser klager at kaien er 40,9 m2 mindre enn omsøkt, mens fagetaten finner at kaien er betydelig større enn det som opprinnelig er godkjent. Gjeldende reguleringsplan åpner for plassering av enkeltnaust i friområdet. De naustene som allerede er godkjent er imidlertid plassert forholdsvis tett mot hverandre og det vil etter fagetatens oppfatning være uheldig med ytterligere fortetting mellom naustene ved etablering av utvendige trapper og repos. Flytting av trappen fra inne i naustet og ut nødvendiggjøres blant annet av at inngang til naustet er flyttet opp i andre etasje. Etter vår oppfatning vil dette tilrettelegge for en annen bruk enn naustformål i bygningens annen etasje, jf. drøftelsen under punkt 4.5 i herværende fagnotat. Når det gjelder hevingen av naustets plassering, så har fagetaten ikke noe særskilt imot denne endringen. Slik tiltaket framstår for fagetaten har imidlertid kaien blitt hevet tilsvarende, og får et mer dominerende uttrykk mot sjøfronten. Dette gjør også at bygningen i større grad framstår som beregnet til annen bruk enn som naust. I supplerende retningslinjer til kommuneplanen vedrørende småbåthavner heter det at «Kaier utenfor naust skal stå i forhold til naustets bruk, det vil si som tilkomst til naustet samt oppbevaring av båtutstyr og 9

10 redskaper. Store kaier, plattinger og lignende tillates ikke». Det samme må gjelde i de tilfeller hvor det gis tillatelse til naust utenfor områder avsatt til småbåthavn. Når det gjelder flytebryggen, så tillates disse normalt bare i områder avsatt til havneområde/småbåthavn eller lignende. Dersom det gis tillatelse til flytebrygger utenfor disse avsatte områdene vil det fort kunne få store konsekvenser for strandsonen på grunn av presedensvirkninger. Vi kan ikke se at denne saken skiller seg fra andre saker hvor det søkes om utlegging av flytebrygger, og kan derfor heller ikke se at det er grunnlag for å gi dispensasjon. Flytebryggen drøftes videre nedenfor under vurderingen av dispensasjon fra formålet i sjø. På bakgrunn av overstående drøftelse har fagetaten kommet til at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon fra kommuneplanens punkt 4 om byggegrense langs sjø og vassdrag, jf. plan- og bygningsloven Hensynene bestemmelsen skal ivareta vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Formål i sjø Bruk og vern av sjø og vassdrag Hensynet bak formålet «bruk og vern av sjø og vassdrag» er å ivareta områders naturtilstand og allmenne friluftsinteresser. Spørsmålet blir om det i foreliggende sak er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon fra planformålet, herunder om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Det foretas en samlet vurdering. Den del av omsøkte tiltak som krever dispensasjon fra formålet i sjø er den utlagte flytebryggen og endringen av utforming på kaien. Størrelsen på flytebryggen framgår ikke av søknaden, men er i følge vedtaket til Bergen og omland Havnevesen på ca. 2,5x12 m pluss landgang. Klager viser til at Havnevesenet har gitt tillatelse til utlegging av flytebrygger og begrunnet det med at: «Vi kan ikke se at omsøkte tiltak vil komme i konflikt med hensynet til alminnelig ferdsel og sikkerhet til sjøs.» Klager kan ikke se at fagetatens konklusjon er riktig på bakgrunn av havnevesenets vurdering. Det anføres videre at flytebryggen ikke vil medføre noen merulempe når det allerede er gitt tillatelse til kai. Det bemerkes også at utlegging av betong-flytebrygger i dette området vil fungere som bølgedempere. Til dette vil fagetaten bemerke at havnevesenet og bygningsmyndigheten er satt til å forvalte ulike regelsett, og det vil ikke være de samme hensyn som gjør seg gjeldende i de ulike tilfeller. I utgangspunktet er det bare tillatt med flytebrygger i områder avsatt til småbåthavn i kommuneplanens arealdel, med mindre annet følger av annet plangrunnlag. Selv i områder avsatt til småbåthavn skal flytebrygger over 12 m2 inngå i reguleringsplan, jf. kommuneplanens supplerende retningslinjer. Den her omsøkte flytebryggen har en størrelse på 30 m2 pluss landgang. Dispensasjon for utlegging av flytebrygger medfører fare for stor presedensvirkning. Dette gjenspeiles i vedtaket fra Bergen og omland Havnevesen som gjelder tre flytebrygger bare i 10

11 området foran den aktuelle naustrekken. Hvis det gis tillatelse til én flytebrygge her må det trolig også gis tillatelse til de to andre. Det kan også skape presedens for andre eiendommer i området og ellers i kommunen. Strandsonen er generelt et område av nasjonal verdi hvor det føres streng dispensasjonspraksis. For å unngå presedensvirkninger må det foreligge noe særskilt i den enkelte sak som tilsier at det nettopp her bør tillates en flytebrygge, selv om det som hovedregel gis avslag andre steder. Klager har ikke synliggjort slike forhold. Etter fagetatens oppfatning vil en tillatelse til flytebrygge bidra til å bygge igjen strandsonen og hindre allmenne friluftsinteresser i denne. Hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. På grunn av stor presedensfare kan vi ikke se at det er grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven Til slutt vil fagetaten også vise til at det nå ligger et plankrav i kommuneplanen av 2010s punkt 26.3, for tiltak som innebærer arealbruksendringer i områder avsatt til «bruk og vern av sjø og vassdrag». Dette kan tilsi at det er skjedd en ytterligere innstramming ved den nye kommuneplanen. Når det gjelder kaien viser vi til drøftelsen av byggeforbudet langs sjøen i kommuneplanens bestemmelser punkt 4. De samme hensyn vil gjøre seg gjeldende her, og det er således ikke grunnlag for å gi dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven Vurdering av naboulemper, plan- og bygningsloven 29-4 Deler av omsøkte tiltak kommer nærmere nabogrense enn 4 meter. I plan og bygningsloven 29-4 annet ledd heter det at: «Hvis ikke annet er bestemt i plan ( ) skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter.» Det er imidlertid gjort et unntak fra denne regelen i bestemmelsens tredje ledd, hvor det heter at: «Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke». I herværende sak foreligger samtykke fra alle aktuelle naboer. Fagetaten kan ikke se at nabohensyn taler mot en tillatelse. Det er ikke hensynet til nabo som er avgjørende i denne saken, men hensynet til allmenheten. Avstandsbestemmelsen i seg selv er derfor ikke til hinder for en eventuell tillatelse. 4.5 Plan- og bygningslovens 29-1 og 29-2 I vedtaket av heter det at: «Plan- og bygningsloven 29-2 Visuelle kvaliteter, sier: "Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode 11

12 visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering." Formålet med pbl 29-2 er å ivareta visuelle kvaliteter i prosjekteringen og dermed ta vare på god byggeskikk. Det er søkt om utvidelse av altanen slik at den er lagt utenfor frontveggen, trappen er lagt ut mellom naustene og døren er flyttet fra østsiden av naustet og opp i 2 etasje. Etter bygningsmyndighetens vurdering er ikke tiltaket utformet i henhold til tiltakets funksjon, og strider med retningslinjene for naust i kommuneplanen. Kravene til estetikk er betydelig skjerpet inn de sener år og bygningsmyndigheten finner å ikke kunne godkjenne omsøkte endringer. Bygningsmyndighetene viser til utdrag av Fylkesmann i Hordaland sin veileder (råd om planlegging og forvaltning i strandsonen som omhandler naust): Naust er bygningar for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap. Nausts kal ikkje omdisponerast eller nyttast som fritidshus eller bustad. Det skal vera mogeleg for almenta å ferdast framfor naust og mellomnaust/naustgrupper. Det er ikkje tillete med gjerde/levegg eller andre stengslar i naustområde. Utforming av naust Tillate bruksareal (T-BRA) skal vera mindre enn 40m2. Naust skal ha saltak med ein takvinkel på mellom 35 og 45grader. Altan / utkraginger ikkje tillete. Mønehøgd skal vera under 5m frå normalt høgvatn (NGO nullpunkt landkart) eller terrengnivå under bygning. Vindusarealet sin dagslysflata skal ikkje overstige 3% av hovudplanet sitt bruksareal.(tbra). Bygningen skal vera i ein etasje. Selv om retningslinjene som fremgår av strandsoneveilederen ikke kan utgjøre en selvstendig avslagshjemmel kan de likevel gi føringer for vurdering av om tiltaket har en utforming og visuelle kvaliteter i forhold til dens funksjon.» Fagetaten tiltrer vurderingen i klageomgangen. Klager anfører at fagetaten legger for stor vekt på fylkesmannens retningslinjer for oppføring av naust. Etter klagernes oppfatning kan disse ikke få betydning i denne saken. Det fremgår av retningslinjene at det ikke er tillatt å bygge altan på naust. Retningslinjene gir da, naturlig nok, ingen veiledning for hvordan en altan skal utformes. Naustene er også oppført før Fylkesmannens retningslinjer ble utformet. Til dette vil fagetaten bemerke at selv om naustet er bygget før utarbeidelsen av Fylkesmannens veileder, så betyr ikke dette at veilederen er irrelevant ved en eventuell senere endring av utformingen på naustet. Hvis et naust er større enn det veilederen tilsier, så vil dette være et moment som taler mot å gi tillatelse til ytterligere utvidelser. Når det gjelder flytting av innvendig trapp til utsiden av naustet og etablering av inngang i andre etasje, uttaler klager at selve reposet ble bygget for å muliggjøre adkomst mellom 12

13 naustene, samt fra bebyggelsen/allmenn sti ovenfra og ned til naustene. De mener at reposet bidrar til å dempe den store høydeforskjellen mellom bebyggelsen over og ned til naustene. Etter fagetatens oppfatning vil en slik løsning legge til rette for en annen bruk av naustets annen etasje enn naustformålet tilsier. Byggets andre etasje vil da kunne brukes helt uavhengig av første etasje. Flyttingen av trappen vil også medføre større disponibelt areal i et naust som allerede er langt større enn Fylkesmannens veileder tilsier. Klager opplyser om at døren på østsiden ble flyttet opp til andre etasje fordi det renner store mengder vann fra terrenget ovenfor naustene. Dersom inngangen til naustene skulle være på bakkeplan kunne en i perioder med store mengder nedbør risikere at en ikke kom inn i naustet. Videre utgjør passasjen mellom naustveggene og berget ikke mer enn 0,5-0,8 m. Passasjen er dermed for smal til å anlegge inngangsparti. De problemer klager her skisserer mener fagetaten at bør være løst ved at det er etablert en dør i én av sideveggene på naustet. Klager opplyser selv om at de nye dørene i første etasje ble satt inn i naustenes første etasje på henholdsvis nordsiden (bnr. 299) og sørsiden (bnr. 461, 462 og 407) fordi det ble en nødvendig konsekvens av at inngangsdør og trapp på østsiden av naustene ble flyttet opp i andre etasje. Som nevnt over er det fagetatens oppfatning at den nye døren i første etasje ikke var søknadspliktig og at tiltakshaver derfor har stått fritt til å plassere denne. Det vil da ikke være nødvendig med enda en inngang, plassert i andre etasje. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Situasjonsplan av opprinnelig tiltak 4. Tegninger 5. Tegninger innsendt i forbindelse med klagebehandling 6. Tegninger av opprinnelig tiltak 7. Bilder av naustrekken 8. Flyfoto 9. Tilleggsdokumentasjon og dispensasjonssøknader datert Klage datert Klage datert Avslag på søknad om endring datert Vedtak fra Bergen og omland havnevesen datert Søknadsskriv datert Opprinnelig tillatelse datert