RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014

Transkript

1 RAPPORT NR. 18 / Statusrapport for foryngelseskontroll 2014

2

3 Rapport: Statusrapport for foryngelseskontroll 2014 Avdeling: Avdeling ressurs og areal / Skog og kulturlandskap (SSK) Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Ahmed Siyad Hans Asbjørn Sørlie Rapport-nr.: 18/2015 1

4 2

5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Metodikk Implementering av foryngelseskontrollen i ØKS Status for felter trukket i kontrollen i Årsaken til at foryngelsestiltak ikke er registrert i skogfondssystemet Oppfølging av kontrollen i kommunene Videre oppfølging av avvik for kontrollen Behov for videre oppfølging av avvik 2013/ Konklusjon

6 1 Innledning Foryngelsesstatistikken i skogbruket viser at arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse har vært synkende i siste årene. Skogmyndighetens fokus på å følge opp skogeiernes foryngelsesplikt for siste årene ser ut til å ha gitt en effekt, men det er for tidlig å si om dette blir en varig positiv trend. Etter skogbrukslovens 6 og forskrift om bærekraftig skogbruk, 6, 7 og 8 skal skogeier sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst og se til at det er samsvar mellom hogstform og foryngelsesmetode. Dersom foryngelsen skal skje ved planting er det normalt et krav om å utføre plantingen innen tre år. På granmark er det normalt å plante etter hogst, særlig på gode boniteter og ved foryngelse av større flater. Foryngelseskontrollen har til hensikt å kontrollere at foryngelsesplikten i skogloven blir fulgt. Utvalget i foryngelseskontrollen er risikobasert og består av skogeiere som har avvik mellom registrert hogst av gran og påfølgende planting. Det er viktig å presisere forskjellen på foryngelseskontroll og Resultatkontroll skogbruk og miljø som baseres på andre utvalgskriterier, og er et opplegg for å fange opp effektene av skogpolitikken. Landbruksdirektoratet har et overordnet ansvar for å legge til rette for en effektiv gjennomføring av foryngelseskontrollen. I løpet av 2013 ble rutiner for rapportering og oppfølging av foryngelseskontrollen implementert i økonomisystemet for skogordningen (ØKS). 4

7 2 Metodikk I trinn 1 identifiseres misforhold mellom hogst og planting på en skogeiendom. Dette er basert på en risikovurdering av forholdet mellom avvirket kvantum grantømmer og antall innkjøpte/utplantede planter registrert i skogfondssystemet. Skogeiere som har avvirket mer enn 250 m3 gran og er registrert med mindre enn 1000 planter innkjøpt/plantet tre år etter hogst, blir trukket ut for kontroll. Dersom kommunen i kommunen har kjennskap til at kontrollfeltet er tilfredsstillende forynget, blir det kvittert ut fra kontrollen. Skogeiere som faller innenfor utvalgskriteriene skal få tilsendt et egenmeldingsskjema som skal besvares innen tre uker. Basert på svar fra skogeier, gjennomfører kommunen i kommunen en stikkprøvekontroll. Her er det primært skogeiere som svarer at det aktuelle feltet er tilrettelagt for naturlig foryngelse, tynnet, eller omdisponert som blir valgt ut. Skogeiere som ikke svarer på brevet innen fristen skal få tilsendt et purrebrev med krav om svar innen to uker. Der skogeier ikke responderer på purrebrevet, iverksettes trinn 2. Her skal den lokale kommunen foreta en kontroll av aktuelle foryngelsesfelt. Der kontrollen viser at foryngelsen ikke er tilfredsstillende skal det vurderes om det er nødvendig å pålegge tiltak for å få feltet tilfredsstillende forynget. Kommunen kan fatte vedtak med pålegg om tiltak innen en frist på maksimalt ett år. Kommunen bør kreve dokumentasjon for at pålegget er fulgt. Hvis pålegget ikke er fulgt innen fristen iverksettes trinn 3. I trinn 3 foretar kommunen en utvidet kontroll med mer nøyaktige registreringer, som vil være dokumentasjon ved eventuelle rettslige sanksjoner. Hvis kontrollen avdekker at skogeier ikke har iverksatt tiltak, må kommunen foreta en skjønnsmessig vurdering av om det er hensiktsmessig å pålegge foryngelsestiltak, eller om feltet skal skjøttes med utgangspunkt i den naturlige foryngelsen. Vurderes pålegg som riktig, kan kommunen fatte vedtak om å gjennomføre tiltak for skogeiers regning. Kostnadene ved tiltaket kan dekkes av skogeiers innestående skogfondsmidler. Når det fattes vedtak om pålegg anbefaler Landbruksdirektoratet at saksgangen følges opp i kommunens saksbehandlingssystemer og kvitteres ut i Skogfondssystemet etter endt oppfølging. Skogeierne som har fått egenmeldingsskjema blir bedt om å angi årsak til manglende foryngelsestiltak. Følgende svaralternativer for disponering av kontrollfeltet var lagt inn i egenmeldingsskjemaet: rotsalg som ikke er avvirket salgsvolumet er avvirket i tynning salgsvolumet er avvirket i veilinje, kraftlinje eller jordekant arealet er omdisponert til nydyrking arealet er omdisponert til innmarksbeite og tatt i bruk arealet er omregulert til bolig, veier eller industriområde 5

8 annet (bruk merknadsfelt under) har tilrettelagt for naturlig foryngelse har kjøpt planter utenom skogfondsystemet planlegger planting på et senere tidspunkt (angi år) merknad 6

9 3 Implementering av foryngelseskontrollen i ØKS I 2013 ble rutiner for rapportering og oppfølging av foryngelseskontrollen implementert i økonomisystemet for skogordningen (ØKS). I dette fagsystemet kan man registrere og følge opp hele prosessen, fra å identifisere avvik, gjennomføre kontroll og dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesplikten. Hensikten er å forenkle registrering og oppfølgning ved hjelp av et effektivt rapporteringssystem, som kommunene skal bruke til oppfølging av foryngelseskontrollen. 7

10 4 Status for felter trukket i kontrollen i 2014 I 2014 var det 2141 skogeiendommer med foryngelsesfelt som var trukket ut i kontrollen etter utvalgskriteriene. Skogeiendommene trukket ut i kontrollen hadde en total avvirkning på m3 i 2011 uten at det var registrert foryngelsestiltak, de tre påfølgende årene. I tillegg til felter trukket ut etter utvalgskriteriene var det lagt til 94 felter lokalt. Samlet var det dermed 2235 felter i kontrollen for Analysene er i hovedsak basert på felter trukket ut etter risikobasert utvalgsmetode (sentralt uttrukket). Av de 16 fylkene med skogeiendommer trukket ut i kontrollen har samtlige gjennomført foryngelseskontrollen. I Troms og Finnmark var det ingen skogeiendommer som oppfylte kriteriene for kontroll. 4.1 prosentvis fordeling av status for foryngelseskontroll i % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fylkesvis status for felt trukket ut for kontroll 2014 Skal kontrolleres Ikke sendt egenmeld. OK, bør følges Ikke svar Ok-godkjent Figur 1: Fylkesvis oversikt over tilbakemelding fra skogeier for foryngelseskontrollen i Figur 1 viser fylkesvis oversikt over skogeiers tilbakemelding og kommunen vurdering av status for foryngelsesfeltet. Felter der tilbakemelding fra skogeier er vurdert av kommunen til å være godkjent etter regelverket har fått status «Ok-godkjent». Der kommunen mener at tilbakemeldingen fra skogeier bør følges opp, for eksempel med en dokument- eller feltkontroll er det registrert som «ok bør følges opp». Andelen av felter med status «Ok-godkjent» varierer mellom fylkene og for fylker med få felter vil statusen til det enkelte felt få stor betydning for den fylkesvise oversikten. Nordland og Oslo/Akershus hadde lavest andel av felter med status «Ok-godkjent» med henholdsvis 33 og 42 prosent. Østfold og Telemark hadde høyest andel felter med status «Ok-godkjent» med henholdsvis 85 og78 prosent. 8

11 Feltenes foryngelsesstatus registreres på eiendomsnivå. Utover utvalgskriteriene tar ikke kontrollen hensyn til volum/arealomfanget av felter med manglende foryngelse. Når man tar hensyn til hogstvolumet på feltene, er det på landsbasis liten forskjell i omfanget felter med status «Ok godkjent» med henholdsvis 65 og 63 prosent med og uten volumveiing av feltene. For den fylkesvise statistikken får volumveiingen større utslag for eksempel i Nordland er omfanget av felter med status «Ok godkjent» henholdsvis 45 og 33 prosent med og uten volumveiing av feltene. Fylkesvis status for kontrollfelt basert på skogeiernes avvirkningskvantum % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Videre oppfølg. skal kontrolleres ikke sendt egenm. ikke svar Ok-bør følge opp Ok-godkjent Figur 2: Fylkesvis oversikt over tilbakemelding fra skogeier for foryngelseskontrollen i Årsaken til at foryngelsestiltak ikke er registrert i skogfondssystemet Basert på skogeiernes svar på egenmeldingsskjema og kommunens kjennskap til foryngelsesfeltene, tyder resultatene fra kontrollen i 2014 på at en stor del av foryngelsesarealet som ikke er registrert tilplantet etter tre år, ikke er å regne som et brudd på foryngelsesplikten (figur 3). Eksempelvis skyldes det plantekjøp uten bruk av skogfond, tynningsuttak eller omregulering/disponering. Resultatene fra 2014 stemmer godt overens med erfaringene fra de siste årene. 9

12 Årsaksfordeling hele landet 21% 14% 6% Omdisponert, Tynning og rotsalg Naturlig foryngelse 13% 12% Kjøpt utenom skogfond Planting senere Annet 14% ikke svar 20% Figur 3: Prosentvis fordeling av årsaken til at foryngelsestiltak ikke er registrert i skogfondssystemet I figur 3. er omdisponering, veilinje, nydyrking, innmark beite, bolig er slått sammen til «annet». Tynning og rotsalg som ikke er avvirket er også slått sammen. Resultater fra kommunenes kontroll av skogeierne som er trukket for feltkontroll viser at for 20 prosent av det avvirkede granvolumet trukket ut i kontrollen er på arealer som er omdisponert. Tynning, og rotsalg som skal avvirkes seinere, utgjør bare 6 prosent. Hele 20 prosent av skogeierne planlegger planting på et senere tidspunkt, mens 21 prosent av foryngelsesfeltene har ukjent status som følge av at skogeier ikke har returnert egenmeldingsskjemaet innen fastsatte frister eller kommunen ikke har sendt brev til skogeier 10

13 Tabell 1. Fylkesvis oversikt over svar på egenmeldingsskjema i kontrollen for Fylke Omdisponert, Tynning og rotsalg Naturlig foryngelse Kjøpt utenom skogfond Planting senere Annet ikke svar1 Østfold 18 % 10 % 24 % 16 % 18 % 7 % 6 % Oslo og Akershus 4 % 3 % 11 % 34 % 8 % 8 % 35 % Hedmark 11 % 15 % 14 % 9 % 18 % 9 % 26 % Oppland 25 % 4 % 5 % 22 % 22 % 7 % 15 % Buskerud 9 % 8 % 16 % 12 % 30 % 6 % 20 % Vestfold 14 % 2 % 13 % 22 % 8 % 10 % 31 % Telemark 10 % 5 % 28 % 11 % 14 % 22 % 10 % Aust-Agder 11 % 5 % 19 % 4 % 31 % 20 % 10 % Vest-Agder 16 % 0 % 3 % 7 % 31 % 25 % 16 % Rogaland 24 % 0 % 0 % 0 % 30 % 39 % 8 % Hordaland 27 % 0 % 14 % 6 % 11 % 17 % 24 % Sogn og Fjordane 14 % 0 % 0 % 0 % 22 % 33 % 30 % Møre og Romsdal 14 % 0 % 1 % 5 % 49 % 30 % 1 % Sør-Trøndelag 13 % 0 % 9 % 2 % 32 % 21 % 23 % Nord-Trøndelag 17 % 3 % 3 % 3 % 11 % 15 % 48 % Nordland 12 % 14 % 1 % 2 % 14 % 15 % 41 % Hele landet 14 % 6 % 12 % 14 % 20 % 13 % 21 % Tabellen viser fylkesvis oversikt over årsaken til at foryngelsestiltak ikke er registrert i skogfondssystemet. Resultater viser at årsaken varier mellom fylkene. Oslo og Akershus har høyest avvirkningsvolum hvor påfølgende planting er gjennomført uten at det er rapportert gjennom skogfondssystemet. Dette henger sammen med at store skogeiere i fylket har fritak for rapportering gjennom skogfondssystemet. 1 Manglende svar Kan både ha sin årsak i at noen kommuner ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre kontrollen og at skogeier ikke har returnert egenmeldingsskjemaet inne fastsatte frister. 11

14 4.2 Oppfølging av kontrollen i kommunene 2014 Basert på lister over skogeiendommer trukket ut i foryngelseskontrollen skal kommunene skrive ut og sende brev til skogeierne. Av skogeierne i kontrollen for 2014 var det på landsbasis 9 prosent som ikke hadde fått tilsendt egenmeldingsskjema (7 prosent i 2013), også her var det stor variasjon mellom fylkene. Nordland er det fylket med dårligst oppfølging av foryngelseskontrollen i kommunene, her hadde 35 prosent av aktuelle skogeiere ikke fått tilsendt egenmeldingsskjema (figur 1). I Telemark og Østfold hadde alle aktuelle skogeiere fått egenmeldingsskjemaet, tett etterfulgt av fylkene av og Vest- Agder og Møre og Romsdal hvor 98 prosent hadde fått tilsendt egenmeldingsskjema Hele landet sett under ett har 62 prosent av kontrollfeltene fått status som Ok, godkjent, dvs. at kontrollfeltet var tilfredsstillende forynget, omdisponert eller kommunen hadde kjennskap til at feltet var tilfredsstillende forynget (figur 4). Videre viser tallene for 2014 at 13 prosent av kontrollfeltene har fått status som ok, bør følges opp. Dette betyr at kommunene må følge opp skogeier, for eksempel fordi skogeier har gitt tilbakemelding om at planting er planlagt på et senere tidspunkt. Mange av feltene som har status ok, bør følges opp, har merknader fra kommunen. Eksempler på merknader er: for lite naturlig foryngelse mye av feltet må plantes har bestilt markberedning høsten 2014 planting planlegges våren

15 Prosentvis fordeling av status for foryngelseskontrollen i % 62% 14% 13% Ikke sendt egenmelding Ikke svar OK, bør følges opp Skal kontrolleres Ok-godkjent 2% Figur4: prosentvis fordeling av status for foryngelseskontroll i Videre oppfølging av avvik for kontrollen 2013 Status for kontrollen i 2013 viste at det var mange kontrollfelt hvor oppfølgingen ikke var avsluttet innen fristen for rapportering. Totalt hadde 764 av 2188 felt en status som tilsier at det skulle følges opp videre i Landbruksdirektoratet ba i brev om kontrollen for 2014 fylkene og kommunene om å sørge for at felter med manglende oppfølging i 2013 ble fulgt opp i Pr 1. mars 2015 var det fremdeles 577 av disse feltene som hadde en status som vil kreve videre oppfølging i

16 4.3 Prosentvis fordeling av status for foryngelseskontroll i % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fylkesvis status for kontrollfelt basert på skogeiernes avvirkningskvantum 2013 skal kontrolleres Ikke svar Ikke sendt egenmelding Ok bør følge opp Ok-godkjent Figur 5: Fylkesvis oversikt over tilbakemelding fra skogeier for foryngelseskontrollen i

17 5 Behov for videre oppfølging av avvik 2013/2014 Det er kommunen som er ansvarlig for å følge opp skogeiere med status som krever videre oppfølging. For skogeiere som ikke returnerer egenmeldingsskjema eller ikke har respondert på purrebrevet fra kommunen for kontrollen i 2013 og 2014 skal kommunen følge opp dette videre og resultatene skal registreres i ØKS. For felter som fremdeles har status skal kontrolleres skal kommunen gjennomføre en kontroll av foryngelsesfeltet for å dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesbestemmelsene jf. berekraftforskriften 15, andre ledd. For felter som har fått status ok, bør følges opp må kommunen vurdere om det er nødvendig å gjennomføre en felt- eller dokumentkontroll. Dersom det ikke er behov for videre oppfølging, eller kontrollen viser at foryngelsen er tilfredsstillende, skal avviket lukkes ved at det får status Ok, godkjent. Landbruksdirektoratet anbefaler at alle felt bør følges opp slik at de før utgangen av kontrollåret enten er kvittert ut som Ok-godkjent (eventuelt etter at nødvendig kontroll er gjennomført) eller at feltet er markert for Videre oppfølging. For felter som skal følges opp videre, bør en slik videre oppfølging fullføres i løpet av det påfølgende året. Videre oppfølging betyr at felt skal følges opp fram til de kan kvitteres ut i ØKS med status Ok-godkjent eller avsluttet etter oppfølging. Hvis skogeier ikke frivilling sørger for tilfredsstillende foryngelse som følge av foryngelseskontrollen, må kommunen vurdere om det er nødvendig å pålegge tiltak. I brev til fylkesmennene om foryngelseskontrollen i 2015 har Landbruksdirektoratet påpekt dette ansvaret og lagt ved fylkesvis oversikt over status for foryngelseskontrollen i 2013 og 2014 Landbruksdirektoratet har videre bedt fylkene vurdere om mangelfull oppfølging av foryngelseskontrollen skal få konsekvenser for kommunens tildeling av økonomiske virkemidler på skogområdet. 15

18 6 Konklusjon Tilbakemelding fra kommuner og skogeiere tilsier at foryngelseskontrollen har ført til en økt bevisstgjøring og mer faglig dialog mellom forvaltning og skogeiere. Erfaringer fra de siste to årene viser at foryngelseskontrollen virker etter hensikten. Resultater fra overvåkning av foryngelsestiltak i resultatkontroll skogbruk og miljø viser at arealer med mangelfull foryngelse avtar. Men resultater viser også at Vestlandsfylkene har størst problem med å overholde foryngelsesplikten. Samtidig har hogsten økt mye her de siste par årene, og det må iverksettes tiltak dersom dette ikke følges opp med etterfølgende planting. Implementering av kontrollordningen i ØKS har forenklet utvalgs- og registreringsarbeidet. Registreringsløsningen er under kontinuerlig utvikling og målsetningen er å gi kommunene et rasjonelt verktøy for å kunne gjennomføre kontroll av foryngelsesbestemmelsene i skogbruksloven og berekraftforskriften. Kommunene har en jobb å gjøre med å lukke alle avvik i foryngelseskontrollen både for 2013 og og om nødvendig iverksette sanksjoner for å oppnå dette. Kommunene skal sørge for at alle feltene som er trukket ut til foryngelseskontrollen skal følges opp fram til de kan kvitteres ut i ØKS med status Ok-godkjent eller Avsluttet etter oppfølging. For å sikre at videre saksbehandling utføres på en formelt riktig måte, anbefaler vi at videre saksbehandling registreres i kommunenes saksbehandlingssystem. 16

19

20 POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: TELEFAKS: E-POST: