Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt fra Knut F Rasmussen Vestliaseminaret 2016

2 Tema for foredraget (1) Regler om endring av areal fra tilleggsdel til hoveddel (hybler) Regelendring fra 1. januar 2016 Uttalelse om boenheter i vertikaldelt (tomanns)bolig Overtredelsesgebyr Uttalelse om forholdet mellom pbl 32-8 og SAK Overtredelsesgebyr for ulovlig bruk tidspunkt for handlingen Dom i Heggen og Frøland tingrett

3 Tema for foredraget (2) Utbyggingsavtaler Sosial infrastruktur på Fornebu Rekkefølgekrav for spleiselag? Nytt fra Planavdelingen Proposisjon våren 2016

4 Regler om krav ved bruksendring - fra tilleggsdel til hoveddel Byggesaksforskriften 2-2 Når oppstår det en ny boenhet? Alle hovedfunksjoner for bolig Egen inngang Fysisk adskilt Byggteknisk forskrift 1-2 åttende ledd unntar innenfor en boenhet krav til: tilgjengelig adkomst, planløsning og bad og toalett bod radonsperre utsyn, dagslys (tilsvarer rømningsvei) og takhøyde

5 En eller to bruksenheter KMD sak 15/3901 (omgjøringsbegjæring) Enebolig eller tomannsbolig? Speilvendte, tilnærmet identiske enheter Hver sin hovedinngang Alle funksjoner i begge enheter Ikke adskilt med brannskille mv. To dører mellom enhetene, i teknisk rom i kjeller og i 2. etasje Fylkesmannen viste i stor grad til kommunens begrunnelse, og sa kommunen må ta stilling til det faktisk omsøkte og ikke intensjonen. Kommunen anså at tiltaket åpenbart fremsto som en tomannsbolig.

6 En eller to bruksenheter Departementets svar I svaret pekes det på at vurderingen må gjøres konkret. Det vises bl.a. til KMD 03/3724: Det må vurderes om enhetene brukes helt uavhengig av hverandre, og om de kan anses som to økonomiske enheter Den nye bestemmelsen i SAK 2-2 Kriteriene gjelder etter at det er gitt ferdigattest Momentene i 2-2 kan også være relevante ved nyoppføring, men andre hensyn slår inn

7 Overtredelsesgebyr pbl 32-8 / SAK 16-1 KMD sak 14/6631 (omgjøring etter fvl 35 første ledd litra c) Kommunen ila overtredelsesgebyr på kr under henvisning til pbl 32-8 jf. SAK 16-1 første ledd c. Utløsende handling var avfallshåndtering i strid med byggteknisk forskrift 9-8 og 9-9 Kommunens vedtak ble påklaget, og Fylkesmannen opphevet dette pga. rettsanvendelsesfeil: Kommunen hadde ikke oppgitt handlingsnormen i loven kun handlingsnormen i SAK 16-1 SAK 16-1 kan ikke være selvstendig hjemmel for overtredelsesgebyr, bestemmelsen er kun gyldig som utmålingsregel Overtredelsesgebyr kan kun ilegges med hjemmel i loven, og kommunen hadde således vist til feil hjemmel

8 Overtredelsesgebyr pbl 32-8 / SAK 16-1 Fylkesmannen anså at 32-8 sjette ledd kun gir kompetanse til å forskriftsfeste regler om praktiseringen av 32-8 Anså at forskriften ikke kan angi handlingsnormer Overtredelsesgebyr er en straff i EMKs forstand, noe som bl.a. forutsetter en presis og tilgjengelig angivelse av handlingsnormen Pbl har ikke en eksplisitt hjemmel for å angi nye handlingsnormer Forskriften kan altså ikke utvide anvendelsesområdet med nye eller endrede handlingsnormer. Viste også til O.J. Pedersen m.fl. 2. utg. del 2 s , som anser at deler av forskriften er ugyldig (i strid med legalitetsprinsippet)

9 Overtredelsesgebyr pbl 32-8 / SAK 16-1 Spørsmålet: Kan SAK 16-1 gyldig presisere handlingsnormene i pbl 32-8? Departementet legger til grunn at forskriften gyldig kan presisere lovens bestemmelser Forskriftshjemmel i pbl 32-8 sjette ledd: Departementet gir nærmere regler om gjennomføring, herunder om utmåling mv. Intensjonen etter ønske fra høringsinstansene ved lovendringen var en mer presis angivelse av handlingsnormene

10 Overtredelsesgebyr pbl 32-8 / SAK 16-1 Departementet kunne ikke se at lovens ordlyd er til hinder for å angi handlingsnormene med en annen ordlyd, forutsatt at forskriften ligger innenfor lovens rammer. Departementet fant videre at det ikke var en feil ved kommunens vedtak at den konkrete handlingsnormen i loven ikke var anvist Departementet fant at fylkesmannens vedtak var ugyldig pga. rettsanvendelsesfeil, men omgjorde ikke vedtaket. Dette hovedsakelig av hensyn til parten

11 Overtredelsesgebyr pbl 32-8 / SAK 16-1 Departementet konklusjon var altså: Bestemmelsen (med handlingsnormer) i SAK 16-1 er gyldig Forskriftsbestemmelsen kan altså presisere handlingsnormene innenfor rammen av loven Det må gis forskrift før overtredelsesgebyr kan ilegges overtredelsesgebyr kan ikke ilegges kun med hjemmel i lov Kommunen bør henvise presist til hele hjemmelsrekken (paragraf, ledd og litra i lov og forskrift), men vedtaket blir ikke nødvendigvis ugyldig hvis dette glipper

12 Overtredelsesgebyr for ulovlig bruk Tolkningsuttalelse KMD sak 15/4443 Overtredelsesgebyr kan ilegges for handlinger utført etter 1. juli 2010 Overtredelsesgebyr for ulovlig bruk kan ilegges for ulovlig bruk som skjer etter 1. juli 2010 Ulovlig bruk vil etter 16-1 første ledd litra b være bruk uten at det " foreligger nødvendig tillatelse til bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse eller i strid med vilkårene i slik tillatelse" Bestemmelsen innebærer at hvis det ikke er krav om tillatelse, for eksempel at tiltaket ikke krever ferdigattest, kan det heller ikke ilegges overtredelsesgebyr for ulovlig bruk

13 Overtredelsesgebyr Heggen og Frøland tingrett Saksøker hadde utført ulovlig terrenginngrep på anslagsvis 9-10 dekar i tilknytning til en lovlig oppføring av en driftsbygning i landbruket. Saken gjaldt et overtredelsesgebyr på kr Pbl 32-8 første ledd litra b jf. SAK 16-1 første ledd a), 3. alternativ Skyldkravet Parten anførte at de ikke var oppfordret til å kontakte kommunen for å undersøke, og at kommunen heller ikke hadde gitt uttrykk for at det ble foretatt ulovlig terrenginngrep Retten la til grunn at tiltakshaver har ansvaret for å undersøke om det foreligger nødvendig tillatelse. Dette gjelder særlig for næringsdrivende.

14 Overtredelsesgebyr Heggen og Frøland tingrett Grunnlag for bruk av det strengeste alternativet i 16-1 første ledd a? Regelen i nr. 3 kan benyttes der tiltak mangler tillatelse, og tiltaket "medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette" Saken gjaldt et omfattende "vesentlig terrenginngrep", men det hadde i følge retten "ikke i særlig grad blitt drøftet hvorvidt terrenginngrepene kan anses å være "alvorlige"" Retten kom allikevel til at alternativ 3. kunne benyttes, ut fra at det i alle fall er "fare for" at inngrepene har ført til alvorlig uopprettelig skade

15 Utbyggingsavtaler fritak vedr. sosial infrastruktur Sak 15/2529. Vedtak av fritak fra forbud mot sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler Lov- og forskriftsregulering av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler skal inngås i tråd med kravene i pbl kapittel 17. Sentrale krav til avtalene er at tiltakshavers forpliktelser skal være "nødvendige" og "stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang" I forskrift er det videre et forbud mot avtale om bidrag til sosial infrastruktur (skoler, barnehager og sykehjem)

16 Utbyggingsavtaler fritak vedr. sosial infrastruktur Adgang til fritak i pbl 17-7 andre setning: "Departementet kan etter søknad gi samtykke til å fravike reglene i dette kapittelet der samfunnsmessige interesser tilsier det" Departementet anså at bestemmelsen også åpner for fritak fra regler i forskrift som er gitt med hjemmel i kapittelet. Når kan regelen benyttes? Ot.prp. nr. 22 ( ) kapittel 4.9 og merknadene til bestemmelsen: Avtaler av stor samfunnsmessig betydning inngått uten press

17 Utbyggingsavtaler fritak vedr. sosial infrastruktur tiltak som omfattes av reglene, men som er av en slik art at de ikke omfattes av formålet med bestemmelsene for eksempel store industrietableringer på små steder, eller arrangering av OL eller lignende også "mindre utbygginger der reglene om utbyggingsavtaler er lite egnet" ("mindre" anser departementet å være mindre enn de ovennevnte, altså ikke små) Fritaket gjelder konkrete utbyggingsprosjekter, og kan altså ikke rette seg mot områder eller temaer

18 Utbyggingsavtaler fritak vedr. sosial infrastruktur Departementet la til grunn følgende utgangspunkter: samfunnsmessige interesser, vurdert ut fra tiltakets art, omfang og eventuelle særlige forhold, må tilsi unntak det må foretas en konkret vurdering av om byggeprosjektet har særtrekk som skiller det fra andre utbyggingsprosjekter kommunen og utbygger må være enige om at det skal søkes om fritak fritak kan bare gjelde en konkret utbygging

19 Utbyggingsavtaler fritak vedr. sosial infrastruktur Bærum kommune søkte om fritak. OBOS ga i en egen tilføyelse samtykke (men uttrykte i brevet at det var en forutsetning at det ble gitt rett til høyere utnytting) Søknaden var avgrenset til det området OBOS disponerer på Fornebu. Partene søkte om å videreføre "eksisterende avtaleverk" Begrunnelsen for søknaden var at utbyggingen på Fornebu er meget stor, og at det er et direkte forhold mellom antall boliger og behov som utløses (antall skoleplasser

20 Utbyggingsavtaler fritak vedr. sosial infrastruktur Departementets vurdering Departementet tolket forbeholdet til OBOS om høyere utnytting slik at dette var en forutsetning for avtaleinngåelsen, ikke samtykket. OBOS utbyggingsområde på Fornebu ble ansett som tilstrekkelig avgrenset Det gjorde ingen forskjell for vurderingen om det forelå en avtale for den eksisterende utbyggingen En utvidelse av forpliktelsene vurderes som en ny avtale En utbygging av den størrelsen i et pressområde som hovedstadsregionen er av samfunnsmessig interesse Adkomsten til Fornebuhalvøya gjør at infrastrukturen må bygges på stedet kommunen har svær begrenset anledning til benytte øvrige skoler, men må bygge alt fra grunnen

21 Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav Tolkingsuttalelse i sak 15/3677 Spørsmål om "rekkefølgekrav knyttet til spleiselag" Tema var om rekkefølgekrav kunne knyttes til ideelle andeler i stedet for opparbeidingen av tiltak: Kan rekkefølgekrav i form av krav om et større infrastrukturtiltak etter planbestemmelsene selv anses oppfylt for en eiendom anses oppfylt ved delbetaling? Dette vil klargjøre ansvar og fjerne behovet for dispensasjon Departementet svarte at pbl 12-7 nr. 10 forutsetter krav om at infrastrukturen skal kreves å være "tilstrekkelig etablert", og at rekkefølgebestemmelse ikke gyldig kan fastsettes at kravet om rekkefølge anses oppfylt ved en ideell andel av finansieringen.

22 Litt nytt fra Planavdelingen Proposisjon fremmes i løpet av våren, men behandles neppe før til høsten. Bla. forslag om: Enklere regler og raskere saksbehandling En frivillig sentral godkjenningsordning skal gi bedre kompetanse hos aktørene i planprosessen Økt adgang til å kreve gebyr ved områderegulering og detaljregulering Byggesaker skal avgjøres på det rettsgrunnlag som gjaldt da 12-ukersfristen utløp

23 Litt nytt fra Planavdelingen Planlegger å se nærmere på andre regler fremover, bl.a.: Konsekvensutredninger Samordning mellom pbl og annet regelverk Forholdet mellom plan og bygg

24 Kommunal- og moderniseringsdepartementet