Gjerder i beiteområder

Transkript

1 Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik

2 Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten 2

3 Retten til å sette opp gjerder På egen grunn - Den alminnelige eierrådigheten - «Eieren har rett til alle beføyelser over eiendommen som ikke er positivt unntatt, enten gjennom lovgivningen eller ved andres særlige rettigheter til grunnen» Egen eiendom 3

4 Retten til å sette opp gjerder I nabogrensen - Gjerdeloven 6: «Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv» - Naboeiendom i lovens forstand - Eiendommer med ulike eiere - Ulike bruksområder: beiteområder Egen eiendom (Innmark) Naboeiendom (Beiteområde) 4

5 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 1. Avtale - Eldre avtaler, skylddelingsforretninger, jordskifteavgjørelse 2. Andre har privatrettslige rettigheter - Servitutter 3. Vedtekter etter gjerdeloven 18 - Kommunale vedtekter 5

6 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 4. Krav til gjerder oppstilt i gjerdeloven - Gjerdet skal stå like mye inn på egen eiendom som på naboens - Gjerdet må ikke være laget eller vedlikehold slik at det er farlig for folk eller husdyr 5. Dyrevelferdsloven 15 - Gjerder må til enhver tid ha slik utforming at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger - Forbud mot piggtrådgjerder - I nye gjerder (som skal regulere dyrs ferdsel) - Når materiale i gamle gjerder skiftes ut 6

7 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 6. Arealplaner etter plan- og bygningsloven - En ubenyttet mulighet 7. Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven - Hovedregel: Tiltak tilknyttet bygninger, konstruksjoner og anlegg er søknadspliktige - Unntak: «mindre tiltak utendørs» - Hvor omfattende gjerdet er: lengde, høyde, tetthet - Området gjerdet plasseres i 7

8 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 8. Strandsonen - Tiltak i 100-metersbeltet langs sjø krever dispensasjon - Unntak i plan- og bygningsloven av Ikke gjort unntak i plan- og bygningsloven av Kan tillates i kommuneplans arealdel 9. Friluftsloven 13 - Hovedregel: forbud mot stengsler som vanskeliggjør ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter loven - Unntak: Stengselet tjener grunneierens berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett 8

9 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder 10. Områdevern etter naturmangfoldloven - Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder - Verneforskrifter 9

10 Plikten Omfatter to forhold: 1) Plikt til å sette opp gjerde 2) Plikt til å vedlikeholde 10

11 Sentrale spørsmål - Kan naboen kreve at jeg deltar i gjerdeholdet? - Kan jeg kreve at naboen deltar i gjerdeholdet? Ja, når: - Regulert i avtale (eldre avtale, skylddelingsforretning osv.) - Lovens vilkår er oppfylt: gjerdeloven 7 - oppsetting/vedlikehold Egen eiendom Naboeiendom 11

12 Vilkårene ved oppsettelse av gjerde 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Merk: - Vilkår 1: nytte måles mot ulemper - Vilkår 2: nytte måles mot kostnader - Vilkår 1: vurderes for hver av eiendommene - Vilkår 2: vurderes for eiendommene samlet 12

13 Vilkårene ved oppsettelse av gjerde Unntak: Utmarkseier har aldri gjerdeplikt mot hyttetomt i utmark Begrunnelse: For å hindre at beitebrukerne skal risikere å bli påført så store kostnader at utmarksbeite blir ulønnsomt Kan kreve Hyttetomt Utmarksområde Kan ikke kreve 13

14 Vilkårene ved vedlikehold av gjerder 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Vedlikeholdskostnadene for eiendommene samlet sett ikke er større enn nytten - Skal mindre til for å ilegge plikt til å delta i vedlikehold 14

15 Fordeling av kostnadene - Hovedregel: likedeling - I praksis: ansvar for hver sin gjerdestrekning - Likedeling etter byrde, ikke nødvendigvis etter lengde - Unntak nr. 1: Gjerdekostnadene skal deles etter skjønn dersom urimelig mye av kostnadene faller på en av naboene etter den nytte denne har av gjerdet - Nytten er fordelt 40/60, eller skjevere - Kan lede til at en av eiendommene må dekke alle kostnadene 15

16 Fordeling av kostnadene - Unntak nr. 2: En av naboene ønsker dyrere gjerde enn den andre plikter å være med på - Lovens krav til landbruksgjerde: Minst 1,10 m høyt Så sterkt og tett at det verner mot hest, storfe og sau - Naboen kan kreve et gjerde som er dyrere, forutsatt at han bærer merkostnadene 16

17 Særlig om vokteplikt - Innholdet i vokteplikten, beiteloven 6: «Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera. Same skyldnaden har den som for eigaren eller innehavaren har tilsyn med husdyr. Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnanteke duer.» 17

18 Sanksjoner ved brudd på vokteplikten Beiteloven 7 Eieren/innehaveren er erstatningsansvarlig for skade på avling og annen eiendom Har skadelidte medvirket til skaden ved å misligholde gjerdeplikten, kan erstatningskravet settes ned eller falle bort Beiteloven 8 og 9 Kan sette dyret inn Og beholde det til en har mottatt erstatning og dekket utlegg, eller det er stilt sikkerhet for kravet Plikter da: Så snart som mulig, og senest innen 3 dager, melde fra til eieren/innehaveren (ev. politiet dersom ukjent) Gi forsvarlig stell Beiteloven 16 Den som med vilje eller uaktsomhet er årsak til at dyr kommer ulovlig inn på annen manns grunn blir straffet med bot 18

19 Gjerdeplikt vs. vokteplikt - Beiteloven 6 vs. gjerdeloven 7 - Ikke klart regulert i loven - Eksempel: beiteområde dyrka mark - Den nærmere vurderingen: - Dyreeieren har vesentlig nytte av gjerdet: bidrar til å holde dyrene på ønsket område, unngår ansvar for skade som dyrene gjør - Nabo uten beitedyr kan også ha betydelige nyttevirkninger: unngå ulemper/tidsspille ved å få dyr på eiendommen, skader forhindres, markere grensen, øke eiendommens verdi - Konkret vurdering 19

20 Tvist om gjerdeplikt 1. Gjerdeskjønn - Gjerdeskjønn ved lensmannsskjønn - Gjerdeskjønn ved jordskifteretten (etter gjerdelovens regler) - Avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes 2. Jordskiftesak - Jordskifte, bruksordning, felles tiltak osv. (etter jordskiftelovens regler) 20

21 Flere rettighetshavere Dette er tilfellet der: En eiendom ligger i sameie Én eller flere bruksrettshavere 21

22 Gjerdeloven oppstiller særskilte regler 1. Sameie, gjerdeloven Én bruksrettshaver, gjerdeloven Flere beitebrukere, gjerdeloven 13 Men reglene er fravikelige kan avtale en annen løsning Eiendom med flere parter Naboeiendom 22

23 10/21/201 4 Takk for oppmerksomheten! Heidi Anita Skjærvik, advokatfullmektig E-post: [email protected] Tlf: For å bestille boka: søk på «Gjerder i beiteområder» 23

24 Intern og ekstern fordeling Gjerderett ( 6-situasjonen) Intern Gjerdeplikt ( 7-situasjonen) Ekstern Intern Eiendom med flere parter Naboeiendom 24

25 Den eksterne fordelingen NYTTEVURDERINGEN Minner om vilkårene for gjerdeplikt: 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Det sentrale er om eiendommen har nytte av gjerde Vurderingen foretas samlet for eiendommen: Har eiendommen nytte av gjerdet? Er det nytteovervekt for eiendommen? Eiendom med flere parter Naboeiendom 25

26 Den eksterne fordelingen KOSTNADSFORDELINGEN Hovedregelen: likedeling Unntak: Urimelig Naboen ønsker et dyrere gjerde Eiendom med flere parter Naboeiendom 26

27 Den eksterne fordelingen ANSVARET OVERFOR NABOEN Solidarisk ansvarlig overfor naboen Hovedregel: Naboen kan rette kravet om gjerdeplikt mot alle, én eller bare noen av eierne/rettighetshaverne Denne kan så kreve fordeling etter lovens regler internt Unntak for det tilfellet at eierne/rettighetshaverne er ansvarlige for hvert sitt gjerdestykke Eiendom med flere parter Naboeiendom 27

28 Den interne fordelingen ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (gjerdel. 12) Hovedregel: Kostnadene fordeles etter eierandelen i sameiet Unntak? Loven oppstiller ikke unntak Men, loven oppstiller unntak hvor det er rettighetshavere på et område som eies av andre Innfortolke unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Sameier 1 Sameier 2 Sameier 3 Naboeiendom Sameier 4 Sameier 5 28

29 Den interne fordelingen ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT (gjerdel. 11) Hovedregel: likedeling av kostnadene Unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Nytten for beitehaveren vil henge tett sammen med den avtalte brukstiden Nytten for grunneieren henger sammen med hvilken nytte han har av gjerdet når brukstiden er omme Eier Naboeiendom Beiterettshaver 29

30 Den interne fordelingen FLERE HAR BEITERETT SAMMEN (gjerdel. 13) Hovedregel: Fordeling etter hvor mange dyr en har rett til å ha på beite Unntak: Foreligger annet delingsgrunnlag Stor ulikhet i nytten de enkelte beitehavere har av gjerdet Hva med grunneier som ikke har rett til å ha dyr på beite? Nytte av gjerdet selv om han ikke har beitedyr der? Da skal ha også ta del i kostnadene Beiterettshaver 1 Beiterettshaver 2 Beiterettshaver 3 Naboeiendom Beiterettshaver 4 Eier (beiterettshaver 5) 30

31 Den interne fordelingen SAMMENFATNING Fordeling etter nytte står sentralt Fordi hovedregelen ofte vil medføre en urimelig fordeling av kostnadene: Fordeling etter sameieandel Likedeling Fordeling etter antall dyr en har rett til å ha på beite Merk: Disse reglene er fravikelige: kan avtale en annen fordeling 31

32 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? To spørsmål: Hvem kan beslutte at gjerde skal settes opp etter 6? Hvem kan fremsette krav overfor naboen etter 7? Gjerdeloven er taus om dette For sameier gjelder sameieloven men heller ikke den sier noe om dette En beiterett et en servitutt men heller ikke servituttloven sier noe om dette Eiendom med flere parter Naboeiendom 32

33 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ET OMRÅDET EIES I SAMEIE Flertallet kan som hovedregel binde samtlige sameiere også dem som stemte mot forslaget Unntak: Vedtak som går ut på en urimelig kostnad Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne Flere sameiere Naboeiendom 33

34 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.) Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv Unntak: Bruker sameieandelen i større grad enn hva partsandelen tilsier Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne Flere sameiere Naboeiendom 34

35 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? FLERE HAR BEITERETT SAMMEN Tilsvarende som for sameier: Flertallet kan som hovedregel binde samtlige beiterettshavere også dem som stemte mot forslaget Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv 35

36 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav? ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT Gjerdeloven 11 har en regel om dette: Både eier og beiterettshaver har rett til å sette opp gjerde etter 6 og fremsette krav mot naboen etter 7 Men kan én av dem også fatte slik beslutning/fremsette krav med bindende virkning den andre? Kan fremsette krav mot naboen med bindende virkning for den andre Men kan ikke beslutte oppsetting av gjerde etter 6 med virkning for den andre 36