Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø

Transkript

1 Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Utmarksbruk Dagfinn Kleveland Jordskiftedommer Finnmark jordskifterett

2 Tema Et utgangspunkt Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing

3 Jordskiftedomstolen - Særdomstol - Jf. domstollova 2 - Rammeverk: - Jordskifteloven - Prosessregler og virkemidler - Rettsendring, rettsfastsettelse og skjønn - Særlover (reindriftslov, beitelova, servituttlova, m.m.) - Eiendom og rettigheter

4 Troms og Finnmark Bruk av utmark i landbrukssammenheng forutsetter tradisjonelt to ting Eiendomsrett eller Særskilt rett til bruk av utmark Eiendomshistorisk er det forskjell på Finnmark og Troms. Dette kan ha betydning for bruk av utmark eller også hvilket grunnlag bruken hviler på

5 Grunnlag Stiftelsesgrunnlag - Skyldsettingsforretning, amtskjøte, ect. - Særskilt avtalt Særskilt rettsgrunnlag - Rettsavgjørelse - Lovhjemmel

6

7 Finnmarksloven 22.Rettigheter for personer bosatt i kommunen f) uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og hesjestaur i reindrifts- og jordbruksnæring 23.Rettigheter for personer bosatt i Finnmark Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen 24.Særskilt rett til lokal utnyttelse Enkeltpersoner eller grupper av personer som har tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda, kan av kommunen for inntil 10 år om gangen bli tildelt særskilt rett til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i 22 og 23 på nærmere angitte områder i kommunen.

8 Avgrensninger Hvor mange dyr kan man ha på beite? Utmarkskommisjonen og Balsfjorddommen: De dyrene gården kan "vinterfø"

9 Utmarksbeite/Havning/Havnegang Tradisjonelt sambeite/fellesbeite i utmarka Enten i grunn som ligger i sameie Eller gjensidig på hverandre sin eigedom Streifbeite beite fritt også på annen manns eiendom Rett/servitutt som ligger til fast eigedom og som følger eiendomsretten til grunnen Ved deling av eiendom er beite fortsatt felles

10 "Streifbeite" Dyrene selv streifer omkring i utmark uten formell beiterett Ikke en rettighet, mer beslektet med tålt bruk Forutsetter at dyrene slippes på egen eiendom Dyreeier kan trolig ikke legge ut saltstein Grunneier kan sette opp gjerde og ta i bruk eiendommen til andre formål Ikke tilsynsplikt Ikke objektivt erstatningsansvar Rt Steinsjøen

11 Rettspraksis og beiterrett Volda kommune Balsfjorddommen Lavangen Skarsfjord Lyngen Frostating lagm.rett RG Høyesterett Rt Hålogaland lagm.rett LH Hålogaland lagm.rett LH Hålogaland lagm.rett LH Konkret vurdering for hvert enkelt tilfelle:

12 Beiteloven 16. juni Ansvar for husdyr Eier av husdyrene skal sørge for at dyrene ikke kommer inn på områder der eieren ikke har beiterett Eieren er ansvarlig for eventuell skade dyrene gjør Jordskifteretten avholder skjønn ved beiteskade (tidligere lensmannsskjønn) Beiteregulering fredning 16 Den som med vilje eller aktløyse er årsak til at husdyr kjem inn på annan manns grunn vært straffa med bot.

13 Servituttloven 29. november og 3 Allmenne rådighetsregler Hensyn til grunneier, ikke urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe Ved utnyttelse som gjelder både eier og rettighetshaver har ingen av dem fortrinnsrett Dersom reduksjon er nødvendig, må begge redusere like mye (i forhold til andel) 9 Rettighet som ligger til fast eiendom kan bare avhendes sammen med denne, eller del av denne 15 Freding av ungskog

14 Jordloven 5. mai Delingsforbud gjelder også retter som ligger til eiendom i sameie når retten enten er stiftet for mer enn 10 år eller avtalen ikke kan sies opp av eieren Lovlig avtale om leie av beiterett Avtale for mindre enn 10 år Avtale for mer enn 10 år, dersom den er oppsigelig for grunneier

15 Tilbakeblikk En gammel historie, både i praksis og i loven Gard set fred mellom grannar (Håvamål) Elsk din nabo, men sett opp gjerde (Gammelt russisk ordtak) Gard er grannesemjar (Gulatingslova) Nu er gard grannars fredsstiftar (sættir) (Landslova) Lov om jords fredning fra 16. mai 1860 Hver freder sin innmark Hver må passe sine dyr vokterplikt kostnadsdeling

16 Grannegjerdeloven 5. mai 1961 Loven kan fravikes ved avtale eller andre "serlege rettshøve" Lovteknisk gjelder loven nabogrenser Loven gjelder også mellom forskjellige bruksområder Bruksområde er likestilt med eigedom Grunneier kan pålegges gjerdeplikt mellom egen innmark og utmark, jf. Rt s. 148

17 Private avtalar

18 Jordskiftedomstolen!

19 Avgjørelsesformer Jordskifte, jf. Lovens kap. 3, 4 og 5 Rettsutgreiing Grensefastsetting Reglar om sambruk (bruksordning) Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringar Skjønn (gjerdeskjønn, beiteskjønn, servituttskjønn )

20 4-1 Beite og rettsutgreiing Klarlegging og fastsetting av hvem som har eiendomsrett, eller hvem som har bruksrett, innenfor et større eller mindre avgrenset geografisk område Vilkår Sameie Annet område der det er sambruk mellom eiendommer

21 Jordskifteloven kapittel Bruksordning rettsendrende saker 3-9 Felles tiltak og pålegg om felles investeringer 3-10 Stifting av lag 3-11 og 3-12 Avløsning og omdannelse av bruksretter som del av annen sak 5-3 Skjønn etter andre lover

22 3-8 Bruksordning Fastsettelse av et regelsett for forpliktende samarbeid 1. punktum der det er sambruk fra før 2. punktum jordskifteretten "kan skipa sambruk dersom det er særlige grunnar for det"

23

24

25 3-9 Gjerding som fellestiltak Tiltak til nytte for flere eiendommer Jordskifteretten kan beslutte at tiltaket skal gjennomføres Ofte i kombinasjon med bruksordningsregler Investering og framtidig vedlikehold blir fordelt av jordskifteretten