FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

Transkript

1 FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

2 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2

3 RETTSKILDER Skogbruksloven 6 Forskrift om berekraftig skogbruk 6-8, 15 Rundskriv M-2/2006 Ny skogbrukslov 3

4 REGELVERK Bruk av skogsmark til annet formål var søknadspliktig til ny skogbrukslov trådde i kraft Omdisponering av skogsareal til beite er ikke søknadspliktig. Omdisponering av skogsareal til beite krever ikke godkjennelse av kommunen etter skogbruksloven. Godkjennelse til omdisponering kan være aktuell etter annet regelverk. 4

5 RUNDSKRIV M-2/2006 Hvis skogsarealet er dyrkbart må planlagt omdisponering vurderes etter jordloven 9 Nydyrking må behandles etter reglene i nydyrkingsforskrifta. Om skogsmark blir tatt i bruk til et annet landbruksformål som ikke innebærer oppdyrking, som beite, krever dette ikke godkjenning etter skogbruksloven. 5

6 FORYNGELSESPLIKT Skogbruksloven 6 Første ledd: Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging. Nødvendige tiltak for å leggje til rette for forynging skal setjast i gang innan 3 år etter at hogsten er skjedd. 6-8 (kapittel 3) i forskrift om berekraftig skogbruk 15 i forskrift om berekraftig skogbruk 6

7 REELT BEITE PÅ AREALET Problemstilling når skogbruksmyndigheten skal kontrollere at foryngelsesplikten overholdes. Hvor går grensen i overgang mot mer ekstensive beiteformer? Kommunens vurdering i hver enkel sak 7

8 INDIKATORER Hogstavfallet er ryddet Arealet inngår som grunnlag for utbetaling av produksjonstilskudd. Arealet oppfyller krav til gressdekke (minimum 50 % gressarter og/eller beitetålende urter) Arealstatusen er endret fra skogareal til jordbruksareal i AR5 8

9 INDIKATORER Hvor lenge er det siden arealet gikk ut av skogproduksjon? Hvor stort er arealet? Går det beitedyr på arealet? Eid eller leid? Beitetrykket er så høyt at det ikke skjer en naturlig gjengroing av arealet Inngjerding er foretatt eller påbegynt 9

10 TIDSASPEKTET I utgangspunktet må omdisponering vært gjennomført innen tre år fra hogst. 10

11 FLERE NEGATIVE INDIKATORER Kan være grunn til å fastslå at omdisponeringen ikke er reell, og da kan være grunn til å følge opp med et pålegg om foryngelse. Indikatorene må nevnes og den vekten de ulike indikatorene gis, i påleggsvedtaket. 11

12 EKSEMPEL Skogteig på 350 dekar gjerdes inn for å holde beitedyr innenfor. Eier har hogd 5 bestand i teigen (hkl IV) og opplyser arealene skal ikke tilplantes og ikke inngjerdes. Samtidig foregår det ungskogpleie i sein hkl II i nabobestandene og det søkes statstilskudd. Eier opplyser at hele teigen over tid kan bli omdisponert, d.v.s at det ved ny hogst ikke kan forventes foryngelse. Gjelder skogbruklovens virkemidler? 12

13 VURDERING AV INDIKATORER Størrelsen av arealet Inngjerding eller ikke? Antall beitedyr og hvilken type dyr Inngår arealet som grunnlag for utbetaling av statstilskudd? Oppfyller arealet krav til gressdekke? Tidsaspektet Hogstavfall ryddet? 13

14 UTMARKSBEITE Utmarksbeite i produktiv skog som hovedregel er å regne som skogsmark. Skogeierens forvaltning av slikt areal er omfattet av skogbrukslovens bestemmelser. 14

15 SKOGSAREAL TIL INNMARKSBEITE Inngjerding av store skogsarealer medfører ikke automatisk at hogstfelt innenfor er unntatt foryngelsesplikt. 15

16 OPPSUMMERING Omdisponering av skogsareal til beite er ikke søknadspliktig. Kommunen må vurdere i hver enkel sak om det er grunn til å pålegge foryngelsesplikt. Vekten de ulike indikatorer gis, skal komme tydelig frem i påleggingsvedtaket om foryngelse. Landbruksdirektoratet sin veileder: 16

17 Takk for oppmerksomheten! 17