6,'&C):;;42'()#V41&I)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "?1-$"+&4;42')#.%)<243&7*'5&')+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)"

Rolf Holte
8 år siden
Visninger:

1 6,'&C):;;42'()#V41&I) :./65'5&'#''A%'7%&61='2&#4]-+(CFPV(P)OFWU))P+TG>%'%L:01&7;#&#/6<#&=57F*OGWG()*(G >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'& F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 +O

/65'5&'#''A%'7%&61='2&#4]-+(CFPV(P)OFWU))P+TG>%'%L:01&7;#&#/6<#&=57F*OGWG()*(G >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'&567.

2 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kalvebingen *Kommune Gran *Områdenr ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Bjørn Harald Larsen *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Bjørn Harald Larsen (2001) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Kalkslåtteeng Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Noen få artsfunn er dokumentert med belegg som ligger på Naturhistorisk Museum i Oslo. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Dunhavre-dunkjempe-utforming (D7b) og tjæreblomutforming (D7a) av frisk/tørr, middels baserik eng, hvitbergknappbakkemynte-knaus (F3b) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell X > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen og skjøtselsplanen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen den 15. januar Den er basert på egne feltnotater fra juni 2001 og befaring BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger langs vestsida av Eggelinna ved Nest-Egge, under sørsida av Brandbukampen. Den består av en hage anlagt på gammel kulturmark, der det meste blir skjøttet som plen. Berggrunnen i området består av leirskifer, sandstein og kalkstein, med oppstikkende kalkberg på selve lokaliteten. Det er tynt morenedekke her, og engene har noe ulik eksponering pga. av hagen ligger på en markert knaus. Noe er flatt, mens en del vender mot sør. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark med utforming kalkslåtteeng. Det er åpen eng på hele arealet, med ei trerekke (hovedsakelig furu) mot Eggelinna i øst. Enga er for det meste av dunhavre-dunkjempe-type (G7b), men på bergknaus i sør kommer det inn både tjæreblomeng (G7a) og hvitbergknappbakkemynte-samfunn (F3b). Etter NiN-systemet er det snakk om kulturmarkskalkeng (T4-4) i mosaikk med kalkknaus (T20-3) (9:1). 35

Utforminger: Kalkslåtteeng Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Noen få artsfunn er dokumentert med belegg som ligger på Naturhistorisk Museum i Oslo.

3 ARTSMANGFOLD: På det flate området bak knausen er god forekomst av enghaukeskjegg (VU), mens nikkesmelle (NT) står på knausen og sør for den ned mot vegen inn til Nest-Egge. Her finnes også markmalurt, rundbelg, flekkmure, fjellrapp, småsyre, smørbukk, grå sølvmure og bakkemynte. For øvrig vokser det hjertegras, dunhavre, dunkjempe, bakkestjerne, gulmaure, hvitmaure, hårsveve, marianøkleblom, tiriltunge, fagerknoppurt, engnellik, gjeldkarve, øresveve og engfrytle i enga. Dunkjempe, gulmaure og hårsveve er de dominerende artene. I 2001 ble det registrert en del beitemarkssopp på lokaliteten, bla. rosabrun grynmusserong (VU), hvit småfingersopp, skarlagenvokssopp og liten vokssopp. Dragehode (VU) vokser like inntil lokaliteten, både langs Eggelinna mot nord og rett på andre siden av Eggelinna. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Hage anlagt på tidligere beitemark (jf. navnet på eiendommen), som har blitt skjøttet med en kombinasjon av plenslått og brenning i lengre tid. Ned mot vegen inn til Nest-Egge blir det brent på våren, trolig også noe i nordre del. I nord stopper slåttearealet ved avgrensningen av lokaliteten. Deler av enga slås ofte, mens de mest urterike delene får stå ei god stund utover sommeren før de slås. Arealet ser ut til å være helt ugjødslet. FREMMEDE ARTER: Ikke registrert. KULTURMINNER: Ikke kjent. SKJØTSEL OG HENSYN Det anbefales at en større del av enga settes igjen for sein slått, samtidig som dagens skjøtsel fortsetter. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: I området sør for Brandukampen er det en rekke små og svært verdifulle kulturlandskapslokaliteter, for det meste åkerholmer og kantsamfunn med dragehode, men også gamle slåtteenger og beitemarker med noe varierende hevd. Lokaliteten må derfor i høyeste grad sies å være en del av et helhetlig, småskala kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Dette er en klar A-lokalitet, da den er ugjødslet, har forekomst av flere rødlistearter bla. to sårbare arter, og hevdes som slåtteeng. I tillegg har den både en sterkt truet naturtype (ugjødslet slåttemark) og vegetasjonstype (dunhavre-eng). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Bjørn Harald Larsen FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? 32V, , /x (skilt ut fra 51/1) 983 m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten skal ha god hevd, og hele det kartlagte arealet skal slås og holdes åpnet. Konkrete delmål: Lokaliteten slås med plenklipper med oppsamler, og de mest urterike delene av enga spares og slås på seinsommeren. Det tilføres ikke gjødsel. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Arealet ned mot vegen inn Nest-Egge samt helt i nord brennes på våren. Tilstandsmål arter: Karplantefloraen skal inneholde rødlisteartene enghaukeskjegg og nikkesmelle, samt de kravfulle artene hjertegras og markmalurt. Det skal fruktifisere minimum 2 rødlistede beitemarksopp i en god sesong, inkludert den sårbare arten rosabrun grynmusserong. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Arealet skal opprettholdes åpent og uten fremmede arter. 36

For øvrig vokser det hjertegras, dunhavre, dunkjempe, bakkestjerne, gulmaure, hvitmaure, hårsveve, marianøkleblom, tiriltunge, fagerknoppurt, engnellik, gjeldkarve, øresveve og engfrytle i enga.

4 Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med grasklipper med oppsamler med jevne mellomrom sommer/høst, helst ikke oftere enn hver 3. uke. Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 4 t Sept Slått av de mest urterike delene av enga utføres en gang for året, i siste halvdel av juli. Denne slåtte bør ideelt foregå med tohjuls slåmaskin, og graset bør samles opp etter å ha ligget noen dager og tørket på bakken. Årlig tiltak Tidsbruk: 4 t Sept Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Utvide slåtten til også å omfatte arealet helt nord på eiendommen. 2013/14 Tidsbruk: 2 t Sept Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: UTSTYRSBEHOV: Grasklipper med oppsamler, tohjuls slåmaskin OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanteflora og beitemarksopp er godt dokumentert på lokaliteten, og det er ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen. Kilder Gaarder, G. & Larsen, B. H Biologisk mangfold i Gran kommune. Revidert rapport. Miljøfaglig Utredning Rapport : kart. 37

Denne slåtte bør ideelt foregå med tohjuls slåmaskin, og graset bør samles opp etter å ha ligget noen dager og tørket på bakken. Årlig tiltak Tidsbruk: 4 t Sept.

5 Ortofoto/kart Figur 2. Ortofoto med lokaliteten Kalvebingen inntegnet. De to lokalitetene nord og nordvest for slåttemarka er kantsamfunn med dragehodeforekomst. Bilder Figur 3. Deler av arealet har tørr og baserik tjæreblomeng (D7a). Foto: Bjørn Harald Larsen,

6 Figur 4. Enghaukeskjegg (VU) i forgrunnen, i dunkjempedominert lågurteng. Foto: Bjørn Harald Larsen, Artsliste Karplanter: Enghaukeskjegg (VU), nikkesmelle (NT), markmalurt, rundbelg, flekkmure, fjellrapp, småsyre, smørbukk, grå sølvmure, bakkemynte, hjertegras, dunhavre, dunkjempe, bakkestjerne, gulmaure, hvitmaure, hårsveve, marianøkleblom, engtjæreblom, tiriltunge, fagerknoppurt, engnellik, gjeldkarve, øresveve, engfrytle, kattefot Moser: Engkransmose Sopp: Rosabrun grynmusserong (VU), hvit småfingersopp, skarlagenvokssopp, liten vokssopp, honningvokssopp, krittvokssopp, kjeglevokssopp, gul vokssopp, mønjevokssopp, elfenbenshette 39

dunhavre, dunkjempe, bakkestjerne, gulmaure, hvitmaure, hårsveve, marianøkleblom, engtjæreblom, tiriltunge, fagerknoppurt, engnellik, gjeldkarve, øresveve,

Like dokumenter

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8