:;;42'()#V41&I)

Transkript

1 :;;42'()#V41&I) >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'& F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 G*5,%)HII den østre delen går det over i tjæreblom-eng (G7a) inn mot kantene, der også noe kravfulle arter som storblåfjær og flekkgrisøre vokserg:./65'5&'#''a%'7%&6h5='d#gh564]-+(cpw+uupfwu*)*+)g>%'%l:01&7;#&#/6<#&=57f(wgwg()*(g VO

2 SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Putten *Kommune Gran *Områdenr ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Bjørn Harald Larsen *Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Bjørn Harald Larsen 2001 (Naturbase) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Svak lågurtslåtteeng, lågurtslåtteeng Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Soppfunn er belagt ved Naturhistorisk Museum Tøyen, Oslo. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått X Torvtekt Gulaks-engkvein-eng (G4a), tjæreblom-eng (G7a), frisk, næringsrik gammeleng m Svak X Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen og skjøtselsplanen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen den 31. januar Den er basert på befaring sammen med grunneier og til dels også Gaarder & Larsen (2003). Lokaliteten ble sist kartlagt av Bjørn Harald Larsen BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger helt på grensa mot Ringerike nordvest for Østre Bjonevatnet i Gran kommune. Den er skarpt avgrenset av gardsvegen i sør og av skog rundt resten av lokaliteten og består egentlig av ei lita slåtteeng i vest og ei stor slåtteeng i østre del. Berggrunnen i området består av amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis, som gir opphav til intermediær til noe rik vegetasjon. Morenelaget veksler i mektighet på lokaliteten, med grunnlendte knauser både i den østre og vestre delen. Jordsmonnet er veldrenert på knausene og friskt til frisk-fuktig i forsenkningene og flate partier. Terrenget heller slakt mot sørøst. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Gammel slåttemark som delvis hevdes med vanlig slått, dels med beitepusser eller er uten hevd. Utforming er mosaikk av svak lågurtslåtteeng og lågurtslåtteeng (på knauser og grunnlendte områder). Vegetasjonstype er tilsvarende mosaikk av gulaks-engkvein-eng (G4a), frisk, næringsrik gammeleng (store deler av den østre og største slåtteenga) og tjæreblomeng 85 (G7a), og etter NiN-systemet mosaikk av svak lågurtkulturmarkseng (T4-2) og lågurt-kulturmarkseng (T4-3).

3 ARTSMANGFOLD: Middels artsrike tørre til friske enger gjennomgående dominert av gulaks, men med vesentlig innslag av engtjæreblom, engknoppurt, hårsveve, flekkgrisøre, prestekrage, gjeldkarve, rødknapp, engnellik, markjordbær, blåklokke og hvitmaure på knausene. I friske partier ellers en del hjertegras, harerug, sumpmaure, ballblom, tepperot, enfrytle, bleikstarr og skogstorkenebb. Storblåfjær kommer inn i kantene. I 2001 ble det registrert flere beitemarksopp, bla. rødlisteartene lillgrå rødspore (VU) og antatt rødnende lutvokssopp (VU) på den vesle enga i vest. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Den vesle slåtteteigen i vest blir slått med tohjuls slåmaskin i løpet av juni normalt (slått på befaringstidspunktet i juni 2012), mens den største enga i øst blir slått med beitepusser seinere på sesongen, bortsett fra på de hardeste haugene. Den vestre delen er ugjødslet, mens den østre bærer preg av tidligere gjødsling. FREMMEDE ARTER: Hundegras er vanlig, trolig også noen andre innsådde gras i den østre delen. Valurt står ved den vesle løa sentralt på lokaliteten. KULTURMINNER: Ikke kjent. SKJØTSEL OG HENSYN Slått på ettersommeren med fjerning av graset etter tørke på bakken anbefales for hele arealet. Det er en fordel om den vestre delen slås etter den østre, ikke omvendt som i dag. Den frodige engtypen i østre del er tilpasset tidligere enn slått enn den magre og kortvokste enga i vest. Det må ikke gjødsles på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et stort skog- og utmarksområde med enkelte mindre bruk, der jorda ofte blir ekstensivt drevet nå. Den kan ikke lenger sies å være en del av et større helhetlig kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten får verdien viktig (B) pga. forekomst av to sårbare beitemarksopper, og ei forholdsvis stor slåttemark som holdes i hevd, selv om hevden ikke er optimal for lokaliteten. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: Bjørn Harald Larsen FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? 32V , /2, 16/ m m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten skal ha god hevd, og hele det kartlagte arealet skal slås og holdes åpnet. Konkrete delmål: Hele enga slås med tohjuls slåmaskin og traktorslåmaskin på ettersommeren, og graset fjernes etter å ha ligget noen dager og tørket på bakken. Det tilføres ikke gjødsel. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Karplantefloraen skal inneholde de kravfulle artene marinøkkel og hjertegras, mens det skal fruktifisere minst to rødlistede beitemarksopp i en god sesong. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Arealet skal opprettholdes åpent og uten andre fremmede arter enn hundegras. 86

4 Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått på seinsommeren med tohjuls slåmaskin og traktorslåmaskin. Graset fjernes etter å ha ligget på bakken og tørket noen dager. Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 8 t Sept Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 1 t Sept Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Rydde lauvoppslag UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, traktorslåmaskin OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Både karplanteflora og beitemarksopp er godt dokumentert på lokaliteten, og det er derfor ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og kontroll. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen. Kilder Gaarder, G. & Larsen, B. H Biologisk mangfold i Gran kommune. Revidert rapport. Miljøfaglig Utredning Rapport : kart. 87

5 Ortofoto/kart Figur 2. Ortofoto med lokaliteten Putten inntegnet. Bilder Figur 3. Den vesle enga i vest hadde allerede blitt slått med tohjuls slåmaskin da befaringen ble foretatt. Foto: Bjørn Harald Larsen,

6 Figur 4. I den østre delen er det tjæreblomeng på knausene og i kanten mot øst. Foto: Bjørn Harald Larsen, Artsliste Karplanter: Marinøkkel, harerug, sølvmure, tepperot, knollerteknapp, tiriltunge, storblåfjær, engfiol, kjerteløyentrøst, legeveronika, dunkjempe, blåklokke, engknoppurt, flekkgrisøre, prestekrage, gulaks, hjertegras, finnskjegg, hvitmaure, engnellik, bleikstarr, ballblom, skogstorkenebb, sumpmaure Sopp: Tuet køllesopp, Entoloma exile, lillagrå rødspore (VU), blekskivet rødspore, vorterødspore, tjærerødspore, silkerødspore, beiterødspore, skjør vokssopp, kjeglevokssopp, rødnende lutvokssopp (VU), liten vokssopp, engvokssopp, elfenbenshette. 89