Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og

Transkript

1 VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat

2 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Er dette sant i dag? Neppe fullt ut gjeldende i praksis

3 Regelverket for regulering av utmark Et svært omfattende lovverk mer enn 30 lover regulerer området Et svært praktisk område Noen regler er mer praktiske enn andre Gjerdeloven Beiteloven Plan- og bygningslov Jordskifteloven (gammel og ny)

4 Definisjoner Utrmark: All land og ferskvannsareal som ikke er bebygd, oppdyrka eller intensivt og ekskluderende tatt i bruk Dvs: ca 90% av Norges areal Eiendomsstruktur (form og størrelse) Eierstruktur (Former for eierskap, bosetting, økonomisk interesse) Rettighetsstruktur Reguleringsstruktur (Offentlige inngrep / planer mv)

5 Rettslig regulering av området Lovverk Forskrifter Rettspraksis Reguleringer Sedvane Avtaler

6 Historisk utvikling av utmarksområdene Eiendomsutnyttelse Fellesskapsvurderinger Beiterettigheter Annen utnyttelse til landbruksformål Hyttteformål

7 Gjerdeloven (1961) Regulerer forholdet mellom eiendommer og i forhold til beiterettigheter Stor grad av avtalefrihet Hevd, lokal sedvane og alders tids bruk går foran loven Slått fast i rettspraksis, blant annet RG 1972 s. 8 og RG 1972 s. 715) Anvendes i praksis kun ved uenighet om gjerdeholdet.

8 Fortsettelse Retten til å sette opp gjerde mot å betale selv ( 6) Ikke til fare for folk eller dyr Ikke skjule eller skade grensemerker Plikten til å sette opp eller holde gjerde ( 7 1. ledd) Begge parter må ha nytte av gjerdet Summen av nytte må være klart større enn kostnadene (for begge parter under ett) Utgiftene fordeles

9 Beiteloven (1961) Vokteplikten i 6 (hovedregel) En innehaver av husdyr har plikt til å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være. Herunder plikt til å føre tilsyn med dyrene. Brukes for å unngå gjerdeplikten? Regler for hvordan man skal forholde seg ved brudd på plikten (erstatning, bot) Kommunene kan regulere vern av skogsmark når det er mye om å gjøre Beiteretten følger ikke av beiteloven

10 Plan- og bygningslovgivningen Regulerer den kommunale saksbehandlingen av planverket (hierarki) Arealplaner Reguleringsplaner Andre forhold I første rekke en prosesslovgivning Litt om nivåer i planarbeidet

11 Særlig om partenes avtalefrihet Mye styres av avtalefriheten på dette området svekker lovverkets styring: Partene gjør egne avtaler Det er etablert gamle ordninger Jordskifterettene lager ulike alternativer Kommunene er aktive i sine ønsker

12 Jordskifteloven (1979 og 2013) Historikk i jordskiftelovgivningen Jordskifterettenes geografiske mandat Forholdet mellom jordskifterettene og øvrige domstoler

13 Jordskiftesaker Grensegang / rettsutgreiing Jordskifte Skjønn (erstatningsutmåling)

14 Gjerdesaker i jordskifteretten Tre hovedtyper Gjerdeordninger mellom inn- og utmark Ordninger som omhandler sperregjerde i utmark Saker som går på gjerde mellom utmark og ulike typer boligområder /enkelt tomter (herunder hytteområder og hyttetomter)

15 Løsninger på utfordringene Gjerdeskjønn (gjerdeloven) Gjerdeskjønn (vegloven) Sams tiltak Rettsutgreiing Bruksordning

16 Utvalgte saker fra jordskifterettene / domstolene Høyesterettssak fra Vindafjord Årikstadsaken forhold vokteplikt vs gjerdeplikt. Ikke-økonomisk vurdering Halsatunet viser retten som forhandlingsarena Vestmarka viser forskjell mellom jordskifterettens og lagmannsrettens vurdering Lusæter viser at det kan være svært omfattende og kompliserte saker

17 Vurderinger av praksis (typetilfeller) Gjerde i utmark uten beitedyr Kostnaden normalt større enn nytten ikke gjerdeplikt Gjerde i utmark med beitedyr på begge sider Avhengig av beitearealets størrelse og gjerdestrekningen. Kostnad normalt større enn nytte på lange strekk ikke gjerdeplikt Gjerde mellom skog og utmark med beitedyr Nytte normalt større enn kostnad gjerdeplikt Avhengig av type beitedyr og om det er snakk om ungskog

18 Fortsettelse Gjerde mellom utmark med beitedyr og innmark Nytte normalt større enn kostnad gjerdeplikt Gjerde mellom utmark med beitedyr (eller innmarksbeite) og boligeiendom Nytte normalt større enn kostnad gjerdeplikt Hovedregel: Det foreligger gjerdeplikt i de tilfeller der det er beitedyr på en side av eiendomsgrensen Unntak: Når grensen deler et område med utmark på begge sider

19 Særlig om gjerder i forbindelse med hytter Hva sier de kommunale planene? Forholdet mellom enkelthytte og hyttefelt Økonomisk fordeling av kostnader Om risiko for at dyrene skades (f eks mangel på vann) Særlige forhold knyttet til dette juridisk?

20 Juridisk utvikling noen synspunkter Økt vekt på et fritt skjønn fra gjerdeplikt til gjerdeskjønn? Større plikter på den som har størst fordel av gjerdet? Er det en aksept av en (modifisert) streifbeiterett? Fra lensmannsskjønn til jordskifterettens domene? Er det geografiske forskjeller i avgjørelsene? Er det forskjell mellom jordskifterettene og andre domstolers vurdering?

21 Fortsettelse Har vi en praksis i strid med gjerdelovgivningen? Tar jordskifteretten seg til rette i det frie skjønnet mht gjerdeplikt? For lite skjønn når det gjelder utgiftsfordelingen? Videre ønsker: Skjønnet regnes som fritt forvaltningsskjønn? Klarere momentlister for jordskifterettene i vurderingen? Større grad av veiledningsplikt / forslagsplikt for jordskifterettene?

22 Viktige utfordringer videre framover Man må ta en juridisk, økonomisk og samfunnsmessig vurdering av følgende forhold i årene som kommer: Når det blir stadig færre som har et behov for beiteområder og stadig flere som eier utmark uten beiteinteresser hvordan skal dette påvirke plikten til gjerdehold og finansieringen. Det gjelder særlig ut fra at de som har beiteinteresser har stadig større interesse i gjerdeholdet og de andre stadig mindre interesse i det. Urimelig å pålegge beiteinteressene en større andel av kostnadene og samtidig urimelig å velte kostnaden på passiv part. Det blir et samfunnsansvar å sikre dette av hensyn til hvordan vi ønsker at vårt land skal se ut i årene som kommer.

23 Ot.forh : Jeg er ikke enig i at man skal holde på gamle regler, gamle ordninger, bare fordi de er gamle, uten å ta rimelige hensyn til om de også er riktige i dagens situasjon Repr. Steel Groos

24 Takk for oppmerksomheten!