NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 2. METODE

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Rjukan Mountain Hall Tinn Energi AS Oppdrag: Del: Naturtypelokaliteter, vilthensyn. Dato: Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: Rune Solvang Oppdrag nr: SAMMENDRAG Et planlagt areal for massedeponi i forbindelse med bygging av to store fjellhaller for datalagring på Dale og Mæl er vurdert med hensyn til biologisk mangfold, og med spesielt hensyn til fugl. Det er foretatt naturtypekartlegging og noen registreringer av vilt og flora i områdene omkring det aktuelle arealet, men registreringer i det aktuelle området er tidligere ikke kjent. Det er nå foretatt feltregistreringer av fugl i april mai, og vegetasjon/flora i mai. Vurderingen er foretatt på grunnlag av eksisterende kunnskap og disse feltregistreringene. Det foreslåtte området vurderes på dette grunnlaget til å ha liten verdi for biologisk mangfold. Konsekvensen av tiltaket på denne lokaliteten vurderes som ubetydelig liten negativ for naturmiljøet 1. BAKGRUNN Rjukan Mountain Hall - Tinn Energi AS ønsker å bygge to store fjellhaller for datalagring på Dale og Mæl i Tinn kommune, Telemark. Rjukan Mountain Hall er et datterselskap av Tinn Energi AS. Tinn kommune eier alle aksjer i Tinn Energi AS. Fjellanleggene betyr uttak av svært store mengder steinmasser. Etterbruk og deponering av masser vil være et hovedspørsmål som må avklares før anleggene kan etableres. Det er behov for å vurdere et aktuelt område for deponering av steinmasser med hensyn til naturtypelokaliteter og vilthensyn på grunnlag av eksisterende informasjon. 2. METODE Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i kommunene er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 2000; Direktoratet for naturforvaltning 2007); se hvor kjente lokaliteter skal ligge ute. Kartleggingen av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell under. Verdi 1 Verdi KU 2 Nasjonal- Naturforhold (DN-håndbøkene) (SVV håndbok 140) lokal verdiskala A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Verdi-, omfangs- og konsekvensutredninger er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn Asplan Viak AS Side 1

2 3 er konsekvensvurderingen. For rødlistekategorier (truede arter) henvises det til Kålås m. fl. (2006) 3. DATAGRUNNLAG Kilder til informasjon er Direktoratets for Naturforvaltning naturbase ( artskartdatabasen fra Artsdatabanken ( samt dokumentasjon fra naturtype- og viltkartlegging. Det er utført noe naturtypekartlegging i Tinn kommune, men lokalitetene er ikke lagt inn i naturbase. Informasjon om naturtyperegistrering i området er stilt til disposisjon av Sigve Reiso, Biofokus. I tillegg er informasjon hentet ut fra artsobservasjoner på nettet ( Ornitolog Morten Rask Arnesen har utført ornitologiske registreringer i utredningsområdet og Registreringene er lagt ut på nett: artsobservasjoner.no, Oddmund Wold har foretatt botaniske registreringer i området LOKALISERING AV DEPONIET Det aktuelle deponiet er tenkt lokalisert rett vest/nordvest for Rollagsgrenda på sørsiden av Månas utløp i Tinnsjøen (fig. 1, 2). Figur 1. Avgrensning av planområdet. Asplan Viak AS Side 2

3 5. DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG Figur 2. Deponiområde avgrenset med rød linje på flyfoto fra (Kilde: Norge i bilder, Det planlagte deponiområdet ligger mellom dyrket mark og beitemark i sør, og Månas løp i nord. Mot vest er det avgrenset av en gårdsvei og et grustak, mot øst er det dyrket mark/campingplass. Området ligger på Månas elveslette. I følge opplysninger fra en av grunneierne, Adele Rollag (pers.medd) har området tidligere vært benyttet til massedeponi omkring eller før 1950, men massene er senere blitt fjernet og benyttet til andre formål. Hele området bærer noe preg av inngrep i form av graving og utfylling. Bl.a. inneholder ikke løsmassene nevneverdige mengder avrundet stein og elvegrus som ville ha dominert hvis området var en avsnørt meander i tilknytning til elva, men er dominert av kantete steiner som kan ha sitt opphav i bearbeidete/tilførte masser (fig. 3). Ett spesielt viktig område for biologisk mangfold er registrert nær ved planområdet, deltaområdet ved Måna elvas utløp. Dette er en naturtypelokalitet med svært høy verdi, et A-område. Området er ikke lagt ut i naturbase, men er registrert og inntegnet på flyfoto av Sigve Reiso, Biofokus (fig. 4). Området omfatter i hovedsak Månas delta i Tinnsjøen. Følgende beskrivelse er gitt av Reiso (pers. medd.): Deltaområde ved Månas utløp i Tinnsjøen. Deltaområdet er sterkt negativt påvirket av utbyggingen av Tinnsjøveien og kanalisering av Måna, men området har fremdeles verdier for fugl og planter. Området er viktig beiteområde for våtmarksfugl [spesielt under trekket], deriblant laksand, kvinand, stokkand og hegre. Kåre Homble i botanisk forening har botanisert litt i kanten av området: Der Tinnsjøveien krysser Måna, er det sandbanker og fuktområder på veibroens N-side og V-side. Her ble det funnet mye elvebunke Deschampsia cespitosa ssp. glauca. Ellers ble det funnet veikveronika Veronica scutellata, engforglemmigei Myosotis scorpioides, nordlandstarr Carex aquatilis, sumpsivaks Eleocharis palustris ssp. palustris og pusleplantene sylblad Subularia aquatica og firling Crassula aquatica (VU). Mudderbankene lenger ut er ikke undersøkt, men mye tyder på at det her kan være velutviklede pusleplantesamfunn. Til tross for store negative inngrep har deltaområdet påviste fragmenter av den sterkt truede Asplan Viak AS Side 3

4 vegetasjonstypen rik kortskuddstrand (EN) med den høyt rødlistede firling (VU). Trolig finnes større areal av denne vegetasjonstypen i området. Området gis på bakgrunn av dette verdi svært viktig (A), men det bør undersøkes nærmere. [I sitatet er rødlistekategorier oppdatert etter ny utgave av rødlista ( Kålås m.fl. 2010).] Figur 3. Området bærer preg av inngrep. Foto: O. Wold Det er registrert noen viltlokaliteter i nærheten av naturtypelokaliteten, i hovedsak hakkespettlokaliteter i lisidene omkring dette lokaliteten, for øvrig mangler andre kartfestede viltlokaliteter i området. Lisidene i dette området er kjerneområdet for den sjeldne hvitryggspetten i Telemark. Artskartdatabasen ( viser derimot en rekke registreringer av fugl og planter som bekrefter naturtypelokalitetens verdi som svært høy (A). I tillegg kommer registrerte arter fra artsobservasjoner på nettet ( Her er det angitt en rekke arter fra deltaområdet, bl.a. flere rødlistede arter; storlom (NT), vipe (NT), strandsnipe (NT), fiskemåke (NT), brushane (VU) og tårnseiler (NT). Høyst sannsynlig bør deltaområdet også på grunnlag av registrerte rødlistede våtmarksfugler kunne regnes som viltområde med relativt høy verdi. Den foreslåtte lokaliteten for deponi er ikke inkludert i den nærliggende naturtypelokaliteten (fig. 4), men ble antatt å ha en viss verdi for våtmarksfugl. Sigve Reiso, som har utført naturtyperegistreringene ved Månas utløp mener at dette arealet trolig burde ha vært inkludert i naturtypelokaliteten. Asplan Viak AS Side 4

5 Figur 4. Avgrensning av naturtypelokalitet ved Månas utløp i Tinnsjøen. Lokaliteten er et A-område, med svært høy verdi. Flyfoto fra (Kilde: S. Reiso, Biofokus, Norge i bilder, 6. VURDERING AV LOKALITETEN FOR MASSEDEPONI Deponiet vil berøre et tjern og et fukteng/sump-område. Tjernet er i ferd med å bli fylt igjen, sammenlignet med bildene fra 2006 og 2008 (fig. 2 og 4) er det utført ytterligere utfyllinger i området (fig. 5). Vegetasjon og flora Tjernet innehar noe vannvegetasjon, det ble bl.a. registrert matter av vassklomose i deler av tjernet. Av vannplanter ellers ble det registrert klovasshår og småtjønnaks. For øvrig ble feltarbeidet foretatt såpass tidlig, at vannvegetasjonen ikke var spesielt godt utviklet. Vegetasjonsbeltene omkring tjernet var dominert av sennegras, med noe innslag av flaskestarr som de viktigste artene. Noe innslag av stolpestarr, myrrapp, myrhatt og trådsiv ble også registrert. Det samme vegetasjonsbildet fant vi også i størstedelen av den periodevis oversvømte delen i det østlige området. På litt høyere nivå dominerte strandrør, med noe innslag av (jf.) skogrørkvein. På de høyeste nivåene får vi inn nitrofile arter som mjødurt, sløke og hundekjeks. Ellers ble bl.a. stornesle, bringrbær og nyresoleie registrert. Spredte vierarter som grønnvier, svartvier, lappvier og krypvier ble registrert i engvegetasjonen. Et par mindre bestand dominert av dunbjørk hadde et visst innslag av svartvier i kanten. Selje og rogn ble også notert. Høyereliggende deler av det planlagte deponiområdet er hhv. gjødslet beite (sau) i den østre delen, og dyrket mark i den vestre. Beitemarka var dominert av sølvbunke med stort innslag av kvitkløver, krypsoleie og andre nitrofile engarter. Ingen rødlistede plantearter ble funnet i området. Asplan Viak AS Side 5

6 Figur 5. Nye utfyllinger i området. Foto: O. Wold Figur 6. Sumpvegetasjon/strandenger med sennegras, flaskestarr og strandrør som de viktigste artene. Til høyre i bildet et kratt av dunbjørk med innslag av bl.a. svartvier, hegg og rogn. For øvrig relativt triviell vegetasjon. Foto: O. Wold Asplan Viak AS Side 6

7 Rjukan Mountain Hall Tinn Energi AS Figur 7. Gjødsla beite i sørøstre del av planområdet.sølvbunke dominerer. Foto: O. Wold Figur 8. Starrsump som blir periodevis oversvømmet sommer - høst. Dominert av sennegras, med innslag av bl.a. flaskestarr, stolpestarr og trådsiv. Foto: O. Wold Asplan Viak AS Side 7

8 Fugl Ved inventeringene ble det i hovedsak observert relativt vanlige arter, med dominans av spurvefugl. Gulspurv, løvsanger, buskskvett, munk, måltrost og rødvingetrost viste territorial adferd gjennom sang/spill, mens kjøttmeis, låvesvale, taksvale, sandsvale, gråtrost, stær (VU) og pilfink ble observert under næringssøk. Det ble registrert sandsvalereir i grustaket rett vest for lokaliteten, men det så ikke ut til at reirene var i bruk nå. Noen flere potensielle hekkefugler som ble observert i området var bokfink, linerle og sivspurv. Av arter knyttet til våtmarker ble det observert gråhegre, stokkand og kvinand under næringssøk. Ornitolog Morten Rask Arnesen oppsummerer sine observasjoner slik: Hovedinntrykket mitt er at området ikke har store verdier for fuglelivet, slik det ligger i dag. Ved begge mine besøk, noe som antakelig gjelder generelt for våren, var det lav vannstand i Tinnsjø og dermed også lite vann i Laguna [dvs. planområdet]. Dermed blir lokaliteten lite attraktiv for f.eks. næringssøkende andefugl. Fra tidligere besøk vet jeg at dette endrer seg lenger utpå sommeren, da Tinnsjø fyller seg opp og vannet stiger i selve deltaområde. Da presses andefugl ut av hoveddeltaet og begynner å beite i områdene innafor vegsystemet, bl.a. i Laguna. Det er særlig et parti helt N i området som oversvømmes. Ideelt sett burde det ha blitt lagt inn en feltdag mot slutten av juni/begynnelsen av juli, for å fange opp denne situasjonen 7. OPPSUMMERING, KONKLUSJON. Registreringer utført i 2011viser at isolert sett fyller ikke det foreslåtte området for deponi kravene for å bli klassifisert som naturtypelokalitet (jf. Direktoratet for naturforvaltning 2007). Området gir inntrykk av allerede å være sterkt påvirket, og er heller ikke noen naturlig del av det utenforliggende deltaområdet, siden området er avskåret fra elva av en veifylling og tidligere delvis er benyttet som massedeponi, og senere er gravd ut igjen. Området kan likevel ha noe betydning for rastende våtmarksfugl, evt. også som hekkeområde, men ut fra kjent informasjon er sannsynligvis verdien som viltområde lav (jf. Direktoratet for Naturforvaltning 2000). Observasjoner gjennom hele året ville kanskje ha gitt ett litt annet bilde, men i tidligere registreringer av fugl fra Månas delta, så har ikke dette området tidligere blitt spesielt nevnt. Naturmiljøets verdi på denne lokaliteten vurderes til liten. Omfanget av tiltaket vurderes til stort negativt. Konsekvensen av tiltaket på denne lokaliteten vurderes ut fra dette som ubetydelig liten negativ for naturmiljøet Asplan Viak AS Side 8

9 8. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for Naturforvaltning, Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: Artsobservasjoner Personlige meddelelser fra Sigve Reiso, Biofokus Morten Rask Arnesen, ornitolog (Miljørådgiver, Nome kommune) Adele Rollag, grunneier. Asplan Viak AS Side 9