NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

Transkript

1 NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Multiconsult AS Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kjetil Mork Referanse: Gaarder, G Naturfaglige undersøkelser tilknyttet planlagt kraftstasjon ved Suppam i Leikanger kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2010: s. + vedlegg Referat: Det er planer om utnytting av vannkrafta i Grindselva og Henjaelva i Leikanger kommune. Kraftstasjon er i den forbindelse aktuelt å plassere på Suppam (Suphamar) ved fjorden noe vest for vassdraget. Her er det tidligere kartlagt flere verdifulle naturtyper, samt at det ligger et naturreservat oppe i lisida. For nærmere å klarlegge naturverdier og behov for hensyn til disse ble det høsten 2009 gjort en supplerende kartlegging i området. Resultatene viser at tidligere verdier knyttet til engsamfunn i området stort sett har gått tapt som følge av gjengroing, mens det fremdeles er klare kvaliteter knyttet til styvingstrær og varmekjær edellauvskog. Disse planlagte tiltakene vil komme innenfor naturtypelokalitet BN Suphamar, av verdi svært viktig - A. På grunnlag av revidert verdivurdering (Gaarder 2010) betraktes verdiene der nå i første rekke å være knyttet til forekomsten av styvingstrær av ask og i vesentlig mindre grad knyttet til slåttengene i området (dette i motsetning til enkelte tidligere vurderinger som er gjort av området). Det planlagte tiltaket vil medføre inngrep i marka og føre til at arealet med slåtteeng blir redusert. Det er også mulig, men ikke sikkert, at enkelte styvede asketrær blir skadd eller drept under anleggsarbeidet. Slik planene nå er kjent, antas ikke edellauvskogen ovenfor slåtteenga å bli påvirket av tiltaket. Siden slåtteenga har begrenset verdi og er i gjengroing, og få eller ingen styvede asketrær blir berørt, antas denne delen av vannkraftprosjektet isolert sett å ha små til middels negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Verdien til naturtypelokaliteten vil ikke bli endret som følge av tiltaket. Hvis kompenserende tiltak i form av styving av nye og gamle asketrær i området blir gjennomført, så vil konsekvensene bli redusert til små til ingen negative konsekvenser.

2 2 Innhold 1 Innledning Metode Resultater Kunnskapsnivå Avgrensning av undersøkelsesområdet Naturmiljøet i utredningsområdet Vurdering av verdi Beskrivelse av verdifulle enkeltlokaliteter Rødlistearter Samlet verdivurdering Mulige konsekvenser Avbøtende og kompenserende tiltak Usikkerhet Kilder Vedlegg... 13

3 3 1 Innledning Det er planer om å utnytte flere vassdrag på nordsiden av Sognefjorden i Leikanger kommune til kraftproduksjon, inkludert Grindselvi litt vest for Leikanger sentrum. I den forbindelse er det aktuelt med en kraftstasjon ute på Suppam (Suphamar), nær fjorden litt vest for Grinde. Her er det tidligere kartlagt flere verdifulle naturtyper, med kvaliteter knyttet til både artsrike engsamfunn (slåtteenger/naturbeitemarker), styvingstrær (særlig ask, dels alm) og varmekjær edellauvskog (Bøthun 2003). Det er da også opprettet et større edellauvskogsreservat i nærområdet, kalt Kvinnafossen. Som følge av disse verdiene har det vært behov for både en mer detaljert kartlegging i nærområdet til aktuell kraftstasjon, samt supplerende vurderinger av verdiene i området. En befaring ble derfor utført og resultatene fra dette er gjengitt her. Denne rapporten inneholder ingen oversikt over planene eller noen samlet presentasjon av naturverdiene som kan berøres av tiltaket, men konsentrerer seg om verdiene innenfor avgrenset undersøkelsesområde, se figur 3.1. Det kan nevnes at det allerede er innarbeidet enkelte konfliktdempende tiltak i prosjektet. For å redusere de fysiske inngrepene i terrenget er kraftstasjonen flyttet inn i fjellet og tilknytting til eksisterende nett vil være med kabel i sjakt opp fra stasjonen til kote 200 (Kåre Fosse pers. medd.). Kåre Fosse og Jacob Horrnes, Sognekraft takkes for kommentarer til rapportutkastet samt informasjon om prosjektet.

4 4 2 Metode Dette er en tilleggsrapport til selve konsekvensutredningen for tiltaket, og rapporten inneholder derfor ingen fullstendig konsekvensutredning, men generell metodikk for verdisetting følger Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). I tillegg kommer mer spesifikt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok for kartlegging av naturtyper, samt rødlistearter basert på Kålås et al. (2006). Det er gjort en sjekk av sentrale databaser om det skal foreligge nye naturfaglige opplysninger fra området. Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2010) inneholder flere lokaliteter og et naturreservat er opprettet i nærområdet, se vedlegg og figur 1. Artskartet (Artsdatabanken 2010) inneholder få relevante funn og da primært innsamlinger som ble gjort av rapportforfatteren under den tidligere naturtypekartleggingen i kommunen. Verdivurdering Tabell 2.1 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi, basert på Statens vegvesen (2006). Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper DN-håndbok 13; Kartlegging av naturtyper DN-håndbok 11; Viltkartlegging DN-håndbok 15; Kartlegging av ferskvannslokaliteter Naturtyper som er vurdert som svært viktige (verdi A) Svært viktige viltområder (vekttall 4-5) Ferskvannslokaliteter som er vurdert som viktige (verdi A). Naturtyper som er vurdert som viktige (verdi B og C) Viktige viltområder (vekttall 2-3) Ferskvannslokaliteter som er vurdert som viktige (verdi B og C) Andre områder Rødlistearter Norsk rødliste 2006 (Kålås et al. 2006) ( Viktige områder for : Arter i kategoriene kritisk truet og sterkt truet. Arter på Bernliste II Arter på Bonnliste I Områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet. Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar, nær truet eller datamangel. Arter som står på regional rødliste Andre områder Truete vegetasjonstyper Fremstad og Moen 2001 Områder med vegetasjonstyper i kategoriene noe truet og hensynskrevende Andre områder Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Direktoratet for naturforvaltning Inngrepsfrie områder (uavhengig av sone) i kommuner og regioner med lite rest-inon Inngrepsfrie naturområder ellers Ikke inngrepsfrie naturområder Sammenhengende inngrepsfrie områder fra fjord til fjell, uavhengig av sone. Villmarkspregede områder.

5 5 Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil: Liten Middels Stor Datagrunnlag Datagrunnlaget blir klassifisert på en firedelt skala; 0 ingen data 1 mangelfullt 2 middels 3 - godt 3 Resultater 3.1 Kunnskapsnivå Kunnskapsnivået vurderes som ganske godt (et klart nivå 2). Kjennskapen til verdifulle naturtyper og viktige organismegrupper som karplanter antas å være god. Det er også noe kunnskap om andre viktige grupper som lav, moser og sopp. Derimot er det lite kunnskap om virvelløse dyr, og området har også et visst potensial for spesielle arter i andre grupper (som sopp) som kan være oversett. Generelt skaper det gunstige klimaet i denne fjordlia muligheter for funn av uventede arter, noe tidligere påvisning av den overveiende tropiske arten askeglye Collema leptaleum ved Hella litt lenger vest er en god dokumentasjon på (dette er eneste kjente forekomst av denne arten i Europa, og det er grunn til å anta at det er snakk om en naturlig hjemmehørende art her). 3.2 Avgrensning av undersøkelsesområdet Bare antatt nærområde til planlagt kraftstasjon er undersøkt, se figur 3.1 under.

6 6 Figur 3.1 Undersøkelsesområdet vist med rød, heltrukken strek. Grønn strek i overkant viser grenser for Kvinnafossen naturreservat. Basert på kart tatt fra GisLink. 3.3 Naturmiljøet i utredningsområdet Området ligger sør- til sørvestvendt i ei ganske bratt fjordli. Klimaet i denne fjordlia har trolig i norsk sammenheng en noe spesiell og uvanlig gunstig kombinasjon av milde vintre, varme somre og samtidig moderate fuktighetsforhold. Berggrunnen i området er i utgangspunktet nokså fattig, men topografi og klima medfører likevel at mange kravfulle arter opptrer, også noe kalkkrevende arter. Innenfor avgrenset område er det en mosaikk av strandberg mot sjøen, gjengroende enger og hagemark/lauvenger samt varmekjær lauvskog med spredte berghamre. I tillegg kommer menneskelige inngrep i form av riksvegen, den gamle ferdselsvegen (som gror igjen), kraftlinje, gjerder (inkludert et høyt hjortegjerde mot utmarka og gamle steingarder) mv. Generelt framstår området som et gammelt, tradisjonelt fjordkulturlandskap i gjengroing.

7 7 4 Vurdering av verdi 4.1 Beskrivelse av verdifulle enkeltlokaliteter Tre relevante lokaliteter er på forhånd kjent i og nær inntil undersøkt område. Tekst og avgrensning av disse er vist i vedlegget. Her følger bare enkelte supplerende opplysninger basert på det nye feltarbeidet og ingen ny, revidert omtale. Oppgitt nummer tilsvarer det som blir brukt i Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2010). BN Blåfjell Naturtype: Rik edellauvskog Verdi: Svært viktig - A Vernestatus: Ingen spesielle restriksjoner kjent Kilde: Naturbase (basert på Bøthun 2003), feltarbeid Geir Gaarder Lokalitetsbeskrivelse: Supplement: Under feltarbeidet i 2009 ble det ikke gjort nye, interessante artsfunn innenfor lokaliteten. Det kan nevnes at typiske edellauvskogsarter som kjempesvingel, skogsvingel og myske ble funnet i kantsoner ned mot lauvenga/slåtteenga og at vegetasjonen generelt var ganske rik. I tre- og busksjiktet forekommer en del både alm, ask og hassel, samt innslag av eik og lind. Enkelte av almetrærne er ganske grove. I tillegg kantsonearter som kransmynte. Videre ble flere vanlige arter i lungenever-samfunnet funnet, som vanlig blåfiltlav, skrubbenever, kystnever og fløyelsglye. På marka ble bl.a. krittvokssopp funnet. Enkelte læger opptrer, inkludert en morken almelåg. Et par grantrær er plantet her. Verdivurdering: Tidligere oppgitt verdi som svært viktig A opprettholdes. De mest artsrike delene av lokaliteten ligger nok litt lenger opp i lia, særlig innenfor det nye naturreservatet, men det er også klare verdier knyttet til edellauvskogen innenfor undersøkt del.

8 8 Figur 4.1. Tidligere avgrensede naturtypelokaliteter opprettholdes, men det foreslås her en mindre justering av grensene mellom dem. Edellauvskogen innenfor lokalitet Blåfjell utvides noe mot sørøst, på bekostning av slåtteenger og lauvenger innenfor lokalitet Suppam/Suphamar. Nytt forslag er vist med rød strek (bare rød strek mot sørvest og sørøst er relevant, da Blåfjell-lokaliteten fortsetter videre mot nordvest og reservatet starter i nordøst). Figur 4.2. Rik edellauvskog med alm, hassel mv i det nordøstre hjørnet av undersøkt areal, innenfor naturtypelokalitet Blåfjell.

9 9 VV Kvinnafossen Naturtype: Rik edellauvskog Verdi: Svært viktig - A Vernestatus: Naturreservat Kilde: Se grunnlagsdata for reservatet Lokalitetsbeskrivelse: Det er ikke grunnlag for å gjøre endringer i beskrivelser av lokaliteten basert på feltarbeidet i Verdivurdering: Lokaliteten er ikke direkte verdisatt som naturreservat, men det er ingen tvil om at en her snakker om en lokalitet med en klar verdi som svært viktig - A. Bare det store antallet rødlistearter, inkludert flere regionalt sjeldne arter, forsvarer dette. BN Suppam (Suphamar) Naturtype: Slåtteeng (30%?), lauveng (30%), annen mark (minst 30%) Verdi: Svært viktig - A Vernestatus: Ingen spesielle restriksjoner kjent Kilde: Naturbase (basert på Bøthun 2003), feltarbeid Geir Gaarder Lokalitetsbeskrivelse: Supplement: Under feltarbeidet i 2009 ble det ikke gjort nye, interessante artsfunn innenfor lokaliteten. Pelskjuke (VU) som er kjent fra lokaliteten ble ikke oppdaget på aktuelle asketrær (det er snakk om et par ti-talls trær) innenfor de delene av lokaliteten som ble oppsøkt, men det forekommer flere egnede trær for arten også her. Det samme gjelder for enkelte andre interessante rødlistearter, som indigobarksopp (NT). Litt lungenever-samfunn på trærne, med arter som vanlig blåfiltlav og skrubbenever. Slåtteengene, som tidligere har hatt størst fokus i verdiog typesammenheng, bærer derimot i stor grad preg av å være i gjengroing, samtidig som de, i det minste innenfor undersøkt areal, virket noe oppgjødslet. De har mye sølvbunke, hundegras og engkvein og bare små forekomster av tørrengarter som gjeldkarve samt smalkjempe og prestekrage. Verdivurdering: Tidligere oppgitt verdi som svært viktig A opprettholdes. Verdiene som slåtteeng antas å være begrenset og gir neppe grunnlag for høyere verdi enn viktig B i beste fall, dels som følge av tidligere gjødsling, samt ikke minst omfattende gjengroing i nyere tid. Hovedbegrunnelsen for verdien er derimot som før forekomsten av styvede asketrær (og enkelte almetrær) i et klimatisk meget gunstig område som gir grunnlag for forekomster av flere nasjonalt sjeldne og dels ganske høyt rødlistede arter. Enkelte slike er påvist allerede, og det er potensial for flere.

10 10 Figur 4.3. Middelaldrende styvingstrær av ask i forgrunnen, på begge sider av hjortegjerdet, samt eldre styvingstrær av alm i bakgrunnen. Bildet er tatt med utgangspunkt i den gamle ferdselsvegen og mot sørøst. 4.2 Rødlistearter Bortsett fra edellauvtreet alm med rødlistestatus nær truet (NT), er det ikke kjent konkrete artsfunn av rødlistearter innenfor undersøkt areal. Det er likevel et klart potensial for slike, kanskje særlig blant sopp (både vedboende som pelskjuke og indigobarksopp og marklevende bl.a. knyttet til rike hasselkratt og eik) og insekter (både arter knyttet til gamle styvingstrær og rik edellauvskog, samt varme kantsoner mer generelt). 4.3 Samlet verdivurdering Den planlagte kraftstasjonen vil ligge i et område med generelt store naturverdier med høye konsentrasjoner av kravfulle og rødlistede arter og verdifulle naturtyper. Verdien for dette landskapet samlet sett må helt klart vurderes som stor. Det undersøkte arealet utgjør bare en liten del av dette landskapet av stor verdi. Det ligger godt plassert innenfor det (i østre del) og innehar flere av de typiske kvalitetene for området, som styvede asketrær og rik edellauvskogsvegetasjon. Det er ikke kjent spesielle kvaliteter som mangler i andre deler av området, og det er ikke spesielt godt utviklede forekomster av styvingstrær eller edellauvskog her, bare svakt til middels godt utviklede forekomster og hittil med begrenset kjent forekomst av rødlistearter.

11 11 Figur 4.4. Beitemarka (tidligere slåtteeng) med spredte einerbusker og styvingstrær. Preget av manglende hevd og gjengroing begynner å bli tydelig her, selv om grunnlendt, mager mark medfører at det i første omgang er snakk om mest høyt gras og kratt og i liten grad trær som vandrer inn. 5 Mulige konsekvenser De planlagte tiltakene vil komme innenfor naturtypelokalitet BN Suphamar, av verdi svært viktig - A. På grunnlag av revidert verdivurdering (Gaarder 2010) betraktes verdiene der nå i første rekke å være knyttet til forekomsten av styvingstrær av ask og i vesentlig mindre grad knyttet til slåttengene i området (dette i motsetning til enkelte tidligere vurderinger som er gjort av området). Det planlagte tiltaket vil medføre inngrep i marka og føre til at arealet med slåtteeng blir redusert. Det er også mulig, men ikke sikkert, at enkelte styvede asketrær blir skadd eller drept under anleggsarbeidet. Slik planene nå er kjent, antas ikke edellauvskogen ovenfor slåtteenga å bli påvirket av tiltaket. Siden slåtteenga har begrenset verdi og er i gjengroing, og få eller ingen styvede asketrær blir berørt, antas denne delen av vannkraftprosjektet isolert sett å ha små til middels negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Verdien til naturtypelokaliteten vil ikke bli endret som følge av tiltaket. Hvis kompenserende tiltak i form av styving av nye og gamle asketrær i området blir gjennomført, så vil konsekvensene bli redusert til små til ingen negative konsekvenser.

12 12 6 Avbøtende og kompenserende tiltak Generelt vil det være en stor fordel om en unngår alle former for inngrep fra den gamle ferdselsvegen og videre oppover lia. Videre vil det være en klar fordel om færrest mulig og helst ingen styvingstrær av ask blir drept eller alvorlig skadet. Dette gjelder også selv styvingstrær av ganske små dimensjoner. I tillegg til dette vil følgende være positivt: - Unngå at fremmede arter får etablere seg i området som en følge av tiltaket, verken på grunn av aktiv innførsel (dvs tilplanting) eller passivt (som følge av at jord blir flyttet på, mineraljord blottlagt og dermed attraktiv etableringssted for nye arter mv). - Aktiv tilplanting av asketrær på og inntil kraftstasjonstomta, samtidig som disse og helst også eksisterende gamle styvingstrær i nærområdet blir styvet regelmessig og på tradisjonell måte. Styvingen av ask har stort sett opphørt i distriktet og dette er en viktig årsak til at for eksempel pelskjuke er regnet som en truet art. - Etablering og aktiv, tradisjonell hevd av urterike slåtteenger på og inntil kraftstasjonstomta, der naturlig hjemmehørende arter for engsamfunn i området blir etablert/fremmet. Også slike miljøer er det stor mangel på i distriktet. 7 Usikkerhet Graden av usikkerhet er omtalt for temaene: feltregistrering og vurdering av verdi. Registreringsusikkerhet Feltbefaringen ble gjennomført på et ganske godt egnet tidspunkt for å fange opp både naturtyper, karplanter, lav, moser og dels sopp. Både størrelsen og variasjonsbredden i miljøer og artsmangfoldet virker samtidig begrenset, og området har også tidligere vært undersøkt av samme person (men da ikke like grundig). Usikkerhet i verdi Det er tidligere gjort verdivurderinger av området som i stor grad er opprettholdt og som vurderes som relativt klare og godt begrunnet. Usikkerheten i verdi vurderes derfor å være liten for området som helhet. Metodisk er det derimot noe vanskeligere å gjøre isolerte verdivurderinger for små delområder, da det i liten grad eksisterer retningslinjer for dette.

13 13 8 Kilder Artsdatabanken Artskart. Bøthun, S.W Biologisk mangfald i Leikanger kommune. Aurland Naturverkstad rapport nr Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Vedlegg Utskrifter av tidligere innlagte lokaliteter i Naturbase følger her.

14 14

15 15

16 16