En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Transkript

1 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

2 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

3 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon: Skog og kulturlandskap Dato: Ansvarlig: Lisa Näsholm En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

4 Innhold 1. Bakgrunn Endringer i resultatkontrollen Status 2010 rapporten Hogst... 5 Avvirket areal og hogstform... 6 Hogstklasse før hogst... 7 Driftsveilengde Miljøhensyn... 8 Viktige livsmiljøer... 8 Kantsoner... 8 Livsløpstrær... 9 Landskapstilpasning... 9 Rydding av bekker og stier... 9 Kjøreskader Kulturminner Foryngelse i skog Foryngelsesmetode Markberedning Plantetetthet Konklusjon og utfordringer En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

5 1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet (LMD) har fastsatt systemer for å kartlegge hvordan skogbruket følger opp skogloven. SLF sin rolle er å iverksette og administrere disse systemene. Gjennom resultatkontroll skogbruk og miljø, som kommunene gjennomfører årlig, er det lagt opp til å sjekke ut måloppnåelse i forhold til nasjonale resultatmål, og kontrollere effekten av de nasjonale virkemidlene. Bærekraftforskriften som er hjemlet i skogloven har en sentral rolle i resultatkontrollen. Et viktig moment i bærekraftforskriften, er at skogeier skal sørge for at verdiene i viktige livsmiljøer og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i skogbrukets egen miljøstandard (Levende skog). Dette innebærer at det skal være et samspill mellom lovverket og næringens selvpålagte miljøkrav. Skog og landskap analyserer feltdataene som kommunene registrerer, og utgir årlig en rapport som heter Resultatkontroll for skogbruk og miljø. Her inngår miljøvurdering av hogst og kulturtiltak, samt en analyse av foryngelsens tilstand. Analysene er laget for å fange opp trender og forandringer over tid. I rapporten for 2010 er det gjort registreringer i 941 foryngelsesfelt innenfor alle landets fylker. I denne analyserapporten ønsker SLF å presentere trender i datamaterialet for å beskrive hvordan skogbehandlingen er utført i forhold til lover og forskrifter og for å gi signaler til forbedringsområder. 2. Endringer i resultatkontrollen I 2009 ble foryngelseskontrollen revidert, med nye registreringer og nytt skjema. Spesielt viktig var nye parametere som kartlegger oppfølgingen av bærekraftforskriften. I 2010 ble tidspunktet for kontroll flyttet fra to til tre år etter avvirkning. Dette betyr at kontrollen i både 2009 og 2010 ble gjennomført på hogstflater fra 2007, noe som vil påvirke resultatene da vi sammenligner 2009 og I tillegg ble det etablert en rutine i forbindelse med registreringen, som dokumenterer årsaken til at felt utgår fra kontrollen. En slik årsak kan være at det uttrukne feltet er omdisponert. Muligheten for å registrere detaljopplysninger for felt som utgår er en endring som fortsatt er under utvikling. 3. Status 2010 rapporten 3.1 HOGST En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

6 AVVIRKET AREAL OG HOGSTFORM I resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 ble foryngelsesarealet (avvirket i 2007) estimert til ca 0,4 mill. daa. Dette tilsvarer ca 0,5 prosent av det produktive skogarealet i Norge. De siste fem årene har avvirkningen vært mellom 6,8 og 8,7 mill. m 3. Forskning viser at Norge kan øke det bærekraftige uttaket til ca 15 mill. m 3. Den estimerte gjennomsnittsstørrelsen for foryngelsesfelt av de åpne hogstformene, flatehogst og frøtrestilling, var for felt avvirket i 2007 på henholdsvis 26 og 32 dekar (Figur 1). Medianverdien angir den midterste verdien der utvalget er sortert i rekkefølge. At feltenes størrelse beregnet som medianverdi er mye lavere enn gjennomsnittsverdiene tyder på at det er noen store felter som forhøyer gjennomsnittsverdiene. For hogstformen skjermstilling var forskjellen mellom medianverdien og gjennomsnittet meget stor. Dette tyder på at det for skjermstilling inngår noen store felt i materialet. Medianverdien for de åpne hogstformene var ca 20 dekar. For lukka hogster (dvs. hogster som i stor grad beholder kronetaksstrukturen) var foryngelsesfeltenes medianverdi mellom 8 og 27 dekar. Feltenes størrelse - avvirkning i løpet av 2007 (dekar) Flatehogst Frøtrestilling Median Gjennomsnitt Skjermstilling Småflate- /kanthogst Bledning/selektiv Fjellskoghogst Kilde: Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Figur 1. Kontrollfeltenes areal i dekar, uttrykt ved det aritmetiske gjennomsnitt og medianverdien. Gruppert etter anvendt hogstform. Der de biologiske, økonomiske samt tekniske forholdene ligger til rette for lukka hogst, skal denne hogstformen brukes (jfr. bærekraftforskriften 5). I kontrollen for 2010 utgjorde åpen og lukket hogstform henholdsvis 86,4 og 13,6 prosent av det kontrollerte arealet (Figur 2). På 9 prosent av arealet der det var gjennomført åpen hogst, ble forholdene vurdert til å ligge til rette for lukket hogst, mens for 37,9 prosent av de lukkede hogstene lå det til rette for åpen hogst. For hele hogstarealet burde altså 7,8 prosent av de åpne hogstene vært gjennomført som lukket hogst, og 2,8 prosent av de lukka hogstene burde vært gjennomført som åpen hogst. 6 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

7 Hogstform % Kontrollår Kilde: Resultatkontroll skogbruk og miljø Snauhogst Frøtrestilling Spredte inngrep/vindfallhogst Småflate/kanthogst Skogreising Skjermstilling Ikke akseptabel hogst Fjellskogshogst Bledning Figur 2. Arealfordeling i prosent for anvendte hogstformer. HOGSTKLASSE FØR HOGST SLF har i den senere tid mottatt bekymringsmeldinger om at hogst av yngre skog har økt. Derfor ble hogstklasse før hogst innført som en egen registreringsparameter fra Resultatene viser at 99,8 prosent av det kontrollerte arealet avvirkes i hogstklasse IV og V (Tabell 1). Av de kontrollerte feltene ble det registrert at 2,5 prosent av granskogen hogges i tidlig hogstklasse IV. For barblandingsskog er denne andelen 8 prosent. For furuskog har det ikke blitt registrert hogst i tidlig hogstklasse IV. Andelen som avvirkes tidlig øker med økende bonitet. Av alle kontrollerte felter var det kun en liten andel (0,2 prosent) av totalarealet som var hogget i hogstklasse III. 3,1 prosent var hogget i tidlig hogstklasse IV. Resultatene på landsbasis fra første års registrering av for tidlig hogst, tyder på at tidlig hogst representerer enkelttilfeller. Tabell 1. Hogstklasse og treslag for det avvirkede bestandet. Arealfordeling i prosent. Hogstklasse før hogst Treslag før hogst h.kl. I-III Tidlig h.kl. IV Sen h.kl. IV h. kl. V Sum Gran 0,2 2,3 11,5 55,8 69,9 Furu 0,0 2,8 17,4 20,1 Barblanding 0,7 1,2 6,6 8,6 Annet 1) 0,0 0,0 0,2 1,2 1,4 Sum 0,2 3,1 15,6 80, ) Arealer klassifisert som lauvskog, lauvblanding eller sitkagranskog. En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

8 DRIFTSVEILENGDE I resultatkontrollen for 2010 hadde nær halvparten av arealet (47,2 prosent) en driftsveilengde på under 250 meter. For 5,5 prosent av de kontrollerte hogstfeltene var driftsveilengden over en kilometer. Dette viser at hogst skjer der det finnes veier. En god infrastruktur er viktig for å opprettholde hogsten i landet. Driftsveilengden er ikke presentert i tidligere rapporter for resultatkontroll skogbruk og miljø. Derfor er det for tidlig å dra konklusjoner basert på dette datagrunnlag. For å få mer kunnskap om regionale forhold kan fremtidige analyser baseres på datagrunnlag som grupperes på fylkesnivå. 3.2 MILJØHENSYN VIKTIGE LIVSMILJØER Områder som inneholder nøkkelbiotoper eller arter som er sjeldne i landskapet er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet. Miljøkartleggig av skogarealet gir økt kunnskap om slike verdifulle livsmiljøer. For 73,7 prosent av det kontrollerte arealet i resultatkontrollen for 2010 var det utført miljøregistrering. I resultatkontrollen for 2010 var det registrert behov for hensyn til viktige livsmiljøer/nøkkelbiotoper på 11,2 prosent av det kontrollerte arealet. For 0,3 prosent av det kontrollerte arealet var det registrert behov for hensyn, uten at dette var gjennomført. Det er en målsetning at biologisk viktige områder forvaltes på en måte som ivaretar eller forbedrer det biologiske mangfoldet. Hensyn til viktige livsmiljøer er noe skogbruket må ha kontinuerlig fokus på. KANTSONER Kantsonene har en rekke viktige økologiske funksjoner som blant annet er knyttet til vannkvalitet, erosjon og biologisk mangfold. På 1,4 prosent av de kontrollerte foryngelsesarealene i 2010 var det ikke satt igjen kantsone der dette burde vært gjort. I 2000 var tilsvarende andel fem prosent. I 2010 ble gjensetting av kantsoner vurdert som uaktuelt på 72,2 prosent av det kontrollerte arealet. Til sammenligning var denne andelen 44 prosent i Det er for tidlig å si hvorfor dette arealet har økt. Av 941 kontrollerte foryngelsesfelter i kontrollen for 2010 burde det vært satt igjen kantsone på 16 felt (1,7 prosent), uten at dette var gjort. På 68 felt (7,2 prosent) var kantsonen under fem meter. 8 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

9 I bærekraftforskriften er det krav om at ved hogst, mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark, skal kantsonen sin økologiske funksjon tas vare på. I henhold til skogbrukets miljøstandard (Levende skog) skal bredden av en kantsone tilpasses forholdene på stedet og kan variere innen en og samme kantsone, men bare unntaksvis skal kantsonen være under fem meter. Resultatene viser at det er et visst forbedringspotensial da det gjelder gjensetning av kantsone, men datamaterialet sier ikke noe om kantsonen fyller sin økologiske funksjon, slik det er beskrevet i bærekraftforskriften. Resultatkontrollen må endres for å kunne belyse dette. LIVSLØPSTRÆR I 2010 oppfylte 71,6 prosent av det kontrollerte arealet kravet om minst fem livsløpstrær per hektar. 19,7 prosent av arealet hadde færre enn fem trær, og gjensetting av livsløpstrær var ikke aktuelt på 8,6 prosent av arealet. Bærekraftforskriften sier at det etter hogst skal settes igjen minst fem livsløpstrær per hektar. I skogbrukets miljøstandard (Levende skog) er kravet 10 livsløpstrær per hektar, og det er en viss fleksibilitet på hva som kan regnes som et livsløpstre. Når det for eksempel er fare for stormfelling, kan høgstubber eller mindre undertrykte grantrær regnes som livsløpstrær. I miljøstandarden kan også trær som grenser til nabobestand, eller andre bestand i driftsområdet, inngå som et livsløpstre. I resultatkontrollen for skogbruk og miljø registreres bare livsløpstrær på den aktuelle hogstflaten, og ikke hele driftsområdet. Resultatkontroll er utformet for å følge opp bærekraftforskriften. Således kan skogbrukets miljøstandard være oppfylt til tross for at det ikke er registrert tilstrekkelig med livsløpstrær i resultatkontrollen. Selv om registreringene av livsløpstrær i resultatkontrollen for skogbruk og miljø ikke er avstemt med skogbrukets miljøstandard, tyder resultatene på at det i henhold til bærekraftforskriften kan være et forbedringspotensial for å sette igjen flere livsløpstrær. LANDSKAPSTILPASNING Resultatkontrollen viser at den landskapsmessige tilpasningen er godt ivaretatt. Nesten alle hogstområder som har blitt kontrollert de siste årene har hatt god tilpasning til landskapet. I kontrollen for 2010 var det for 99,2 prosent av de kontrollerte hogstfeltene, vurdert å være god landskapstilpasning. RYDDING AV BEKKER OG STIER Resultatene da det gjelder rydding av stier og bekker viser et godt miljøhensyn i skogbruket. I kontrollen for 2010 ble det estimert at bare på 0,4 prosent av det kontrollerte arealet var det vurdert som nødvendig å foreta rydding av bekker eller stier, uten at dette er gjort. En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

10 KJØRESKADER Av de kontrollerte feltene i 2010 hadde 81,9 prosent av arealet ubetydelige kjøreskader, og 14,7 prosent hadde skader som var tilfredsstillende utbedret. Ved sammenligning av data fra 2005 til 2009 er trenden at ca 5-6 prosent av hogstflatene har kjøreskader som må utbedres. I kontrollen for 2010 er denne andel 3,4 prosent av det kontrollerte arealet. Når det gjelder utbedring av sporskader etter drift er det et forbedringspotensial. Tiltak for å begrense kjøreskader og sørge for en tilfredsstillende utbedring er noe skogbruket kontinuerlig må ha fokus på. KULTURMINNER Resultatkontrollene viser at det ikke finnes synlige behov for ivaretakelse av kulturminner på prosent av hogstarealet. Andelen der det ikke er tatt hensyn har i de siste års resultater vært under en halv prosent. Resultatene tyder på at kulturminner i skogen er godt ivaretatt. 3.3 FORYNGELSE I SKOG FORYNGELSESMETODE Data fra resultatkontrollene for 2009 og 2010 viser at planting som valgt foryngelsesmetode har økt samt at arealet der foryngelsestiltak ikke er tilrettelagt har gått ned ( Figur 3). Dette er et positivt resultat. I 2010 ble 52,5 prosent av det kontrollerte arealet forynget gjennom planting. 60,9 prosent av arealet var granskog før hogst, mens furuskog og barblandningsskog utgjorde henholdsvis 20,1 og 8,6 prosent. At 52,5 prosent av arealet forynges gjennom planting tyder derfor på at granskog også forynges med andre metoder enn planting. Figur 3. Arealandeler av foryngelsesmetode for de hogstfelt som blev avvirket to år før kontrolltidspunktet (gjelder resultatkontroller år ) års data baseres på tre år gamle hogstfelt. 10 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

11 MARKBEREDNING Markberedning er et aktuelt hjelpetiltak både ved naturlig foryngelse og i forbindelse med planting, da tiltaket vil gi bedrede etableringsforhold for plantene. I resultatkontrollen for 2010 ble det registrert at markberedning var utført på 12,9 prosent av det kontrollerte arealet, og tiltaket er vurdert som riktig på det vesentligste av arealet der det er blitt gjennomført (Tabell 2). For 19 prosent av det kontrollerte arealet var det registrert behov for markberedning uten at dette var gjennomført. Markberedning kan være et godt tiltak for å sikre bedre etablering av foryngelse. Resultatene tyder på at markberedning er aktuelt på større andel av foryngelsesarealet. Tabell 2. Markberedning for ulike foryngelsesmetoder. Arealfordeling i prosent. Foryngelsesmetode Markberedning Planting Planting/ naturlig Såing Naturlig foryngelse Ikke tilrettelagt Sum Utført 4,5 2,0 6,3 0,0 12,8 Utført, men miljømessig feil Aktuelt, men ikke utført 0,1 0,1 7,7 2,0 5,8 3,5 19,0 Ikke aktuelt 40,3 6,1 14,5 7,1 68,1 Sum 52,5 10,2 26,6 10,6 100,0 PLANTETETTHET Anbefalt og minste lovlig planteantall i henhold til bærekraftforskriften varierer med bonitet og treslag. Skogeieren velger selv foryngelsesmetode (planting, såing eller naturlig foryngelse), men i henhold til bærekraftforskriften skal nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende forynging være utført innen tre år etter hogst. Dette innebærer at dersom planting eller såing velges skal plantingen eller såingen være gjennomført innen tre år etter avvirkning. Når det gjelder naturlig foryngelse må forholdene legges til rette innen tre år etter avvirkning for å sikre etablering av planter fra frø. Dette vil bl.a. si at det må være et markslag som gir grunnlag for naturlig foryngelse, at frøtilførselen fra skjermtrær, frøtrær eller frøbærende kant er tilfredsstillende, samt at markberedning må være utført innen tre år etter hogst der dette er nødvendig. Resultatkontrollen i 2010 viser at 73,8 prosent av det kontrollerte arealet der planting var valgt som foryngelsesmetode, hadde en plantetetthet ved kontrolltidspunktet som var tilstrekkelig i henhold til det som anbefales i bærekraftforskriften (Tabell 3). For 4,1 prosent En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø

12 av det kontrollerte arealet som ble forynget gjennom planting ble det registrert et planteantall under minste lovlige i bærekraftforskriften. Totalt 26,1 prosent av arealet som ble forynget gjennom planting hadde et planteantall under anbefalt i bærekraftforskriften. Dersom foryngelsesmetoden er naturlig foryngelse skal nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillende forynging være gjennomført innen tre år etter hogst. Nivåene anbefalt og under minste lovlige i bærekraftforskriften gjelder det etablerte bestandet. På grunn av at det tar lengre tid å oppnå en etablert foryngelse da metoden er naturlig foryngelse, gir de registrerte tallene fra resultatkontrollen kun en veiledning over tilstanden for foryngelsen. Der foryngelsesmetoden var naturlig foryngelse hadde 46,4 prosent av det kontrollerte arealet en plantetetthet i henhold til bærekraftforskriftens nivå for anbefalt, mens 20,9 prosent var under minste lovlige plantetall. Der foryngelsesmetoden var planting kombinert med naturlig foryngelse var 8,9 prosent av det kontrollerte arealet under minste lovlige plantetall. Der foryngelsesmetoden ikke er tilrettelagt er andelen som har en plantetetthet lavere enn anbefalningene 92,2 prosent. Lavere produksjon pga lengre omløpstider (fra hogst til hogst) er en negativ effekt av at foryngelsestiltak blir utsatt. Plantetettheten vil naturlig øke med tiden, men hvis ikke frø- og skjermtrær er tilpasset til vekstplassen kan bestandet bli altfor glissent. Tabell 3. Andel av kontrollert areal i kontrollen for 2010 innen foryngelsesmetoder, fordelt på bærekraftforskriftens nivåer for plantetettheter. Planting Planting/ naturlig Såing Naturlig foryngelse Ikke tilrettelagt Anbefalt planteantall 29,2 4,8 7,9 0,3 42,2 Flere enn anbefalt 9,6 2,8 4,4 0,6 17,5 Færre enn anbefalt 11,6 1,6 8,7 2,3 24,2 Under minste lovelige antall 2,2 0,9 5,6 7,5 16,1 Sum 52,6 10,2 26,6 10,6 100,0 Sum 16,1 prosent av kontrollert hogstareal i 2010 (dvs. hogst gjennomført i 2007) hadde et plantetall under minste lovlige ved kontrolltidspunktet. Ca en tredjedel av dette arealet er klassifisert som naturlig foryngelse, hvilket betyr at det er vanskelig å anslå hvor stor andel som havner over minste lovlige når den fremtidige foryngelsen er etablert (Tabell 3). For feltene der det ikke er tilrettelagt for foryngelse er planteantallet under minste lovlige på 70,3 prosent av det kontrollerte arealet (Tabell 3). Dette viser viktigheten av å legge til rette for foryngelse. Hogstfelter med en plantetetthet under minste lovlige må følges opp med suppleringsplanting eller andre tiltak for å oppnå det minimum plantetall som forskriften krever. Resultatene fra 2010 kontrollen tyder på at det vil være en betydelig arealandel av hogstflatene som vil få en for lav plantetetthet i forhold til bærekraftsforskriftens anbefalninger. Felt der foryngelsesmetoden ikke er tilrettelagt har dårligst plantetetthet, men tettheten er også lav for mange felt der foryngelsesmetoden er planting. 12 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

13 4. Konklusjon og utfordringer Resultatkontrollen for 2010 viser at det drives et skogbruk i Norge med små hogstflater, nær vei og med god landskapstilpassing. Opprydding i stier og bekker utføres i det alt vesentlige på en tilfredsstillende måte. Kulturminner blir rimelig godt ivaretatt, mens for nøkkelbiotoper, kantsoner og oppretting av sporskader er det noen avvik som gir grunnlag for ytterligere forbedringer. Når det gjelder tilrettelegging for foryngelse er det et potensial for forbedring. Alle arealer må tilrettelegges for foryngelse, og det må også settes et sterkere fokus på å øke plantetallet på en del av foryngelsesfeltene. Særlig der naturlig foryngelse er valgt som metode vurderes mange felt til å få for lav plantetetthet. Her kan markberedning i flere tilfeller være et nødvendig hjelpetiltak. Resultatene fra kontrollen i 2010 viser dog en positiv utvikling med en større andel som tilfredsstillende forynget. I 2011 ble det satt i gang flere tiltak for å forbedre foryngelsessituasjonen i landet. Blant annet ble det iverksatt rutiner for en nasjonal foryngelseskontroll. Dessuten gikk skognæringen sammen for å lage en ny standard for plantetettheter i Hedmark og Oppland. Denne ble gjort gjeldene fra vårplantingen Forhåpentligvis vil dette skape positive ringvirkninger fremover, men dette vil vi først se i senere års kontroller. Målet med kommunenes feltkontroller er å påse at lover og forskrifter overholdes og å skape økt aktivitet. Resultatene viser at det fortsatt er behov for å øke tilsynet. En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø