Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Ål kommune i 2010

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Ål kommune i 2010 Larsen, B. H., Flynn, K. M. Solvang, R & Michelsen, F. Dato:

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdrag: Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Ål kommune i Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Arkivreferanse: Oppdragsleder: Leveranse: Referanse: Emneord Skrevet av: Forsidebilde: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Miljøfaglig Utredning Rune Solvang Rapport, egenskapstabell, SOSI-filer, bildedokumentasjon Larsen, B.H., Flynn, K.M., Michelsen, F. & Solvang, R Kvalitetssikring og oppdatering av naturtypelokaliteter i Ål kommune i s. Biologisk mangfold, naturtyper, rødlistearter, Ål Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS (Tlf: ) (hovedforfatter og redaktør) samt Rune Solvang Asplan Viak AS og Kirstin Maria Flynn MFU. Naturbeitemark Håheim. Foto: Rune Solvang. Rune Solvang, Asplan Viak 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG Innledning Metode Resultat Tidligere kartlegginger Naturforhold Oversikt over naturtypelokaliteter Tidligere kartlagte lokaliteter som ikke kvalifiserer som naturtypelokaliteter Kartlagte areal Rødlistearter Forslag til videre arbeid Lokalitetsbeskrivelser Uren Nedre Sundbrei Haugegarden Storeteig Hollebakken Sandåker Breiehagen Venedokke Sundbreiijorde Brattegard Havardsgard Kaslegarden Loksengard-Settungsgard Noss Noss nord Gjøto Midtli Løyte Høgset Søre Bøygard Solås

4 5.22 Søre Sel Sel Jorde og Ophheim Søre Berg Lappegard nord Tullegarden Fagervoll Lappegard søre Tune V Tune SV Søre Helling Opheimsvegen Helling Håheim, øvre Tangevike Kasleodden Søndre Skarsgarden Skarsgarden, søndre Skarsgardshagen Arnegardshagen Arnegarden Arnegarden, mellom Arnegardsdokki Pålset Øyestølen Halldisløken Kilder

5 1 SAMMENDRAG Det er gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i Ål kommune, Buskerud fylke, på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Kartleggingen har vært todelt ved at (1) utvalgte naturtypelokaliteter er kvalitetsjekket og (2) nye naturtypelokaliteter er kartlagt. Hovedfokus har vært på kulturlandskap i hoveddalføret og i Vats, samt vassdragsnære partier til Hallingdalselva og pressområder. Arbeidet i kommune ble konsentrert om kulturlandskapslokaliteter langs Strandafjorden og i Vats. Her ble det registrert flere viktige og svært viktige naturbeitemarker, slåttemarker og hagemarker. Dette er trolig av de viktigste naturverdiene i kommunen, sammen med tilsvarende lokaliteter i Leveld. Disse kulturlandskapene har innslag av flere rødlistede og kravfulle tørrbakkearter og naturengarter som bl.a. vårveronika, smalfrøstjerne og bakkesøte, foruten flere truete beitemarksopper, bl.a. den sårbare arten praktrødskivesopp som ble registrert i Vats. Totalt 47 naturtypelokaliteter er befart, beskrevet og digitalisert i De fleste av disse er kulturlandskapslokaliteter. I alt 6 naturtypelokaliteter har blitt vurdert som verdi A (svært viktig), 36 som B (viktig) og 5 som lokalt viktig (C). Skog er den hovednaturtypen hvor det er største mangler, og hvor det er størst potensial for ikke kjente A og B-lokaliteter. Mange av disse er trolige MISområder; dvs. miljøregistreringer i skog. Vi har reinventert til sammen 11 lokaliteter som Hans Ivar Nesse kartla i , og som ligger inne i Naturbase. Av disse har 10 lokaliteter blitt videreført med oppdaterte beskrivelser, mens bare en foreslås fjernet fra datasettet for kommunen og Naturbase. Fortsatt gjenstår et stort arbeid med å kvalitetssikre de gjenstående naturtypelokalitetene som i dag ligger på Naturbase med mangelfulle beskrivelser, samt å få en tilfredsstillende dekning av de viktigste og mest pressutsatte områdene i kommunen (vassdragsnære arealer, kulturlandskap og skog). 5

6 2 INNLEDNING I forordet til første utgave av naturtypehåndboka (Direktoratet for Naturforvaltning 1999) står følgende: Det er et politisk mål at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St. meld. nr. 58 (1996/97) ). Den kommunale kartleggingen omfatter naturtyper, vilt, rødlistearter, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold. Arbeidet som er gjort i forbindelse med denne rapporten er finansiert med midler fra Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Metoden for kartlegging følger DN håndbok , revidert utgave 2007 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Det henvises til denne, og da spesielt kapitlene 1 4 og 6, for en nærmere beskrivelse av kriterier for utvelgelse av naturtypelokaliteter og verdisetting av dem. Miljøfaglig Utredning ved Bjørn Harald Larsen og Kirstin Maria Flynn og Asplan Viak ved Rune Solvang har på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune kartlagt utvalgte naturtypelokaliteter i Ål kommune i METODE Kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996, 2000, 2007). Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon (DN 2007) - med 57 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter gitte kriterier til A, B og C- verdi. Tabell 1. Verdiklassifisering av naturtypelokaliteter. Verdi Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) lokal verdiskala A svært viktig Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Ordinær øvrig natur Utbygde områder Ingen verdi Bebygde areal For rødlistekategorier henvises det til Kålås m. fl. (2010) hvor CR etter artsnavn viser at arten er vurdert som kritisk truet, EN sterkt truet, VU sårbar og NT nær truet; se 6

7 4 RESULTAT Rapportens innledning og oppsummering er minimalistisk da tid/ressurser er brukt på feltarbeid, lokalitetsbeskrivelser, digitalisering og innleggelse i databasen Natur 2000 for eksport til DNs Naturbase: Det foreligger lite skriftlig materiale om naturtyper i Ål, og hovedfokuset har derfor vært nytt feltarbeid og kvalitetssjekking av eksisterende naturtypelokaliteter. Artskart hos Artdatabanken, som er en karttjeneste som viser blant annet funn av rødlistearter (truede arter), er konsultert. 4.1 Tidligere kartlegginger Det ble gjennomført førstegenerasjons naturtypekartlegging i Ål av Hans Ivar Nesse i 2000 og Resultatene av denne kartleggingen er lagt ut på Naturbase, men lokalitetsbeskrivelsene holder ikke lenger den standarden som kreves for lokaliteter i Naturbase. Totalt ble det disse årene registrert 105 naturtypelokaliteter i kommunen, samt nærmere 46 viltlokaliteter. Noen av disse lokalitetene dekker store arealer, hvor det er opplagt at området skal splittes i flere lokaliteter med ulik naturtype og verdi. Videre er beskrivelsene i de fleste tilfeller kortfattede og mangler vesentlig informasjon som utforming og vegetasjonstyper. Avgrensningene ser imidlertid gjennomgående ut til å være rimelig nøyaktige i de aller fleste tilfeller. Vi har i forbindelse med vårt arbeid kvalitetssikret 31 av disse lokalitetene. 4.2 Naturforhold Ål er en skog- og fjellkommune med forholdsvis store kulturlandskapsområder både på solsida i hoveddalføret, i Leveld og i Vats. Hallingdalselva renner gjennom kommunen, og i vestre del av kommunen ligger Strandafjorden som en utvidelse av dette vassdraget. Søndre del av kommunen og dalførene befinner seg i mellomboreal vegetasjonssone, før nordboreal gradvis tar over (først i bakliene). Det meste av kommunen tilhører imidlertid alpin sone (over tregrensa). Det aller meste av kommunen ligger i overgangsseksjon mellom kontinental og oseanisk klimasone. Typisk for denne sona er at plantelivet er preget av østlige trekk, men svake vestlige innslag forekommer. Bærlyngskog og rikt innslag av lav i heivegetasjonen er også typisk, og strengmyr er den vanligste myrtypen. I vest kommer svakt oseanisk seksjon inn omkring de høyeste fjellpartiene, og her kan det forventes innslag av mer vestlige vegetasjonstyper. Berggrunnen er preget av sedimentære og dels rike bergarter som amfibolitt, gabbro, ulike skifrer, kvartsitt og sandstein. I dalsidene er det djupe morenemasser og stedvis også store løsmasserygger med breelv- og bresjøsedimenter. Lenger opp i dalførene og på fjellet er moreneavsetningene generelt grunnere. I dalbunnene er det elveavsetninger og dels også breelvavsetninger av varierende tykkelse og kornstørrelse. I kulturlandskapet, og særlig på solsida i hoveddalføret, i Leveld og i Vats, er det et ganske sammenhengende bånd med beitemark mellom gårdstunene og utmarka ovenfor gårdene. Beitemarkene består både av gjødslet beite/kultureng, naturbeitemark, hagemark og beiteskog. Slåttemark med tradisjonell hevd finnes så å si ikke lenger, men gamle slåttemarker som nå beites ble registrert flere steder. Gjengroingsskog med bjørk, osp og gråor er også vanlig i denne sonen. Oppover i dalførene nord i kommunen går det gradvis over i stølsområder. 7

8 Skogsområdene er dominert av granskog i lavereliggende deler, mens fjellbjørkeskogen tar over fra meters høyde. I solsida i hoveddalføret er det noe innslag av rike lauvskoger ovenfor kulturmarka, som er dominert av bjørk og osp, men med en god del selje, rogn og gråor i tillegg. Figur 1. Artsrike naturenger på Havardsgarden i Vats, der forholdsvis svakt beitetrykk den seinere tida har ført til noe gjengroing med einer. Foto: Bjørn Harald Larsen. Kommunen har noen små intakte flommarksområder langs Hallingsdalselva. Store, verdifulle elveører ser imidlertid ut til å mangle. Gjenværende naturverdier langs dette regulerte vassdraget er hovedsakelig knyttet til mindre evjer, flomdammer og små lommer med flommarksskoger. 4.3 Oversikt over naturtypelokaliteter Av 12 kvalitetssjekkede lokaliteter som videreføres, ble en lokalitet splittet i 3 nye lokaliteter og 3 tilgrensende lokaliteter slått sammen til to ny lokaliteter. Dette munnet dermed ut i oppdaterte beskrivelser for 13 lokaliteter. I tillegg ble det kartlagt 16 nye lokaliteter, som ble beskrevet etter ny mal fra Direktoratet for naturforvaltning. 8

9 Tabell 2. Oversikt over antall naturtypelokaliteter kartlagt i 2010 fordelt på hovednaturtype. Hovednaturtype Antall Hovednaturtype Antall Rasmark, berg og kantkratt 2 Kulturlandskap 42 Ferskvann/våtmark 2 Skog 1 Totalt 47 Tabell 3. Oversikt over naturtypelokaliteter fordelt på prioriterte naturtyper og verdi. A B C Totalt Ferskvann/våtmark Evjer, bukter og viker 2 2 Kulturlandskap Slåttemark Artsrik vegkant 1 1 Naturbeitemark Hagemark 4 4 Småbiotoper 1 1 Myr Rikmyr 1 1 Skog Bjørkeskog med høgstauder 1 1 Gammel barskog Tabell 4. Oversikt over alle naturtypelokaliteter kartlagt i Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Søre Berg Naturbeitemark B Lappegard, søre Naturbeitemark C Pålset Rikmyr B Håheim, øvre Hagemark B Uren Naturbeitemark B Skarsgardshagen Naturbeitemark B Arnegardshagen Naturbeitemark B Arnegardsdokki Naturbeitemark B Arnegarden Naturbeitemark A Arnegarden, mellom Naturbeitemark A Fagervoll Naturbeitemark C Tullegarden Naturbeitemark B Sel Slåttemark C Lappegard nord Småbiotoper B Opheimsvegen Artsrik veikant B Haugegarden Naturbeitemark B Storeteig Naturbeitemark B Tune Vest Naturbeitemark C Tune SV Naturbeitemark B Nedre Sundbrei Naturbeitemark B Hollebakken Hagemark B Sandåker Naturbeitemark B 9

10 Lok. nr. Lokalitetsnavn Naturtype Verdi Breiehagen Slåttemark B Venedokken Naturbeitemark B Søre Helling Naturbeitemark B Jorde og Oppheim Naturbeitemark B Tangevike Evjer, bukter og viker B Solås Naturbeitemark B Søre Sel Slåttemark B Søre Bøygard Naturbeitemark A Midtli Naturbeitemark B Løyte Naturbeitemark B Høyset Naturbeitemark B Sundbreijorde Slåttemark A Brattegard Hagemark B Havardsgard Hagemark B Kaslegarden Naturbeitemark B Loksengard-Settungsgard Naturbeitemark A Noss Naturbeitemark B Noss nord Naturbeitemark A Gjøto Naturbeitemark B Helling Naturbeitemark B Kasleodden Evjer, bukter og viker B Øvestølen Gammel barskog B Halldisløken Bjørkeskog med høgstauder C Søndre Skarsgarden Slåttemark B Skarsgarden, søndre Naturbeitemark B Søre Berg Naturbeitemark B 4.4 Tidligere kartlagte lokaliteter som ikke kvalifiserer som naturtypelokaliteter Vi har befart til sammen 41 av lokaliteten som er beskrevet i Naturbase på grunnlag av arbeidet Hans Ivar Nesse gjorde i 2000 og av disse hadde altså naturtypekvaliteter som gjorde at de anbefales videreført, og de ligger inne i oversikten over. 10 lokalitet anbefales fjernet fra Naturbase, og dette er oversendt til Fylkesmannen ihht til rutinene som en Metadatatabell over lokaliteter som skal fjernes fra Naturbasen, se utdrag i tabell. Fire lokaliteter utgår helt fordi enten er nedbygd eller gjengrodd, mens resterende er slått sammen med andre lokaliteter og utgår som egne lokaliteter. Tabell 5. Oversikt over lokaliteter som utgår fra Naturbasen. IID. Naturbasen Lokalitetsnavn Merknader BN Jøto, vest for Utlagt til tomter og gjengrodd BN Skarsgarden, søndre Lokaliteten er slått sammen med en annen lokalitet Lokaliteten utgår. Stor beiteskog som bør BN Skarsgarden, søndre reinventeres. Overlapper med andre lokaliteter BN Nedre Sundbrei II Lokaliteten er slått sammen med en annen lokalitet BN Arnegard Lokaliteten er slått sammen med en annen lokalitet BN Arnegard Lokaliteten er gjengrodd, særlig med hundegras, og 10

11 IID. Naturbasen Lokalitetsnavn Merknader har tapt sine naturverdier. BN Bergadekkan Lokaliteten er gjengrodd og uinteressant. BN Arnegarden Lokaliteten er slått sammen med en annen lokalitet BN Leveld Stort areal. Må utgå nå som området er mer detaljkartlagt BN Snoksrud Ø Bjureke sine registreringer er inkludert i beskrivelsen av Øvre Håheim Mange lokaliteter gjenstår å sjekke, hvorav de fleste trolig er naturtypelokaliteter. Svært mange av disse lokalitetene ligger i kulturlandskapet. Figur 2. Til venstre: Gammel slåttemark på Breiehagen med bl.a. en god del hjertegras. Til høyre: Også på denne lokaliteten på Nedre Sundbrei har det trolig blitt slått fram til for noen tiår siden. Nå blir lokaliteten beitet godt av sau. Fotos: Bjørn Harald Larsen. 4.5 Kartlagte areal DN ønsker i sin kravspesifikasjon at utførende konsulent enten på kart eller ved tekst sier noe om hvilke arealer som er kartlagt. Kartleggingen vår har vært todelt: (1) Kvalitetssjekk av utvalgte naturtypelokaliteter, hovedsakelig kulturlandskap i hoveddalføret og i Vats. (2) Kartlegging av potensielle naturtypelokaliteter for øvrig. Disse områdene vil vi nå karakterisere som middels godt kartlagt og en totalkartlegging vil kreve mer innsats. Det er opplagt flere potensielle naturtypelokaliteter å registrere også innenfor disse områdene. Særlig i Vats er det mange områder som gjenstår å sjekke, samtidig som det trolig er mange viktige lokaliteter som ennå ikke er kartlagt. 11

12 Av hovednaturtyper er kulturlandskap klart best fanget opp. Ferskvann- og våtmarkslokaliteter er kartlagt til en viss grad, men også for denne hovednaturtypen gjenstår mye arbeid. Fjell, skog og myr/kilde ble lavt prioritert under kartleggingen i 2010, og heller ikke kartleggingen i fanget opp særlig mange slike lokaliteter. Det er imidlertid forventet at kommunen har mange verdifulle lokaliteter innenfor disse hovednaturtypene. Viltområder er kartlagt tidligere, men var ikke en del av oppdraget i Figur 3. Hagemark i svak gjengroing ved Hollebakken langs Strandafjorden. Denne lokaliteten lå i Naturbase som del av en større naturbeitemarkslokalitet, som ved kvalitetssikringen ble splittet i 3 lokaliteter (slåttemark, naturbeitemark og hagemark). Foto: Bjørn Harald Larsen. 4.6 Rødlistearter Det er ikke laget en oversikt over antall registrerte rødlistearter i Ål kommune da rammene i prosjektet ikke har tillatt det. I følge Artskart er det registrert en lang rekke rødlistearter i Ål kommune. Dette inkluderer både amfibier, fugl og pattedyr. Feltarbeidet i 2010 resulterte i en god del funn av rødlistearter og flere nye arter for Ål, samt noen få nye også for Buskerud. Det var nesten utelukkende rødlistede karplanter og beitemarksopp som ble registrert. Det mest interessante som kom fram under vår kartlegging var de mange store forekomstene av smalfrøstjerne (NT) i kulturlandskapene nord for Strandafjorden, samt de mange rødlistede beitemarksoppene som ble registrert ved Strandafjorden og i Vats. Det har ikke blitt kartlagt beitemarksopp tidligere i Ål kommune, og alle de 8 rødlisteartene som ble registrert var nye for 12

13 kommunen. Mørkblå rødskivesopp (DD) var i tillegg ny for Buskerud (kun 8 funn registrert i Artskart). De øvrige beitemarksoppene var gulbrun narrevokssopp (NT), praktrødskivesopp (VU), melrødskivesopp (VU), lillagrå rødskivesopp (VU), ravnerødskivesopp (NT), mørkskjellet vokssopp (VU) og gyllen vokssopp (NT). Figur 4. Smalfrøstjerne (NT) i dunhavreeng ved Hollebakken. Foto: Bjørn Harald Larsen. 4.7 Forslag til videre arbeid Ål kommune er en stor kommune med mye rik berggrunn og dermed stort potensial for verdifulle natur. Kun en mindre del av kommunens potensielle naturtypelokaliteter er undersøkt. De oppdaterte lokalitetsbeskrivelsene og nye lokalitetene i dette dokumentet er imidlertid et godt grunnlag for en god forvaltning av viktige områder for biologisk mangfold i Ål kommune. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor middels godt kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før kommunen har god nok forhåndskunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. 13

14 Videre kartlegginger bør prioritere gjenstående lokaliteter som ble kartlagt av Hans Ivar Nesse i 2000 og Dette er for en stor del kulturlandskapslokaliteter, både i hoveddalføret og i sidedalførene med stølsområder. I tillegg er det viktig at vassdragsnære lokaliteter i hoveddalføret kartlegges bedre, samtidig som gjenstående sørvendte berg og rasmarker prioriteres. De store forekomstene av dragehode i nabokommunen Hemsedal som ble oppdaget i 2010 (Larsen m.fl. 2011), gjør at denne arten også bør ettersøkes på slike lokaliteter i Ål kommune. Områder med kjente forekomster av rødlistearter i høye truethetskategorier (CR, EN, VU) bør også prioriteres, men dette gjelder svært få lokaliteter. 14

15 5 LOKALITETSBESKRIVELSER 5.1 Uren Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr BN Uren /16 Naturtype Naturbeitemark Utforminger Sølvbunke-eng (30 %) Tørr/frisk, middels baserik eng (30 %) Frisk fattigeng (20 %) Frisk næringsrik gammeleng (20 %) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Ål kommune for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Lokaliteten er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse i forbindelse med naturtypekartlegging i Ål kommune og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Denne lokaliteten omfatter imidlertid både denne eiendommen og naboeiendommen (Storeteig, nå skilt ut som egen lokalitet). Lokaliteten er tidligere også undersøkt og beskrevet av Jan Erik Eriksen i forbindelse med Fylkesmannen i Buskeruds kartlegging av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (Fylkesmannen i Buskerud 1999). 15

16 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden vest for Ål sentrum. Beitemarka er skarpt atskilt fra omkringliggende arealer med gjerde mot øst (beitemark på lokaliteten Storeteig), nord og vest, mens det er skarp overgang mot gjødslet beite mot sør. Ovenfor og øst for lokaliteten er det lauvskog (gjengroingsskog) med noe innslag av gran. Den grenser mot tunet i sørøst, beitemark i øst og vest (lokaliteten Uren), lauvskog i nord og gjødslet eng i sør. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe morenemasser i denne lia, men på denne lokaliteten er det også mange grunnlendte partier og en del berg i dagen. En liten bergvegg/skrent ligger i nedre del av beitet. Det er en grov steinur ovenfor tunet som har gitt gården navn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark som bærer preg av svært ekstensivt beite med geit. I partier er det gammeleng (G14) og sølvbunkeeng (G3) med dominans av store grasarter og høge urter. I de best beitede områdene, og i grunnlendte partier, er det imidlertid rike tørrenger (tjæreblomeng G7a og dunhavreeng G7b) og noe frisk fattigeng (gulaks-engkveineng G4a). På knausene er det bakkemynte-småbergknapp-samfunn (F3b/F3c). Artsmangfold: Engene er så ekstensivt beitet at mangfoldet trolig er noe redusert, men kan raskt ta seg opp igjen med hardere beitetrykk. I de rike og magre tørrengene var det allikevel flere kravfulle arter, slik som smalfrøstjerne (NT), flekkmure, dunhavre, flekkgrisøre, engtjæreblom, fagerknoppurt og enghavre. For øvrig er det registrert bl.a. gjeldkarve, kvastsveve, hårsveve, bleikstarr, harerug, tiriltunge, prestekrage, hvitmaure, legeveronika og skogstorkenebb. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av geit, og beitetrykket er svakt. Lokaliteten er noe preget av gjødsling i øvre, østre del. 16

17 Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene hadde vært å øke dyretallet noe på beitet, samtidig som det ble benyttet for eksempel hest i tillegg til geit. Dette vil bedre beitetrykket og samtidig redusere dominans av sølvbunke i partier. Verdisetting: I de beste partiene er det forekomst av to sterkt truete vegetasjonstyper og en rødlistet karplante, smalfrøstjerne (NT). Dette gjør at lokaliteten vurderes å være viktig (B). 5.2 Nedre Sundbrei Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr BN Nedre Sundbrei /1 Naturtype Naturbeitemark Utforminger Tørr/frisk, middels baserik eng (60 %) Frisk fattigeng (30 %) Tørr, meget baserik eng i lavlandet (10 %) Verdisetting Viktig (B) 17

18 Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase som to lokaliteter (ID BN og BN ). Begge lokalitetene er naturbeitemarker, ligger på samme eiendom og har nå samme hevdregime (skilt med gjerde, men med åpning mellom teigene i nedkant). Det er derfor ikke naturlig å skille dem, selv om deler av den østre lokaliteten tidligere har vært slåttemark. De er altså nå slått sammen til en lokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden vest for Ål sentrum. Beitemarka er skarpt atskilt fra omkringliggende arealer med gjerder, og er omkranset av dyrket mark og blandingsskog. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe, ravineformede morenemasser i denne lia. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark med god og langvarig, kontinuerlig hevd. Vegetasjonen består hovedsakelig av dunhavreeng (G7b), med gulaks-engkvein-eng (G4a) på den djupeste jorda og i skyggepartier. Overgang mot enghavreeng (G6) på de tørreste knausene, hvor det også var fragment av knavel-småbergknapp-samfunn (F3c). Fuktsig i bunnen av ravinene med middelsrik sigvegetasjon. Artsmangfold: Det moderate beitetrykket gjør at engene er artsrike og estetiske, særlig på forsommeren. Dominerende/vanlige arter er gjeldkarve, dunhavre, enghavre, harerug, hvitmaure, gulaks, engnellik, dunkjempe, kvastsveve, hårsveve, flekkgrisøre, tiriltunge, aurikkelsveve, engtjæreblom, legeveronika og kattefot. Marinøkkel opptrer spredt i begge deler av beitet, mens bakkesøte (NT) bare ble registrert på den vestre delen. Jåblom og hvitbladtistel inngår i fuktsigene. Det er et svært godt potensial for beitemarksopp på lokaliteten, men lokaliteten ble ikke undersøkt til riktig tidspunkt for å fange opp denne artsgruppa. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau, og beitetrykket er moderat til godt (best i vestre delen). Vegetasjonen er lite preget av gjødsling, men trolig svakt gjødslet tidligere i nedre del, samt på den tidligere slåtteenga i øst. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Dagens bruk er trolig optimal for området og bør fortsette. Gjødsling og tilleggsforing må unngås. I den østre delen særlig er det behov for rydding av einer. Verdisetting: Lokaliteten får verdien viktig (B) pga. at dette er ei forholdsvis stor og ugjødslet beitemark med forekomst en sterkt truet vegetasjonstype og flere kravfulle kulturmarksarter, samt at den har stort potensial for funn av rødlistede beitemarksopp. 18

19 5.3 Haugegarden Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Utforminger Verdisetting Haugegarden /1 Naturbeitemark Frisk fattigeng Viktig (B) Innledning: Ny lokalitet. Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn på grunnlag av eget feltarbeid sammen med Bjørn Harald Larsen, i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den sørøstvendte lia på nordsida av Hallingdalselva, et stykke vest for Tveito i Ål kommune. Det er en lokalitet med naturbeitemark vest for gården Jøto. Lokaliteten grenser til gårdsbruket i øst og en vei i sør. Ellers grenser den til hagemark med bjørk, selje og rogn i nord og vest. Berggrunnen i området består av gabbro, amfibolitt og kvartsitt. 19

20 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen naturbeitemark med utforminga og vegetasjonstypen frisk-fattigeng (gulaks-engkveineng G4a). På grunnlendte områder og små knauser er det tørrbergvegetasjon med knavel-småbergknapp-samfunn (F3c). Artsmangfold: Det er en åpen eng med noe hagemark i nord og vest med hovedsakelig bjørk, men også noe selje og rogn, samt noen gamle ospetrær. Feltsjiktet er dominert av engarter som gulaks, engkvein, prestekrage, småengkall, hvitmaure, fagerknoppurt, bakkemynte, mørk kongslys, kjerteløyentrøst, småsyre, smørbukk, legeveronika, flekkgriseøre, engsmelle, blåknapp og markjordbær. På grunnlendte knauser finnes en del ettårsknavel, sølvmure, småbergknapp og olavskjegg. I tillegg ble en god del både vanlige og kravfulle beitemarksopp registrert; kjeglevokssopp, liten vokssopp, lutvokssopp (NT), kantarellvokssopp, skjør vokssopp, tjærerødskivesopp, mørktannet rødskivesopp, blåstilket rødskivesopp, blekskivet rødskivesopp og tuet køllesopp. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er sannsynlig at det har vært noe gjødsling her, men ikke i stort omfang; stort sett bare på de flatere partiene i nedre del da det er svært bratt ellers. Lokaliteten beites av sau, trolig på våren og høsten. Beitetrykket ser ut til å være bra. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større kulturlandskapsområde nord for Ål sentrum. Skjøtsel og hensyn: Beite med sau bør opprettholdes. Det må ikke gjødsles. 20

21 Verdisetting: Denne naturbeitemarka er i god hevd og er stor. Det vokser i tillegg noen kravfulle beitemarksopparter her, inkludert en nært trua art. Lokaliteten får derfor verdi B viktig. 5.4 Storeteig Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Storeteig /17 Naturbeitemark Utforminger Tørr/frisk, middels baserik eng (70 %) Frisk fattigeng (30 %) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Denne lokaliteten omfatter imidlertid både denne eiendommen og naboeiendommen (Uren, nå skilt ut som egen lokalitet). Lokaliteten er tidligere undersøkt og beskrevet av Jan Erik Eriksen i forbindelse med Fylkesmannen i Buskeruds kartlegging av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (Fylkesmannen i Buskerud 1999). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden vest for Ål sentrum. Den grenser mot tunet i sørøst, beitemark i øst og vest (lokaliteten Uren), lauvskog i nord 21

22 og gjødslet eng i sør. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe morenemasser i denne lia. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en naturbeitemark som i partier er ugjødslet i øvre del, i overgang mot bjørkehage. I de åpne arealene er det for det meste tørr/frisk, middels baserik eng av dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b) og tjæreblomeng (G7a) samt noe frisk fattigeng i vestre del (gulaks-engkvein-eng G4a). Ned mot de gjødslede partiene får ryllik gradvis med dekning, sammen mer gjeldkarve. Fuktsig med rik sigvegetasjon i vestre del. Artsmangfold: Artsmangfoldet synes å ha blitt redusert pga. gjødsling og tilplanting siden registreringene i 1999 og 2000, da det ble registrert både vårveronika (VU), vill-lin, engknoppurt og bakkesøte (NT) på Storeteig (bl.a. nedenfor tunet, hvor det nå bare er tydelig gjødselpåvirket vegetasjon). Ingen av disse artene ble registrert i Marinøkkel derimot ble registrert spredt på beitet, mens arter som aurikkelsveve, tiriltunge, engtjæreblom, hårsveve, hvitmaure, flekkgrisøre, harerug og dunhavre var vanlige. I fuktsigene ble bl.a. gulstarr, sumpmaure, tepperot og hvitbladtistel registrert. Det er et godt potensial for funn av kravfulle og rødlistede beitemarksopp, men lokaliteten ble ikke undersøkt i aktuelt tidsrom for denne artsgruppa. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau, og beitetrykket er godt. Nedre del av beitet bærer preg av noe gjødsling tidligere, kanskje også nå. Deler av beitet er nylig ryddet, og en del er plantet til med gran (små trær foreløpig). Fremmede arter: Ingen registrert. 22

23 Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Plantet gran bør fjernes så raskt som mulig. Beite med sau bør opprettholdes på dagens nivå. Det må ikke gjødsles i de ugjødslede partiene. Verdisetting: Beitemarka er i god hevd og har flere truete vegetasjonstyper samt forekomst av noen kravfulle arter. Rødlisteartene som tidligere har blitt registrert har trolig gått ut (vårveronika kan imidlertid ha blitt oversett). Det er imidlertid godt potensial for forekomst av rødlistede beitemarksopp her. Samlet tilsier dette at lokaliteten skal ha verdi viktig (B). 5.5 Hollebakken Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr BN Hollebakken /1, 125/36 Naturtype Hagemark (70 %) Hvis mosaikk: Naturbeitemark (30 %) Utforminger Bjørkehage (70 %) Tørr/frisk, middels baserik eng (30 %) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid 23

24 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Denne lokaliteten omfatter imidlertid ulike naturtyper (naturbeitemark/hagemark/slåttemark) både på denne eiendommen og naboeiendommene (Sandåker og Sundbreijorde, nå skilt ut som egne lokaliteter). Disse teigene har også ulik hevd og eksisterende/tidligere bruk, som også gjør det naturlig å skille de ut som egne lokaliteter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden vest for Ål sentrum. Den østre delen er på eiendommen 126/1, mens den østre delen er på 125/36. Hagemarka grenser mot gjengroingsskog (lauvskog) i nord og vest, mens det over gjerdet mot sør er henholdsvis naturbeitemark (Sandåker) og slåttemark (Sundbreijorde). Mot øst er det kulturenger på Hollebakken. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe, morenemasser i denne lia. Men stedvis er det grunnlendt på lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hagemark som ved befaringstidspunktet ikke hadde blitt beitet ennå i år, men som bar preg av god hevd og lang, kontinuerlig bruk til beite. Utforming bjørkehage. Vegetasjonstype er en mer eller mindre rein gulmaure-hvitmaure-eng (variant av G7b), som går over i flekkgrisøreeng (G7b) på de mest grunnlendte partiene. Artsmangfold: Homogene, rike og magre tørrenger som foruten de allerede nevnte artene bl.a. hadde spredt innslag av smalfrøstjerne (NT), flekkmure, engnellik, dunhavre, engtjæreblom, aurikkelsveve, bakkemynte og hvitmaure. Bruk, tilstand og påvirkning: Ikke beitet ennå i år på befaringstidspunktet, men har trolig en lang og kontinuerlig beitehistorie med sau og storfe vesentlig. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Deler av området er gjengrodd med einstape. Ingen beitedyr tar einstape, så den må slås om man skal få den bort. Deretter må det holdes et høyt beitetrykk for å hindre einstapen å komme opp igjen. Verdisetting: Stor og for det meste ugjødslet naturbeitemark med flere truete vegetasjonstyper og en nær truet art. Dette gjør at lokaliteten vurderes å ha verdi viktig (B). 24

25 5.6 Sandåker Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Sandåker /1 Naturbeitemark Beiteskog (80 %) Utforminger Frisk/tørr, middels baserik eng Verdisetting Viktig (B) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Denne lokaliteten omfatter imidlertid ulike naturtyper (naturbeitemark/hagemark/slåttemark) både denne eiendommen og naboeiendommene (Sundbreijorde og Hollebakken, nå skilt ut som egne lokaliteter). Disse teigene har også ulik hevd og eksisterende/tidligere bruk, som også gjør det naturlig å skille de ut som egne lokaliteter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden vest for Ål sentrum. Beitemarka grenser mot gjengroingsskog (lauvskog) i nord og dels også i øst, mens det er gradvis overgang mot mer gjødslet beitemark mot sør (ned mot tunet). Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe, morenemasser i denne lia. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en naturbeitemark med svak til god hevd. Det er kraftig einstapeoppslag i vestre delen viser at det har vært brudd i beitekontinuiteten her. Vegetasjonen består for det meste av gulaks-engkvein-eng (G4a), med mindre, rikere partier med tørr/frisk, middels baserik eng av dunkjempe-gjeldkarve-type, dunhavreeng og flekkgrisøreeng (alle varianter av G7b). 25

26 Artsmangfold: I de artsrike tørrengene i østre del ble det registrert arter som flekkgrisøre, engtjæreblom, hvitmaure, gjeldkarve, gulmaure, sumpmaure, finnskjegg, harerug, blåklokke, aurikkelsveve, bakkestjerne, jåblom, dunhavre, legeveronika, enghavre, sølvmure, engfiol og prestekrage. Marinøkkel ble registrert spredt, mens bakkesøte (NT) ble registrert en plass. Det er et godt potensial for beitemarksopp, men ble ikke undersøkt i aktuelt tidsrom for denne gruppa. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau, og beitetrykket er moderat til godt (best i østre del). Vegetasjonen er lite preget av gjødsling, men er trolig svakt gjødslet tidligere i nedre del. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Deler av området er gjengrodd med einstape. Ingen beitedyr tar einstape, så den må slås om man skal få den bort. Deretter må det holdes et høyt beitetrykk for å hindre einstapen å komme opp igjen. Verdisetting: Stor og for det meste ugjødslet naturbeitemark med flere truete vegetasjonstyper og en nær truet art. Dette gjør at lokaliteten vurderes å ha verdi viktig (B). 26

27 5.7 Breiehagen Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr BN Breiehagen /1, 128/10 Naturtype Slåttemark (30 %) Beiteskog (60 %) Naturbeitemark (10 %) Utforminger Beiteskog (60 %) Tørr/frisk, middels baserik eng (30 %) Frisk næringsrik natureng (10 %) Verdisetting Viktig (B) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Lokaliteten er beskrevet etter ny mal, og det er gjort betydelig endringer i avgrensningen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden, i østre del. En stor og litt uoversiktlig lokalitet som er omgitt av dyrket mark og blandingsskog. Mot sør er det et gjerde mot vegen, mens lokaliteten avgrenses av veger og gårdstun mot nord. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe, morenemasser i denne lia. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en stor kulturlandskapslokalitet med mosaikk av slåttemark, beiteskog og noe naturbeitemark. I alt 5 større og mindre slåtteteiger ligger innenfor lokaliteten, som nå beites av hest og sau. Beiteskogen, som utgjør den største delen av arealet, 27

28 men har minst betydning for flora og verdisetting, har nylig blitt ryddet (gjengroingsskog med mye gråor). Det er store dunhavreenger (G7b) i nedre del, dels også frisk-fuktig lågurteng med mye hjertegras og skogstorkenebb-ballblom-eng (G12) i dårlig beitede, friske partier. Flekkgrisøreeng (G7b) finnes også i de østre deler, mens det er innslag av gulaks-engkvein-eng (G4a) i øvre del. Knauser og grunnlendt mark med knavel-småbergknapp-samfunn (F3c), som viser at berggrunnen ikke er spesielt rik. Trolig har løsmassene opprinnelse i basiske bergarter. Det er enkelte store bjørker og osper med spettehull. Artsmangfold: På de gamle slåtteteigene er det artsrike enger med vekslende fuktighetsgrad. I tørrengpartiene er det dominans av dunhavre, gjeldkarve, flekkgrisøre, dunkjempe, gulaks, aurikkelsveve, legeveronika, finnskjegg, prestekrage, fagerknoppurt, tiriltunge, engnellik og kvastsveve, mens det i friskfuktige engpartier er markant innslag av hjertegras (særlig i nedre del), samt småengkall, engfrytle, bleikstarr, ballblom og skogkløver. Marinøkkel ble registrert på flere av slåtteteigene. På knausene var det foruten ettårsknavel og småbergknapp også sølvmure, kvastsveve og norsk mure. Trolig en viktig hekkeplass for spetter og andre hullrugere. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av sau, storfe og hest, og hevden er svak i store deler av området. Bare de øvre, gamle slåtteengene har godt beitetrykk. I beiteskogen er det svært dårlig beitetrykk nå, dels pga at det ligger mye hogstavfall i partier. De øvre slåtteteigene bærer noe preg av tidligere gjødsling. Rydding og større utnyttelse som beite de siste årene har trolig ført til større artsmangfold, jf tidligere registreringer. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia 28

29 langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket bør økes, og hogstavfall må fjernes for å sørge for en mer jevn beiting i hele området. Verdisetting: De mange gamle slåtteteigene som nå holdes i hevd med beite er viktige elementer, som forteller en historie om langvarig bruk av landskapet. Flere truete vegetasjonstyper forekommer, samt noen kravfulle arter, bl.a. den regionalt uvanlige arten hjertegras. Dette gir til sammen grunnlag for å gi lokaliteten verdien viktig (B). 5.8 Venedokken Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr BN Venedokken /35 Naturtype Naturbeitemark Utforminger Beiteskog (80 %) Tørr/frisk, middels baserik eng (50 %) Frisk fattigeng (40 %) Tørr/frisk, middels næringsrik eng i høyereliggende strøk og nordpå (10 %) Verdisetting Viktig (B) 29

30 Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Lokaliteten er beskrevet etter ny mal, og det er gjort betydelige endringer i avgrensningen, bl.a. er ikke engene nedenfor tunet inkludert i lokaliteten, da vegetasjonen her er tydelig preget av gjødsling. Disse engene slås, mens de ugjødslede engene beites. Naturtype er endret fra slåttemark til naturbeitemark ut fra denne endringen i avgrensning. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden, i østre del. Beitemarka er omgitt av kulturenger, blandingsskog og gårdstunet på Venedokken. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe, morenemasser i denne lia - men på selve lokaliteten er det mye grunnlendt mark og noe berg i dagen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturbeitemark med god hevd som hovedsakelig har tørr/frisk, middels baserik eng av dunkjempe-dunhavre-type (G7b) og frisk fattigeng (gulaks-engkveineng G4a), samt mindre arealer med flekkgrisøreeng (G7b) og flekkmure-sauesvingel-eng (G8). På knausene er det bakkemynte-hvitbergknapp-samfunn (F3b). Artsmangfold: Lokaliteten består av middels artsrike tørrenger med dominans av dunhavre, gjeldkarve, dunkjempe, prestekrage, hårveve, kattefot, fagerknoppurt, flekkmure, engknoppurt, kvastsveve, harerug og blåklokke. Friskere partier med bl.a. småengkall og skogstorkenebb. Bakkesøte (NT) og marinøkkel ble registrert spredt på beitet, mens vårveronika (VU) ble påvist på en knaus. Vårveronika ble også registrert her av Reidun Bråthen og Even Woldstad Hanssen (Artskart). Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av hest, og hevden er god selv om det ikke hadde blitt beitet på arealet før befaringen i slutten av juni Selve beitemarka har ugjødslet preg, men nederst i den østre delen har det tydelig samlet seg mer gjødsel etter nedbør. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Hevden med ganske ekstensivt beite med hest er god for denne naturbeitemarka og bør videreføres. Vanligvis beiter hest noe ujevnt, og det kan derfor være en fordel å ha noe sau eller ungdyr på beitet i tillegg. Verdisetting: Lokaliteten har tidligere blitt vurdert som svært viktig (A) av Hans Ivar Nesse, og da som slåttemark. Pr i dag er det naturbeitemarka som er ugjødslet og har de største naturverdiene, mens slåttemarka består av gjødslet kultureng. Naturbeitemarka har også store verdier, med flere truete vegetasjonstyper og to rødlistearter, hvorav en sårbar art. Dette gir klart grunnlag for verdi viktig (B), men størrelse og artsrikdom for øvrig gjør at verdien ikke vurderes å være høyere. 30

31 5.9 Sundbreiijorde Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Utforminger Verdisetting Sundbreijorde /9 Slåttemark Tørr/frisk, middels baserik eng Svært viktig (A) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Bjørn Harald Larsen på grunnlag av eget feltarbeid i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Området er tidligere kartlagt av Hans Ivar Nesse og lagt inn i Naturbase (ID BN ). Denne lokaliteten omfatter imidlertid ulike naturtyper (naturbeitemark/hagemark/slåttemark) både på denne eiendommen og naboeiendommene (Sandåker og Hollebakken, nå skilt ut som egne lokaliteter). Disse teigene har også ulik hevd og eksisterende/tidligere bruk, som også gjør det naturlig å skille de ut som egne lokaliteter. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den bratte, sørøstvendte lia langs Strandafjorden vest for Ål sentrum. Slåttemarka grenser mot naturbeitemark mot vest (Sandåker), hagemark mot nord (gjengroingsskog (lauvskog) i nord og vest, mens det over gjerdet mot sør er henholdsvis naturbeitemark (Sandåker) og slåttemark (Sundbreijorde). Mot øst og sør er det gårdstun. Berggrunnen i området består av gabbro og amfibolitt, og det er djupe, morenemasser i denne lia. Stedvis grunnlendt og steinete. 31

32 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en tidligere slåttemark som nå beites, men lokaliteten hadde ikke blitt beitet ennå ved befaringen. Rike og homogene tørrenger av flekkgrisøre-type og dunhavre-type (begge varianter av G7b), for øvrig små partier med tjæreblomeng (G7a) på knauser - hvor det også er tørrbergvegetasjon av bakkemynte-hvitbergknapp-utforming (F3b). Artsmangfold: Store partier av enga er dominert av flekkgrisøre og smalfrøstjerne (NT), og dette er trolig av de beste forekomstene av smalfrøstjerne i Buskerud. Marinøkkel forekommer spredt, mens det ellers er innslag av naturengarter og tørrbergarter som prestekrage, gjeldkarve, hvitmaure, sauesvingel, tiriltunge, harerug, flekkmure, bergskrinneblom, fagerknoppurt, bakkemynte, gulaks, berggull, krattsoleie, sølvmure og engtjæreblom. Bruk, tilstand og påvirkning: Ikke beitet ennå i år på befaringstidspunktet, men overflaterydding og flora tyder på en lang brukshistorie med slått og seinere beite (siste år?). Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større, verdifullt kulturlandskap i den bratte lia langs solsida av Strandafjorden. Skjøtsel og hensyn: Det ideelle ville vært om det ble gjenopptatt slått på dette arealet, men mest realistisk er det fortsette med ekstensivt beite. Det er gunstig om dyrene ikke slippes på beitet før litt ut i juli (noe som kanskje er praksis også i dag). Verdisetting: En av svært få ugjødslede slåttemarker med tilfredsstillende hevd i kommunen, som 32

33 samtidig har artsrike og magre enger med en av fylkets største forekomster av rødlistearten smalfrøstjerne. På bakgrunn av dette får lokaliteten verdien svært viktig (A) Brattegard Lokalitetsnr Naturbasen Lokalitetsnr Natur2000 Gnr/Bnr Naturtype Utforminger Verdisetting BN Brattegard /1, 84/2 Hagemark Bjørkehage Viktig (B) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Kirstin Maria Flynn på grunnlag av eget feltarbeid sammen med Bjørn Harald Larsen, i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging for Fylkesmannen i Buskerud og Ål kommune. Lokaliteten er tidligere registrert ( ) og lagt inn i naturbase (ID: BN ) av Hans Ivar Nesse. Den tidligere lokaliteten dekker det meste av kulturlandskapet i den sørvendte lia ved Vatsfjorden, men denne lokaliteten omfatter kun en liten del av den. Lokaliteten er beskrevet på nytt etter ny mal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i den sørvendte lia på nordsida av Vatsfjorden, i Vats i Ål kommune. Det er en lokalitet med ugjødsla hagemark i lia på oversida av Brattegard vest for Loksengard. Lokaliteten grenser til en oppgjødsla beitemark og gårdsbruket i sør og vest. Ellers grenser den til beiteskog med hovedsakelig bjørk og einer i nord og verdifull naturbeitemark i øst. Berggrunnen i området består i hovedsak av kvartsitt, gabbro og amfibolitt, med innslag av metasandstein og skifer. 33

34 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen hagemark med utforminga bjørkehage. I feltsjiktet er finnskjegg-eng/sauesvingel-eng (finnskjegg-fjellmarikåpe-eng G5b) dominerende. Artsmangfold: I tresjiktet er bjørk dominerende, mens det er mye einer i busksjiktet. Feltsjiktet er dominert av engarter som finnskjegg, fjellmarikåpe, prestekrage, blåklokke, bakkesøte (NT), kjerteløyentrøst, gjeldkarve, hårsveve sp, kattefot og rødknapp. Et knippe forholdsvis vanlige beitemarksopp ble også registrert som gul vokssopp, engvokssopp, honningvokssopp, lutvokssopp (NT), tjærerødskivesopp, vorterødskivesopp og elfenbenshette. Bruk, tilstand og påvirkning: Hagemarka har trolig vært et geitebeite tidligere, som har gitt et parkliknende utseende på bjørkehagen, men nå beites det av sau. Den har hatt langvarig god hevd, og selv om den ikke hevdes på tradisjonelt vis lenger, hevdes den godt. Beitetrykket er godt. Fremmede arter: Ingen registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større kulturlandskapsområde i Vats, nord for Vatsfjorden. Skjøtsel og hensyn: Beitetrykket bør opprettholdes. Det må ikke gjødsles. Verdisetting: Denne hagemarka er forholdsvis stor og i god hevd. Det vokser i tillegg noen kravfulle arter her og to rødlista arter. Ugjødsla hagemark er en sjeldenhet. Lokaliteten får derfor verdi B viktig. 34