Beiter og gjerder Beiterett, beitebruk og gjerder

Transkript

1

2 Beiter og gjerder Beiterett, beitebruk og gjerder

3 Tre hovedtemaer Beiterett foreligger det beiterett, og hva omfatter retten Beitebruk reglene for bruk av beiteretten Gjerder rett og plikt til å sette opp/holde gjerde, kostnadsfordeling

4 Foreligger det beiterett? Grunneiers bruk av egen grunn Beite i sameie der man er sameier Allmenningsberettiget beiting i allmenningen Gjensidig beite mellom flere eiendommer Avtalt beiterett Hevdvunnen beiterett Beiterett etter gammel lokal sedvane/alders tids bruk

5 Foreligger det beiterett Vær obs på at spørsmålet om beiterett foreligger er et privatrettslig spørsmål som IKKE er lovregulert Vi har en beitelov, men den sier ingenting OM beiterett foreligger, kun hvordan den skal utøves Andre lover, hevdslova, servituttlova, sameielova, almenningslova mfl er aktuelle for spørsmålet OM beiterett foreligger, men heller ikke de regulerer spørsmålet direkte

6 Beiterett egen grunn Når foreligger beiterett? Det helt opplagte ved eierskap til grunnen Det vil være svært sjelden at grunneier ikke har adgang til å beite på egen grunn, eller det skulle være noen form for begrensning i bruken av egen grunn

7 Beiterett egen grunn Det ER likevel fullt mulig å ikke ha beiterett på egen grunn Der annen rettighetshavers beiterett begrenser grunneiers beiterett Husk at det moderne eiendomsbegrepet der «grunneier eier alt» er forholdsvis nytt I «gammeltidvæle» hadde man først og fremst retter i grunnen og eierskap til grunnen med alle retter var mindre aktuelt

8 Beiterett i eget sameie Det «nest mest opplagte» er beiterett i sameie man er tilknyttet Vi tenker da på realsameier, altså sameie der sameierne er eiendommer, ikke mennesker Beiteretten i sameiet kan i motsetning til beitet på egen grunn være begrenset i volum/omfang (vi kommer tilbake til omfangsbegrensningen)

9 Beiterett i allmenning Almenningsberettiget har beiterett i allmenningen Omfanget kan være begrenset Merk at kretsen av allmenningsberettigede ofte er mye videre enn kretsen av de som faktisk har beitet i allmenningen Utgangpunktet er at allmenningsretten i seg selv gir beiterett uavhengig av faktisk bruk

10 Beiterett gjensidig bruk i utmark Vi har også situasjonen som kanskje ikke er rett å kalle en beiterett der grunneierne på flere tilgrensende utmarksarealer beiter fritt Også her vil det være en begrensning i omfanget(som vi kommer tilbake til) Det vil også være en særegen begrensning ut fra en tanke om «hva man bidrar med» Gjerde inn og dyrke all egen utmark? Må gi en reduksjon i beiteadgang

11 Beiterett gjensidig bruk i utmark Merk at dette er til forveksling likt situasjonen i sameie Det kan hevdes at dette ER sameie : utmarka ble skiftet, men beiteretten ble ikke skiftet og er fortsatt i sameie selv om teigene ellers ikke er det Også i sameie må beiteretten etter hvert reduseres for den enkelte om han legger beslag på større andel av sameiets ressurser enn sameiebrøken hans tilsier

12 Beiterett på annen manns grunn Nå er vi inne på de «ekte» beiterettene Beiterett på annen manns grunn kan ha følgende grunnlag: - Avtalt rett i hovedbølet sin utmark ved en skylddeling - Hevd og alders tids bruk - Annet avtalegrunnlag

13 Avtalt ved skylddeling Svært praktisk at et fradelt mindre bruk/opprinnelig husmannsplass får «beiterett i den felles utmark»/»rett til beite med det antall kreaturer det kan vinterfore» etc Ofte vil slik rett være uttrykkelig omtalt i skylddelingen Selv om slik rett ikke er omtalt vil den ofte antas å være til stede

14 Avtale utenom skylddeling Man kan selvsagt også ha avtalt en beiterett i andre situasjoner Et bruk kan ha kjøpt seg inn på annen grunn mot ett eller annet vederlag Ikke veldig praktisk jeg har aldri sett eksempel på dette

15 Hevd Rett ved hevd får den som «har eller bruker tingen som om han var bruksrettshavar» Det må utøves bruksrett I den tro at man allerede HAR bruksrett Enhver protest fra rette eier/grunn til å tvile på egen rett avbryter hevden Hevdstiden er 50 år med mindre bruken vises ved en «fast tilstelning»

16 Hevd Hevd er i mine øyne lite praktisk i dag En aktiv påstand om at «nå har jeg hevdet» er i seg selv bevis på at du ikke har hevdet Kun der du har utøvd retten i alle år og ikke ville drømt om annet enn at du har rett, og retten så angripes, gir påstand om hevd mening

17 Hevd Kravet til «aktsom god tro» er strengt Samtidig er bevisbyrden hos grunneier, ikke hevder Men hevder må vise et grunnlag for sin tro på bruksrett du må kunne peke på en begrunnelse for din gode tro

18 Sedvane Slik ha oss gjort det i æille år «det har alltid vært sånn» Der «alle er enig om» at beiterett foreligger og beiteretten har vært praktisert i «uminnelige tider» Vi har også begrepet «alders tids bruk» som dels kan oppfattes som dette, dels som en slags «veldig langdryg hevd»

19 Sedvane En sedvane eller alders tids bruk er selvsagt svært vanskelig å vise Man er henvist til intervjuer med gamle folk, dypdykk i bygdebøker og andre historiske kilder Det er den som hevder et standpunkt som har bevisbyrden i en rettsak Svært vanskelig å vise at noe «alltid har vært sånn» Men omtrent like vanskelig å motbevise det

20 Sedvane Der sedvane og/eller alders tids bruk påberopes må det - Sannsynliggjøres historisk bruk - Være en viss logikk rent geografisk i bruken Kan vi se noen tegn til at du alltid har beitet her? Er det tale om et terreng der din buskap hører «naturlig hjemme» Jo lenger unna annen grend annen kommune jo mindre sannsynlig

21 Omfanget av beiterett Ikke tema på egen eiendom, med mindre du forskyver annen rettighetshaver I mindre grad tema i sameie og ved «gjensidig beite» I allmenning og på annen manns grunn anses beiteretten vanligvis å begrense seg til «det gården kan vinterfôre» Dette vil være det gården kunne vinterfôre da retten ble etablert

22 Omfanget av beiterett Det er altså tale om en historisk evne til vinterfôring, det garden kunne makte i gammel tid Nydyrking, tilkjøpt jord og innkjøpt kraftfor og rundball får altså ikke betydning Med tilkjøpt jord kan det selvsagt også følge beiterett!

23 Omfanget av beiterett Gammelt dyrehold var gjerne «tre kyr, fire sauer og to geiter» Det er ikke til hinder for at en «moderne tolkning» er 15 sauer.. Geiter er for så vidt et særtilfelle, de var gjerne positivt unntatt i avtalt beiterett

24 Begrepet streifbeite Et omstridt begrep både innhold og faktisk eksistens Hvoretter du har «rett» til å ikke hente inn igjen beitedyr fra et område Men ikke rett til å aktivt plassere dem der Neppe stor praktisk betydning utover for småfe, der man uansett vanligvis ikke kaster seg på telefonen for å få dyra fjernet

25 Bruksordning i jordskifteretten Som dere ser: å definere om beiterett foreligger er ikke helt enkelt I tillegg er beiteressursene mange steder rikelige Dette gjør at det ofte er liten vits i å spørre OM beiterett finnes i tingrett/rettsutgreiing i jordskifterett Man kan isteden gå rett på bruksordning i jordskifterett for å få regler om beitebruken, når man kan slippe, når man må sanke, tilsyn etc

26 Bruken av beiteretten To lover regulerer utnyttelsen av beiterett Beiteloven som er en nokså generell «beitebrukslov» Hanndyrloven en særlov som begrenser adgangen til å slippe hanndyr Begge handler (selvsagt) i all hovedsak om utmark I tillegg har skadeerstatningsloven regler om beitedyr og skade

27 Beiteloven 6 Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera. Same skyldnaden har den som for eigaren eller innehavaren har tilsyn med husdyr. Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnanteke duer. Det er altså dyreeier som har ansvar for å holde sin buskap der den skal være Det er ikke grunneiers plikt å holde uberettigede dyr ute Det ligger i dette en plikt til å hente dyr som er uberettiget til opphold

28 Beiteloven 7 Kjem husdyr inn på område der eigaren eller innehavaren av dyret ikkje har rett til å la det halda til, er eigaren eller innehavaren skyldig å svara skadebot for den skaden dyret valdar på avling og annan eigedom. Har skadelidne sjølv medverka til skaden med å vanhalda gjerdeskyldnaden sin eller på annan måte, kan skadebota setjast ned eller falla heilt bort alt etter kor stor skuld han har Dyreeier blir altså erstatningspliktig for skade Men erstatningsplikten begrenses der det «skulle vært gjerde og gjerde ville hindret skade»

29 Beiteloven Erstatningsplikten som følger av beiteloven 7 er et «objektivt ansvar» Med dette menes at dyreeier er ansvarlig uavhengig av utvist skyld/uaktsomhet Gjør Staselin skade der hun ikke har beiterett så er det ditt problem, uavhengig av om du har skyld i at hun havnet der Dette i motsetning til «subjektiv ansvar» der du må ha utvist skyld/uaktsomhet for å bli ansvarlig

30 Beiteloven Bestemmelsene om skade i beiteloven 7 tilsier altså at all skade forvoldt der dyr har beiterett er erstatningsfri Skadeserstatningsloven 1-5 moderer dette noe: 1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. Altså: Dagros spiser en turgåers lue, lua må erstattes dersom den var på hodet, ikke dersom den lå på en stein i nærheten Objektivt eller subjektivt ansvar?

31 Beiteloven 8, 9 og 10 Gir grunneier rett til å ta dyr i forvaring, ta seg betalt for forvaringen, og til syvende og sist selge dyret for å dekke sine kostnader Vi går ikke inn på dette, spesielt interesserte kan lese loven Tilbake til erstatning :

32 Skadeserstatningsloven Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder. For hund og ville dyr er det altså et generelt objektivt ansvar, det er det IKKE for beitedyra(antitetisk tolkning) 3 Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn Dersom bilforsikring dekker er altså Kranselin ikke erstatningspliktig uansett

33 Skadeserstatningsloven Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. 5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler. «Vanlig erstatningsrett» gjelder altså: dette innebærer ansvar ved uaktsomhet, altså der man gjør noe potensielt skadevoldende uten å samtidig treffe tilstrekkelige skadeforebyggende tiltak Vanskelig å se situasjoner der dyr på beite skal være en uaktsom handling fra dyreeier

34 Skadeserstatningsloven, utmark kontra innmark Loven skiller ikke mellom ut og innmark Mens alle kan ferdes i utmark har uvedkommende (stort sett) ingenting å gjøre på innmark Ferdsel på innmark vil da ha mer preg av å være på eget ansvar I Rt s fikk person som gikk inn i oksehamning ikke erstatning Likevel ingen garanti for ansvarsfrihet på innmark

35 Mer om forholdet beitelov/skadeserstatningslova Beitelova gjelder først og fremst «beiteskader» For disse skadene kan skades skadeserstatningsloven ikke påberopes, beitelova setter den til side Personskader vil være skadeserstatningssaker, ikke naturlig å påberope beitelova her En del andre skader på eiendom vil være litt åpne, men beitelova er nærliggende å påberope seg for oss dersom vi har beiterett..

36 Hanndyrloven lovbestemt kjønnsdiskriminering 1 Det er forbode å sleppa verar og geitebukkar som er fødde før 15 april same året, på beite a) i sambeiteområde i utmark eller innmark, b) saman med sauer eller geiter som andre eig, i anna beiteområde eller c) der tilhøva er slik at dei lett kan koma saman med sauer eller geiter som andre eig Vidare er det forbode å la verar og geitebukkar som er fødde seinare enn fastsett i første stykket eller i vedtekt etter 4, gå på slikt beite lengre enn til 1 oktober. Forboda gjeld ikkje beite på særskilt område der verar og bukkar blir haldne for seg, såfremt området er forsvarleg inngjerda eller dyra er under forsvarleg tilsyn

37 Kjønnsdiskriminering av okse og hingst 3 Det er forbode å la oksar som er eldre enn 6 månader gå på beite, a) i sambeiteområde i utmark eller innmark, b) saman med kyr som andre eig, i anna beiteområde eller c) der tilhøva er slik at dei lett kan koma saman med kyr som andre eig. Forboda gjeld ikkje beite på særskilt område der oksar blir haldne for seg, såframt området er forsvarleg inngjerda eller dyra er under forsvarleg tilsyn. 2 Der er forbode å la hingst som er 2 år eller eldre, gå på sambeite der det går hopper som den ikkje kan brukast som alshingst til etter føresegnene i forskrift gitt i medhald av lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl 5.

38 Gjerder Lov om grannegjerdar Loven regulerer i utgangspunktet all fordeling av gjerdeplikt Loven fremgår innledningsvis som sterkt begrenset i 1: Føresegnene i denne lova gjeld berre når ikkje anna fylgjer av serlege rettshøve. Avtale om gjerdeskipnad gjeld framfor føresegnene i denne lova, når anna ikkje er serskilt sagt Slikt «særleg rettshøve» og «avtale» vil typisk være de gamle, vel etablerte fordelinger av gjerdeplikt mellom naboeiendommer

39 Grannegjerdar Begrensningen viser seg fort å være særdeles kortvarig i lovens 2: Når minst 10 år er gått, kan avtale om gjerdeskipnad seiast opp med eit års frist. Det same gjeld etter serlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avtala. Lenger tid eller frist kan ikkje avtalast, utan i samband med at del av eigedom vert fråskild til eige eller bruk. Altså: eksisterende fordeling av gjerdeplikt gjelder, men kan sies opp! Det vil da bli aktuelt med ny fordeling jf lovens 7: Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne, så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden.

40 Grannegjerdar Lovens 8 legger opp til en kostnadsfordeling: Der det er gjerdehaldstvang etter 7, ber kvar av grannane sin halvpart av gjerdehaldet. Fell det då urimeleg mykje av gjerdehaldsskyldnaden på ein av grannane etter den nytta han har av gjerdet, kan gjerdehaldsskyldnaden delast mellom dei av jordskifteretten Vi starter altså med en 50/50 fordeling, men med mulighet for skjønnsfordeling i jordskifteretten Jordskifteretten avgjer spørsmål om gjerdehald i samband med sak for jordskifterett, eller som eiga sak. Jordskiftelova 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her. Skjønnet er IKKE evigvarende: I spørsmål om gjerdehaldstvang og gjerdehaldsdeling kan ny avgjerd krevjast når minst 15 år er gått. Det same gjeld etter eigedomsdeling og etter andre særlege omskifte i dei tilhøva som låg til grunn for avgjerda

41 Nå orker vi vel ikke mer??