Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Transkript

1 Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær

2 Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge de som har husdyr eller tamrein Husdyr er pr. definisjon hest, storfe, gris, sau, geit og fjærfe (jfr. Beiteloven av 16. juni 1961). men til daglig tenker vi først og fremst på sau, geit og storfe når vi snakker om beitende husdyr Hvorfor er Norge et beiteland 3 % dyrka mark

3 Hvorfor beiting Fôr til dyra Ressursutnytting Landskapspleie

4 Beitebruken i Norge år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for bosettingen av landet, beite - seter - gård Høstinga i utmarka var på det høyste i siste halvdel av 1800 talet, % over dagens nivå (f.e.) Lovverk fra år 1000

5 Lovverk Landskapslovene Gulatingslova ca beite - setring - gjerde sett fred mellom grannar Magnus lagabøte landslova gjerdehald; den som vil verne må gjerde - krav om at en måtte ha antall beitedyr i forhold til innmarksareal - innmarka til korn, behov for gjødsel - almenning Landslova avløyst av Kristian IV norske lov i 1687

6 Lover som regulerer beitebruk Beitelova Lov om ymse beitespørsmål (1960) Gjerdelova Lov om grannegjerde (1960) Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Lov om dyrevelferd m. fl.

7 Beiterett Gard uten beiterett var verdiløs Alle bruk har en beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikke i tid: - retten ligg til et bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)

8 Gjerdeplikt De fleste gårdsbruk har en gjerdeplikt Mange lover, viktigst er Gjerdeloven Viktige bestemmelser i gjerdeloven: - «Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.» - «Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau.» - «Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr.»

9 Beiting i historisk perspektiv Fra år 1000 Alt fôr fra utmarka : Mer geit enn sau, x5, kjøtt/talg/skinn/ragg : Mer sau enn geit, mer storfe Størrelse: storfe 1.0 m/150 kg, småfe cm/25 kg Til tross for skiftebruk utarming, for lite gjødsel Vinterfôret problemet. Sulltefôring (fjord- og fjellbygdene) Hjelpefôr- lauv, lav, skav, ris, tang/tare, fiskeslo m.m. Fehandel fra flatlandet/kysten til fjells (vår) og i retur om hausten (markeder) Stort behov for arbeidskraft

10 Beiting i historisk perspektiv Mot 1800-tallet Sterk økning i folketallet 1815: 90 % i bygdene, stort press, lav løn Deling av gårder. Husmannsbruk rydda Utvandring Amerika og Nord-Norge : , 70 % fra fjellbygdene Men: Folketalet tot. gikk ikke ned. Industriutbygging (tekstil, tre), flytting til byene Stort behov for landbruksvarer Siste halvdel: for lite arbeidsfolk i landbruket, sterk lønnsøkning Utbygging av jernbane, veier

11 Beiting i historisk perspektiv Mindre behov fra siste halvdel av 1800: - for liten tilgang på arbeidsfolk, høstingslandbruket redusert - import av billig korn, dampbåt og jernbane, mer dyrkamark til beite og fôr, dyrking av havre - bruk av kunstgjødsel, større avlinger - bedre jordarbeiding, grøfting, gjødselkjellere - bruk av kraftfôr - levering av mjølk på ysteri, setrer uten vei nedlagt - større kuraser, utmarksbeite for dårleg Landbruket generelt i positiv utvikling

12 Beiting i historisk perspektiv 1900-tallet Høstingslandbruket i utmarka sterkt red., slutt i 50 åra Likevel: 25% av slåttearealet i utmarka i 1907 Bedre fôring av dyra, høyere avdrått Omlegging fra mjølk til kjøtt rundt byene Sterk konkurranse mellom bygdene, ingen regulering Samvirke; slakteri, ysteri, innkjøpslag Regulering. Omsetningsloven 1937 Sterk mekanisering Bureising og nydyrking i beiteområde Beitebruken i utmarka endra form: - færre beitebrukere, men større buskaper - beiting på tvers av beiterettsgrenser

13 Utvikling i bruk av utmarksbeite

14 Gjeting Buskapsgjeting (barnegjeting) - dagtid Legegjeting kontroll døgnet rundt Driftegjeting Grindgåing/kvéing

15 Hvorfor gjeting? Rovvilt Holde dyra på riktig område (beiterett) Holde dyra vekk fra utmarksslåtter

16 Beiting i nyere tid 1968: Tiltaksfondet for småfe 1970: Organisert beitebruk (OBB) Organisering av dyr/eiere i beitelag Mål: - redusere tap av dyr - rasjonell beitebruk Tiltak: Felles - tilsyn - sanking - tilrettelegging/utbygging

17 Organisert beitebruk Bare sau i starten Storfe kom inn senere Felles beitelag Alle under samme paraply fra 1990 På det meste over 900 sanke-/beitelag 2016: 791 lag

18 Organisert beitebruk Beitekonsulent i NSG ansvarlig for OBB Fra 2000 tar NIJOS over ansvaret for OBB Skal sørge for å bearbeide og ta vare på data fra OBB: Lage statistikk og rapporter Knytte data til kart Utvikle dette til et redskap for beitebrukerne og andre

19 Tap % sau og lam 2010

20 Organisert beitebruk Ordinært årlig tilskudd Tilskudd til tiltak

21 Utfordringer Tap Rovvilt Andre tapsårsaker Omdisponering av utmark Manglende gjerdehold

22 1997: Beitebruksplan Mål: Vise kva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjøre beitebrukerne sitt behov i plansammenheng. Bevisstgjøre beitebrukerne.

23 Verdi av utmarksbeite bruk med sau og bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap

24 Antall dyr på beite i 2016 Storfe Storfe totalt: Storfe på beite: Storfe på utmarksbeite: Sau Sau totalt: Sau på beite: Sau på utmarksbeite: Geiter Geiter totalt: Geiter på beite: Geiter på utmarksbeite: Hester Hester totalt: Hester på beite: Hester på utmarksbeite: 8.884