Beitebruksplan Leksvik kommune

Transkript

1 Beitebruksplan Leksvik kommune 1

2 1 HISTORIKK OG FAKTA 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i Landbruksplan for Leksvik kommune, perioden «Robust og framtidsretta» skal det som et tiltak utarbeides en beitebruksplan for Leksvik kommune. Landbruksplanen har definert fire målsettinger for landbruket i Leksvik kommune. Hovedmålsetting nummer 2 lyder som følger: Landbruket i Leksvik skal ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon med fokus på økt verdiskapning og bosetting i grendene. Leksviklandbruket skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom 1 % produksjonsøkning hvert år. Delmål Tiltak Gjennomført innen Økt opptak av fôrenheter i utmarka Lage beitebruksplan som belyser potensialet i utmark og hvordan utnytte dette 2013 Ansvarlig Landbrukskontoret, Leksvik sau og geit, Leksvik beite og sankelag Beitebruksplan for Leksvik kommune er utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Leksvik Sau og Geit, Leksvik Beite- og sankelag, Leksvik Skogeierlag, Leksvik Bondelag og landbrukskontoret med sekretærfunksjon. 1.2 Beitebrukens omfang og verdi I tidligere tider (før ca. 1850) ble det på gårdsbrukene tradisjonelt drevet et selvbergingsjordbruk, der naturalhusholdning var det dominerende prinsippet. Bruksarealene på gårdene var organisert som innmark og utmark, og innmarksgrensen flyttet seg med rydding, dyrking og intensiv bruk (Norderhaug m. fl. 1999, Nordby og Wagn 2007). Utmarksbeite var det viktigste fôrgrunnlaget for husdyrholdet, der prinsippet var å overvintre så mange dyr som mulig. Vanligvis foregikk både lamming, kalving og kjeing på våren, slik at dyra kunne utnytte beitet det meste av tiden de var i produksjon (Nedkvitne m. fl. 1995). Beiting i utmark har vært et viktig bidrag til norsk matproduksjon, og er det fortsatt. I tillegg leverer også beiting flere andre tjenester til samfunnet, bl.a. kulturlandskap og biologisk mangfold. Samtidig øker utfordringene knyttet til lønnsomhet og organisering i det tradisjonelle beitebruket. Vi ser av tabell 1 og figur 1 at utviklingen av antall storfe i Leksvik har økt jevnt og trutt gjennom perioden fra 2000 til i dag, men med en liten nedgang i Utviklingen fra 2000 til 2012 tilsvarer en økning på 270 % for storfe på utmarksbeite. For sau og lam svinger antall dyr på utmark noe, med en topp i 2003, med 3957 sau og lam på utmarksbeite. Utviklingen av sau og lam på beite fra 2009 til 2014 tilsvarer en økning på 35 %. 2

3 Tabell 1: Utviklingen av antall dyr på utmarksbeite i Leksvik kommune fra 1974 til Ant. Søkere med storfe Ant. kyr Ant. Andre storfe Totalt storfe 500 1) Ant. Søkere med sau Ant. Voksne sau ) Ant. Lam Totalt sau/lam Ant. Geiter Ant. Hester ) Antall ukjent, sannsynlig antall ca ) Sau og lam Storfe Sau Geit Hest Figur 1: Utviklingen av antall dyr på utmarksbeite i Leksvik kommune fra 1974 til

4 Det opplyses i en søknad om kommunalt engasjement fra Leksvik Beite og Sankelag fra 1996 at det er dekar utmarksbeite i Leksvik kommune, og at beitebehovet den gang var på dekar. I området Søndre Røstadlia er det undertegnet vedlikeholdserklæring for sperregjerde. I perioden 1997 til 2004 ble det bygd ca. 32 km med nytt sperregjerde i Leksvik. De totale kostnadene lå på ca. kr ,-, fordelt på halvparten utbetalte tilskudd og halvparten dugnadsinnsats. Etter år 2004 er det satt opp 5-6 km med gjerde, i tillegg er det noe eldre gjerder som fortsatt vedlikeholdes. Totalt ligger det på rundt 40 km med sperregjerder i Leksvik kommune. Tabell 2 og 3 viser verdien av forenheter hentet i utmark for årene 1994 og Tabell 2: Verdien av forenheter som ble hentet i utmark i Forenheter på utmarksbeite: 3366 sau/lam 105 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 kr ,- 321 geit/kje 80 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 kr ,- 336 storfe 85 dager 4 Fem á kr. 3,00 kr ,- kr ,- Tabell 3: Verdien av forenheter som ble hentet i utmark i Forenheter på utmarksbeite: 3618 sau/lam 105 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 Kr ,- 60 geit/kje 80 dager 1,0 Fem á kr. 3,00 Kr ,- 923 storfe 85 dager 4 Fem á kr. 3,00 kr ,- kr ,- Tabell 4 og 5 viser verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull fra beitedyr i årene 1994 og Tabell 4: Verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull i Samla produksjon av beitedyr: Sau/lam kg ull kr ,- Sau/lam kg kjøtt kr ,- Storfe kg kjøtt kr ,- Geit kg melk kr ,- kr ,- Tabell 5: Verdien av produksjon av melk, kjøtt og ull i Samla produksjon av beitedyr: Sau/lam kg ull kr ,- Sau/lam kg kjøtt kr ,- Storfe kg kjøtt kr ,- Geit (2013) kg melk kr ,- kr ,- 4

5 1.3 Dagens organisering Leksvik Bygdealmenning er en privat eiendom som eies av ca. 200 jordbrukere i Leksvik kommune. Mange av eierne bruker arealer på eiendommen til beite eller til seterhold for husdyr. Eiendommens arealer utgjør ca. 25 % av kommunens totalareal (leksvikba.no). Leksvik Bygdealmenning består av daa. Leksvik Sau og geit og Leksvik Beite- og sankelag har felles styre, med ulik leder. Leksvik Sau og geit er en medlemsorganisasjon for saue- og geitebønder i Leksvik kommune. Laget ble stiftet i 1948 og har ca. 30 medlemmer, både aktive og passive. Hovedoppgaven er å ivareta småfeholdernes interesser: - Avls- og utviklingsarbeid - Utmarks- og beitebruk - Gjeterhundprosjekt - Sosiale arrangementer - Rovdyrproblematikk - Lammering- samsending av slaktedyr Leksvik beite- og sankelag ble etablert i 1994/95 og har per i dag 15 aktive medlemmer. Nord-Trøndelag Radiobjellelag leier ut radiobjeller til ulike beitelag i hele fylket. Leksvik beite- og sankelag leier omtrent 220 radiobjeller årlig. 1.4 Betydning for kulturlandskapet og biologisk mangfold Beiting har i de aller fleste tilfeller en positiv innvirkning på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet. Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen år. Mange arter har tilpasset seg beiteskapte miljø og er avhengig av fortsatt beiting. På grunn av redusert høsting i utmark er en ganske høy andel av disse i tilbakegang som følge av gjengroing. Naturvern, forvaltning og landbruk burde derfor ha sterke felles interesser i å opprettholde beitebruken i utmark ( sitem). 5

6 Figur 2. Viktige naturområder i Leksvik merket med rødt (naturbase.no). 1.5 Beitegrunnlaget og beitekapasitet På landsbasis i dag høster beitedyr 300 millioner forenheter (FEm) i utmarka hvert år. Fôr hentet i utmark har en verdi på opp imot 1 milliard kroner ( Til sammenligning ble det i 1939 høstet 738 millioner FFE (energimålt feitingsfôreining, nesten samme som FEm) på landsbasis (Nedkvitne m. fl., 1995). Ut i fra tallene fra 1994 er det dekar som er å betegne som utmarksbeite i Leksvik kommune. Med tanke på antall år siden 1994 og den gjengroingen som foregår, anslår vi at dagens utmarksbeiteareal ligger på rundt dekar. Dette tilsvarer om lag 2,8 millioner FEm som kan hentes i utmarka, noe som har en verdi på ca. 7 millioner kroner. (Pris per Fem satt til kr. 2,50.) Yngve Rekdal, skog og landskap, hevder at på utmarksbeiter av høy kvalitet er det kapasitet til sau per km 2, mens på utmarksbeiter av mindre god kvalitet er det en kapasitet på sau per km 2. Hvis man regner på kapasiteten for beiting med sau, vil Leksvik sine utmarksbeiter kunne romme sauer (fordelt på halvparten av beitearealet som godt beite, og halvparten som mindre godt). Til sammenligning beitet 3618 sau/lam, 60 geiter og 923 storfe på utmark i 2014 (minimum 5 uker). 6

7 2 LOVVERK OG RAMMER Det er flere aktuelle lover som må tas i betraktning når det kommer til gjerdehold, beiterett, dyrevelferd og tilskudd. I dette kapittelet nevnes formålene med noen av de viktigste lover og forskrifter. 2.1 Jordloven Jordloven har til formål å legge til rette for at arealressursene kan brukes på en mest mulig tjent måte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Et samfunnstjenlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltninga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 2.2 Beiteloven Beiteloven, lov om ymse beitespørsmål av 16. juni 1961 viser til ansvaret for husdyr (hest, storfe, gris, sau, geit og fjærfe). Eier eller innehaver er ansvarlig for skade som husdyr volder på avling og annen eiendom når disse kommer inn på et område hvor de ikke har rett til å være. Ansvaret kan reduseres eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til skaden, især ved å vanskjøtte gjerdeplikt. 2.3 Grannegjerdeloven Det er i praksis først ved uenighet om gjerdeholdet at grannegjerdeloven kommer til anvendelse. Loven gjelder ikke dersom eksempelvis lokal sedvane, hevd eller alders tids bruk bestemmer en annen gjerdeordning. 2.4 Dyrevernloven Formålet med dyrevernloven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 2.5 Viltloven Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2.6 Hundeloven Loven har til formål å bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Den gir regler for hvordan hundeholdet skal utøves av den enkelte for å vareta slike hensyn. Videre gir loven regler for hvordan enkeltpersoner og det offentlige kan forholde seg til hundehold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. 7

8 2.7 Forskrift om tilskudd til organisert beitebruk For å redusere gjengroing av utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen og registrert i Brønnøysundregistrene, enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og storfe som beiter i utmark i minst fem uker. Dyr som melkes er ikke berettiget tilskudd, men sinkyr og -geiter er inkludert. 2.8 Forskrift om transport av levende dyr Formålet med forskriften er å sørge for at dyr under transport behandles godt og beskyttes best mulig. 2.9 Almenningsloven Bygdeallmenning er allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. 8

9 3 PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER 3.1 Gjerdehold - Manglende gjerder i enkelte områder o Nyveien Kråkmo Skaugdalen deler et beiteområde (størst mangel) Søke Vegvesenet om flytting av ferist o Fra Storlia til Tømmerdalsvatnet o Skaugdalen (mangler gjerder ved Alseth Finli Bergmyran) - Flere områder uten beitebrukere - Alle som eier mot utmark har gjerdeplikt o Praksis i dag at beitebrukerne tar ansvar for gjerdeholdet - Ulik innsats fra beitebrukerne i forhold til gjerdehold - Nødvendig å bruke næringsfondet aktivt - 50 % tilskudd fra Fylkesmannen for oppsetting av sperregjerder, sanketrø o.l. - Storfe i utmark o Nødvendig med strøm o Ved mer storfe i utmarka bør det settes opp flere gjerder 3.2 Rovvilt - Utfordring med tap til kongeørn og gaupe 3.3 Gjengroing tap av biologisk mangfold - Stier og traktorveier gror igjen - Arbeid med stier og skilting pågår 3.4 Andre næringsinteresser - I skognæringa var geita et problem, med det anses ikke som et problem lenger. - Stor dyretetthet kan gi en utfordring i nye plantefelt. - Grinder/ferister på skogsbilveger. Ferister blir ødelagt ved kjøring med skogsbiler. Det må legges noe over før feristene passeres. 3.5 Friluftsinteresser - Ødelagte biler/speil (spesielt ved storfe) - Bør være inngjerdede parkeringsplasser ved hytteområder og turområder o Leksvik Bygdealmenning - Hytteeier ansvarlig for å sikre bygningsmassen for dyr - I Leksvik Bygdealmenning er det ikke tillatt å gjerde inn nye hytter - Potensiale til økt hyttemarked o Økt inntekt til kommunen o Økt inntekt til bygdealmenningen o Rom for nytenking - Manglende mobilforhold i noen områder o Utfordring ved bruk av radiobjeller 9

10 4 TILTAKSDEL Tabell 6. Tiltaksplan for beitebruken i Leksvik kommune. UTFORDRING HVORFOR TILTAK ANSVARLIG HVORDAN Manglende Leksvik Beite- og sperregjerder og Sankelag () sanketrøer 1) Gjerdehold Rovvilt Gjengroing Næringsintere sser Friluftsinteres ser Mobildekning Ulik innsats fra beitebrukere ved gjerdehold Eksisterende gjerder ikke konstruert for storfe i utmark Områder uten beitebrukere Manglende/ dårlige ferister Tap til kongeørn/gaupe Traktorveier og stier gror igjen Ferister ødelegges ved skogsbilkjøring Bruk av private veier i sauesankinga Ødelagte biler og bilspeil Beitedyr nær hyttene Bruk av radiobjeller krever mobilnett Avtaler med grunneiere, planlegge nye gjerder. Ansvarlig person i de ulike områdene. Sette opp manglende sperregjerder og sanketrøer. Motivere til dugnad, leie inn arbeidskraft Krever god planlegging: Strømgjerder Egne utmarkstrøer Gjerdehold på dugnad/leie inn. Rekruttering Flytte feristen ved Kråkmo. Innkjøp av elektrisk felås. Radiobjeller e.l. Økt tilsyn tilskudd til forbyggende tiltak (FMNT) Rydde og merke stier Oppfordre til å beskytte ferister før passering Inngå avtale om betaling av veibruk fra Inngjerdede parkeringsplasser ved hytte- og turområder Beitebrukerne () Beitebrukerne med storfe Kommunen Kommunen Beitebrukerne LSG Kommunen Frivilligsentralen Skogeierlaget Skogentreprenør Veilagene Leksvik Bygdeallmenning og aktive grunneiere søker om tilskudd fra FMNT, Bygdealmenningen og næringsfondet søker om tilskudd fra FMNT og næringsfondet Søke SMIL-midler Søke næringsfondet og Vegvesenet om midler Leie radiobjeller Føre jevnlig tilsyn FKNT midler til merking av tursti Formidle tiltak til skognæringa betaler veikort for aktuelle veier bruker v. tilsyn/sanking Samarbeid mellom hytteeiere og grunneiere i aktuelle områder Sikre bygningsmassen Hytteeier Sikre bygninger slik at dyr ikke setter seg fast/ skader seg. Bedre mobilforhold Satellittsendere (Find my sheep) Oppmåling av dekningsgrad i -16 Kommunen LSG Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak til innkjøp av Find my sheep 10

11 1) Oversikt over eksisterende sanketrøer og hvor det er behov for nye sanketrøer: Juvassetran Liasetran Meskogen Svellestjønna Rolisetran Meltinglia Tømmerbakken Holmåsen Stubsve Røstadsetra Bjørvikdalen Storlia fantes tidligere, behov i dag Elvevatnet strategisk plass her trengs det sanketrø Ellers benyttes setertufter ved behov Tabell 6 viser en konkretisering av tiltak overfor de problemstillinger og utfordringer som er avdekket. Arbeidsgruppen mener det er viktig å sette inn tiltak der det gjør mest nytte. Et av de viktigste punktene i tiltaksplanen er utfordringene med manglende sperregjerder. Her er det derfor behov for en ansvarlig person (en arbeidsleder) for hvert område. Leksvik beite- og sankelag setter opp de ansvarlige. Styret i og arbeidslederen gjør avtaler med aktuelle grunneiere, lager en plan over gjerdetrasé, kostnader og tidsperspektiv. Videre søkes det om midler gjennom organisert beitebruk til FMNT, næringsfondet og Leksvik Bygdealmenning. Gjerdehold i retning Kråkmo har vært mangelfullt, og dette har ført til en del konflikter i området. Kommunen tar initiativ til å få Vegvesenet på banen, slik at en avtale om plassering og vedlikehold av ferist kommer på plass. Gjerding prioriteres i dette området, i tillegg til området Storlia til Tømmerdalsvatnet og i Skaugdalen i samarbeid med Rissa Beitelag. Planlagte gjerdetraséer er vist i vedlagt beitebrukskart for Leksvik. Videre har det vært en del utfordringer knyttet til bruken av private veier i løpet av beitesesongen, og spesielt i sankingen på høsten. Beitebrukerne trenger tilgang på mange private veier i sauesankinga, og ønsker derfor å kjøpe rett til bruk av vei på alle aktuelle veier før beitesesongen setter i gang. Leksvik beite- og sankelag gjør avtaler om bruk av aktuelle veier med de ulike veilag o.l. i kommunen før beitesesongen starter. 5 KARTDEL Eksisterende gjerdetrasé og sanketrøer, samt planlagte gjerder og sanketrøer er inntegnet i elektronisk kart. Kartet oppdateres ved behov. Beitebrukskart for Leksvik kommune 2015 er vedlagt beitebruksplanen i A3-format. 11