I situasjonen skal være omfattet av disse bestemmelsene, må de være å regne som

Transkript

1 Universiteter og høgskoler P4GE Org. nr Oslo lnternett-adr. kufdep.no Telefaks ! Postboks 8119 Dep Akersg. 44 Telefon Lars Vasbotten Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og hsgskoleavdelingen Saksbehandler imidlertid foretas en konkret vurdering av de forskjellige hensyn som gjør seg Y gjeldende. Nærmere presisering av dette følger av de vedlagte brevene. nr. 2, så er dette i utgangspunktet virksomheten der studenten er i praksis. Det må Når det elder hvem som er å regne som arbeidsgiver i yforsl. 2 litra a og skl. 2-1 bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsilcring av 16. juni 1989 nr. 65 (yforsi.) og lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 nr. 26 (ski.) kap 2. For at studentene i den aktuelle utgangspunktet at studenter under slik praksisutøvelse er å regne som arbeidstakere. arbeidstakere etter de ovennevnte reglene. Etter JDs og KEJFs vurdering er I situasjonen skal være omfattet av disse bestemmelsene, må de være å regne som Problemstillingen i saken er om studenter som er ute i praksis omfattes av vedlagt i saken i brev 1. desember Kopi av KLJFs forespørsel og JDs uttalelse følger studenter i praksis. KUF forela saken for Justisdepartementet UD), som ga en uttalelse institusjonens ansvar i forhold til yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av I forbindelse med en konkret sak oppstod det spørsmål rundt gjeldende regelverk og Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring av studenter i praksis ulike sammenhenger gjelder for studenter. Vi ser derfor behovet for å avkiare de spørsmål som er tatt opp i med spørsmål om erstatningsansvar overfor studenter og om deler av arbeidsmiljøloven Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har mottatt flere henvendelser ERSTATNINGSANSVAR OVERFOR STUDENTER M.M. 98/2873/lav/bmj Deres ref Deres dato Vår rei Dato UTDANNINGS- OG FORSKINGS DEPARTEMENT DET KONGELEGE KYRKJE-,

2 universitet forela KUF for FIN spørsmålet om vedkommende institusjon kunne tegne Staten er selvassurandør, og det kan i utgangspunktet ikke tegnes forsikring for man søke Finansdepartementet (FIN) via KUF. På bakgrunn av en henvendelse fra et er spesielle behov for egen forsikring ut over statens ansvar som selvassurandør, kan studenter. Det finnes ingen statlige forsikringsordninger ut over dette. Mener man det 1) Forsikringer Side 2 handling som er uaktsom eller uforsvarlig. Hvorvidt det foreligger et skyldansvar beror ulovfestede objektive ansvaret er først og fremst et ansvar for skade som er et utsiag av grunnlag inntrer derimot selv om det ikke er noe å bebreide skadevolderen. Det objektivt grunnlag. Skyldansvaret (culpa) inntreffer ved skade som er voldt ved en på en konkret vurdering av aktsomheten i det enkelte tilfelle. Ansvar på objektivt Vi har to hovedformer for ansvarsgrunnlag i norsk rett; skyldansvaret og ansvar på a) Det må foreligge et ansvarsgrunnlag. d) Tapet må være påregnelig for den erstatningsansvarlige. handling og det økonomiske tapet. c) Det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende b) Det må foreligge et økonomisk tap. samtlige av følgende fire vilkår være opprlt: efter folketrygdloven. For at det skal foreligge erstatningsansvar for institusjonene må Studenter kan påføres skader som ikke omfattes av reglene om ytelser ved yrkesskader 3) Erstatning etter andre ansvarsreler Forutsetningen er da at undervisningen skjer i skolens regi. Typiske situasjoner kan bestemmelsene til anvendelse også på undervisning utenfor undervisningsstedet. arbeidstakere. Etter tredje ledd, 3. punktum kommer yrkesskade samme rettigheter i forhold til lovens yrkesskadebestemmelser som ordinære offentlige høgskoler av lovens bestemmelser om ytelser ved yrkesskader. Sftdenter har Etter folketrygdloven bokstav c omfattes studenter ved universiteter og være ekskursjoner. 2) Erstatnhwsansvar etter fo1ketrgdlovens regler Folketrygden. statens selvassuranse i slike tilfeller. FIN fant det økonomisk forsvarlig at staten selv 1987 at de ikke fant tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra hovedprinsippet om studievirksomhet utenfor institusjonens egne områder. FIN skrev i brev 14. oktober dekker det studenter og eventuelt etterlatte måtte ha krav på utover ytelser fra og finansiere ulykkesforsikring for studenter som utsettes for farer ved undervisnings../ Erstatningsansvar når en student skader seg under undervisning og feltøvelse

3 erstatningsansvarlig i de tilfellene hvor det konkret påvises at institusjonen har opptrådt uaktsomt. Ansvarsgrunnlag kan også følge av lov, forskrift eller avtale. Et eksempel på et lovfestet ansvarsgninnlag er bilansvarsloven 2-1. Side 3 Det vises også til forskrift av 14. mai 1993 fastsatt med hjemmel i ami. 3 nr. 2 bostav f. Etter forskriften skal personer som i opplærings eller attføringsøyemed utplasseres i virksomheter anses som arbeidstakere etter deler av ami. Det lger av kgl. res. 17. juni 1977 fastsatt med hjemmel i arbeidsmiljøloven (aml.) Ordlyden gir ikke holdepunkter for å kreve at tilknytningsforholdet mellom studenten institusjoner med undervisning ellerforskning som formål, skal når arbeidetforegår under arbeid som ledd i den praktiske opplæringen, for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Ordinær klasseromsundervisning faller derfor utenfor bestemmelsen. forhold som kan innebære fare for liv og helse, være underlagt tilsyn etter loven når det som i studieøyemed ut&rer forsøk ved laboratorier, såfremt arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse. Departementet legger til grunn at bestemmelsen for eksempel vil omfatte studenter og institusjonen har karakter av et arbeidslignende forhold. Det må imidlertid utføres et gjelder lovens kap. I, kap. II kap. III, kap. Vog kap. VI. (jfr, lovens 2 nr. 5). 3 nr. 2 litra a, at arbeid som ut ores som praktisk opplæring av elever og studenter i Gjelder arbeidsnilljøloven for studentene? forsikring. Studentene kan imidlertid frivillig tegne forsikring hvis de ønsker å sikre seg Institusjonene kan ikke fraskrive seg ansvar for studenter ved at disse selv tegner ut over institujonens ansvar. som undervisningstid vil avhenge av type undervisning og feltøvelse. imidlertid vurderes konkret ut fra de alminnelige erstatningsreglene. Hva som regnes Etter departementets vurdering kan ikke institusjonene pålegges ansvar for studenter utenom undervisningstiden, slik at det vil kunne medføre erstatningsansvar. Dette må 4) Erstatningsansvar i forbindelse med feltøvelser o studieturer skader de volder ved forsett eller ved uaktsomhet. I samsvar med reglene om skyldansvar kan også studentene selv bli ansvarlige for de bære risikoen for den begivenhet som utløste skaden. Staten vil kunne være et typisk eller nærliggende risiko- eller faremoment ved virksomheten. Hvorvidt det foreligger et objektivt ansvar beror på en totalvurdering om hvem som er nærmest til å

4 Med n avgjørelsesmyndighet i mindre erstatningssaker. Institusjonene er delegert myndighet Vi viser til våre brev 26. januar 1998 og 5. februar 1999 om delegasjon av til selv å falle avgjørelser i saker med beløp opp til kr Vedlegg av8elingsdirektør jhi Tore Kjfl4mo eispedisjonssjf, Jdn S. Levy e.f.i Institusjonenes adgang til å innrømme ansvar

5 Kirke-, utclannings- og forskningsdepartementet POSTADPESSE: OSrBOKS 005 DEP OSLO KONTOR AKERSGT 42-TLE SO-TELEFAKS 2224 DET KONGELIGE JUST(S- OG POL(TIDEPARTEMENT Til Ïii Til Til Til Til Til v lii Til n ide,...ed. 0.m.iol.vt kri,.i,.i.mtavd. L.v.vd.ii.qen P.l.r.vd.ljnpn Poliliavdeljag.n Red. e b.e..vd. SiviIndelinen Uelndng.nd. «enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under yrkesskadeforsikringsloven og arbeidsgiveransvaret efter skadeserstatningsloven, må han eller hun være «arbeidstaker» i lovens forstand. Begrepet er definert slik i yforsi 2 bokstav b: 2 For at en student i praksisperioden skal falle inn under besvare saken før nå. Vi beklager at det på grunn av stort arbeidspress ikke har latt seg gjøre å om skadeserstatning (ski) 2-1 nr 3. Dersom studentene må anses som 65 om yrkesskadeforsikring (yforsi) 2 bokstav b og lov 13 juni 1969 nr 26 forskningsdepartementet ber Lovavdelingen vurdere om studenter som har praksispiass faller inn under arbeidstakerbegrepet i lov 16 juni 1989 nr arbeidstakere under praksisperioden, ber KUF om at Lovavdelingen også tar stilling til hvem som må regnes som arbeidsgiver - utdanningsinstitusjonen eller arbeidsplassen der studenten praktiserer. i Vi viser til brev 14 august 1998 der Kirke-, utdannings- og STUDENTER I PRAKSIS YRKESSKADEFORSIKRING OG ARBEIDSGIVERANSVAR FOR 98/28?3/cf/bmj 98/9029 E TO/KFS/bj i desember 1998 Deres ref Vàr ref Dato 0032 OSLO Postboks 8119 Dep. Ve /

6 «arbeid eller verv» i noen «arbeidsgivers tjeneste». Praksisordninger reiser Det klare utgangspunktet er at studenter i studiesituasjonen ikke utfører Ski 2-1 nr 3 har en tilsvarende definisjon av begrepet «arbeidstaker». samt innsatte, pasienter e. 1. som deltar i arbeidsvirksomhet i fengseisvesenets anstalter, i helseinstitusjoner e. I.». imidlertid spørsmål om studenter skal anses for arbeidstakere i 2 plassering av arbeidsgiveransvaret bl a lagt vekt på hvem som har tilknytning til mer enn én mulig arbeidsgiver, har rettspraksis ved mulighet til instruksjon, kontroll og tilsyn med det arbeidet som utføres, jf Lovavdelingen har i tråd med dette antatt at det ved arbeidsfrening som har også vært lagt vekt på hvem som har nytte av arbeidsinnsatsen. er virksomheten der studenten er utplassert, som er «arbeidsgiver». Det f eks Nygaard, Skade og ansvar, 4 utgåve 1992 s 236 fig. Dette tilsier at det Ved anvendelsen av skl 2-1 nr 2 i tilfeller der arbeidstakeren har utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste». Definisjonen av arbeidsgiver er den samme som i skadeserstatningsloven 2-1 nr 2 (arbeidsgiveransvaret), jf Otprp nr 44 ( ) s Det neste spørsmålet blir hvem som må anses som «arbeidsgiver»; 2 bokstav a definert som «det offentlige og enhver annen som i eller der de er utplassert i praksisperioden. Begrepet <(arbeidsgiver» er i yfors] undervisningsinstitusjonen studentene er knyttet til, eller virksomheten eller at arbeidet er lønnet. Avgjørende for om studenten må anses som «arbeidstaker», er hvilke oppgaver studenten har under praksisperioden. som får omvisning på en arbeidsplass ikke være «arbeidstakere» i lovens henvendelsen i saken her gir ikke grunn til å gå nærmere praksisperioden, selv om de ikke generelt omfattes av skadeserstatningsloven bruker ordet. Det må trekkes en grense blant yrkesskadeforsikringsloven eller skadeserstatningslovens regler om arbeidsgiveransvar. Loven krever ikke at det foreligger ansettelsesforhold Studenter som deltar i det daglige arbeidet på praksisplassen og utfører tilnærmet de samme arbeidsoppgavene som virksomhetens ansatte, er utvilsomt arbeidstakere slik yrkesskadeforsikringsloven og annet mot studenter som bare er observatører - forstand - inn på denne grensedragningen. men for eksempel vil studenter

7 ledd i attføring eller arbeidsmarkedsetatstilbud er bedriften der arbeidet praksispiassen som er arbeidsgiver etter yrkesskadeforsikringsloven for utplassert, som er å regne som arbeidsgiver i forhold til 19 februar 1991 (mr 2823/90 E). Likeledes er det lagt til grunn at det er utføres, som er arbeidsgiver etter yrkesskadeforsikringsloven, jf uttalelse elever under yrkespraksis, jf uttalelse 19 februar 1991 (jnr 3149/90 E). Mye taler derfor for at det som utgangspunkt er virksomheten der studenten er 3 oss, antar vi at det også i disse tilfellene er arbeidsplassen som må regnes stillingsinstrukser etc. Muligheten til å påvirke de farene studenten herredømme over. Vi sikter da til slikt som arbeidets art tidsfrister, studentens arbeidsinnsats Ut fra de opplysningene som er lagt frem for utsettes for i arbeidet, og den fare studenten utsetter tredjemenn for som ledd i arbeidet, taler for at arbeidsplassen er arbeidsgiver. Dessuten vil det farer studenten utsettes for og hvilken risiko det er for at studenten volder skade, er det imidlertid hovedsakelig arbeidsplassen som har lokalenes og utstyrets beskaffenhet, alminnelige sikkerhetstiltak, generelle være arbeidsplassen hvor praksisarbeidet utføres, som har nytte av De øvrige forholdene på arbeidsplassen som er bestemmende for hvilke ved arbeidsplassen der praksisen gjennomføres og ved utdanningsinstitusjonen, er det noe mer usikkert hvem som må regnes utdanningsinstitusjonen. like stor veiledning ettersom disse funksjonene et stykke på vei ivaretas av som arbeidsgiver. Instruksjons- kontroll- og tilsynsmuligheten vil ikke gi en praksisveileder som har tilknytning til både praksisplassen og I det andre tilfellet, der praksisveilederen (<.øvingslæreren») både er tilsatt skadeserstatningsloven. gruru-l til å fravike utgargspunktet om at det er virksomheten som er praksisarbeidet utføres, kan vi ikke slik saken er forelagt oss, se noen arbeidsgiver - både første tilfellet, der praksisveilederen er tilsatt ved virksomheten der i forhold til yrkesskadeforsikringsloven og KUF nevner i brevet hit to forskjellige tilfeller, jf s 2-3. Når det gjelder det gjeldende. foretas en konkret vurdering av de forskjellige hensyn som gjør seg yrkesskadeforsikringsloven og skadeserstatningsloven. Det må imidlertid

8 som arbeidsgiver ved anvendelsen av yrkesskadeforsikringsloven og lovrådgiver Etter fullmakt Tone Qfs ad skadeserstatningsloven. 4 Knut Erik Sæt er førstekonsulent

9 NOU slås 0030 OSLO Justisdepartementet Lovavdelingen Camilla Fagerholt / Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse lit, g /2873/cffbmj DET KONGELIGE KIRKE-, UTDANNINGS Oslo I Akersgaten 44 inr.valgstelefon Telefaks OG FORSKNINGSDEPARTEMENT Vår dato Vår referanse.1 Postadresse Kontoradresse Tif Teleks Boks 8119 Dep. Regjerinqskvartalet Se saksbehandlers nsbdp fl Postboks 8005 Dep utfører tilnærmet det samme arbeid som bedriftens ordinære tilsatte. Opplæring er et vesentlig siktemål med praksisperioden, og dette skjer ved at studenten under særskilt veiledning utfører arbeidsoppgaver i den tid den er i praksis. Loven stiller ikke krav til at arbeidet skal være lønnet. definerer ikke nærmere vilkårene for når man kan sies å gjøre arbeid i lovens forstand. Rent språklig vii det ikke være noe i veien for å anse studentenes innsats på praksispiassen som I forarbeidene til yforsi. 1998:6s 85 - om hvem som eventuelt er å regne som arbeidsgiver. under yforsi. 2 og ski 2-1. Vi ber med dette om en uttalelse fra Lovavdelingen om studenter i praksis faller inn under arbeidstakerbegrepet i de to nevnte bestemmelsene og tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter e I. som deltar i hvor de som i utgangspunktet ikke naturlig faller inn under begrepet er oppregnet (i I utgangspunktet gjør ikke studenter arbeid eller utfører verv i arbeidsgivers tjeneste, og arbeidsvirksomheter i fengseisvesenets anstalter, i helseinstitusjoner e 1. i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt Er studenter å regne som arbeidstakere i yforsi. 2 litra b og ski. Ç 2-] nr 33sforstand? Et sentralt spørsmål blir da om studenter i praksis faller inn under gjør arbeid. Loven faller derfor utenfor begrepet arbeidstalcer. Studenter er heller ikke medregnet i 2. punktum enhver som gjør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmam motsetning til folketrygdens bestemmelser om yrkesskader). - arbeidstaker og -giver må gis det samme innhold som i ski PRAKSIS et arbeid i de tilfeller hvor studentene går inn i det daglige arbeidet påpraicsisplassen og Yforsi. 2 litra b og ski 2-1 nr 3 definerer arbeidstaker. Med arbeidstaker menes I forbindelse med en konkret sak har det oppstått spørsmål om studenter i praksis faller iim Vi viser til telefonsamtale med Knut Erik Sæther 15. juli 1998 vedrørende forståelsen av begrepet arbeidsgiver i yrkesskadeforsikringsloven av 16. juni 1989 nr 65 (yforsl) 2 litra a og skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr 26 (ski) 2-1 nr 2. det fast at de sentrale begrepene YRKESSKADEFORSIKRLNG OG AREEfflSGIVERANSVAR FOR STUDENTER I

10 Kopi av Jakhellns uttalelse følger vedlagt. at studenter i praksis kan betraktes som arbeidstakere i relasjon til arbeidsmiljøloven dekningen som vanlige arbeidstakere. Muligheten for å volde skade og opptre som Professor Jakhelln skrev i en rapport om bedrifisinterne videreutdanninger i sykepleie, utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som for ordinære arbeidstakere. Hensyn som ligger bak bestemmelsene taler for at studenter i praksis er omfattet av arbeidstakerbegrepet. Studentene i praksis har samme risiko for å pådra seg yrkesskade som vanlige arbeidstakere. Det vil derfor være rimelig at de har den samme forsikrings skadevolder under utførelsen av arbeidet er stort sett den samme for studentene i praksis dersom de utfører arbeid utover det som følger av og er begrenset til selve opplæringen. Side 2/3 at skolens elever r betryggende opplæring. For lærer utdanningene blir dette mer komplisert. øvingslæreren har sin fulle stilling ved arbeidsplassen der praicsisen gjennomføres og er i tillegg tilsatt ved høgskolen som arbeidstaker med når det er snakk om eventuelt ansvar etter ski Eks. En sykepleierstudent volder skade på en pasient. Det mest nærliggende for pasienten vil trolig instruksjon, kontroll og tilsyn når man skal avgjøre hvem som er å anse som arbeidsgiver. Dette taler for at det er praksisstedet som må regnes som arbeidsgiver. Videre er det et hovedsak har ansvaret for tryggheten på arbeidsplassen, der studenten utfører sitt arbeid, og er arbeidsplassen som mottar arbeidsytelsen, og det er arbeidsplassen som har ansvaret for ha noe ansvar for opplæringen og oppfølgingen av studenten. Videre kan det hevdes at det være å regne studenten som en del av sykehuset, og pasienten vil eventuelt kreve erstatning kunne si at selve arbeidet også utføres i den aktuelle bedrifts interesse - de mottar en som dermed er med på å bestemme farebildet. De øvrige tilsatte ved praksisstedet vil også fra sykehuset som arbeidsgiver. instruksjon, kontroll og tilsyn med studenten. På den andre siden er det praksisstedet som i øvingslærer i deltidsstilling. Det vil være øvingslæreren som har hovedansvaret for arbeidsytelse. Et tilleggsargument kan være hvem tredjemann vil identifisere studenten som argument at selv om opplæring er et vesentlig siktemål for praksisperioden, må man likevel er denne som mottar arbeidsytelsen. Høyesterett har lagt vekt på momenter som I de tilfeller hvor praksisveilederen kun er tilsatt ved arbeidsplassen hvor praksisen der arbeidet utføres. Det er virksomheten som er nærmest til å hindre skader/ulykker og det gjennomires, og ikke ved høgskolen, vil den som har noen i tjeneste være virksomheten mulig at løsningen for hvem som er å regne som arbeidsgiver for studenten blir ulik for disse gruppene. utdanningene er veileder ansatt ved arbeidsplassen der praksisen gjennomføres, Det er eller i barnehage) og er deltidstilsatt på hngskolen som øvingslærer. I de øvrige I lærerutdanningene er øvingslærerne tilsatt i ordinære stillinger på praksisstedet (på skole offentlige og enhver annen som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i tjeneste. Hvem er å regne som arbeidsgiver i yforsi. 2 litra a og skl 2-I nr 2? Yforsl. 2 litra a og ski 2-1 nr 2 defmerer arbeidsgiver: Med arbeidsgiver menes her det Departementet antar etter en samlet vurdering av det ovennevnte at studenter iprajcsjs faller inn under arbeidstakerbegrepet i yforsl. 2 litra b og ski 2-1 nr 3.

11 e pedisjons jef som er arbeidsgiver i yforsi. og ski. forstand. Med hilsen Som nevnt innledningsvis ønsker departementet Lovavdelingens vurdering av saken. Side 3/3 Vedlegg byråsjef Anders Trodal 4ÅTa Etter en samlet vurdering antar departementet at det er virksomheten der arbeidet utføres

12