54/8 - KLAGE PÅ VILKÅR I ADMINISTRATIVT VEDTAK OM FRADELING AV TO BOLIGTOMTER

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 09/ Arkivnr.: GNR 54/8 Saksbehandler: Spesialkonsulent jord, Kari Anne Oppen Skau 54/8 - KLAGE PÅ VILKÅR I ADMINISTRATIVT VEDTAK OM FRADELING AV TO BOLIGTOMTER Hjemmel: Jordloven Rådmannens innstilling: I medhold av jordlovens 1, 9 og 12, opprettholder Lunner kommune sitt vedtak av i adm.saksnr.:51/10: Lunner kommune godkjenner fradeling av en parsell på ca. 3,8 daa fra gnr. 54 bnr. 8 i Nordre Oppdalen, Lunner. Parsellen skal nyttes til to boligtomter. Det settes som vilkår at adkomstveg til parsellen ikke legges over dyrket eller dyrkbar mark. Klagen inneholder ikke opplysninger av en slik karakter at vilkåret kan omgjøres. Da klagen ikke er imøtekommet, oversendes saken Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse.

2 Saksutredning: FAKTA: Administrativt vedtak etter jordloven ble oversendt søker 2.november I følge forvaltningsloven 28 har mottaker klagefrist på tre uker. Klage på vilkår i vedtaket ble mottatt Landbrukskontoret for Hadeland 23. november Klager har klagerett, og klagen er kommet inn innen klagefristens utløp og skal behandles. Fylkesmannen i Oppland er klageinstans. Bakgrunn: Lunner kommune mottok søknad fra Solveig og Arne Molden om fradeling av to boligtomter fra eiendommen 54/8 i Maurtvedtgutua i Nordre Oppdalen. Dispensasjonssøknad og nabovarsler ble mottatt Lunner kommune Saken ble behandlet i utviklingsutvalget som sak nr. 14/10 den 18.februar 2010, sak nr. 47/10 den 11.juni 2010 og i kommunestyret som sak nr. 38/10 den 17.juni Dispensasjon ble gitt på følgende vilkår: Kommuneplanens utfyllende bestemmelser pkt om omfang, lokalisering samt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form mv. i områder der spredt boligbebyggelse er tillatt skal gjelde for parsellen. Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. Kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune, slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Før delingstillatelse kan gis, må det foreligge utslippstillatelse for avløpsvann Saken må også behandles etter jordloven. Saken ble behandlet etter jordloven og følgende vedtak sendt 2. november 2010: I medhold av jordlovens 1, 9 og 12, gitte forskrifter og delegasjonsbestemmelser godkjenner Lunner kommune fradeling av en parsell på ca. 3,8 daa fra gnr. 54 bnr. 8 i Nordre Oppdalen, Lunner. Parsellen skal nyttes til to boligtomter. Det settes som vilkår at adkomstveg til parsellen ikke legges over dyrket eller dyrkbar mark. Vedtaket er fattet i henhold til Lunner kommunestyres delegasjonsvedtak i sak 47/09 av 17. juni Det gis klageadgang etter forvaltningsloven 28. Klagefristen er 3 uker etter mottak av dette brev. Klagen sendes til dette brevs avsender. Ønskes flere opplysninger ang. klage, kan henvendelse rettes til undertegnede. Landbrukskontoret for Hadeland mottok følgende klage på vedtaket:

3

4

5 VURDERING/DRØFTING: Administrasjonen ser ikke på denne saken som prinsipiell. Saken tas opp til politisk behandling med bakgrunn i ordførers ønske om slik behandling. Det er riktig som klager skriver i sitt brev, at Landbrukskontoret har godkjent fradeling av parsellen på ca. 3,7 daa fra eiendom 54/8, men ikke godkjent forslaget til adkomstveg. Grunnen til at adkomstveg ikke ønskes plassert over dyrket mark, er krav fra overordnet myndighet om et sterkt jordvern og at det finnes alternative løsninger som ikke berører dyrket mark. Når det gjelder klagers henvisning til Landbruksplanen for Hadeland, så er denne riktig referert med hensyn på C-jord. Landbruksplanen ble vedtatt av Gran, Lunner og Jevnaker kommune i mars Etter dette er det kommet sterke signaler fra miljøverndepartementet og landbruks- og matdepartementet om et sterkere jordvern. I denne forbindelse viser en til brev av og brev av , fra landbruksminister og miljøvernminister. I brevene påpekes det at regjeringen forventer en strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon av omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord, og at vern av denne jorda er en viktig del av regjeringens miljøpolitikk. Jordvern handler om å sikre grunnlaget for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven. Særlig knytter det seg stor bekymring til framtidig matforsyning. Norge har svært lite dyrka mark på grunn av topografi og klima. Kun 1,3 % av

6 Norges areal er egnet for matkornproduksjon. Jordbruksarealet pr. innbygger i Norge har gått ned, og kornarealet pr. innbygger er lavere enn gjennomsnittet i Europa. Norge har nesten ikke reserver med sikte på nydyrking av de beste klimasonene der også utbyggingspresset er størst. Dette skaper ekstra store utfordringer i forhold til forvaltning av arealene, og kommunene må være seg sitt ansvar bevisst. Etter rådmannens mening kan det meste av den dyrkede marka på Hadeland brukes til matkornproduksjon ved behov, og Landbruksplanen for Hadeland av mars 2003 må sees i lys av signaler som har kommet fra sentrale hold i ettertid. I følge Jordlovens 9 er det et generelt forbud mot å bruke dyrka eller dyrkbar jord til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Å anlegge veg kan karakteriseres som et slikt formål. Videre sier jordlovens 9 at det i særlige tilfeller kan dispenseres fra forbudet dersom en finner at jordbruksinteresser bør vike. Loven sier også at det kan kreves framlagt alternative løsninger. Som vist i figur 1, er ny adkomstveg skissert med rødt over dyrket mark. Dette er en løsning Landbrukskontoret er negativ til. Som figur 2 viser (se pil på bildet), finnes det arealer av ikke-dyrkbar mark i og rundt parsellen som kan nyttes som adkomstveg. Rådmannen mener at det er alternative, gode løsninger som ikke berører dyrka/dyrkbar mark. Rådmannen kan derfor ikke se at det i dette tilfellet foreligger grunner for at jordvernet skal vike. Figur 1 Figur 2

7 Parsell Når det gjelder søkers forsikring om at søker forplikter seg til å nydyrke tilsvarende areal som her forbrukes til adkomstveg, vil rådmannen peke på at jordlovens 9 også omhandler dyrkbar jord. På Hadeland, som i landet for øvrig, er summen av dyrket mark og dyrkbar mark, en begrenset ressurs, slik at en må ha en restriktiv holdning til bruken av denne minimumsressursen. Da jordlovens 9 inneholder et generelt forbud mot å bruke dyrka eller dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og det finnes arealer med ikke-dyrkbar mark nær parsellen som kan gi en god adkomstveg, ser ikke landbrukskontoret at denne forpliktelsen fra søkers side er noe argument for at adkomstveg skal legges over dyrket mark. Klager peker på at da søknaden ble godkjent av kommunestyret, antok klager at det også lå inne en godkjenning av adkomsten. I utskrift fra møtebok over kommunestyrets saksbehandling og vedtak, som det her refereres til, kommer det klart fram som et vilkår for å få dispensasjon, at saken også må behandles etter jordloven. I saksframstillingen har adkomst vært et tema. Der framgår det i punkt 4.5 side 55: Landbrukskontoret er negativ til at dyrket mark må benyttes til atkomstveg, selv om søker opplyser at et tilsvarende areal kan nydyrkes. Saken må behandles etter jordloven, dersom kommunen er innstilt på å innvilge dispensasjon fra kommuneplanen. Rådmannen vil påpeke at en sak ikke er endelig avsluttet før saken er behandlet av alle involverte myndigheter etter de ulike lovverk som berører saken. Klager stiller spørsmålstegn om landbrukskontorets rett til å stille vilkår i henhold til forvaltningsloven. I denne forbindelse vil en peke på at det står helt klart og utvetydig i kommunestyrets vedtak at fradelingen må også godkjennes etter jordloven. Rådmannen vil beklage at det har tatt lang tid mellom vedtak etter plan- og bygningsloven og behandling etter jordloven. Dette skyldes redusert saksbehandlerkapasitet på landbrukskontoret. Saken ble behandlet etter plan- og bygningsloven like før ferietid. Videre var en av saksbehandlerne ved landbrukskontoret ute i permisjon og vikar for denne, startet 3. august. Vikaren hadde ingen erfaring fra denne type arbeid og måtte gis noe opplæring. Disse forhold har gjort at

8 saken ikke ble behandlet etter jordloven før i slutten på oktober og må anses som begrunnelse for oppholdet i behandlingstiden. Det er også av betydning for forholdet til forvaltningsloven, at det her er behandling etter to forskjellige lovverk. Søknad om deling er søknad om en rett. Forvaltningsloven gir ingen automatisk rett til å gjennomføre et tiltak, selv om det ikke er gitt de pålagte meldinger etter denne loven. Søknaden må undergis behandling etter jordloven, med de muligheter for vilkår, som jordloven gir. Forvaltningsloven overstyrer ikke dette. I samtale med fylkesmannen er det avklart at de av klager påståtte saksbehandlingsfeil, ikke er av en slik art at de gir grunnlag for, som klager påstår, at det ikke kan stilles vilkår ved fradelingen. Rådmannen vil igjen også peke på den informasjon som står i vilkårene og saksinformasjonen, da saken ble behandlet etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder klagers påstand om at adkomstvegen ikke er vurdert på en nøytral måte og ikke reflekterer objektiv saksbehandling av fakta som foreligger, vil rådmannen avvise dette. Rådmannen antar at dette refererer seg til at det i vurderingen fra landbrukskontoret ikke er sagt noe om søkers vurdering av kvaliteten på den jorda som skal bygges ned, og at søker sier han skal dyrke opp tilsvarende areal. Landbruksmyndighetene skal vurdere omdisponering av dyrket mark ut fra jordloven. Jordlovens 9 sier at dyrket mark ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Departementet kan i særlige høve gi dispensasjon dersom det etter en samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vike Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Det kan kreves at det legges fram alternative løsninger. Med dette som grunnlag for vurderingene under jordlovsbehandlingen og det som er sagt tidligere i dette saksframlegget, ser rådmannen at det kunne vært nevnt at disse opplysningene var vurdert. Ved landbrukskontorets behandling av saken, ble opplysningene vurdert, men en fant at de ikke hadde noen betydning for utfallet av saken. KONKLUSJON: Rådmannen mener at klagen ikke inneholder nye opplysninger som ikke var kjent da saken ble behandlet etter jordloven. Videre mener rådmannen at det finnes alternative, gode løsninger for adkomsten, som ikke berører dyrket eller dyrkbar mark. Rådmannen mener derfor at vilkåret opprettholdes. Da klagen ikke er imøtekommet, oversendes saken til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse.

9 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: 09/ Søknad om å skille ut to tomter ved gnr. 54 bnr. 8 i Lunner datert / Tilleggsinformasjon i forbindelse med å skille ut to boligtomter 54/8 datert / Saksframlegg og kommunestyrets vedtak 09/ Administrativt vedtak (51/10) etter jordloven 09/ Klage på administrativt vedtak (51/10) Øvrige dokument: Brev av fra Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet. Brev av fra Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland Kopi til: Solveig og Arne Molden, Maurtvedtgutua 68, 2740 ROA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær