Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Lunner kommune godkjenner Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ), datert , med følgende presiseringer: - Vedlegg A, «Landbruksfaglig forslag til ønsket utviklingsretning for tettstedene på Hadeland» sees på som et landbruksfaglig innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner for tettstedene. Ved legg B «retningslinjer for behandling av søknader om å etablere tilleggsnæringer/nye næringer på landbrukseiendommer» søkes innarbeidet ved revisjon av kommuneplanens arealdel. ::: Sett inn rådmannens innstilling over denne linja

2 ... Sett inn saksopplysninger under denne linja FAKTA: I 2004 vedtok kommunestyrene i Gran, Jevnaker og Lunner, Landbruksplanen for Hadeland I forbindelse med oppstart av arbeidet med rulleringen av Lunner kommunes kommuneplan, vedtok kommunestyret i Lunner at Landbruksplanen for Hadeland , skulle rulleres I sak 0059/11 vedtok kommunestyret å legge et forslag til Landbruksplan for Hadeland ( ) ut på høring. Revidert forslag til landbruksplan legges nå fram til behandling i Lunner og det vil bli tilsvarende behandling i Gran og Jevnaker kommuner. Landbruksplan er en sektorplan eller temaplan som ikke har noen formell status i forhold til plan- og bygningsloven. Den er også spesiell fordi den den gjelder tre kommuner. En vedtatt plan vil forplikte politikere og høringsinstanser til å følge intensjonene og prinsippene i planen. Planen har mange likhetstrekk med kommunedelplaner og det derfor naturlig med politisk behandling og høring av planen. I høringsperioden kom det fire uttalelser til det framlagte forslag. Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen foreslår i sin uttalelse noen presiseringer/klargjøringer i forhold til gjeldende lovverk og tilføyelser/endringer når det gjelder henvisninger til paragrafer i de aktuelle lovverk. Når det gjelder bolig nr. 2 på landbrukseiendommer, der det ikke er et driftsmessig behov for kårbolig, mener fylkesmannen at dette avsnittet bør tas ut av planen. Fylkesmannen mener det ikke er riktig å legge opp en tilsvarende praktisering som for kårbolig. Dette vil medføre en større bygningsmasse å vedlikeholde og større kostnader til investeringer og vedlikehold, samt verdiøkning ved overdragelse. Fylkesmannen er redd for at dette i neste omgang vil føre til økt press for å få fradele bolig nr. 2. Oppland fylkeskommune v/regionalenheten Regionalenheten mener at målsetting med planen bør komme tydeligere fram enn det som er beskrevet i forslaget og hvilke områder/temaer som skal ha hovedfokus i planperioden. Kulturarvenheten Kulturarvenheten peker på problemstillingen rundt kvalitetsmaterialer til å vedlikeholde gamle bygninger. Videre forutsettes det at dersom tiltak i forbindelse med opprusting av veger, berører automatisk fredede kulturminner, at slike forlegges enheten for uttalelse. Når det gjelder retningslinjer for saksbehandling mener kulturarvenheten at det under Pkt kårboliger, bør stå at kårboliger skal plasseres på eller i nær tilknytning til tunet. Videre etterlyses retningslinjer for nye driftsbygninger, med hensyn på forholdet til kulturlandskap og kulturmiljø. Når det gjelder vedlegg C, retningslinjer for tilleggsnæringer, bør en ta inn forholdet til nasjonale hensyn, ikke bare regionale og lokale. Landbrukets fagråd v/styret

3 Fagrådets styre mener det må være lett å få omdisponere landbruksbygg til andre formål, uten at dette skal legge hindringer for tradisjonelt landbruk. Videre ønsker de at det må være tillatt å føre opp bolig nr. 2 på en landbrukseiendom, slik at det gir bolig for flere generasjoner på samme eiendom. Styret peker på at en må være restriktiv i forhold til å legge ut nye boligtomter og boligområder inntil landbruksområder, spesielt der det drives med husdyr. Ut over dette mener fagrådsstyret at vern av matjorda og at denne holdes i hevd, er svært viktig. Andre viktige forhold er utnyttelse av utmarka til beiting og at det gis muligheter for nydyrking. Lunner Bondelag Lunner Bondelag hadde ønsket at planen i større grad tok for seg landbrukets framtidige rolle i samfunnsutviklingen på Hadeland. Bondelaget mener at vedlegg B, utvikling av tettstedene, bør være en del av planen, ikke bare et vedlegg. Bondelaget etterspør mulige tiltak i forbindelse med planens beskrivelse av landbrukets utfordringer. Bondelaget støtter opp om planens holdning til jordvern. Videre pekes det på at begrepet fortetting i boligområder, bør drøftes og defineres. Når det gjelder fradeling av gardstun med hensikt å selge landbruksarealene som tillegg til annen landbrukseiendom, så er bondelaget positive, men er redd for mulige framtidige konflikter mellom tunet som bolig og landbruksdriften rundt dette. Fradelte landbruksarealer bør i størst mulig grad selges til naboeiendommer. Bondelaget mener at det bør tillates to boliger på eiendommer der det er grunnlag for drift i et omfang som tilsier at de kan motta produksjonstilskudd, uavhengig av dagens drift. Bondelaget mener også at det bør åpnes for at det kan etableres boliger for ansatte på landbrukseiendommer. Plassering av boliger på landbrukseiendommer må vurderes i hvert enkelt tilfelle, med vekt på gode tunløsninger, lokal byggeskikk og kulturlandskap. Bondelaget støtter retningslinjene for boplikt og regner med at disse vil bli utfordret i framtida. De ønsker at spørsmål om boplikt skal ses i sammenheng med spørsmålet om antall boliger pr. eiendom. Lunner Eldreråd Pkt Kulturlandskap/kulturmiljøer Her uttaler eldrerådet at det må legges til rette for at det i forbindelse med å hindre gjengroing, legges til rette for uttak av ved. Videre er de opptatt av at gamle gutuer opprettholdes som turstier. Pkt Bolig nr. 2. Her peker eldrerådet på at det bør være en liberalholdning til bolig nr. 2 på landbrukseiendommer, uavhengig av de driftsmessige forhold. De peker på fordelen ved at det bor flere generasjoner i nærheten av hverandre, ikke minst forholdet mellom besteforeldre og barnebarn.. VURDERING/DRØFTING: Fylkesmannens forslag til presiseringer/klargjøringer er hensyntatt og innarbeidet i det framlagte forslag til landbruksplan. Under tar en for seg to temaer som berører de mer prinsipielle sidene vad landbruksplanen.

4 Målsettinger/landbrukets rolle Regionalenheten kunne ønske seg klarere målsettinger for planen og prioriterte områder i perioden. Lunner bondelag etterlyser mål vedrørende landbrukets framtidige rolle i samfunnsutviklingen. Her vil rådmannen peke på at hovedformålet med landbruksplanen er å vise en lokal jordvernstrategi, lokalt forankret, basert på sentrale føringer og målsettinger. Landbruksplanens jordvernstrategi er «et innspill» i arbeidet med den enkelte kommunes arealplan. Videre er det i landbruksplanen utarbeidet retningslinjer for saksbehandling av innkomne saker, innenfor landbrukslovgivningen. Disse retningslinjene gir lokale føringer i tillegg til de føringer som ligger i de ulike lovene og andre sentrale føringer. De delene av disse retningslinjene som ønskes juridisk bindende må tas inn i bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanenes bestemmelser/retningslinjer. Rådmannen mener det er vanskelig å prioritere enkelte temaer, ut over dette at vi skal ha et svært strengt jordvern, da retningslinjene gir føringer for behandling av de til en hver tid innkomne saker. Når det gjelder landbrukets framtidige rolle, så mener rådmannen at dette er tema i Næringsplan for landbruket på Hadeland Bolig nr. 2. Fylkesmannen er negativ til bolig nr. 2 på landbrukseiendommer, der det ikke er et driftsmessig behov for kårbolig. Dette begrunnes i hovedsak med økonomiske utfordringer både med hensyn på vedlikehold, investeringer og pris ved overdragelse, som igjen kan gi økt press på fradeling av bolig nr. 2. Landbrukets fagråd, Lunner Bondelag og Lunner Eldreråd, har en positiv holdning til dette med bolig nr. 2. Fagrådet peker på at det vil være vanskeligere å få neste generasjon til å bosette seg på en landbrukseiendom etter at en bolig «blir ledig», dersom de har etablert seg i annen bolig utenfor eiendommen. Dette vil være negativt for landbrukseiendommens framtid. Eldre rådet peker på de positive elementene ved at flere generasjoner bor på et tun, ikke minst forholdet besteforeldre/barnebarn. Lunner Bondelag mener at ved at det bor flere generasjoner på et tun, vil kunne gi større engasjement og forståelse for landbruket og for å bevare kulturlandskapet. I utgangspunktet støtter rådmannen fylkesmannens argumentasjon for ikke å tillate bolig nr. 2 på eiendommer der det ikke er et behov for kårboliger. Det vil medføre økt økonomisk belastning på en liten landbrukseiendom og vil medføre betydelig økning av verdien av landbrukseiendommen og kunne vanskeliggjøre overdragelse til neste generasjon. På den annen side ser rådmannen de positive sider ved å tillate bolig nr.2, da dette vil medføre at neste generasjon flytter tilbake til eiendommen og at det kan bo flere generasjoner rundt et tun. At de yngre kan flytte tilbake på et tidligere tidspunkt, bidrar ofte til at de får mer interesse for eiendommen og alt rundt den, og dermed ivaretar den på en bedre måte enn om de flytter «hjem» da det blir ledig bolig. Rådmannen ser det som svært positivt at flere generasjoner kan bo på samme tun.

5 Her vil generasjonene kunne trekke veksler på hverandre og dra nytte av hverandre i arbeid på eiendommen, barnepass og ettersyn. Kårbolig er en bygning som dekker et landbruksmessig behov, mens bolig nr. 2 ikke er nødvendig for drifta av landbrukseiendommen. Bolig nr. 2 er ønskelig av hensyn til bosetting, flere generasjoner rundt et tun og til en viss grad ivaretakelse av eiendommen. Rådmannen mener at bolig nr.2 ikke er i tråd med LNF-formålet, slik at søknad om bolig nr. 2, må behandles som dispensasjonssak i forhold til kommuneplanens arealdel, i henhold til plan- og bygningsloven. Av disse grunner mener rådmannen at spørsmålet om bolig nr. 2 på landbrukseiendommer der det ikke er behov for kårbolig, tas opp i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel, i stedet for å ta det inn i landbruksplanen. Alternativet kan være å fastsette retningslinjer for dispensasjonspraksis, i kommuneplanens arealdel. Rådmannen har derfor tatt ut avsnitt 4.1.3, Retningslinjer for behandling av søknad om bolig nr. 2, fra landbruksplanen, og vil sørge for at dette blir et tema i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Ut fra rådmannens vurderinger av innkomne merknader, har rådmannen gjort noen endringer i forslag til Landbruksplan for Hadeland , i forhold til det som var sendt ut på høring. Rådmannens endringer er merket med rød skrift. KONKLUSJON: Rådmannen foreslår at vedlagte forslag til Landbruksplan for Hadeland en plan for landbruksforvaltningen på Hadeland ( ) godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Forslag til Landbruksplan for Hadeland med vedlegg A,B, C og D Høringsuttalelser fra: Fylkesmannen i Oppland ved Landbruksavdelingen Oppland fylkeskommune v/ Regionalenheten og Kulturarvenheten Lunner Bondelag Landbrukets fagråd Hadeland v/styret Lunner Eldreråd Fakta om landbruket på Hadeland Øvrige dokument: Kommunestyret sak 59/11 Næringsplanen for landbruket på Hadeland Adresseliste høringsinstanser Jordloven Konsesjonsloven Skogloven Viltloven Forurensingsloven Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til:

6 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær... Sett inn saksopplysninger over denne linja