Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013

Transkript

1 Rapport-nr.: 17/ Statusrapport for foryngelseskontroll 2013

2

3 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 11 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2013 Avdeling: Seksjon: Ressurs og areal (ARA) Skog og kulturlandskap (SSK) Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Hans Asbjørn Sørlie Ahmed Siyad Rapport nr: 17/2014

4 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 11 Innhold Innhold Innledning Metodikken er lagt opp i tre trinn Implementering av foryngelseskontrollen i ØKS Resultater i Andel av granavvirkningen i foryngelseskontrollen Oppfølging av kontrollen i kommunene Skogeiernes oppfølging av kontrollen - svar på egenmeldingsskjema Status for felter trukket ut i kontrollen Videre oppfølging av avvik Konklusjon... 11

5 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 11 1 Innledning Foryngelsesstatistikken i skogbruket viser at innsatsen har vært synkende siden begynnelsen av 1990 tallet. På bakgrunn dette har en arbeidsgruppe bestående av Norsk institutt for skog og landskap, Skogbrukets kursinstitutt (Skogkurs), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF), utarbeidet en metodikk for innsamling og behandling av dokumentasjon ved eventuelle brudd på foryngelsesbestemmelsene i skogbruksloven og forskrift om berekraftig skogbruk. Etter skogbrukslovens 6 og forskrift om berekraftig skogbruk, 6, 7 og 8 skal skogeier sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst og se til at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode. Dersom foryngelsen skal skje ved planting er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. På granmark er det normalt å plante etter hogst, særlig på gode boniteter og ved foryngelse av større flater. Identifisering av eiendommer som skal kontrolleres er basert på en risikovurdering. SLF har et overordnet ansvar for å legge til rette for en effektiv gjennomføring av foryngelseskontrollen. I løpet av 2013 ble rutiner for rapportering og oppfølging av foryngelseskontrollen implementert i økonomisystemet for skogordningen (ØKS). 2 Metodikken er lagt opp i tre trinn. I trinn 1 identifiseres misforhold mellom hogst og planting. Dette er basert på en risikovurdering av forholdet mellom avvirket kvantum grantømmer og antall innkjøpte/utplantede planter registrert i skogfondssystemet. Skogeiere som har avvirket mer enn 250 m 3 gran og er registrert med mindre enn 1000 planter innkjøpt/plantet tre år etter hogst, blir trukket ut for kontroll. Dersom skogbruksmyndigheten i kommunen har kjennskap til at kontrollfeltet er tilfredsstillende forynget, blir det kvittert ut fra kontrollen. Skogeiere som faller innenfor utvalgskriteriene skal få tilsendt et egenmeldingsskjema som skal besvares innen tre uker. Basert på svar fra skogeier, gjennomfører skogbruksmyndigheten i kommunen en stikkprøvekontroll. Her er det primært skogeiere som svarer at det aktuelle feltet er tilrettelagt for naturlig foryngelse, tynnet, eller omdisponert som blir valgt ut. Skogeiere som ikke svarer på brevet innen fristen skal få tilsendt et purrebrev med krav om svar innen to uker.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 11 Der skogeier ikke responderer på purrebrevet, iverksettes trinn 2. Her skal den lokale skogbruksmyndigheten foreta en kontroll av aktuelle foryngelsesfelt. Der kontrollen viser at foryngelsen ikke er tilfredsstillende skal det vurderes om det er nødvendig å pålegge tiltak for å få feltet tilfredsstillende forynget. Kommunen kan fatte vedtak med pålegg om tiltak innen en frist på maksimalt ett år. Kommunen bør kreve dokumentasjon for at pålegget er fulgt. Hvis pålegget ikke er fulgt innen fristen iverksettes trinn 3. I trinn 3 foretar skogbruksmyndigheten en utvidet kontroll med mer nøyaktige registreringer, som vil være dokumentasjon ved eventuelle rettslige sanksjoner. Hvis kontrollen avdekker at skogeier ikke har iverksatt tiltak, må kommunen foreta en skjønnsmessig vurdering av om det er hensiktsmessig å pålegge foryngelsestiltak, eller om feltet skal skjøttes med utgangspunkt i den naturlige foryngelsen. Vurderes pålegg som riktig, kan kommunen fatte vedtak om å gjennomføre tiltak for skogeiers regning. Kostnadene ved tiltaket kan dekkes av skogeiers innestående skogfondsmidler. Skogeierne som har fått egenmeldingsskjema blir bedt om å angi årsak til manglende planting. Følgende svaralternativer for disponering av kontrollfeltet var lagt inn i egenmeldingsskjemaet: rotsalg som ikke er avvirket salgsvolumet er avvirket i tynning salgsvolumet er avvirket i veilinje, kraftlinje eller jordekant arealet er omdisponert til nydyrking arealet er omdisponert til innmarksbeite og tatt i bruk arealet er omregulert til bolig, veier eller industriområde annet (bruk merknadsfelt under) har tilrettelagt for naturlig foryngelse har kjøpt planter utenom skogfondsystemet planlegger planting på et senere tidspunkt (angi år) merknad

7 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 11 3 Implementering av foryngelseskontrollen i ØKS I kontrollen som ble gjennomført 2011 og 2012 ble det brukt Excel-ark for oppfølging av foryngelseskontrollen. Dette har vært ressurskrevende og ført til feilregistrering, misforståelser og usikkerhet knyttet til rapporteringen. På grunnlag av dette har SLF, sammen med en referansegruppe fra fylkesmennene, utarbeidet en ny registreringsløsning for foryngelseskontrollen i ØKS. I dette fagsystemet kan man registrere og følge opp hele prosessen, fra å identifisere avvik, gjennomføre kontroll og dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesplikten. Hensikten er å forenkle registrering og oppfølgning ved hjelp av et effektivt rapporteringssystem, som kommunene skal bruke til oppfølging av foryngelseskontrollen. 4 Resultater i 2013 I Kontrollen for 2013 var det 2169 skogeiere som ble trukket ut. I tillegg til felter trukket ut etter utvalgskriteriene var det lagt til 20 felter lokalt. Samlet var det dermed 2189 felter i kontrollen for Av de 16 1 fylkene med skogeiere trukket ut i kontrollen har samtlige gjennomført foryngelseskontrollen. I Troms og Finnmark var det ingen skogeiere som oppfylte kriteriene for kontroll. 1 I ØKS er Akershus og Oslo slått sammen slik at det totalt er 18 fylker.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av Andel av granavvirkningen i foryngelseskontrollen Avvirket volum i kontrollen Avvirket volum >250 m3 utenfor kontrollen Figur 1: Fylkesvis oversikt over avvirket granvolum på skogeiendommer i og utenfor foryngelseskontrollen i Figur 1 viser fylkesvis oversikt over avvirket volum i 2010, hos skogeiere trukket ut etter kriteriene for foryngelseskontrollen (blå), sammenlignet med avvirket volum hos skogeiere hvor etterfølgende planting er utført og registrert i skogfondssystemet (rød). Andelen av granavvirkningen som er trukket ut i kontrollen varierer mellom fylkene. I Rogaland og Møre og Romsdal var avvirket volum hos skogeiere trukket ut i kontrollen høyere enn avvirket volum hos skogeiere hvor påfølgende planting var registrert i skogfondssystemet. Trøndelagsfylkene, Oppland og Hedmark, hadde lavest andel av granavvirkningen (>250 m 3 ) i kontrollen, alle under 30 prosent.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av Oppfølging av kontrollen i kommunene Basert på lister over aktuelle skogeiere skal kommunene skrive ut og sende brev til skogeierne trukket ut i foryngelseskontrollen. Av skogeierne i kontrollen for 2013 var det på landsbasis 7 prosent som ikke hadde fått tilsendt egenmeldingsskjema, også her var det stor variasjon mellom fylkene. Rogaland er det fylket med dårligst oppfølging av foryngelseskontrollen i kommunene, her hadde 49 prosent av aktuelle skogeiere ikke fått tilsendt egenmeldingsskjema. I Hedmark, Østfold og Vest-Agder hadde alle aktuelle skogeiere fått egenmeldingsskjemaet, tett etterfulgt av fylkene av Aust-Agder og Oppland hvor henholdsvis 99 og 98 prosent hadde fått tilsendt egenmeldingsskjema. 4.3 Skogeiernes oppfølging av kontrollen - svar på egenmeldingsskjema Av skogeierne som hadde fått tilsend egenmeldingskjema var det, for hele landet, 83 prosent som svarte. Her også var det noe variasjon mellom fylkene. Akershus og Oslo hadde den laveste svarandel med 63 prosent, fulgt av Hordaland og Nord- Trøndelag med henholdsvis 72 og 73 prosent. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Svarprosent Ikke svar svar Figur 2: fylkesvis fordeling av svarprosent fra skogeiere som har mottatt egenmeldingsskjema Basert på skogeiernes svar på egenmeldingsskjema, tyder resultatene fra kontrollen i 2013 på at en stor del av foryngelsesarealet som ikke er registrert tilplantet etter tre år, ikke er å regne som et brudd på foryngelsesplikten (tabell 1). Eksempelvis skyldes det plantekjøp uten bruk av

10 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 11 skogfond, tynningsuttak eller omregulering/disponering. Resultatene fra 2013 stemmer godt overens med erfaringene fra kontrollen i Tabell 1: Fylkesvis oversikt over svar på egenmeldingsskjema. Fylke Omdisponert, tynning og rotsalg Planter kjøpt utenom skogfond Naturlig foryngelse Planlagt planting 2013 Planlagt planting > Akershus 25 % 15 % 26 % 8 % 6 % 21 % Aust-Agder 23 % 2 % 32 % 1 % 9 % 33 % Buskerud 32 % 17 % 27 % 8 % 8 % 8 % Finnmark 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Hedmark 29 % 6 % 20 % 14 % 14 % 17 % Hordaland 40 % 4 % 11 % 0 % 23 % 22 % Møre og Romsdal 4 % 0 % 2 % 16 % 46 % 33 % Nordland 8 % 4 % 0 % 21 % 35 % 31 % Nord-Trøndelag 39 % 7 % 7 % 9 % 20 % 19 % Oppland 26 % 13 % 7 % 18 % 13 % 22 % Rogaland 36 % 7 % 2 % 0 % 19 % 36 % Sogn og Fjordane 33 % 0 % 0 % 22 % 0 % 44 % Sør-Trøndelag 12 % 4 % 16 % 11 % 26 % 31 % Telemark 19 % 14 % 33 % 8 % 5 % 21 % Vest-Agder 17 % 10 % 16 % 6 % 17 % 34 % Vestfold 12 % 18 % 20 % 1 % 21 % 28 % Østfold 30 % 14 % 40 % 5 % 5 % 7 % Annet Hele landet 26 % 10 % 21 % 10 % 14 % 20 % 4.4 Status for felter trukket ut i kontrollen Hele landet sett under ett har 62 prosent av kontrollfeltene fått status som ok, godkjent, dvs. at kontrollfeltet var tilfredsstillende forynget, omdisponert eller kommunen hadde kjennskap til at feltet var tilfredsstillende forynget (figur 3). Videre viser tallene for 2013 at 13 prosent av kontrollfeltene har fått status som ok, bør følges opp. Dette betyr at kommunene må følge opp skogeier, for eksempel fordi skogeier har gitt tilbakemelding om at planting er planlagt på et senere tidspunkt. Mange av feltene som har status ok, bør følges opp, har merknader fra skogbruksmyndigheten i kommunen. Eksempler på merknader er: for lite naturlig foryngelse mye av feltet må plantes

11 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 11 har bestilt markberedning høsten 2013 planting planlegges våren 2014 Resultatene viser også her stor variasjon mellom fylkene. Rogaland har lavest andel med status ok, godkjent med 26 prosent, mens Østfold har den høyeste andelen med 83 prosent. Figur 3: prosentvis fordeling av status for foryngelseskontroll i Videre oppfølging av avvik Det er kommunen som er ansvarlig for å følge opp skogeiere med status som krever videre oppfølging. For skogeiere som etter foryngelseskontrollen i 2013 har status ikke sendt egenmeldingskjema skal kommunen sende ut skjema snarest mulig. For felter som fremdeles har status ikke svar eller skal kontrolleres skal kommunen gjennomføre en kontroll av foryngelsesfeltet for å dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesbestemmelsene jf. berekraftforskriften 15, andre ledd. For felter som har fått status ok, bør følges opp må kommunen vurdere om det er nødvendig å gjennomføre en felt- eller dokumentkontroll. Dersom

12 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 11 det ikke er behov for videre oppfølging, eller kontrollen viser at foryngelsen er tilfredsstillende, skal avviket lukkes ved at det får status ok, godkjent. Hvis skogeier ikke frivilling sørger for tilfredsstillende foryngelse som følge av foryngelseskontrollen, må kommunen vurdere om det er nødvendig å pålegge tiltak. For å sikre at videre saksbehandling utføres på en formelt riktig måte, anbefaler vi at videre saksbehandling registreres i kommunenes saksbehandlingssystem. I brev til fylkesmennene om foryngelseskontrollen i 2014 har SLF påpekt dette ansvaret og lagt ved fylkesvis oversikt over status for foryngelseskontrollen i Konklusjon Tilbakemelding fra kommuner og skogeiere tilsier at foryngelseskontrollen har ført til en økt bevisstgjøring og mer faglig dialog mellom forvaltning og skogeiere. Det er fremdeles en utfordring å få kommunene til å følge opp foryngelseskontrollen. Dette gjelder spesielt i skogreisingsstrøk og ellers i områder med liten tradisjon for å drive skogbruk. Tilbakemeldinger fra fylker og kommuner i disse områdene tilsier at det er for lite ressurser lokalt til å gjennomføre- og følge opp kontrollen. Det har vært en prioritert oppgave for SLF å legge til rette for kommunenes oppfølging av foryngelseskontrollen. Implementering av kontrollordningen i ØKS har forenklet utvalgs- og registreringsarbeidet. Registreringsløsningen er under kontinuerlig utvikling og målsetningen er å gi kommunene et rasjonelt verktøy for å kunne gjennomføre kontroll av foryngelsesbestemmelsene i skogbruksloven og berekraftforskriften. Kommunene har en jobb å gjøre med å lukke alle avvik som ikke har status ok, godkjent, og om nødvendig iverksette sanksjoner for å oppnå dette. SLF vil komme med en nærmere beskrivelse for hvordan resultatet av avvikshåndteringen skal rapporteres i ØKS.

13 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: