NOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks

Transkript

1 Oppdragsgiver: Bø kommune Oppdrag: Detaljregulering Evjudalen Del: Naturmiljø Dato: Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Mette Gundersen INNHOLD 1 Innledning Metode Kilder og feltarbeid Dagens situasjon naturmiljø - verdivurdering Hensyn og naturfaglige innspill Kilder Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks asplanviak.no

2 1 INNLEDNING Dette notatet omhandler naturverdier/biologisk mangfold i planområdet Evjudalen, Bø kommune i Telemark. Naturverdier er kartlagt i forbindelse med mulighetsstudie og framtidig reguleringsplan for området. 2 METODE Spesielt viktige lokaliteter/områder for biologisk mangfold er verdisatt. Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (hhv vilt og naturtyper, Direktoratet for Naturforvaltning 1996; 2007); Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter gitte kriterier til A, B og C-verdi. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal til høy regional verdi Svært viktig natur B viktig Middels verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal For rødlistekategorier henvises det til Kålås m. fl. (2006) hvor EN etter artsnavn viser at arten er vurdert som sterkt truet, VU sårbar og NT nær truet; se Kilder og feltarbeid Notatet er basert på eksisterende dokumentasjon og befaring Tema naturmiljø 2

3 3 NATURGRUNNLAG 3.1 Dagens situasjon naturmiljø - verdivurdering Naturtypelokaliteter, spesielt viktige områder for biologisk mangfold Evjudalen med Borgaevju og Prestevju er en grønn oase i Bø sentrum. To naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold (hotspots/nøkkelbiotoper), er registrert innenfor Evjudalen. En lokalitet er av naturtypen gråorheggeskog og en av naturtypen dammer. Begge lokaliteter har fått verdien C (dvs. høy lokal verdi). I 2010 forgår det for øvrig naturtypekartlegging i Bø kommune og disse to lokalitetene vil inngå i denne kartleggingen. Videre er det som innspill til reguleringsplanen markert et par områder som har naturverdier som bør ivaretas i planen. Disse områdene kvalifiserer dog ikke som naturtypelokaliteter. Nr Naturbase ID Lokalitet Naturtypekategori Verdi DN-håndbøker 1 Ny Evjudalen Dam C 2 Ny Prestevju Gråorheggeskog C Naturforhold Evjudalen består av to ravinedaler med bekker, delvis meandrerende bekker. Nederst i Evjudalen er det laget en terskel og en dam/våtmarksområde har blitt dannet som et resultat av denne terskelen. Deler av ravinedalene er tidligere beitet/beites og er åpne, mens deler er skog av vegetasjonstypen gråor-heggeskog. Forbi Gullbring er det en smal sone med ung gråorskog. En del areal er opparbeidet som gressplen og er parkpreget med blant annet grove piletrær (skjørpil) langs bekken. Ingen rødlistearter er registrert. Typiske arter for noe gjengroende beite og gråorheggeskog opptrer. Tema naturmiljø 3

4 Figur 1. Gamle trær av skjørpil. Unge trær av gråor i den en skjøttet del av Evjudalen. Tema naturmiljø 4

5 Figur 2. Bekken gjennom Evjudalen går ganske bred på enkelte strekninger. Tema naturmiljø 5

6 Figur 3. Dammen i Evjudalen med noe våtmarksvegetasjon. Tema naturmiljø 6

7 Figur 4. Den lokalt viktige gråorheggeskog i Prestevju. For øvrig ses opparbeidede plenarealer. 3.2 Hensyn og naturfaglige innspill Det bør ikke foretas noen inngrep i de to naturtypelokalitetene. Gråorheggeskogen bør få utvikle seg fritt, dvs. at det bør ikke gjennomføres hogst av trær inklusive vedhogst. Gamle trær og døde og døende trær er viktige for biologisk mangfold. På flata ved bekken, som vender mot Bø hotell, er det nylig foretatt en fristillingshogst, dvs. at spredte høyreiste trær står igjen. Dette området kan holdes åpent dersom det er ønskelig. Av øvrige hensyn foreslår vi at små fuktige arealer med vierkratt og små starrsumper på elevslettene ivaretas og ikke bygges ned. Disse er avmerket på kart og sendt oppdragsgiver. Deler av disse kan eventuelt graves ut og utvides for å lage/restaurere nye dammer/fangdammer. Naturlig vegetasjon bør da få muligheten til å etablere seg. Dersom dette gjøres ved å legge til rette for stedegen vegetasjon vil dammene kunne få en verdi for biologisk mangfold Dagens kantsoner langs bekker bør bevares, både trær og feltsjikt. Utvidelse av plenareal bør ikke gjennomføres. Trær bør videreutvikles til å bli gamle, både som et fint landskapselement og med verdi for biologisk mangfold. Ved hogst, spesielt langs bekker og våtmarksmiljø, bør flis fjernes slik at dette ikke blir store gjødselslagre for uønskede høyreiste urter som brennesle etc. Tema naturmiljø 7

8 Figur 5. Gråseljekratt og starrsumper i Evjudalen. Stien opp mot Gullbring ses i bakgrunnen. Tema naturmiljø 8

9 Figur 6. Flis som ligger igjen på bekkekantene etter vedhogst og oppflising. Tema naturmiljø 9

10 Figur 7. Ytterligere utfylling i Prestevju bør stoppes da lokaliteten sakte men sikkert forringes. Utfylte masser og hogstavfall bør helst fjernes og deponeres på lovlig vis. Tema naturmiljø 10

11 Figur 8. Opp mot Lundevegen er det satt igjen noe høyreiste ospetrær. Osp er et svært viktig treslag for hulerugende fugler da osp. Flaggspett har laget reirhull her og blant annet stær (når rødlistet som NT) hekket her i KILDER Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Kiland, H Naturtypekartlegging i Bø kommune Rapport Faun Naturforvaltning. 62s. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Tema naturmiljø 11

12 VEDLEGG 1. LOKALITETSBESKRIVELSER Lokalitet Naturtype Utforming Verdisetting Evjudalen Dam Annen kulturbetinget dam Lokalt viktig (C) Innledning: Ny lokalitet; dvs. lokaliteten er ikke beskrevet i forbindelse med naturtypekartleggingen i Bø kommune. Lokaliteten er befart av Rune Solvang. Det er mest naturlig å kategorisere lokaliteten som en dam selv om det er gjennomstrømning av vann på lokaliteten. Beliggenhet, naturgrunnlag: Dammen/våtmarksområdet ligger i Evjudalen vest for rådhuset i Bø. Fuktengene/flommarksarealet rundt dammen er også inkludert i avgrensningen. Tema naturmiljø 12

13 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er en kulturbetinget dam etter at en terskel er bygd langs bekken i Evjudalen. Når terskelen ble bygd er ikke kjent. Artsmangfold: En smal sone med elvesnelle og flaskestarr opptrer på østsiden av dammen. En del bred dunkjevle inngår. Videre er typiske våtmarksarter som bekkeblom, sumpkarse og skogsivaks opptrer nær dammen, mens arter som skog/vassrørkvein og mjødurt opptrer på fuktengene rundt dammen. Vannkantvegetasjonen er noe overfladisk undersøkt da befaringen var tidlig på året. En smal sone av spredte gråortrær står opp langs bekken mens gammel skjørpil står på elvesletta. Lokaliteten har også en viss funksjon for fugl ved at noe våtmarksfugl kan raste i dammen. Bruk, tilstand og påvirkning: Forsøpling av dammen bør unngås. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten er intakt dam med typisk våtmarksvegetasjon. Skjøtsel og hensyn: Lokalitet Naturtype Mosaikk Utforming Verdisetting Prestevju Gråorheggeskog Flommarksskog Lokalt viktig (C) Tema naturmiljø 13

14 Innledning: Ny lokalitet; dvs. lokaliteten er ikke beskrevet i forbindelse med naturtypekartleggingen i Bø kommune. Lokaliteten er befart av Rune Solvang. Beliggenhet, naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øverst i Prestevju mot Bø hotell. Sørover er lokaliteten avgrenset mot nylige inngrep nedenfor Bø hotell. Figur 9. Venstre: Smal kantsone av gråorheggeskog mot grusvegen i området. Høyre: Parkpreget skog med bjørk og osp opp mot Bø hotell/gullbring studenthybler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av gråorheggeskog langs bekken og parkpreget storbregneskog/lågurtskog på flata nedenfor Bø hotell. Storbregneskog/lågurtskogen er i dag parkpreget ved at eldre trær nylig er fristilt. Bekken er meandrerende og sideløp/flomløp opptrer. Artsmangfold: Gråor samt hegg dominerer langs bekken. En del halvgrov død gråor på opptil 30 cm i diameter er registrert. En del grov hegg opptrer også. Osp og bjørk dominerer i storbregneskogen/lågurtskogen. Av typiske arter for vegetasjonstypen opptrer vendelrot, sumpkarse, mjødurt, skogsnelle, bekkeblom, skogstjerneblom, myrhatt (ved en mindre kilde), myrmaure, myrtistel, strutsevinge, myrfiol etc. Det er sumpete ganske langt inn fra bekken. Langs et flomløp opptrer en del springfø, og i flomdam opptrer en tett bestand av liten andemat. I lågurtpartier opptrer arter som hvitveis, skogfiol og gaukesyre etc. Gråorheggeskoger er den naturtypen i Norge med størst tetthet av hekkende spurvefugl, og flere arter hekker på lokaliteten i Prestevju som rødvingetrost, gråtrost, munk, hagesanger etc. Tema naturmiljø 14

15 Bruk, tilstand og påvirkning: Forsøpling av dammen bør unngås. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten er liten gråorheggekog. Liten størrelse, betydelig påvirket av hogst, smal kantsone mot sti/grusveg og fravær av kjente forekomster av rødlistearter gjør at lokaliteten ikke får høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Hogst inkl vedhogst bør ikke gjennomføres. Drenering/utfylling bør unngås. Ytterligere utfylling av masser bør unngås. Tema naturmiljø 15