Arealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger

Transkript

1 Arealgrensen for konsesjon, noen problemstillinger Landbrukspolitisk konferanse i Sandnes v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin Foto: Oskar Puschmann, NIJOS, m.fl.

2 Arealgrensens betydning Arealgrensen har betydning for om det er priskontroll på eiendommen. I områder hvor forskjellen på tomtepris og landbrukspris er stor, vil derfor vurderingen av størrelsen på arealet ha stor betydning for prisen på eiendommen

3 Priskontrollens anvendelsesområde Priskontrollen gjelder bare for konsesjonspliktige eiendommer, det vil si at ervervet ikke er unntatt fra konsesjonsplikt etter konsesjonsloven 4 eller 5. Priskontrollen gjelder når eiendommen skal nyttes til landbruksformål etter konsesjonsloven 9 Priskontrollen gjelder for både ubebygd og bebygd areal For bebygd areal er arealgrensen for priskontroll: Over 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord og/eller 500 dekar produktiv skog

4 Særlige unntak fra priskontrollen Et særlige unntak fra priskontrollen er det for bebygd eiendom over arealgrensen når odelsberettiget eller nærstående søker konsesjon fordi de ikke skal bosette seg på eiendommen. Et annet særlig unntak fra priskontrollen er det når man kjøper en bebygd konsesjonspliktig landbrukseiendom og kjøpesummen er under ,-. Unntaket gjelder bare når bolighuset har en brukbar standard slik at kjøper kan flytte til eiendommen.

5 Over eller under 25 dekar Konsesjonsplikten inntrer ved mer enn 25 dekar dyrka jord. Se konsesjonsloven 4 (unntak fra konsesjon) nr 4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar Er der mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord på eiendommen, er den konsesjonspliktig.

6 Innholdet i begrepene Forskrift om konsesjonsfrihet (FOR nr 1434) 5. Fulldyrket jord etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 og 5 annet ledd er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrket jord etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 og 5 annet ledd er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig. Definisjonene som ligger til grunn for økonomisk kartverk skal legges til grunn ved avgrensingen. Produktiv skog som nevnt i konsesjonsloven 5 annet ledd er skogmark med en tilvekst på minst 100 liter per dekar per år. Kan det fastsettes pålegg etter jordloven 8 tredje ledd fordi jorda ikke har vært drevet, og manglende drift har ført til at maskinell høsting ikke lenger er mulig, skal jorda anses som fulldyrket eller overflatedyrket etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 og 5 annet ledd selv om arealet ut fra en landbruksfaglig vurdering basert på definisjonene i økonomisk kartverk ikke lenger kan karakteriseres som fulldyrket eller overflatedyrket jord.

7 AR5 - markslagskart Arealressurskart 1:5000 Detaljert heldekkende datasett om landets arealressurser Datasettet deler inn landarealet etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold Jorda er delt inn etter arealtypene fulldyrka - og overflatedyrka jord, og innmarksbeite

8 Definisjoner i AR5 Klassifikasjonene av arealtypene fulldyrka og overflate dyrka jord er lik det som er referert i forskriften om konsesjonsfrihet. Forskriften viser til definisjoner som ligger til grunn for økonomisk kartverk (nå AR5). Det innebærer at man skal ta utgangpunkt i data fra AR5 i vurderingen av størrelsen på arealet.

9 Noen kromspring Kommuner melder om at: Jord blir søkt fradelt for å komme under konsesjonsgrensen Jord blir søkt omdisponert for å komme under konsesjonsgrensen Man lar randsoner eller litt av arealet gro igjen for å komme under konsesjonsgrensen

10 Gjengrodd areal regnes likevel som dyrka når kan det fastsettes pålegg etter jordloven 8. Det er driveplikt på jordbruksareal. Det er en personlig og varig plikt for grunneier å sørge for at jorda blir drevet. Jordbruksareal er bl.a. fulldyrka og overflatedyrka jord jf AR5 Finner kommunen ut at jorda ikke blir drevet kan eieren pålegges å leie ut jorda med mer, jf jordloven 8 tredje ledd. Fra er det ikke lenger tilstrekkelig at jorda holdes i hevd dvs at man ikke lar det gro igjen. Driveplikten innebærer som et utgangspunkt at arealene må høstes og kultiveres årlig. Bruddet på driveplikten må være vesentlig for å gi pålegg.

11 Når er det vesentlig brudd på driveplikten? Rundskriv M-3/2011 omhandler driveplikten etter jordloven og er veiledende. Når jorda ikke drives og arealet objektivt sett kan drives lønnsomt, vil det normalt anses som vesentlig brudd på driveplikten at eier har latt det gro igjen slik at jorda ikke lenger regnes som dyrka/overflatedyrka. Ulønnsomme arealer kan være Arealer oppdelt i små teiger av ubetydelig produksjonsmessig verdi Arealer som ligger utilgjengelig til for drift pga vanskelig ankomst og/eller langt fra folk/driftsapparat

12 Kommunens ansvar Kommunene har ansvaret for å oppdatere AR5 Kommunene skal basert på definisjonene i AR5 foreta en landbruksfaglig vurdering av om arealet kan karakteriseres som fulldyrket eller overflatedyrket jord når spørsmålet om konsesjon mv skal avgjøres. Dette skal kommunen gjøre etter beste skjønn.

13 Plikt til å opplyse saken Kommunen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf forvaltningsloven 17. Det gjelder dels hva man selv bør undersøke av eget tiltak, og dels hva man får opplyst under saksforberedelsen. I mange saker er det nok å sjekke opplysninger om areal opp mot AR5

14 Plikt til å undersøke nærmere har kommunen dersom det er tvist om størrelsen på eiendommen eller arealklassifisering som har betydning for sakens utfall. Sjekke opplysninger søker kommer med Undersøke om det er feilregistrering i AR5 Undersøke om AR5 ikke er oppdatert Gå på befaring

15 Vurdering av opplysningene Kommunen skal vurdere AR5 og evt. andre opplysninger (andre kart/dokumenter mv) opp mot hva som man har sett på befaring, og velge det resultatet man mener mest sannsynlig er det riktige. Alminnelig sannsynlighetsovervekt

16 TAKK FOR MEG