Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift

Transkript

1 Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune

2 Disposisjon Definisjon og avgrensninger i forhold til vinterdrift Ansvar knyttet til vegloven, naboloven og forurensningsloven Erstatningsregler og avgjørelser fra domstolene

3 Vegloven Vegloven 1 definerer veg «Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate.» Vegloven 9 Definerer hvem som er vegstyremakt 16 Departementet gir retningslinjer for vedlikehold av offentlig veg. 20 Gir bestemmelser om hvem som er ansvarlig for vegutgiftene. (Regelen tar sikte på å plassere et kostnadsansvar, den tar ikke sikte på å gi et utgangspunkt for erstatningsansvar i de tilfelle skadeforvoldelse kan tilbakeføres til manglende veivedlikehold.)

4 Vinterdrift nabolov og forurensningslov Drift av veg. Veglova. Forhold knyttet til naboer. Naboloven 2 Rydding av sluk og stikkrenner. Forurensningsloven

5 Veglova - spesielle utfordringer knyttet til vinterdrift? Brøyting Strøing Foreligger et minste minimum for vedlikehold? - Forarbeider - Juridisk teori - Sivilombudsmannens uttalelse Kommunens serviceerklæringer Håndbok 111 Spesielle utfordringer i bystrøk

6 Kommunens rutiner

7 Vegholders rutiner for håndtering av avvikssituasjoner Har vegholder rutiner for håndtering av avvik? - Systemer for systematisk vedlikehold - Systemer for å håndtere meldinger fra publikum - Systemer som håndterer avvik

8 Politivedtektene 15. Fortau m.v. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten. 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. 17Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.

9 Ansvar og erstatning Skader på naboeiendom - Gjerder - Trær/busker - Private installasjoner langs vei Granneloven 2 Forurensningsloven 24a Bilansvarsloven 4 Skader på kabler i vei Skader på kjøretøy, hvor påstanden er manglende brøyting og/eller strøing Skade på person Skadeserstatningsloven 2-1 og skyldansvar

10 Vilkår for erstatning 1. Ansvarsgrunnlag 2. Reelt økonomisk tap 3. En påregnelig årsakssammenheng mellom den foretatte handlingen/unnlatelsen og den inntrufne skaden - Vegtrafikkloven 3 og 6???

11 Objektivt ansvar, culpa Objektivt ansvar Erstatningsplikt for en skadevolder som ikke har voldt skaden ved uaktsomhet eller forsett Culpa skyldansvar Uaktsomhet eller forsett

12 Nærmere om skyldansvaret Skyldansvar culpa (uaktsomhet/forsett) Hvilke krav kan skadelidte med rimelighet stille til virksomheten? Ansvar for vedlikehold og tilsyn Ansvar for snaue bevilgninger til veghold? Brudd på service og tjenesteyting??? (Alt er relativt) Vegholders fagmessige vurderinger

13 Fredrikstad kommunes utfordringer Hull i isen 2010

14 Kommunens ansvar for - issvull Hvilket ansvar har kommunen/vegholder? Ansvar for skader pga issvull Hvilken mulighet har føreren til å innrette seg? Hva kan kommunen gjøre for å hindre faremomentet?

15 Issvull - rettspraksis RT 1954 s. 730 Lastebil kjørte utfor en sving hvor det i løpet av natten hadde det dannet seg en issvull over hele veibanen. HR la vekt på at føreren hadde tid til å innrette kjøringen etter forholdene og at bilførere måtte være forberedt på å møte slike situasjoner. Staten frifunnet, men dissens. RT 1961 s. 730 Buss kolliderte med lastebil på smal vei pga. issvull. Vegvesenet hadde vært på stedet og fjernet deler av issvullen, men en iskant sto igjen, og denne forårsaket uhellet. Høyesterett la vekt på at det ikke var mulig eller i hvert fall svært vanskelig for en trafikant å oppdage issvullen. Forholdene på stedet ble ansett som ekstraordinære. Retten la videre vekt på at Vegvesenet med enkle tiltak kunne ha varslet om issvullen og innsnevringen av veien. Et fareskilt 800 m unna var utilstrekkelig. Staten ble holdt fullt ansvarlig for bussen, men delvis ansvarlig for lastebilen.

16 Ansvar for glatt veibane Mangelfull brøyting Overbrøyting Glatt veibane - Ekstraordinære faremomenter - Håndbøker/instrukser - Positiv kunnskap om faremomenter hos vegholder?

17 Rettspraksis Rt 1960 s og 1979 s Manglende strøing. Fellende dommer for vegholder. Rt 1963 s Nordlisvingdommen. Svingen kunne ikke betegnes som en trafikkfelle, det var satt opp varselskilt, det kunne ikke betraktes som utforsvarlig at det ikke var satt opp skrenserekkverk og at det ikke var strødd. Borgarting lagmannsrett kjennelse 2. juni Glatt veibane i tunnel. Det vises til juridisk teori hvor det skal anvendes en mildere aktsomhetsnorm for offentlig sevicevirksomhet. I denne saken fant imidlertid ikke lagmannsretten at statens vegvesen eller Mesta hadde opptrådt uaktsomt. Og retten uttalte at vegvesenets forhold også må ses i sammenheng med den alminnelige plikten veifarende har til å tilpasse kjøringen etter forholdene. Her var det varslet med skilt.

18 Forholdet til nabo Veiholders ansvar etter naboloven Huseieres ansvar Forholdet til veglova 29 og 57

19 Drift av avløpsanlegg Veggrøft med ledninger rister/kummer og stikkrenner er å anse som et avløpsanlegg Objektivt ansvar, jf forurensningsloven 24a (Angår det oss?)

20 Ansvar for fotgjengere Grensesnittet mellom veiholder og kommunen/staten som grunneier Vanlig erstatningsrettslige bestemmelser Det må til en viss grad være undergitt et skjønn fra kommunens side. Som for private grunneiere er det en streng plikt som er pålagt kommunen. Det betyr ikke at fortau skal være strødd til enhver tid. Rettspraksis

21 skadelidte ikke hadde godtgjort at det var utvist Skadelidte hadde ikke godtgjort at det var utvist erstatningsbetingende uaktsomhet fra kommunens side. Hvilke krav kan man med rimelighet stille til kommunens vedlikeholdsavdeling. Skaden skjedde på et sted som partene er enige om ikke kan defineres som fortau. Å stille krav til at fotgjengere skal kunne forvente å gå på fortau og kommunale torg som til enhver tid er strødd, vil være å legge feil aktsomhetsnorm til grunn. Kommunen kan ikke sammenlignes med en gårdeier når det gjelder spørsmålet om til hvilken tid det må være strødd.

22 Ansvaret for syklende Definisjon av kjørende etter vegtrafikkloven Hvilke forventninger legger kommunen opp til?

23 Behandling av erstatningssaker i kommunen Erstatningskrav fremmes og oversendes kommunen på privatrettslig grunnlag Ikke utøvelse av myndighet - ikke enkeltvedtak Kan virke urimelig at det ikke er klagerett For videre prosess - forliksklage Skadelidte må dokumentere uaktsomhet, årsakssammenheng, og økonomisk tap

24 Ansvar for skade påført av tredjemann Hvilke avtaler har vegholder inngått med entreprenør? Kan entreprenørens uaktsomhet lempes over på vegholder? Bilansvarsloven 4 objektivt ansvar for bilfører

25 Takk for oppmerksomheten!