Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning... 1 Nasjonale mål og retningslinjer Naturmangfoldloven Vurdering av naturmangfoldloven Metodikk og datagrunnlag... 3 Beskrivelse av planområdet... 3 Naturverdier i planområdet Naturforholdene og spesielle naturverdier... 5 Omfang- og konsekvensvurdering Planprogramet Omfang- og konsekvensvurdering Avbøtende tiltak... 8 Litteratur Skriftlige kilder Internettkilder... 8 INNLEDNING Dette notatet omhandler naturverdier og anbefalt hensynstagene til disse innenfor planavgrensningen til Tverrveien 1-3. Notatet er skrevet av biolog Rein Midteng. NASJONALE MÅL OG RETNINGSLINJER 2.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er gjeldende for all bruk av natur. Når det fattes et offentlig vedtak, herunder vedtak av reguleringsplaner, skal de miljørettslige prinsipper i denne legges til grunn for vedtaket. Det er særlig 8-12 som i denne forbindelse er relevant og man er forpliktet til

2 Side 2 av 8 å redegjøre for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 2.2 Vurdering av naturmangfoldloven I tråd med dette kravet har utbygger utført det som kan sies å være utbyggers forpliktelser i henhold til kravene i loven. Foreliggende utredning er en oppfølging av kravene i 8, 9 og 11. Det er gjennomført nytt feltarbeid innenfor plan- og influensområdet for å vurdere om de har areal som kvalifiserer til å være naturtypelokaliteter (DN-håndbok 13, 1999, 2014) noe som oppfyller 8 og 9. Når nye naturområder planlegges tatt i bruk til utbyggingsformål, er det viktig at arealet først undersøkes ved hjelp av kvalifisert personell, da kun om lag 20 % av verdifulle områder (naturtypelokaliteter) er funnet ifølge rapporten «Ressursbehov ved kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper» (Gaarder, Larsen, & Melby 2007). En slik fremgangsmetode imøtekommer også kravene i naturmangfoldloven. Tiltaket er finansiert av utbygger, noe som kan sies å oppfylle 11. I forhold til 10, er det vurdert om tiltaket ytterligere vil medføre ytterligere ny stor belastning på naturtypelokaliteten.

3 Side 3 av Metodikk og datagrunnlag Kriterier for verdi Utredningsområdets naturverdi er vurdert for følgende nivå: Naturtypelokaliteter. Verdivurderingene er gjort i hht. metodikk for konsekvensutredninger i Statens vegvesens (SVV) håndbok V712 (Statens Vegvesen 2013). Kartleggingen og verdisettingen av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av biologisk mangfold utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning). Dette gjennom kartlegging av naturtyper (DN håndbok /2014). Kartleggingen fokuserer på: Avgrense områder som er spesielt viktige for det biologisk mangfoldet. Slike avgrenses som naturtypelokaliteter. Lokalitetene verdisettes fra nasjonalt/svært viktig (A), via regionalt/viktig (B) til høy lokal verdi (C). Lokaliteter kartlagt etter denne metodikken utgjør som oftest maks 2-5 % av arealet i en kommune, og lista ligger således relativt høyt for at en lokalitet avgrenses. Områdene er klart definert og avgrenset på grunnlag av i hovedsak botaniske kriterier. Eksempler på prioriterte naturtyper er slåtteenger, dammer og rik edelløvskog. Rødlistearter er arter som er i tilbakegang og som derfor kan være truet grunnet negativ bestandsutvikling. Referanser til rødlistearter og rødlistekategorier viser til siste versjon av den norske rødlista (2015). Kjente funn av slike arter ligger i Artskart hos Artsdatabanken ( Denne siden ble sjekket før feltregistreringene, og i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Funn av rødlistearter vil for øvrig kunne støtte grunnlaget for avgrensning av naturtypelokaliteter. Trua arter er arter i kategoriene CR (kritisk trua), EN (sterkt trua), VU (sårbar), mens nært trua arter (NT) er arter som kan bli plassert i en trua kategori om bestandsnedgangen fortsetter. Rødlistearter er alle kategoriene samlet. Tabell 1: Verdiklassifisering av lokaliteter basert på DN-håndbok 13 og V712. Naturforhold Verdi Verdi KU Nasjonal- (DN-håndbøkene) (SVV håndbok V712) lokal verdiskala Svært viktig natur A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Viktig natur B viktig Stor verdi Regional verdi Lokalt viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Ordinær øvrig natur Ingen verdisetting Liten verdi - Bebygde areal Ingen verdisetting Ingen relevans for fagtemaet - BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet (fig. 1) består av området hvor det foreslås utbygging. Influensområdet er arealer utenfor det definerte planområdet som kan bli påvirket av tiltaket selv om tiltak her ikke vil forekomme. For deltema naturmiljø omfatter influensområdet et skjønnsmessig areal utenfor

4 Side 4 av 8 planområdet og størrelse varierer avhengig av hvilke arter eller naturkvaliteter som befinner seg utenfor planområdet og hvilken aktivitet som vil foregå innenfor planområdet. For eksempel vil støy påvirke areal utenfor selve planområdet. Utredningsområdet er plan- og influensområdet samlet, og det er dette begrepet som i notatet gjennomgående brukes. I denne plansaken er influensområdet vurdert til å være det samme som planområdet da det ikke er kjent spesielle naturverdier innenfor influensområdet. Figur 1. Planområdet Kilder, feltarbeid og begrensninger Vurderingene er basert på nytt feltarbeid utført av Rein Midteng, Asplan Viak. I tillegg er det gjort søk i artskart (artsdatabanken.no) og naturbase (naturbase.no) for ev. forvaltningsmessig relevant informasjon. Dette ble gjort før feltarbeidet og i forbindelse med utarbeidelse av rapport. For fullstendig oversikt over kildematerialet, se kildekapittelet bakerst i rapporten. Hele planområdet er dekket med nye feltregistreringer. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å dokumentere naturverdiene innenfor området.

5 Side 5 av 8 NATURVERDIER I PLANOMRÅDET 4.1 Naturforholdene og spesielle naturverdier Det meste av planområdet består av areal som har høy utnyttelsesgrad av menneskelig aktivitet. Dette er bygninger, veier og opparbeida natur i form av plener og veikanter. Slikt areal har i konsekvensutredningssammenheng liten verdi (plener og veikanter), eller ingen relevans for temaet (bygninger og veier). Det finnes enkelte spredte hengebjørk, men ingen av disse er spesielt grove eller gamle og de kvalifiserer derfor ikke til å være naturtypelokaliteter (se avsnitt under). Veikantene er dominert av vanlige arter og kvalifiserer ikke til å være såkalt artsrik veikant. Figur 2. Det aller meste av planområdet er uten spesielle naturverdier. Det er tidligere avgrenset én naturtypelokalitet innenfor planområdet. Det ble ikke funnet nye lokaliteter som følge av feltarbeidet. Aktuell lokalitet er naturtypelokalitet Hærstrøm ( som er verdisatt som B-viktig. Som

6 Side 6 av 8 hensyn for å ivareta naturverdiene, heter det i faktaarket «Mest mulig fri utvikling. Forhindre avrenning og annen forurensing.» Figur 3.Avgrensninger av naturtypelokaliteter er vist med grønt. Figur 4. Flyfotoet (maksimalt zoomet inn på naturbase.no) viser avgrensningen.

7 Side 7 av 8 Figur 5. Det er fylt ut nesten helt ned til vannspeilet. Naturtypelokaliteten starter der hvor vegetasjonen begynner. Til venstre ses for øvrig svartelistearten kanadagullris. Figur 6. Mandelpil som står på rødlista som nær truet (NT), vokser sparsomt i den smale sona mellom Bukta og det utplanerte arealet ovenfor.

8 Side 8 av 8 OMFANG- OG KONSEKVENSVURDERING 5.1 Planprogramet I planprogrammet heter det: «Naturverdiene i Bukta må ikke påvirkes i negativ grad. Utredningen må drøfte verdier og sårbarhet, og hvilke krav som må stilles til utbygging og drift av det nye området. Skjerming med vegetasjon eller gjerder må ikke skygge for landbruksarealene. ( ) Utredningsprogram: Eventuelle konsekvenser for biologisk mangfold drøftes. Nødvendige tiltak for å sikre Bukta listes opp». 5.2 Omfang- og konsekvensvurdering Naturverdiene i naturtypelokaliteten er etter SVVs håndbok stor. For at verdiene ikke i negativ grad skal bli påvirket, må ingen fysiske inngrep i lokaliteten gjøres. I tillegg, i tråd med anbefalingene gitt i faktaarket, må landbruksavrenning og annen forurensing unngås. For å lykkes med dette, må man i forbindelse med fysisk utbygging eller ved oppstilling av maskiner, ikke settes disse ved den opparbeida grusflata ved naturtypelokaliteten. Slikt vil både kunne medføre ytterligere utilsikta fysiske inngrep og at løsmasser renner ut i Bukta som vil medføre at vannplanter og det generelle miljøet i lokaliteten blir skadet. Om dette gjennomføres i praksis, vil tiltak innenfor planområdet som medfører utbygging gi lite negativt omfang- og konsekvens. 5.3 Avbøtende tiltak I forbindelse med fysisk utbygging eller ved oppstilling av maskiner, må ikke disse settes ved den opparbeida grusflata ved naturtypelokaliteten. LITTERATUR 6.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13-2 utgave 2006, oppdatert 2007/2012. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok v Internettkilder Naturbase, Artskart, artsdatabanken.no, Norges geologiske undersøkelser, ngu.no