LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Transkript

1 LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Kjetil Kullerud Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kjetil Kullerud Referanse: Fjeldstad, H Registreringer av naturmangfold i planlagt område for næringsog boligområde ved Lillebaug gartneri i Rygge kommune Miljøfaglig Utredning notat Referat: Miljøfaglig Utredning AS har registrert naturmangfold i forbindelse med et planlagt utbyggingsområde ved Lillebaug gartneri i Rygge kommune. Ingen nye naturtyper eller viltlokaliteter er registrert på området. I forbindelse med en eventuell utbygging bør det tas hensyn slik at ikke svartelistede arter spres ved masseforflytning. 1! Innledning... 2! 2! Utbyggingsplan... 2! 3! Naturmangfold... 5! 4! Fremmede arter... 7! 5! Omfang... 7! 6! Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven... 8! 7! Vurdering av konsekvens... 8! 8! Kilder... 9!

2 2 1 Innledning På oppdrag fra Kjetil Kullerud i Lillebaug gartneri har Miljøfaglig Utredning AS utført en kartlegging av naturmangfold i forbindelse med planer om utbygging av næringsareal og boligområder i Rygge kommune. 2 Utbyggingsplan Området ligger på vestsiden og grenser til E6 helt nord i Rygge kommune. Planområdet er i underkant av 40 daa, grenser inn mot hhv E6 og eksisterende næringsområder på Årvold og mot boligområdet på Hananhalvøya i nord. Området består av et nedlagt gartneri hvor samtlige veksthus er revet, et belte med naturlig vegetasjon (furuskog med lav og middels bonitet) mot E6, og to eksisterende boliger. I gjeldende kommuneplan har planområdet status som LNF-område. Planforslaget legger opp til å bevare skogsbeltet ved å regulere det til grønnstruktur, eventuelt i kombinasjon med hensynssone bevaring av landskap og vegetasjon. Figur 2-1 Det planlagte næringsområdet sett mot sør med nedlagte veksthus og et planert område sør for dette. Foto: Helge Fjeldstad

3 3 Figur 2-2 Avgrensning av planområdet. (Berg & Dyring AS)

4 4 Figur 2-3 Planområdet med flyfoto som bakgrunn (Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS).

5 5 3 Naturmangfold Området ble oppsøkt den Området er grunnlendt med fremstikkende berg. Berggrunnen i dette området består av hovedsakelig amfibolitt med noe granittisk gneis i sør. Skogholtet bak gartneriet i nordvest består av en yngre bærlyng barblandingsskog på middels til lav bonitet. Her dominerer treslag som furu og gran med tillegg av bjørk og spredt noe oppslag av eik og med blåbær, tyttebærlyng og etsjemose i feltsjiktet. En fattig gransumpskog kommer også inn dette området mellom E6 og bolighusene i vest. Denne er dominert av torvmoser i grunnen. Grunneier opplyser om at det sør i denne tidligere har vært gravd ut en brønn til gartneriet. Denne er delvis grodd igjen i dag. Bortsett fra noe torvdekning i dette området er det lite løsmasser her. Figur 4 Fattig gransumpskog dominert av torvmoser i feltsjiktet. Foto: Helge Fjeldstad

6 6 Figur 5 Barblandingskog med lyng i feltsjiktet. Foto: Helge Fjeldstad Ingen naturtyper eller rødlistearter ble registrert ved befaringen. Det foreligger heller ikke slike registreringer for området. Viltlokaliteter Ingen viltområder er registrert i Naturbase (2014). Potensialet for dette er også lite.

7 7 4 Fremmede arter Langs E6 er det på strekningen forbi Lillebaug gartneri registrert en rekke fremmede arter som kanadagullris (SE), hvitsteinskløver (SE), hagelupin (SE) og parkslirekne (SE) (Artsdatabanken 2014). På skrotemark ved gartneriet er det registrert pepperrot (PH). Under feltarbeidet ble hagelupin (SE) og blankmispel (SE) registrert helt sør i området. Figur 4-1 Den fremmede arten hagelupin (SE) helt sør i området. Foto: Helge Fjeldstad 5 Omfang Omfanget for det biologiske mangfoldet av å regulere til næringsareal boligareal for eiendomen Lillebaug gartneri vurderes som lite. I forbindelse med utbyggingen bør det tas hensyn til at det finnes svartelistede arter på eiendommen og disse bør ikke spres ved masseforflytning etc.

8 8 6 Vurderinger i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven Her vurderes 8-10, mens 11 om prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren, samt 12 om prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder overlates til utbygger selv å besvare. 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Denne fagrapporten er utarbeidet for å vurdere verdier og konsekvenser på naturmangfoldet i utredningsområdet. Utredningen har vært basert på standard metodikk for verdisetting og konsekvensvurderinger. Kartleggingene har fanget opp både arters forekomst i området, utbredelsen til ulike naturtyper og tilstanden til naturtyper er beskrevet. Det har vært lagt vekt på forekomst av rødlistede arter og verdifulle naturtyper, med grunnlag i nasjonale oversikter over slike. Gjennom både generelle vurderinger av omfang og spesifikke vurderinger av de verdisatt lokaliteter er virkningene av planlagt tiltak på dem gjennomgått. Vurderingene er basert på generell kunnskap om artene sine krav til livsmiljø og naturtypene sine viktige kilder til variasjon. 9 Føre-var prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget, gjennom datainnsamlingen vurderes som relativt godt. Usikkerheten knyttet til forekomst av naturtyper (og rødlistearter) er vesentlig redusert gjennom registreringene som nå foreligger. Det er imidlertid behov å anvende føre-var-prinsippet for utbyggingsprosjektet mht planer for masseforflytning slik at ikke svartelistearter spres. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Ingen verdifulle naturtyper eller viltlokaliteter blir berørt av utbyggingen og den samlede belastningen på økosystemet vurderes som liten. 7 Vurdering av konsekvens Konsekvensene av planene slik de foreligger vurderes som små.

9 9 8 Kilder Skriftlige kilder: Artsdatabanken Tjenesten Artskart. Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M Sammenhengen mellom rød- lista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle na- turtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012: s. ISBN: Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS Plankart Miljødirektoratet Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim.