Reindriftsloven konsekvenser for landbruket. Vi får Norge til å gro!

Transkript

1 Reindriftsloven konsekvenser for landbruket 1 Vi får Norge til å gro!

2 Utgangspunkter Reindriftsrettens og bufebeiterettens grunnlag: Læren om at reindriftsretten kun er hjemlet i loven er nå en forlatt lære, se Selbu-dommen i Høyesterett 2001 reindriftsretten karakteriseres som en selvstendig rett med grunnlag i alders tids bruk kan ikke reguleres vekk med lovendringer uten erstatning etter Grunnlovens 105 Samme for bufebeiteretten; har et selvstendig grunnlag som verken finnmarksloven som sådan eller Finnmarkseiendommen kan gripe inn i uten erstatning etter Grunnlovens 105 2

3 SRU II`s utgangspunkt Foretatt en grundig vurdering av behovet for presisering og klargjøring av reindriftsrettens innhold, slik at lovverket blir enklere å forholde seg til både for grunneiere og reindriftsutøvere. Utvalget legger følgende til grunn, jf. pkt : Hensikten med endringsforslaget er ikke å forrykke balansen mellom de to gruppene av rettighetshavere i forhold til det som følger av alminnelige rettsprinsipper, men at det skal fremgå klarere av bestemmelsen at det er tale om to ulike grupper av og i prinsippet likestilte rettighetshavere. 3

4 Reindriftsrettens innhold Beiteretten, 19 i dag: Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. Kongen kan gjøre vedtak om at bestemte barskogstrekninger skal være fredet for reinbeiting i en viss tid, når dette anses påkrevet av hensyn til skogens foryngelse eller gjenvekst. Kongen kan også i andre tilfelle gjøre vedtak om fredning av nærmere bestemte områder i en viss tid når særlige hensyn tilsier dette. Fredningsvedtak kan også gjøres gjeldende for flytting med rein. Areal som blir fredet for reinbeiting, bør kompenseres ved utlegging av tilsvarende beitearealer hvor dette er mulig. 4

5 Beiterettens innhold Uklar bestemmelse. Beiteretten på tidligere dyrket mark eller slåtteng synes begrenset til områder som ikke ligger i tilknytning til bebodde områder eller dyrket mark og som ikke er inngjerdet eller brukes som kulturbeite SRU II`s forslag: Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng. 5

6 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde 63 i dag: Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål. SRU II om vanlig utnyttelse: 63 kan gi inntrykk av at så lenge utnyttelsen er vanlig, vil den kunne skje uten hensyn til reindriftsretten og også om den vanlige utnyttelsen er til vesentlig skade eller ulempe. Dette er imidlertid ikke i samsvar med dagens syn på reindriftsretten som en selvstendig bruksrett i de områdene hvor det har vært drevet reindrift fra gammel tid, og som derfor ikke uten videre kan fortrenges av at andre utnytter sine rettigheter i disse områdene. 6

7 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde SRU II`s forslag til ny 63: Grunneier eller bruksberettiget må ved utnyttelse av sine rettigheter i reinbeiteområde ta hensyn til de rettighetene som de reindriftsberettigede har. Verken grunneier, bruksberettiget eller reindriftsberettiget må utnytte sine rettigheter på en måte som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for den andre, jf. lov 29. november 1968 (servituttloven) 2. 7

8 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde Norges Bondelags høringsuttalelse: Norges Bondelag presiserer imidlertid at det fortsatt må være mulig for bl. a. oppdyrking av egne arealer i reinbeiteområder som en naturlig og nødvendig utvikling av jordbruket, uten at reindriften kan stanse slike tiltak i medhold av servituttlovens regler. Det må foretas en avveining av to likeartede og motstridende interesser, og hvor hensynet til bondens behov for utvikling av gårdsbruket som næringsgrunnlag må tillegges vesentlig vekt i forhold til omfanget av tapt beiteareal for reindriften og den innvirkning tapet av dette beiteareal har for reindriftsutøverens næringsgrunnlag. 8

9 Erstatningsansvar for skader 67 i dag: Objektivt og felles ansvar: Med de unntak som er fastsatt i denne lov, er eier av rein ansvarlig for skade reinen volder uten hensyn til skyld. (1. ledd) For skade som voldes av rein i reinbeitedistrikt, er samtlige reineiere som utøver reindrift i distriktet ansvarlige en for alle og alle for en. (2. ledd) Både Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet har bedt Samerettsutvalget om å vurdere erstatningsreglene i lys av reglene om erstatningsansvar for eiere av andre beitedyr. 9

10 Erstatningsansvar for skader SRU II om skader på oppdyrkede arealer i utmarka: valgt å erstatte reineier med bufeholder og spør; hvorledes bør regelverket da være ved nydyrking og lignende tiltak i utmarka hvor reindrifta har beiterett, dersom gjerde rundt det oppdyrkede areal ikke er satt opp av grunneier? reineiernes erstatningsansvar klart strengere enn husdyreieres erstatningsansvar for skader påført av andre beitedyr ingen bestemmelse om skadelidtes medvirkning tilsvarende beitelovens 7 beiteloven ingen bestemmelser om solidarisk ansvar for husdyreiere som for eksempel har dyr på fellesbeite i utmark. skadeserstatningsloven 5 2, som i motsetning til reindriftsloven 68 også åpner for mer generelle begrensninger av ansvaret i tilfeller hvor dette vil virke urimelig tyngende 10

11 Erstatningsansvar for skader SRU II: Det er derfor etter Samerettsutvalgets mening et klart behov for å endre reglene om reineiernes erstatningsansvar og rekkevidden av dette i reindriftsloven 67 og 68. Blant annet bør reglene om objektivt solidaransvar justeres slik at lovens hovedregel blir at ansvaret i utgangspunktet påligger eieren av skadegjørende rein, og at reglene om solidaransvar først får anvendelse dersom eierforholdet ikke lar seg bringe på det rene. Videre bør reglene om erstatningsansvar bringes mer på linje med alminnelige erstatningsregler, som også gjelder for skader forvoldt av andre beitedyr, blant annet når det gjelder medvirkning og lemping. 11

12 Erstatningsansvar for skader Norges Bondelags høringsuttalelse: Kan ikke automatisk settes likhetstegn mellom de to situasjoner etter bufeloven og reindriftsloven. lett å identifisere hvem som er eier av de skadevoldende husdyr på fellesbeite ut fra kravene til øremerking, sammenlignet med hvem innenfor reindrifta som er eier den skadevoldende rein. både tidsomfanget og intensiteten i bruken av utmarka, samt antall dyr, mye større fra reindrifta enn den vil være fra husdyrholdere i samme beiteområde, og med derav mye større følgeskader fra reindrifta som beiteskader, tråkkskader etc. vil påføre det oppdyrkede areal. inngjerding vil være mye mer omfattende og mye dyrere å gjennomføre for å verne mot reinskader enn det er å verne oppdyrkede arealer mot andres husdyr Reineier har etter reindriftsloven en generell gjeteplikt, bl. a. for at det ikke skal skje skader på areal hvor beiteretten ikke gjelder 12

13 Dagens tilskuddsregler hensiktsmessige? Uavhengig av lovendring eller ikke: Norges Bondelag uttaler: Det må derfor vurderes hensiktsmessigheten av at det kreves enighet mellom partene for å kunne gi tilskudd til oppføring av gjerder. Det er lite rimelighet i å kreve enighet mellom partene for at grunneier skal kunne få tilskudd til oppføring av gjerder for å verne sine arealer mot beiteskader fra rein. Norges Bondelag krever derfor at regelverket for å kunne få tilskudd til oppføring av gjerder endres slik at det ikke lenger kreves enighet mellom partene for at grunneier skal få slikt tilskudd. 13