Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Transkript

1 Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat

2 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har BioFokus vurdert ravinedal i området som ønskes gjenfylt. Reguleringsområdet har en middels viktig naturtype for ravinedal. Nøkkelord ravinedal rødliste massemottak naturtype BioFokus-notat Tittel Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Forfattere Arne Laugsand Dato 9. august 2012 Antall sider 10 sider Refereres som Laugsand, Arne Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. ISSN: ISBN: Oppdragsgivere Follo prosjekt a/s Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. I den forbindelse er det utarbeidet et planprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har varslet mulig innsigelse fordi utvidelsen potensielt kan ha negativ virkning på naturtypen ravinedal. Denne naturtypen er rødlistet til (VU). På oppdrag for Follo prosjekt a/s har BioFokus ved Arne Laugsand vurdert biologisk mangfold og naturtyper i reguleringsområdet. Metode Området ble befart den og vurdert for naturtyper i henhold til DNhåndbok nr 13. Ravinedalen ble verdisatt i forhold til forslag til faktark for naturtypen i rapport 2012:26 fra Miljøfaglig Utredning, vedrørende kobling mellom rødlista og DN-håndbok 13. Rapporten kvantifiserer parametere for verdisetting. Det ble også foretatt innsamling av insekter i området. Resultater Områdebeskrivelse Beliggenhet og naturtgrunnlag: Cirka 270m lang ravinedal vest for Trondheimsveien og mellom Lystad vestre og Lystadbråten. Ravinen er ca 6-7 m dyp på det grunneste i øst og ca m dyp ved bekkelukking og jorde i vestre del. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ravinen er i en sen gjengroingstilstand etter tidligere å antagelig ha vært slått eller beitet. Langs massedeponifronten midt i ravinen og østover er det typisk ruderatvegetasjon med mye kløver, og tett busk og feltsjikt av bringebær, stornesle, mjødurt, tistler og hundegras. Små mer artsrike engpartier finnes spesielt på sørøst siden og midt på et nes øst i ravinen. Her ble notert enghumleblom, skogkløver, gjerdevikke, prestekrage, gulflatbelg og rød jonsokblom og stedvis grasdominans. På mer skyggefulle steder, fugletelg, trollbær, firblad og engsnelle. Tresjiktet er en blanding med gråor, hegg, bjørk og gran. Men det er meget sparsomt med død ved i ravinen og skogen er relativt ung. I busksjiktet finnes også rødhyll. I vestre del er det renere gråor-heggeskog, men den er ikke spesielt gammel og det er lite død ved også her. Langs bekkesiget finnes eksponerte siltflater og små utglidninger. Artsmangfold: Det ble ikke registrert spesielle arter under befaringen. En del insekter ble registrert og engarealene har betydning som levested og matfat for blant annet humler, bier og biller. Gråor-heggeskog er kjent for ha en artsrik fuglefauna. Det kan være potensial for moser langs bekkesiget.

4 Bruk, tilstand og påvirkning: Det deponeres masse midt i ravinedalen. Engarealer er under gjengroing. Del av helhetlig landskap: Ravinen er del av et større ravinesystem som drenerer til Leira, men området isoleres noe av en bekkelukking til dyrket mark. Verdivurdering: Parametere i faktaark (Miljøfaglig utredning rapport 2012:26) for rødlistet naturtype er benyttet i verdivurderingen og er gjengitt i tabell nedenfor: Størrelse, -lengde under 300 meter og rest av tidligere større system, gir lav verdi C, forutsatt at ravinen vurderes som isolert fra resten av ravinelandskapet av dyrket mark i vest. Utforming, -dypde over 10 meter med bratte kanter gir middels verdi B. Ingen registrerte rødlistearter gir lav verdi C. Del av verdifullt landskap, - ravinen er del av et større velutviklet ravinelandskap ved Leira og det gir høy verdi A. Totalt sett lander verdivurderingen ut ifra dette til middels viktig som tilsvarer B-verdi etter DN-håndbok 13. Parameter Lav verdi Middels verdi Høy verdi Størrelse Lengde opp til 300 meter, rest av tidligere større dalsystemer Lengde 300m til 1 km alene, rest av tidligere større dalsystemer Lengde 1 km alene eller som total lengde i sammenhengende system. Utforming Dybde 5 m, slake kanter. Dybde 10 m og bratte kanter Dybde mer enn 15 m, bratte kanter Rødlistearter (NT: 0-1) NT: >2, eller forekomst av VU VU: >2, eller forekomst av EN eller CR Del av verdifullt landskap Enkeltforekomst Koblet til velutviklede tidligere ravinelandskap med andre forekomster i nærheten. Del av større landskap i med velutviklede ravinesystemer Sum verdi C: Terskelverdi oppnådd på størrelse (lav verdi) og utforming og del av verdifullt landskap (middels verdi ) B: Størrelse og utforming (middels verdi) eller rødlistearter isolert sett. A: Størrelse og utforming (høy verdi) eller rødlistearter isolert sett. Middels verdi for størrelse i kombinasjon med høy verdi for del av verdifullt landskap Oppsummering/konklusjon Reguleringsområdet vurderes, basert på beskrivelsen over, til å være en middels viktig naturtype for ravinedal. Kort oppsummert heves verdien av ravinen fra lav verdi til middels verdi fordi den er del av et større ravinelandskap. Nedenfor er noen bilder fra området. Naturtypeavgrensningen (grønn linje) er vedlagt på ortofoto.

5 Bilde 1. Utfyllingsfront og vestre del av ravinen. Foto: Arne Laugsand Bilde 2. Utfyllingsfront og østre del av ravinen. Foto: Arne Laugsand Bilde 3. Gråor-heggeskog i vestre del av ravinen. Foto: Arne Laugsand 2012.

6 1

7 ISSN ISBN BioFokus-notat