Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Transkript

1 Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige og tidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter. Av Anders Bryn, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Innledning Det har i en periode foregått en debatt om husdyras effekter på naturen i Norge 1. I den anledningen gjøres det her et forsøk på å summere opp problematikken, samt gi en status over den kunnskapen som er tilgjengelig om husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmarka. Utgangspunktet for å ta for seg husdyrbeiting som et eget tema, er at beitedyras populasjoner kan holdes spesielt høye gjennom beitesesongen, bla. på grunn av vinterforing, saltsteiner, felles sleppområde eller andre forhold. Biologisk mangfold inkluderer i utgangspunktet alle artsgrupper, enten det nå er planter, fugler, insekter, sopp, alger, moser, bakterier eller annet. Effektene av beiting er imidlertid ofte forskjellig på de ulike artsgruppene. I denne omgang settes derfor mangfoldet av høyerestående planter i fokus. For å sette forholdet mellom husdyrbeiting og plantemangfold inn i den historiske virkeligheten må vi imidlertid først se på utviklinga av utmarksbeiting i Norge. I følge arkeologene startet nordmenn med husdyrhold i overgangen til yngre steinalder for rundt 6000 år siden 2. Vikingtid og middelalder var en ekspansjonsperiode med nyrydding og utstrakt beitebruk, men den ble avbrutt av en nedgangstid etter Svartedauden i 1349 e.kr. Rundt midten av det 19. århundre var utmarksutnyttinga på sitt høyeste, med flere beitedyr enn noen gang tidligere i historien 3. Innmarka måtte nyttes til slått eller dyrking av andre vekster enn gras og beitesesongen i utmarka var lengre enn i dag. Med rundt setre i drift 4 var også utnyttelsen av bjørkeskogen svært høy, samtidig som store mengder fôr ble samla gjennom utmarksslått, rising, lauving, skaving, måssåsanking og annet. Etter midten av det 19. århundre startet en generell nedgang i utnyttelsen av utmarka. Setrene ble gradvis lagt ned, utmarksslåtten og annen fôrsanking i utmarka opphørte. Utmarksbeitinga gikk også ned, både fordi det ble færre 800 geiter og sauer og etter hvert 700 også færre hester, men også 600 Storfe fordi det ble mer vanlig å ha Sau husdyra på innmarksbeiter Hest Geit Totalt Figur 1. Antall fôrenheter i millioner (FFE) beita av husdyr i utmarka i Norge 1939, 1959, 1974 og Særlig ble det vanlig med storfe på innmarksbeiter. Antagelig var det totale 1

2 opptaket av fôr fra husdyr i utmarka prosent høyere i 1850-åra enn i dag 6. De siste 30 åra har imidlertid utmarksbeitinga i deler av landet tatt seg noe opp (se figur 1), delvis pga av flere sau, men også fordi flere storfe er på utmarksbeite enn tidligere. Hva er biologisk mangfold? Mangfoldet av arter er nok det folk flest forbinder med begrepet biologisk mangfold, men begrepet kan ha flere meninger. Den vanligste måten å tilnærme seg biologisk mangfold på, er gjennom en hierarkisk inndeling, hvor det skilles mellom gen-, art- og biotopmangfold. Den genetiske variasjonen innen en planteart, kan være stor, særlig der den geografiske avstanden er stor eller ved spesielle formeringsmekanismer. Å bevare en art bør derfor inkludere opprettholdelsen av arten i flere områder, slik at også det genetiske mangfoldet bevares. Den dimensjonen skal imidlertid holdes utenfor i denne artikkelen. Figur 2. Snøsøte (blå), følblom (gul) og fjellfrøstjerne (mellom søteblomstene) er noen av de mange plantene i utmarka som begunstiges av beiting. Foto Anders Bryn. I denne artikkelen skal det fokuseres på mangfoldet av arter. På en større romlig skala (se boks 3) snakkes det imidlertid om biotopmangfold, og med det menes mangfoldet av ulike biotoper i et område. En km 2 på Jostedalsbreen har lavt biotopmangfold, og består mest av isbre og noen skrinne fjelltopper. En km 2 bestående av myr, flere typer skog, beitemark, Boks 1. Noen ordforklaringer a) Med biotop menes ensartet levested med spesifikke miljøforhold. b) Med vegetasjonssamfunn menes en karakteristisk samling av arter som finnes igjen på steder med like vekstvilkår. starrsump, vierkratt og andre vegetasjonssamfunn vil ha et mye høyere biotopmangfold. Dette bringer oss over i den romlige inndelingen av mangfold. Øker arealet vil også variasjonen i naturen øke, og dermed øker også det biologiske mangfoldet. Vi skal komme tilbake til slike problemstillinger, men kan i denne omgang konstatere at mangfold studeres på flere romlige skalaer. Ofte skilles det derfor mellom småskala, mellomskala og landskapsskala 7. For de fleste vil begrepet mangfold være det samme som det antall arter som finnes i et område, men for en biolog betyr dette artsrikhet. Begrepet mangfold er mer komplisert og innbefatter ofte også fordelingen av hver art i et område. Hvis fordelingen er jevn, med like mange individer av hver art vil mangfoldet være høyt. De færreste undersøkelser er imidlertid gjennomført så detaljert, og derfor benyttes begrepet mangfold både om artsrikhet og den mer kompliserte betydningen av mangfold. Plantemangfold, beiting og dyretetthet I det følgende skal vi gå gjennom noen rådende antagelser om sammenhengen mellom plantemangfold og husdyrbeiting, konfrontere antagelsene med forskningsresultater og deretter prøve å se det hele i sammenheng. Første antagelsen er at plantemangfoldet blir høyest ved middels tetthet av beitedyr. Blir tettheten av beitedyr for høy eller for lav, går plantemangfoldet ned. Årsaken til at Boks 2. Fire viktige forhold mellom artsmangfold og husdyrbeiting som omtales nærmere i del 1. a) Plantemangfold, beiting og dyretetthet. b) Plantemangfold, beiting og miljøets produktivitet. c) Plantemangfold, beiting og rom. d) Plantemangfold, beiting og tid. 2

3 plantemangfoldet blir lavere uten beiting, grunngis med at noen få dominerende planter på sikt tar over og konkurrerer ut svakere arter (såkalt konkurranse-eksklusjon). Årsaken til at plantemangfoldet går ned ved for mye beiting, skyldes at plantene beites og tråkkes så ofte (frekvens) og så mye (intensitet) at bare de mest beitetilpassa plantene klarer seg. Figur 3. Forholdet mellom plantemangfold og tetthet av beitedyr i et gitt område. Linje a (grønn) viser antagelsen om forholdet mellom tetthet av husdyr og plantemangfold: høyest mangfold ved middels tetthet av beitedyr. Linje a viser også forholdet slik det i hovedtrekk var i skogvegetasjon i forsøkene til Bjor & Graffer fra 1950-åra 8. Linje b (rød) viser forholdet slik det var i næringsfattig og tørr skog i det samme forsøket. Holder så antagelsen? Som så ofte er det noen undersøkelser som støtter antagelsen og andre som ikke gjør det 9. De mest omfattende norske undersøkelsene av plantemangfold og husdyrbeiting i utmark ble gjennomført av Bjor og Graffer i 1950-åra 10. Som figur 3 viser, fant de at artsantallet i all hovedsak var høyest ved middels tetthet av sau og storfe i skog. Unntaket fant de i næringsfattig og forholdsvis tørr skog, hvor artsantallet ble lavere uansett beitedyrtetthet. Dette indikerer at en må være forsiktig med selv lave tettheter av beitedyr på fattig mark m.h.p. biologisk mangfold. Samtidig viser undersøkelsene at antagelsen vil være rimelig for moderat til rik mark. Ved fri slipp i utmarka vil husdyra beite lite i de fattige vegetasjonstypene, ettersom beite der er dårlig 11. Dermed vil skadevirkningene av utmarksbeite antagelig bli svært liten på slik mark. Flest undersøkelser om antagelsen har vi fra Middelhavslandene. Der viser forsøk med geitbeiting at middels beitebelegg gir høyest plantemangfold 12. Nå har imidlertid Middelhavslandene et annet klima, andre husdyrraser, ulik beitehistorikk, andre planter m.m., hvilket gjør at resultatene derfra ikke kan overføres direkte til norske forhold. I Norge er det likevel funnet bemerkelsesverdig høyt plantemangfold ved svært høy tetthet av geiter 13. Mangfoldet av planter var høyt, men også endret. Antall ett- og toårige urter gikk fram, mens antall flerårige urter og busker gikk tilbake. Dette avspeiler geitenes beitemønster som vi skal komme tilbake til seinere. Figur 4. Storfe på utmarksbeite i Grimsdalen, Dovre kommune. I forhold til det historiske beitepresset i denne seterdalen, er dagens dyretetthet svært lav. Som så mange andre seterdaler i Norge, trues plantemangfoldet i Grimsdalen av gjengroing 14. Foto Anders Bryn. Det springende punktet i vurderingen av antagelsen er definisjonen av hva som faktisk er middels beitedyrtetthet. For Norge har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om slike forhold. Middels beitedyrtetthet vil dessuten varierer med dyreslag, vegetasjonstype og årstid, samt miljøets produktivitet som vi nå skal se litt nærmere på. 3

4 Plantemangfold, beiting og miljøets produktivitet Den andre antagelsen er at det biologiske mangfoldet er høyest ved middels produktivt miljø 15. I Norge kan vi eksemplifisere dette gjennom 3 miljøer. Tørr og næringsfattig skog har lavt plantemangfold. Høgstaudeeng har høyt plantemangfold, mens en gjødsla og frisk slåtteeng har svært høy produktivitet, men lavt plantemangfold. I utmarka vil de mest produktive vegetasjonssamfunnene ofte ha høyest mangfold, ettersom de i denne sammenhengen er middels produktive. Hva har så dette med husdyrbeiting å gjøre? Husdyrbeitinga påvirker produktiviteten, som igjen kan påvirke det biologiske mangfoldet. Undersøkelser med inngjerda sau, viser at langvarig beiting fører til en svak utarming av beiteområdet 16. I utmarka, hvor beitedyra beveger seg fritt i terrenget, er det ikke så lett å konstatere utarming. Dette skyldes at beitedyra prefererer de mest produktive vegetasjonstypene som har bedre beite 17, og som samtidig er mer stabile mot utarming 18. Produktiviteten avtar med økende høyde over havet 19. I den forbindelse er det sannsynlig at et høyfjellsområde vil være mer utsatt for utarming og overbeiting enn et lavfjellsområde. Figur 5. Marinøkkel er av plantene som begunstiges av beiting, og som nå er i tilbakegang som følge av gjengroing 20. Her fra et sauebeite på Island. Foto Anders Bryn. Fra tørrere deler av verden, er det satt fram antagelser som innbefatter en annen del av miljøets produktivitet. Der har det kommet fram at fuktighetsforholdene er viktig for forholdet mellom husdyrbeiting og biologisk mangfold. Resultater fra flere forsøk i tørre deler av USA er imidlertid motstridende, og neppe overførbare til norske forhold. Vegetasjonssamfunn med en kombinasjon av tørre og næringsfattige forhold, vil antagelig også i Norge være utsatt for utarming ved beiting. I utmarka vil beitedyra imidlertid preferere de mest produktive vegetasjonstypene som har bedre beite 21. Dette har med dyras bruk av terrenget å gjøre, hvilket bringer oss over i tredje antagelsen. Plantemangfold, beiting og rom Den tredje antagelsen handler om mangfold på ulike romlige skalaer (se boks 3). Det har vært antatt at lavt mangfold på en liten skala (småskala) kan brukes som en indikasjon på lavt mangfold på en større skala (landskapsskala) 22. Studier viser imidlertid at det ikke er noen klar sammenheng mellom de romlige skalaene, og at lavt småskala mangfold ikke nødvendigvis gir noe informasjon om mangfoldet på en landskapsskala 23. Data fra f. eks enkelte finnskjeggdominerte forsenkninger kan dermed ikke overføres til større arealer. Dette skyldes bla. at større arealer inkluderer mer og annen miljøvariasjon, samt at ulike prosesser virker inn på mangfoldet på ulike romlige skalaer 24. Videre må undersøkelsesmetodikken endres når skalaen øker og metodikken blir dermed avgjørende for Boks 3. Hva betyr romlige skalaer, småskala og landskapsskala? a) Med romlige skalaer menes hvor store areal og hvor mye miljøvariasjon som inkluderes i en undersøkelse. b) Med småskala menes mangfoldet innen ruter av f. eks 1x1m 2 ruter lagt ut i et begrenset område. Hver rute blir ganske ensartet. c) Med landskapsskala menes mangfoldet innen større områder, hvor hvert område innholder mye miljøvariasjon. 4

5 resultatene. Endringer i vegetasjonen skjer dessuten på ulike tidsskalaer og beitedyras preferanser og bruk av rommet kommer ikke fram med en liten romlig tilnærming. På en stor romlig skala ble det f. eks funnet høyere plantemangfold i beitemark enn i ung gjengroingsskog med svært lite beiting. På en liten romlig skala var derimot forholdet snudd på hodet 25. Undersøkelsesmetodikken og den romlige tilnærmingen blir med andre ord avgjørende for resultatene i en undersøkelse. I en gjennomgang av studier med beiting, artsmangfold og romlige skalaer viste alle utenom ett 26 studie, høyere mangfold ved beiting enn uten beiting ved en stor romlig tilnærming. Med en liten romlig tilnærming var resultatene mer varierende, selv om mangfoldet i de aller fleste tilfellene var høyere ved beiting enn uten. Det viktigste ved en større romlig tilnærming, er at en fanger opp variasjonen i beitepress over rommet. Beitedyra beiter selektivt både på vegetasjonstyper og arter, hvilket gjør at noen områder ligger urørte med naturlig vegetasjonsutvikling, mens andre blir sterkt beita og dermed får en beitepåvirka vegetasjonsutvikling. Andre vegetasjonstyper og arealer blir bare litt beita. Ut fra setergrendene vil det f. eks. i mange tilfeller være en gradient i beitepress, med høyt beitepress nære setra, og avtagende beitepress jo lenger unna en kommer 27. Dette gir en gradient i beitepress, som gjør det mulig for arter med forskjellig toleranse ovenfor beiting, næring, lystilgang, tråkk osv. til å klare seg i ulike områder. Foreløpige resultater fra seterlandskapet i Hemsedal tyder på at storfe har et slikt beitemønster 28. Storfeet i undersøkelsen beitet mye i noen områder, brukte lite tid på andre områder, mens atter andre områder var urørte (rike som fattige). Tiden beitedyra bruker i de ulike vegetasjonstypene er imidlertid bare en av tidsdimensjonene. Viktig er også beitehistorien i et område, som bringer oss over i den fjerde antagelsen. Plantemangfold, beiting og tid Den fjerde antagelsen går ut på at områder med lange historiske tradisjoner for beiting, vil kunne opprettholde et høyt plantemangfold selv ved relativt høye tettheter av husdyr 29. Områder med kortere og lavere historisk beitepress vil ikke ha så høyt beitebetinget biologisk mangfold, og i mindre grad tåle høyt beitepress. Begrunnelsen er at det tar tid for planter som tåler beiting å finne fram til området som beites, samt at utviklingen av beiteresistente arter er en tidkrevende prosess. Antagelsen er lite undersøkt, men er rimelig intuitiv og støttes av undersøkelser fra Middelshavslandene 30. I et kulturlandskap som fragmenteres av gjengroing etter nedlagt drift, vil antagelig fokus på slike problemstillinger bli mer aktuelle ved restaureringstiltak i framtiden. Figur 6. Plantemangfold, historisk beiteutvikling og tetthet beitedyr. Linje a (rød) viser at et område med lang beitehistorikk har et høyt plantemangfold som øker helt til tettheten av beitedyr blir høy. Linje b (grønn) viser at et område med litt kortere beitehistorikk har et noe lavere plantemangfold som øker til tettheten av beitedyr er middels. Linje c (blå) viser at et område med kort beitehistorikk har lavere plantemangfold som øker til tettheten av beitedyr er ganske lav. Delvis etter referanse nummer 31. 5

6 Studier av beiting og biologisk mangfold følger i stor grad Forskningsrådets tildelingspraksis av forskningsmidler. Dermed strekker de fleste endringsstudier seg over 2-4 år, hvilket er en alt for kort tidsserie for å avdekke det langsiktige forholdet mellom beiting og artsmangfold. Særlig på en større romlig skala, vil slike korttidsstudier være utilstrekkelige. Endringer i biologisk mangfold går sakte og oppdages ved en stor romlig tilnærming først etter flere år 32. Endringene vil imidlertid også avhenge av artene du studerer. Noen arter går raskt ut ved gjengroing, mens andre holder ut lenger. Som vi skal se i del II er tidsdimensjonen viktig på flere områder, deriblant tidspunktet for slepp av beitedyra. F. eks er noen tidligblomstrende planter og bakkerugende fugl avhengige av forholdsvis seint beiteslepp. Figur 7. Lysåpen beitemarksskog i det subalpine bjørkebeltet. Foto John Y. Larsson. Andre del av artikkelserien følger i Sau og geit nummer 4. Fullstendig referanseliste for både del I og II følger fotnotenummereringen og ligger inne på NIJOS sin hjemmeside: 6