SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

Transkript

1 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til høring fra Arbeidsdepartementet av 19. juni i år om diverse endringer i utlendingsloven og -forskriften om arbeidsinnvandring. UDI har følgende merknader: 1. Endringer i vilkårene for oppholdstillatelse til spesialister Departementet foreslår å endre utlendingsforskriften 6-2 slik at det stilles krav til at arbeidet som skal utøves krever kvalifikasjoner. Det presiseres ikke nærmere hvilke kvalifikasjoner som skal kreves. Det stilles fortsatt ikke krav til at søkeren har de kvalifikasjonene som stillingen krever. Formålet med endringen er å hindre misbruk av bestemmelsen. Slik UDI ser det, vil det også med den foreslåtte endringen kunne være muligheter for misbruk av spesialistordningen. Også i de bransjene hvor det i dag oftest oppdages misbruk, som for eksempel i dagligvarehandelen, gatekjøkken, renholdsbransjen osv. kan det anføres at visse typer stillinger krever kvalifikasjoner (daglig leder, regnskapsansvarlig osv.) uten at dette nødvendigvis er reelt. Vi har hatt saker der fiktive stillinger har blitt opprettet for at søkeren skulle få opphold i Norge. Det kan også være krevende for utlendingsmyndighetene å vurdere hvorvidt en stilling krever kvalifikasjoner eller ikke. Når det gjelder problemene til å knytte tillatelsen til bestemte bransjer, viser vi til vår redegjørelse i brev av 30. mars i år. Etter UDIs syn vil en bedre løsning være å oppheve spesialistbestemmelsen og i stedet justere praktiseringen av forskriftens 6-1 (faglærtbestemmelsen). Vi viser til vårt brev av 30. mars i år for nærmere redegjørelse for dette. Hvis departementet likevel ønsker å endre 6-2, ville bestemmelsen være enklere å praktisere dersom kravet til kvalifikasjoner ble presisert i bestemmelsen, for eksempel at de kvalifikasjonene som kreves er fagutdanning, høyere utdanning eller lignende. Vilkåret vil da tilsvare relevanskravet i faglærtbestemmelsen i 6-1 første ledd bokstav a. Dette vil også tydeliggjøre formålet med bestemmelsen. Dersom 6-2 skal opprettholdes, støtter UDI at det ikke stilles krav til søkeren, da dette gjør bestemmelsen mindre smidig. Man kan i så fall i stedet benytte forskriftens 6-1 (faglært). Hvis man begrenser persongruppen som kan få en tillatelse etter 6-2, bør en ta høyde for overgangsregler for personer som allerede har en tillatelse etter gjeldende bestemmelse, men Utlendingsdirektoratet Regelverksenheten Hausmannsgate 21 Postboks 8108 Dep Oslo Telefon Telefaks E-post udi@udi.no Bankkontonr Organisasjonsnr

2 som ikke fyller vilkårene etter endringen. En løsning kan være å innføre et unntak for begrensningen om at stillingen krever kvalifikasjoner ved fornyelsen for de som har fått tillatelse før endringen. UDI støtter forslag til ordlyd i utkastet til utlendingsforskriften 6-8 nytt annet ledd. 2. Tillatelse til tjenesteytere Departementet foreslår å endre bestemmelsen i utlendingsloven 24 og utlendingsforskriften 6-13 slik at det kan gis tillatelse til tjensteytere i 6 år med mulighet for ny tillatelse når vedkommende har vært to år ute av landet. Det er noe uklart for UDI om karantenen skal inntre etter en samlet oppholdstid på 6 år eller når oppholdet er avsluttet (selv om det har vart kortere enn 6 år). UDI foreslår at karantenen praktiseres på samme måte som for ufaglærte russiske arbeidstakere, jf. utlendingsforskriften 6-4 sjette ledd, altså at det er samlet oppholdstid som er avgjørende. Forslag til ny forskriftstekst: Ansatte i en utenlandsk virksomhet som har inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet, kan få oppholdstillatelse i inntil seks år. Arbeidstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på seks år, kan gis ny tillatelse etter to års opphold utenfor Norge. Våre forslag til endringer står i kursiv. Vi foreslår at i til sammen erstattes med inntil, jf. ikrafttredelssrundskrivet til ny utlendingslov, A-63/09 vedlegg 6 side Unntak fra kravet om oppholdstillatelse for kortvarige legevikariater, 1-1 UDI mener det er hensiktsmessig at kravet til autorisasjon eller godkjenning framgår direkte av bestemmelsen på samme måte som det er gjort i forskriftens 6-1 første ledd bokstav b. I motsatt fall må det henvises til alle relevante bestemmelser i helsepersonelloven (også for eksempel 52). Forslag til ny forskriftstekst: Utlendinger som er tilbudt arbeid som lege i inntil tre måneder i en norsk virksomhet, er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Det er et vilkår at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant myndighet. 4. Unntak fra kravet til tidligere inntekt ved familieinnvandring med personer som har fått oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, jf. utlendingsforskriften 10-9 UDI støtter forslaget. 5. Søknad på vegne av arbeidstakerens familie, jf. utlendingsloven 10-3 Vi legger til grunn at hensikten med forslaget er at oppdrags- eller arbeidsgivere kan fremme søknad etter lovens 23 og 24 på vegne av arbeidstakeren og samtidig søke om tillatelse for familiemedlemmene, evt søke for familiemedlemmene så lenge arbeidstakeren har slik tillatelse (men ikke dersom arbeidstakeren har permanent tillatelse eller norsk statsborgerskap). I så fall må ordlyden presiseres i tråd med dette. 6. Forslag til ny lovbestemmelse om internasjonale selskaper Behovet for en egen bestemmelse om internasjonale selskaper Side 2 av 5

3 UDI er usikker på om en egen bestemmelse om internasjonale selskaper vil gi et mer oversiktlig regelverk eller ikke. En egen bestemmelse innebærer både fordeler og ulemper. En fordel er at alle ansatte i internasjonale selskaper behandles etter samme bestemmelse uavhengig av kvalifikasjoner osv. Videre vil en egen bestemmelse om internasjonale selskaper gjøre regelverket mer fleksibelt for personer som kommer fra WTO-land, se under. Dersom man ønsker å endre regelverket for personer fra WTO-land, kan dette imidlertid også gjøres ved å endre forskriftens 6-1 femte ledd, se under. Det er også hensiktsmessig å ha et skille i regelverket mellom ansatte i internasjonale selskaper og utsendte arbeidstakere som kommer til Norge for å gjennomføre en kontrakt. Dokumentasjonskravet for sistnevnte ikke er så godt egnet for tjenesteyting som gjelder forflytning av arbeidskraft innenfor samme selskap. Vi mener imidlertid at dette kan løses gjennom justering av dagens forskriftsbestemmelse om dokumentasjonskrav for ansatte i internasjonale selskaper. En negativ konsekvens ved å ha en egen bestemmelse om internasjonale selskaper vil være at personer som forflyttes innen selskapet, men som likevel er i Norge på permanent basis, ikke vil få en tillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I dag ville (faglærte) personer fått en tillatelse etter forskriftens 6-1 som gir grunnlag for permanent tillatelse. Dersom det er et ønske at personer i internasjonale selskaper ikke skal få permanent tillatelse, burde dette framgå ekplisitt av regelverket (fortrinnsvis av 6-1, på samme måte som det er gjort i 6-2 annet ledd). Internasjonale eller multinasjonale selskap? UDI mener det er mest hensiktsmessig at en ny lovbestemmelse gjelder internasjonale selskaper, altså selskap som er etablert i to land. Selv om det skal lite til for å anses som et internasjonalt selskap, blir det unødvendig komplisert å skille mellom selskaper som er etablert i to eller flere land. For øvrig vil vi uansett være avhengig av opplysningene i søknaden, da det ikke finnes registre over hvilke land selskaper driver virksomhet i. Hvem er ansatt i internasjonalt selskap? UDI er enig i at det ikke er behov for ulike regler for ansatte i norske og internasjonale selskaper ved nyansettelser. UDI mener imidlertid at det blir et enklere regelverk dersom det bare blir et vilkår om at vedkommende er ansatt i det internasjonale selskapet før forflytningen til Norge. På samme måte mener vi at det blir enklere dersom bestemmelsen også omfatter tilfeller der en utlending blir ansatt i den utenlandske delen av et internasjonalt selskap, men vedkommendes første arbeidssted er i Norge. Vilkårene for tillatelse UDI er enig i forslaget. Vi mener også at siden det er de samme vilkårene som etter 23 og 24, så kan problemene knyttet til ansatte i internasjonale selskaper løses ved å justere eksisterende bestemmelser i forskriften. Utkast til ny 24A bokstav d Vi foreslår følgende lovtekst til en eventuell ny 24A bokstav d: Søkeren må ha vært ansatt i det internasjonale selskapet før forflytningen til Norge. 7. Forslag til forskriftsbestemmelse til lovens 24A Kravet til arbeidstakerens kompetanse Vi gjør oppmerksom på at praktikanter i dag har adgang til å arbeide frem til søknaden er behandlet når de er ansatte i internasjonale selskaper, jf. utlendingsforskriften 1-3 og 10-4 Side 3 av 5

4 første og tredje ledd. De har således de samme rettighetene til å starte i arbeid før søknaden er ferdigbehandlet som de faglærte som er omfattet av ordningen med tidlig arbeidsstart. Vår erfaring er for øvrig at det er få traineer i internasjonale selskaper. En del av disse dekkes av utlendingsforskriften 1-1 tredje ledd unntak fra kravet om tillatelse ved bedriftsintern opplæring. Andre er ferdigutdannede og således faglærte med vanlige lønns- og arbeidsvilkår. Innholdet i tillatelsen UDIs erfaring er at ansettelsesforhold og bakgrunn for forflytting innenfor internasjonale selskaper er mer variert enn at man kan fastslå at det kun er få som kan anses å ha en arbeidsgiver i Norge. Dette gjelder for eksempel selskaper som Aker, Hydro, Statoil. Dersom oppholdstillatelsen ikke skal danne grunnlag for permanent opphold i Norge, vil det bli en begrensning i forhold til det eksisterende regelverket. Vi mener at dette er et dilemma som kan løses ved å ikke innføre en egen bestemmelse for ansatte i internasjonale selskaper. I så fall kunne det også i fremtiden gis tillatelse etter utlendingsforskriften 6-1 i de tilfellene der arbeidstaker må anses å ha arbeidsgiver i Norge. Unntak fra kravet om arbeidsmarkedsmessig vurdering UDI er enig i forslaget om unntak fra en arbeidsmarkedsmessig vurdering dersom det innføres en ny bestemmelse for ansatte i internasjonale selskaper. Forslag til ny forskriftsbestemmelse Utformingen av ny forskriftsbestemmelse følger ordlyden i Vi mener at det derfor ville være mer hensiktsmessig å innarbeide noe om ansatte i internasjonale selskaper som et eget ledd i den eksisterende bestemmelsen for utsendte arbeidstakere. Det ville gjøre det enkelt å knytte egne dokumentasjonskrav til søkergruppen. Det ville også gjøre det mulig å knytte praktikanter i internasjonale selskaper til denne hjemmelen. Tilføyelsen om at internasjonale avtaler Norge er bundet av kan medføre annen varighet, omtales ikke nærmere i høringsbrevet. Det er derfor uklart for oss om man her sikter til kortere eller lengre varighet, om dette skal påvirke praktiseringen av karantenereglene og om dette er noe som allerede er regulert gjennom utlendingsloven 3. Dersom punktet ikke presiseres nærmere i forskriften, ville det være hensiktsmessig at UDI gis adgang til å lage retningslinjer. Endringer i andre bestemmelser WTO-regelen i 6-1 femte ledd gir i praksis begrensninger for en stor gruppe arbeidstakere, da deres tillatelse knyttes til en bestemt arbeidsgiver. Når arbeidstakeren ønsker å gå fra et internasjonalt til et norsk selskap, trekkes den opprinnelige tillatelsen tilbake og ny tillatelse må gis. Bestemmelsen kan oppheves dersom det lages en egen bestemmelse for ansatte i internasjonale selskaper. Dersom slik bestemmelse ikke lages, foreslår vi at bestemmelsen angående fra WTO-land endres. Så lenge ansatte i internasjonale selskaper som er borgere fra WTO-land gis tillatelse innenfor kvoten for faglærte og spesialister, foretas ingen arbeidsmarkedsmessig vurdering, og norske forpliktelser overholdes. For det tilfelle at kvoten er oppfylt og den arbeidsmarkedsmessige vurderingen inntrer, jf. 6-1 fjerde ledd, vil man kunne unnta denne persongruppen fra en slik vurdering etter femte ledd. Konsekvensen ville bli at den omtalte persongruppen kan gis tillatelse som knyttes til en bestemt type arbeid inntil kvoten er oppfylt, jf 6-1 sjette ledd første alternativ. Dette ville gi arbeidstakerne i internasjonale selskaper og som er borgere av WTO-land større fleksibilitet, da de ville ha adgang til å bytte arbeidssted uten at det må gis ny tillatelse. Dette ville også være ressursbesparende for utlendingsmyndighetene. Side 4 av 5

5 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene vil medføre behov for endringer i våre systemer. Vi har ikke gjort en nærmere beregning av hva dette vil koste, men erfaringsmessig vil dette innebære en del ressurser. Med hilsen Frode Mortensen avdelingsdirektør Marius Mølmen Moen underdirektør Side 5 av 5