Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur

Transkript

1 Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Advokat Charlotte Heberg Trondal, 26. oktober 2011

2 Omfang av rettigheter og plikter beror på innholdet i stiftelsesgrunnlaget Hva har man rett til? Vedlikehold/linjerydding Alternativ bruk (fiber) Utskiftinger mv Utvidelser Hva har man plikt til? Flytteplikt for egen regning Kostnadsdekning for øvrig; gebyrer mv Tekniske krav Offentligrettslige krav Beror på stiftelsesgrunnlag og regelverk 2

3 Tolking av stiftelsesgrunnlaget Dersom tiltaket ikke omfattes av ordlyden i stiftelsesgrunnlaget, eller stiftelsesgrunnlaget ikke finnes i skriftlig form: Finnes det konkrete holdepunkter for at tiltaket ikke er omfattet av selskapets rettigheter? Hvis nei: Stiftelsesgrunnlaget må tolkes i lys av servituttloven 2 3

4 Nærmere om servituttloven 2 Servituttloven 2 har følgende ordlyd: Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. [...] I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden. Bestemmelsen gir selskapet rett til en rimelig rådighetsutøvelse, selv om dette ligger utenfor det som er uttrykkelig avtalt eller forutsatt. Åpner for en dynamisk tolkning, jf tida og tilhøva Servituttloven kommer til anvendelse med mindre partene uttrykkelig har avtalt det motsatte 4

5 Servituttloven 2 i forhold til offentligrettslige tillatelser Servituttloven 2 kommer ikke direkte til anvendelse på offentligrettslige tillatelser Likevel: Selskapet har rett til en rimelig rådighetsutøvelse, innenfor rammene av veglovens formålsbestemmelse 1 a: Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størt mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles 5

6 I praksis hva er problematisk? Nettselskapets rettigheter i forhold til private grunneiere Særlig om rett til rydde- og byggeforbudsbelte Særlig om rett til fiberspinning Nettselskapets plikter i forhold til veiholder Særlig om flytteplikt etter tillatelse etter vegloven 32 6

7 Praktiske typetilfeller nettselskapets rettigheter

8 Rett til vedlikehold/linjerydding Hva sier stiftelsesgrunnlaget? Hvis taust/muntlig: Som regel hele forutsetningen for rettigheten Servituttloven 2 8

9 Rett til vedlikehold/linjerydding Tingrettsak i Vest-Telemark, Spørsmål om rett til å rydde linjetrasé langs en 22 kv høyspentlinje etablert I 1940, og hvor bredt ryddebelte selskapet hadde rett til. Grunneier bestred rydderett Ingen skriftlige avtaler. Retten måtte vurdere hva som sannsynligvis ble avtalt i 1940 Nettselskapet gjorde omfattende søk i egne og offentlige arkiver, og innhentet flyfotoer og vitner for å belyse at det var gjennomført rydding tidligere bruke praksis for å illustrere hva som er avtalt Tingretten kom til at selskapet hadde rett til å rydde i samsvar med dagens offentligrettslige krav Illustrerer behovet for faktaoversikt og dokumentasjon 9

10 Rett til utvidelser Hva sier stiftelsesgrunnlaget? Hvis taust/muntlig: Servituttloven 2 Gjerne vanskelig å få medhold i rett til utvidelser Må da inngå avtale/ekspropriere tilleggsrettigheter 10

11 Rett til alternativ bruk (fiber) Hva sier stiftelsesgrunnlaget? Hvis taust/muntlig: servituttloven 2 Må ikke endre hovedformål eller påføre urimelig tilleggsulempe Som hovedregel adgang Men ved etablering i dag oppfordring til å regulere det i stiftelsesgrunnlag 11

12 Rett til alternativ bruk (fiber) Borgarting lagmannsretts dom av 5. januar 2001 Tre grunneiere hadde motsatt seg nettselskapets rett til fremføring av fiber i forbindelse med høyspentlinjer på eiendommene deres. Gjaldt hovedsakelig fiber til ekstern kommunikasjon Opprinnelige rettigheter ble etablert ved ekspropriasjon: verken ekspropriasjonstillatelser eller skjønnsforutsetninger omtalte fiber/tele Servituttloven åpner for dynamisk tolkning av servitutter men må ikke endre hovedformål eller påføre urimelig tilleggsulempe Retten konkluderte med at selskapets rett til å ha kraftlinje også omfattet adgang til å anlegge og drive fiberoptisk kabelanlegg til kommersielle formål i tilknytning til kraftlinjeanlegget 12

13 Oversikt Rettigheter overfor privat grunneier Tiltak Normalt innenfor/utenfor rimelig rådighetsutøvelse Kommentar Vedlikehold/ reinvesteringer Innenfor Kan legges til grunn at partenes forutsetninger for etablering Rydde- og byggeforbudsbelte Adkomst til anlegget bruk av private veier Innenfor Innenfor Unntak dersom forskriftskravene endres og grunneier påføres merulemper Unntak dersom bruk ikke nødvendig og grunneier påføres merulemper Oppgraderinger Varierer Avhengig av om grunneier påføres merulemper Fremføring av fiber Innenfor Noe usikkerhet knyttet til anlegg etablert etter 1990-tallet Utvidelse av anlegget Utenfor Normalt må slike tilleggsrettigheter erverves 13

14 Oversikt Rettigheter overfor veiholder Tiltak Normalt innenfor/utenfor rimelig rådighetsutøvelse Kommentar Vedlikehold/ reinvesteringer Innenfor Kan legges til grunn at forutsetning for tillatelsen Oppgraderinger Varierer Avhengig av om noen særlig betydning for omgivelsene Fremføring av fiber Innenfor Noe usikkerhet knyttet til dette Utvidelse av anlegget Utenfor Normalt må slike tilleggsrettigheter erverves 14

15 Praktiske typetilfeller nettselskapets plikter etter vegloven

16 Nærmere om selskapets flytteplikt Hva sier stiftelsesgrunnlaget? Hvis offentlig veigrunn Flyttevilkår? 16

17 Flytteplikten etter vegloven Flytteplikt for egen regning etter vegloven Er tillatelsen gitt på flyttevilkår? Ingen skriftlig tillatelse, eller tillatelsen taus: Bevisspørsmål Eksempel fra 1994: Det forutsettes at arbeidet utføres etter gjeldende bestemmelser om forholdet mellom offentlige veger og elektriske ledningsanlegg Praksis, korrespondanse mv kan belyse hva som er ment Hvis flyttevilkår Nødvendig av hensyn til vegen? Er det gitt pålegg? Flere problemstillinger vært oppe for domstolen 17

18 Flytteplikten etter vegloven IKEA-saken (Høyesterett og lagmannsrett) Gjaldt utbygging av IKEA på Slependen Nettanlegg var fysisk i veien for nødvendig veiutvidelse I lagmannsretten avgjort: Bevismessig at tillatelse var gitt på flyttevilkår At privat initierte utbyggingstiltak kan utløse flyttevilkår I Høyesterett avgjort: At estetiske/miljømessige hensyn kan begrunne krav om kabling ved ny etablering/reetablering etter gyldig pålegg om flytting Ikke avgjort at estetiske/miljømessige hensyn kan utløse flyttevilkår 18

19 Flytteplikten etter vegloven Tingrettssak i Bærum (Borgveien) Gjaldt pålegg om kabling av luftlinje samtidig med at vann- og avløpsanlegget skulle rehabiliteres og veien derfor ble gravd opp. Vann og avløp ikke omfattet av vegloven. Var heller ikke nødvendig å flytte på grunn av arbeidene i veien. Begrunnet i estetikk og samordning. Nettselskapet anførte at det må skilles mellom hvilke hensyn som kan begrunne kabling ved reetablering/ny etablering og hvilke hensyn som kan utløse selve flyttevilkåret: estetikk og samordning ikke tilstrekkelig for sistnevnte. Tingretten ga nettselskapet medhold, er anket til lagmannsretten 19

20 Flytteplikten etter vegloven Lagmannsrettssak i Oslo (Thorleif Haugs vei) Gjaldt pålegg om dekning av kostnader for flytting av høyspentledning i forbindelse med boligprosjekt som krevde utvidet vei. Opprinnelig forutsatt at utbygger skulle ta kostnadene. Utbygger involverte veimyndighetene i ettertid og etterspurte pålegg overfor nettselskapet for å få refundert utgifter Nettselskapet mottok brev fra den kommunale veimyndigheten med betalingsanmodning for utgiftene utbygger hadde hatt med nettanlegget. Utover dette ingen form for saksbehandling, begrunnelse eller utdyping av hva kostnadene gjaldt mv Nettselskapet bestred både at det var nødvendig å flytte høyspentkabelen av hensyn til vegen, og at det var gitt pålegg om flyttning for egen regning i henhold til de forvaltningsrettslige krav som gjelder Verken tingretten eller lagmannsretten ga nettselskapet medhold 20

21 Flytteplikten etter vegloven Bybanesaken i Bergen (Gulating lagmannsrett) Gjaldt pålegg om flytting for egen regning på grunn av byggingen av bybanen i Bergen Problemstillinger primært hvorvidt tillatelsen var gitt på flyttevilkår og om pålegg var forholdsmessig Nettselskapet fikk ikke medhold Verdt å merke seg: etablering av bybanen faller innenfor veglovens formål i form av hensynet til trafikkavvikling: Bybanen i Bergen er et alternativ til personbefordring med buss og privatbil. Den reduserer hensett til forventet økning i transportbehovet behovet for utbygging [av] offentlig vei på strekningen vesentlig. Regjeringen foreslo bruk av såkalte bevilget midler. Det er lagt til grunn at en slik alternativ bruk av midler til utbygging av kollektivtilbud vil gi bedre transport tilbud enn investeringer i veinettet. 21

22 Flytteplikten etter vegloven Oppsummering Dersom det ikke er mulig å fremskaffe den aktuelle tillatelsen, må det forsøkes å finne ut av hva som er mest sannsynlig: At det ble stilt flyttevilkår eller ikke I lys av rettspraksis er utgangspunktet at det er opp til ledningseier å dokumentere at flyttevilkår ikke ble stilt Dersom ledningseier ikke kan sannsynliggjøre at flyttevilkår ikke ble stilt, skal det legges til grunn at anlegget er etablert på flyttevilkår rettslig korrekt? Selv om man kommer til at flyttevilkår er stilt, kan flytting likevel bare pålegges for ledningseiers regning dersom bakgrunnen for flyttingen er hensyn som omfattes av veglovens bestemmelser 22