BioFokus-notat

Transkript

1

2 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven. BioFokus ble engasjert til å gjøre en befaring og beskrivelse av området, samt sammenstille eksisterende data om viktige naturtyper og artsmangfold. Det ble ikke funnet viktige naturtyper eller spesielle artsforekomster. Det er knyttet noe usikkerhet i forhold til vurderingen av et lite engareal. Det oppfordres til å prioritere biologisk mangfold ved utformingen av fellesareal. Nøkkelord Furumo Eikjolveien Ski kommune Naturmangfoldloven naturtyper biologisk mangfold utbygging vegetasjonstyper artsmangfold avbøtende tiltak BioFokus-notat Tittel Furumo ved Eikjolveien i Ski kommune. Vurdering av utbyggingstiltak i forhold til naturmangfoldloven Forfattere Arne Endre Laugsand Dato 17. desember 2014 Antall sider 11 sider Refereres som Laugsand, A. E Furumo ved Eikjolveien i Ski kommune. Vurdering av utbyggingstiltak i forhold til naturmangfoldloven. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Furumo Eiendomsselskap AS Omslag Fuktig eng i gjengroing på eiendom med gnr./bnr. 115/11. Foto: Arne E. Laugsand Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 !"#$%&''( Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse med ca. 70 boenheter i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Planområdet ligger på eiendommene gnr./bnr. 131/210, 115/11, 115/10 og 115/15. Se kart med planområdet inntegnet i figur 1. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven. BioFokus ved Arne E. Laugsand ble derfor engasjert til å gjøre en befaring og beskrivelse av området, samt sammenstille og vurdere eksisterende data om viktige naturtyper og artsmangfold fra ulike kilder som Naturbase, Artskart og Webinnsyn. En befaring av området ble foretatt den Dette er ikke et ideelt tidspunkt på året for naturtype- og artsregistreringer. Et forberedende søk på Naturbase og Artskart viste imidlertid at det i umiddelbar nærhet av planområdet ikke er registrert naturtyper og at det kun er registrert noen få vanlige arter på Artskart. En vurdering av flyfoto antydet også at området har sterkt hogstpåvirket skog. Det ble derfor vurdert at en befaring kunne gjøres nå, med forbehold om at deler av området eventuelt måtte vurderes nærmere neste kartleggingssesong. Ved vurderingen er benyttet utkast til nye faktaark for naturtyper som er under utarbeidelse i forbindelse med revisjon av DN-håndbok 13. )*+&,-"-*%(./0,/$*%*(%*$/+-%*%/'$*%(/(1"-&%2"+*( Pr foreligger det i Naturbase ikke registreringer av naturtyper eller andre elementer innenfor planområdet. Heller ikke i umiddelbar nærhet er det registreringer som tillegges særlig vekt. Det er registrert et yngleområde for perleugle rett sør for planområdet. Registreringen er gjort i Arten utnytter hakkespetthull (svartspett) gjerne i osp til reiret. De flytter gjerne reirplassen rundt i landskapet for å unngå predasjon og hunnene flytter seg i mellom hannenes territorier. Det er usikkert om det fortsatt er hekking i det registrerte området. Planområdet, som også ligger utenfor det avgrensede yngleområdet, peker seg ikke ut som et mer interessant område for perleugle enn det øvrige landskapet. Arten er ikke rødlistet. Yngleområdet tillegges derfor liten vekt ved vurdering av planområdet. Det er ikke registrert MiS-biotoper (Miljøregistreringer i Skog) innenfor planområdet../0,/$*%*(%*$/+-%*%/'$*%(/(3%-+#"%-( Pr er det kun gjort noen få registreringer av vanlige arter innenfor eller ved grensen til planområdet. I kanten av engarealet på eiendom 115/11 er

4 det registrert geittelg, vrangdå og åkermynte. Nord for området er det registrert 12 observasjoner av vanlige fuglearter../0,/$*%*(%*$/+-%*%/'$*%(/(#455&'*'+(6*27''+8'( Pr er det ikke registrert objekter som berøres av planområdet (foruten yngleområdet for perleugle som er registrert i Naturbase). Figur 1. Planområdet ved Eikjolveien i Ski kommune som er befart og vurdert i forhold til naturmangfoldloven. Kartet er laget av Furumo Eiendom.

5 Det ble ikke funnet naturtyper etter DN-håndbok 13 eller gjort interessante artsregistreringer innenfor planområdet. Det er knyttet usikkerhet til vurderingen av et engareal på eiendommen med gnr./bnr. 115/11. Nedenfor er områdets vegetasjon og potensial for artsmangfold beskrevet og vurdert for hver enkelt eiendom, fra den vestre til den østre. Eiendommen med gnr./bnr. 131/210 Bilde 1. Den vestre av eiendommene mot Eikjolveien er en fersk hogstflate. Foto: Arne E. Laugsand Eiendommen dekkes av en fersk hogstflate (bilde 1). (Hogstflaten fremkommer ikke på flyfoto i planbeskrivelsen eller i figur 2 i dette notatet.) Det er tatt ut gran i produktiv skog. Hogstflater er svært vanlige på landskapsnivå og registreres ikke som naturtyper. (Hogstflater fungerer som temporært habitat for en del skogsinsekter i intensivt drevet skog, som trenger soleksponert død ved. Fugler kan utnytte gjenstående døde og levende trær til hekking og matsøk.) Hogstflaten vil i løpet av år få en ung tett suksesjonsskog som er mindre interessant for artsmangfoldet. Eiendommen med gnr./bnr. 115/11 Eiendommen dekkes av et engareal som er grasdominert. Den søndre halvdelen har fuktigere preg med tuet vegetasjon og denne delen er i gjengroing med løvkratt og en del granplanter (Bilde 2). Her er det en del høymole og tistler. Dette arealet har ikke naturtypeverdi etter DN-håndbok 13.

6 I nordenden står et lite hus/hytte hvor det står et par frukttrær og en hagtorn, samt noen hagebusker (Bilde 3). Engarealet nær dette huset har noe mer variasjon, spesielt i kantene, med blant annet nyseryllik, gjerdevikke og bestander av blåkoll. En del mose i bunnsjiktet tyder kanskje på mindre gjødselpåvirkning. På flyfoto ser det ut til at arealet nylig er slått som graseng eller hevdet som hage til det lille huset. Hagtornen er en interessant busk for mange insektarter på næringssøk når den blomstrer. Det tas et forbehold om at mer interessante engarter kan være oversett her. Det var tynt snødekke ved befaringen. Arealet er ca 1,5 daa. Totalinntrykket basert på kartleggers erfaring tilsier imidlertid at dette er ordinær eng. Sannsynligvis er flekkene med mer interessant vegetasjon for små eller artsfattige til at det bør registreres en naturtype her. Dette er imidlertid det mest interessante arealet for biologisk mangfold innenfor planområdet og er inntegnet i figur 2. Bilde 2. Søndre halvpart av engarealet har en fuktig vegetasjonstype som er i gjengroing. Foto: Arne E. Laugsand 2014.

7 Bilde 3. Engarealet på nordre halvdel av eiendommen med gnr./bnr. 115/11 er det området som vurderes å ha størst potensial for artsmangfold innenfor planområdet. Foto: Arne E. Laugsand Figur 2. Flyfoto hvor området med engvegetasjon er avgrenset med blå stiplet linje innenfor planområdet med rød heltrukken linje.

8 Eiendommen med gnr./bnr. 115/10 Denne eiendommen består i sør av tett produksjonsskog av gran (bilde 4) og i nord av mer grunnlendt skog med innslag furu og røsslyng-blåbærdominans. I sør er feltsjiktet meget sparsomt. Skogen har lite død ved. En fersk hogstflate (som ikke vises på flyfoto i figur 2) berører eiendommen i sørøst. Rundt en hytte midt på eiendommen (bilde 5) har det tidligere vært engvegetasjon, men her er det kommet opp tresjikt av gran og bare en liten flekk med grasdominert mark er igjen. Bilde 4. Tett granskog med sparsomt til fraværende feltsjikt og lite død ved har lavt potensial for artsmangfold. Foto: Arne E. Laugsand Bilde 5. Gjengroingen er sterk rundt denne hytta. Foto: Arne E. Laugsand 2014.

9 Eiendommen med gnr./bnr. 115/15 Arealet er en hogstflate (bilde 6) i tidlig gjengroing som også framkommer på flyfoto i figur 2. Bilde 6. Hogstflaten på eiendom med gnr./bnr. 115/15. Foto: Arne E. Laugsand C4'#,&+D4'(4$("'2*<",/'$*% Det er ikke tidligere registrert naturtyper eller artsforekomster som bør vektlegges i planarbeidet. Ved befaringen i 2014 ble det ikke avgrenset naturtyper eller funnet artsforekomster av spesiell verdi. Skogarealet har fattige skogtyper, lite død ved og er sterkt påvirket med flere ferske hogstflater. Det mest interessante området for biologisk mangfold innenfor planområdet er et engareal på ca 1,5 daa på eiendommen med gnr./bnr. 115/11. En ny befaring i mai 2015 vil kunne gi en sikrere konklusjon og beskrivelse av dette arealet, selv om arealet neppe har høy verdi. For å ivareta og utvikle naturverdien kan en inkludere hele eller deler av arealet som en del av grøntarealet og hevde det som slåtteeng. Alternativt kan blomster-/urterik eng egnet for biologisk mangfold opprettes annet sted i planområdet som et kompenserende tiltak.

10 E*'*%*,,*(%:0(4$(5&,/$*("92F-*'0*(-/,-"#( Selv om et utbyggingsprosjekt ikke berører verdifulle naturtyper eller artsforekomster, representerer det et irreversibelt arealtap for "hverdagsnaturen". Summen av slike inngrep kan bli stor i områder med arealpress her på Østlandet. I planbeskrivelsen under kapittel om kulturminner vektlegges planområdets nærhet til et rikt kulturlandskap og at en ønsker å bevare en opprinnelig stablesteinsmur for å gi en identitet til stedet og markere områdets tilknytning til det omkringliggende landskapet. Det oppfordres til å videreføre denne tankegangen til også å knytte områdets vegetasjon til det rike kulturlandskapet slik det er nevnt i avsnittet om uteopphold i planbeskrivelsen. Steinmurer, gamle solitære trær og engarealer er viktige elementer i det tradisjonelle kulturlandskapet og utgjør en helhet med blant annet gode solforhold og jevnlige forstyrrelser (slått, beite mm) som har stor betydning for biologisk mangfold i tillegg til kulturelle, historiske og estetiske dimensjonene. Konkret kan en videreføre disse elementene ved å benytte planter og trær som er typiske for det tradisjonelle kulturlandskapet i beplantninger på fellesarealet, i stedet for hageplanter og fremmede treslag som norske arter ikke kan utnytte. Benytt gjerne eik, lind og ask som treslag. Trærne bør da plasseres slik at de ikke vil bli felt senere på grunn av dårlige solforhold. Alternativt kan trær beskjæres og utformes som styvingstrær, som var en viktig del av det tradisjonelle kulturlandskapet. Blomstereng/slåtteeng er et bedre alternativ enn gressplen for biologisk mangfold og kan vurderes anlagt i alle fall på deler av arealet som i dag er illustrert med gressplen i planbeskrivelsen. For barn kan en slik eng med tilhørende småkryp og dyreliv være et interessant supplement til vanlige lekeplasser. I tillegg er det antagelig billigere å vedlikeholde en slåtteeng enn en gressplen.

11 ISSN ISBN BioFokus-notat