Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : O: : 64-3 : Daniela Dobbert Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og /11 innlandsfiskenemnd LANDBRUKSFAGLIG UTTALELSE TIL SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL BOLIG OG DRIFTSBYGNING PÅ CA 4,5 DEKAR, GNR 64 BNR 3 Bakgrunn: Ved søknad om fradeling av tun og salg av tilleggsjord er størrelsen på tunparsellen en vesentlig del av dispensasjonsvurderingen. Fylkesmannen i Rogaland skrev i sitt brev til kommunene om Rutiner og praksis for behandling av dispensasjonssaker i LNFområde/regulert landbruksområde etter 7 i plan og bygningsloven av : Høveleg tomt for tunparseller ved bruksrasjonalisering Ved søknad om frådeling av tun og sal av tilleggsjord, er storleik på tunparsellen ei vesentleg del av dispensasjonsvurderinga. Dersom omsøkte deling og sal av eigedomen til tilleggsjord gir ei god rasjonalisering, er det over lengre tid etablert ein praksis som gir eigar høve til å få sitte igjen med bustad og høveleg tomt. Omsynet bak ein slik praksis er at eigar framleis skal kunne bu på staden, òg etter sal av eigedomen sin som tilleggsjord. Omgrepet høveleg tomt er etter vår vurdering avklarande i seg sjølv, når det gjeld storleik på tunparsellen. Fylkesmannen legg til grunn at det ikkje bør delast i frå større tomteareal enn det som er tenlig og nødvendig for ordinært bustadbruk i område. Dette vil vere spesielt viktig der omsøkte areal eventuell inkluderer ubebygd areal, og då særlig til dømes sentrale pressområde som på Nord-Jæren, kor ein senere kan få søknad om oppføring av ny bygg på fradelte tunparsell. Saken gjelder: Byplansjefen har mottatt en slik søknad om dispensasjon. I brev av ber han om en landbruksfaglig uttalelse og han skriver bl.a.: Den omsøkte tomt vil ved fradeling gå ut av landbruket. Størrelse av tomten er større enn en normalstørrelse i slike sammenhenger. Det bør innhentes en begrunnelse for en slik størrelse og til hva bruk driftsbygningen er tenkt. I foreliggende delingssak på gnr 64 bnr 3 på Årsvoll søkes det om fradeling av tomt til bolig og driftsbygning på ca 4,5 dekar, jorden skal selges som tilleggsjord. Landbrukseiendom gnr 64 bnr 3 har et samlet areal på 212 dekar, derav 110 dekar fulldyrket areal, 69 dekar beite, 14 dekar skog og 20 dekar annet areal. Bebyggelse består av bolighus, hønsehus, driftsbygning og garasje. Eier Kjellaug Topnes ser ingen mulighet til å drive eiendommen selv, hun har derfor bestemt seg for å selge jorden som tilleggsjord. Tunet med bebyggelse ønsker hun å beholde selv. Det er inngått kjøpekontrakt med Maria og Jakob Årsvoll, som driver gård bare noen få hundre meter unna. Maria og Jakob Årsvoll eier og driver en driftsenhet som består av flere landbrukseiendommer. Samlet areal er på 587 dekar, derav 441 dekar fulldyrket jord. De driver med korndyrking, verpehøns og produksjon av plen. Som begrunnelse for sitt ønske om å fradele hele tunet med bebyggelse til seg selv, skriver Topnes i epost til landbrukssjefen den : Er født og oppvokst og har bodd mesteparten av mitt liv på gården, så har mange gode minner og føleleser rundt det. Har barn og barnebarn som også verdsetter plassen. Bygningene er en del av tunet, og jeg trives med å ha god plass rundt meg. Jeg trives med hagearbeid og å kunne fikse og ordne selv, men har fått en del kroniske sykdommer Side 1 av 3

2 underveis, så salg av jorden vil bidra til at jeg i tillegg kan leie hjelp om det trengs. Hvis jeg selv tar hånd om bygningene, har jeg god kontroll på hva som blir gjort av vedlikehold og hvordan det ser ut rundt bygningene, hvem som har adgang til tunet etc.. Håper å kunne leie deler av driftsbygningen ut til lager. De andre bygningene bruker jeg selv. Hvis tunet skal splittes opp, har jeg ingen kontroll over hvordan bygningene vedlikeholdes, hvordan utearealet blir seende ut, hvem som bruker bygningene, jeg risikerer at fremmede parkerer foran kjøkkenvinduet eller garasjedøren etc. I så fall er det helt uinteressant å selge jorden. Vurdering: Etter landbrukssjefens vurdering vil salg av jorden til Maria og Jacob Årsvoll være en god bruksrasjonalisering. Mer problematisk er derimot søkerens ønske om å beholde hele tunområdet med bebyggelse. Prinsipielt mener landbrukssjefen at det er problematisk at man holder liv i driftsbygninger som ikke lenger tilhører en landbrukseiendom. Søkeren ønsker å leie driftsbygningen ut som lager. I utgangspunkt er det ikke tillatt å drive med annen virksomhet enn landbruk i LNF-område. Når kommunen gir omdisponeringstillatelse til lagervirksomhet i driftsbygninger, er dette ofte på landbrukseiendommer der nåværende generasjon ikke har bruk for driftsbygning, men der man ønsker å bevare driftsbygningen for neste generasjon. I foreliggende søknad går driftsbygningen ut av landbruk, dersom fradelingstillatelse gis som omsøkt. Det er forståelig at søkeren ikke ønsker å selge tunets bebyggelse, hun risikere ellers å få mye trafikk inntil huset sitt. Pa den andre siden anbefaler Fylkesmannen i sitt ovennevnte brev at søkere kun få en høvelig tomt, slik at man unngår å ha store fradelte boligeiendommer i LNF-område. I Sandnes er det vanlig praksis at en søker som søker om deling i forbindelse med bruksrasjonalisering får en boligtomt med en arealstørrelse på inntil 1 dekar. Landbrukssjefen foreslår at landbruksnemnda tar en befaring i forkant av behandlingen av denne saken. Slik landbrukssjefen ser saken er det her tre mulige løsninger: Søkeren får fradelingstillatelse som omsøkt, dvs. fradeling av et areal på ca 4,5 dekar tunområde med påstående bebyggelse Det gis fradelingstillatelse på bolighus med tomt og tomteareal inntil 1 dekar. Kjøperen overtar resterende tunareal med bebyggelse, det gis pålegg om å rive disse. Det gis fradelingstillatelse til bolighus med tomt og tomteareal inntil 1 dekar. Kjøperen erverver arealet med driftsbygningen og redskapshus med pålegg om å legge om veien slik at søkeren ikke blir forstyrret av trafikken. Forslag til VEDTAK: Sandnes landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd anbefaler ikke at det gis dispensasjon for fradeling av tunareal med bebyggelse på gnr 64 bnr 3 som omsøkt. Landbruksnemnda mener at det bør gis fradelingstillatelse til bolighuset med tomt og tomtestørrelse 1 dekar. Resterende tunareal med bebyggelse følger med tilleggsjorden. Kjøperen bør få pålegg om å rive bebyggelsen og dyrke opp resterende tunareal til jordbruksjord, slik at søkeren ikke får støyende og farlig landbrukstrafikk inntil huset sitt. RÅDMANNEN I SANDNES, Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Daniela Dobbert landbrukssjef Side 2 av 3

3 vedlegg 1: e-post datert vedlegg 2: Brev fra byplansjef til landbrukssjef, vedlagt søknaden vedlegg 3: brev fra Fylkesmannen datert , rutiner og praksis for behandling av dispensasjonssaker i LNF område etter 7 i plan og bygningsloven vedlegg 4: kart datert vedlegg 5: gårdskart over gnr 64 bnr 3 Side 3 av 3

4 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 1

5 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 2

6 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 2

7 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 2

8 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 3

9 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 3

10 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 3

11 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 3

12 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 4

13 Landbruks-, vilt og innlandsfiskenemnd sak 5/11 vedlegg 5