Beiterettigheter og konfliktområder

Transkript

1 Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, Jordskifteretten 1

2 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og beitespørsmål i jordskifteretten Jordskifteretten 2

3 Aktualitet Tallet på husdyr (*1000) Hest Storfe Sau Geit Jordskifteretten 3

4 Foruttaket fra utmark ved beiting og annen høsting Jordskifteretten 4

5 Årsak til problemer Strukturendringer Få beitebrukere Lovverket gjenspeiler ikke dagens bruk - oppleves som vilkårlig og uklart Utøving av beite samsvarer ikke med rettighetsstrukturen - streifbeite Manglende bevissthet Jordskifteretten 5

6 Dyrka mark Skogbruk Hytteutbygging Friluftsliv Jakt Veg/ jernbane Konfliktområder Jordskifteretten 6

7 Problemeksempel Utmarka delt til full eiendom Ikke organisert beitebruk Beitedyr har streifa på tvers av eiendomsgrensene Gjerder forfaller Hvem skal holde utmarksgjerde? Hvem har beiterett hvor? Jordskifteretten 7

8 Jordskifteretten 8

9 Jaget nabo med nødbluss Lusetersaka dårlig reklame for bygda Oddekalv aksjonerte i Lusetermorkje Nekter straffeskyld Hyttegjerdene får stå på Luseter Liten forliksvilje på Luseter Sel-ordføreren gav Lusæter sin støtte Lusæter trues med dagmulkt Dommer krever Lusæter straffet Lusæter anker til Miljøverndepartementet Fjerner ikke gjerde på Luseter Fredsforslag om Luseter Jordskifteretten 9

10 Sentrale lover Gjerdeloven, 1961 Beiteloven, 1961 Jordskifteloven, 1979 Jordskifteretten 10

11 Litt historikk årig lovhistorie Fram til 1860 hver fredet sin innmark Prinsippet snudd i 1860 Gjerdelov 1961: Gjerdeplikt etter nytte Beitelov 1961: Vokteplikt for dyreeier Jordskifteretten 11

12 Gjerdeloven Gjelder gjerde i eiendomsgrenser Gjelder også beiterettsgrenser Gir rett til ha gjerde mot nabo Gjerdeplikt Kostnadsfordeling; likedeling eller etter nytte Lovbestemmelsen kan fravikes ved avtale En generell lov som gjelder alle eiendommer Jordskifteretten 12

13 Gjerdeplikt ved oppsett av nytt gjerde Gjerde må være til nytte for begge parter Summen av nytte for begge eiendommer må overstige kostnadene Dvs. ikke gjerdeplikt om en av grunneierne ikke har nytte av gjerdet, eller om kostnad/ ulempe overstiger nytten Jordskifteretten 13

14 Gjerdeplikt ved opphør av husdyrdrift Nytten faller ikke bort om den ene eiendommen slutter med husdyr Ingen automatikk i de gjenværende husdyrbruk skal overta hele gjerdeplikten En objektiv vurdering av den drift som kunne ha vært, og kanskje vil bli Jordskifteretten 14

15 Vedlikehold av eldre gjerder Skal vedlikeholdes så lenge vedlikeholdskostnader er mindre enn nytten for begge eiendommene sammenlagt For eksisterende gjerder er kostnadsaspektet det primære, motsatt er nytteaspektet det primære for nye gjerder Tilstrekkelig at kostnad og nytte er lik, i motsetning til oppsetting av nytt gjerde, der det må være klar overvekt av nytte Jordskifteretten 15

16 Gjerdelovens nyttebegrep For dyreeier Reduserte utgifter til vakthold, redusert fare for erstatningsansvar For innmarkseier Reduserte skader på åker/eng, hindrer tråkk av uvedkommende For boligeier Markerer eiendomsgrensen, hindrer innsyn, hindrer tråkk av uvedkommende, økt markedsverdi Jordskifteretten 16

17 Begrensninger i gjerdelov Omfatter kun gjerde i eiendomsgrenser og beiterettsgrenser Regulerer ikke sperregjerder Jordskifteretten 17

18 Beiteloven Regulerer ansvar for husdyr (vokterplikten) Hovedregel: Husdyreier har plikt til å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være Regulering av beite, (organisering, off.forvaltning) Jordskifteretten 18

19 Sagt om beite og gjerdelovgivingen: et uløst problem som ligg og verker i samfunnet, særlig over bygdene (Austenå 1993) Jordskifteretten 19

20 Beiterett i utmark Grunneierrett Beiterett på annen manns grunneiendom Avtaler, hevd, sedvane eller alders tids bruk Streifbeiterett Jordskifteretten 20

21 Bruksrett Bruksrett til beite på nabobruk Jordskifteretten 21

22 Sameie Felles utmark og felles beiterett Jordskifteretten 22

23 Felles beiterett Felles grunn i utmark og felles beiterett, men delt skog Eller: Delt grunn, men beiteretten er felles Jordskifteretten 23

24 Streifbeiterett Har sitt utgangspunkt i NOU 1980:49 Revisjon av gjerde og beitelovgivningen Forsøk på å lovhjemle en praksis Ikke fått gjennomslag i domstolene Tålt bruk Lokal sedvane Jordskifteretten 24

25 Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 25

26 Gjerde og beitespørsmål i jordskifteretten Jordskifteretten 26

27 Når er det aktuelt med jordskifterettens bistand? Tvist om rettigheter Uenighet om tiltak Enighet om tiltak, men behov for bistand til rettsavklaring /organisering Jordskifteretten 27

28 Problemløsning Sperregjerde uavhengig av rettighet/ eiendomsgrenser Beiteeierlag Gjerdelag Kostnadsfordeling Styringsverktøy for lagene Jordskifteretten 28

29 Jordskifteretten Virkemidler: Rettsfastsetting (avklare grenser /beiterett) Rettsendring - Fellestiltak (sperregjerde) - Bruksordning (regler om beitebruk, uten å endre eiendomsforholdene) Jordskifteretten 29

30 Gjerdeskjønn Kan kreves etter gjerdeloven 14 2 muligheter; Jordskifterett eller lensmannsskjønn Jordskifteretten 30

31 Kostnader med gjerde 1 dekar beite: 126 meter gjerde/dekar 1000 dekar beite: 4 meter gjerde/dekar Jordskifteretten 31

32 Jordskifteretten 32

33 Jordskiftesak på Selbustrand dekar utmark -115 grunneiere Ikke felles beiterett Opprettet utmarkslag som omfattet alle eiendommer Ulike interesser (beite, jakt, fiske og skogbruk) Bestemmelser om felles beitebruk 13 km sperregjerde Kostnader og ansvar for framtidig vedlikehold fordelt Maks 700 storfeenheter Beiteavgift 0,4 meter gjerde per dekar Jordskifteretten 33

34 Utfordringer: - Å organisere stort nok område til at gjerdekostnaden blir akseptabel - Å få med nok beitebrukere til å bære kostnaden Jordskifteretten 34

35 Jordskifteretten 35

36 Hvor stor gjerdekostnad kan en vinterfora sau forsvare? Jordskifteretten 36

37 Oppsummering Dagens gjerde- og beitelov er ikke hensiktsmessig Jordskifteloven kan være redningen for effektivt utmarksbeite Jordskifteretten 37

38 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten 38