Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: KBS Dato: 18. mars 2013 Levik hytteområde Vurdering i henhold til Naturmangfoldloven Prosjektil Areal AS ønsker å regulere et område ved Levik i Lysefjorden til hyttebebyggelse og har i forbindelse med planarbeidet et ønske om en vurdering av konsekvenser i henhold til lov om biologisk mangfold (naturmangfoldloven). Ecofact har fått i oppdrag å foreta en vurdering av det biologiske mangfoldet innad i planområdet, og vurdere dette videre opp mot naturmangfoldlovens retningslinjer innen kunnskap og artsbevarende forvaltningsteknikker. Figur 1. Utsnitt av planområdet ved Levik. Foto: Knut Børge Strøm. Vegetasjon og flora Planområdet består i det store og hele av triviell og fattig vegetasjon. Terrenget har en sørlig/sørvestlig eksposisjon og domineres av nakent berg i mosaikk med grunnlendt M E - knut@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 mark og flekker med kystlynghei. Lyngheia er av fuktig utforming og er i stor grad gjengrodd av einer som følge av opphørt hevdregime. Artene som finnes er typiske for kystområder med fattig vegetasjonsutforming. Av disse kan røsslyng, blåtopp, blåbær, tyttebær, rome, klokkelyng, brun fargelav, grå fargelav, saltlav sp., kartlav, lys reinlav, begerlav sp., navlelav sp. og heigråmose nevnes. I tresjiktet er furu dominerende på skrinn jord i nedre deler av planområdet. Osp og bjørk tar mer over i områder hvor jordsmonnet er tykkere. Verdt å nevne er et eldre eiketre som befinner seg i steinura i planområdets nordlige grense. Dette var det eneste eiketreet av en viss størrelse i området, og kan, hvis det får stå, over tid utvikle gode vekstforhold for en rekke sjeldne kryptogamer (lav, sopp, moser). Figur 2. Vegetasjon og flora fremstår innen planområdet fattig og uten stor verneverdi. Vilt og fugl Et beiteområde for rådyr, verdisatt til B-viktig strekker seg om lag 80 meter innenfor plangrensen. Det ble observert et enkelt dyr under befaring 7. mars 2013, i tillegg til at det har blitt observert flere dyr ved tidligere anledninger (ref. Knut Børge Strøm). Planområdet og tilgrensede områder er også påvist leveområde for stålorm, hoggorm og firfisle (ref. Knut Børge Strøm).

3 Det ble funnet tre brystfjær fra det som antas å være en ugle ved Levikåsen rett i utkant av planområdet. Etter ekspertvurdering av Vidar Selås ved universitet for miljø- og biovitenskap kan det fastlås at fjærene etter alt å dømme stammer fra en haukugle. Haukugle er ingen rødlistet eller truet art, men bruker å variere i antall i henhold til tilgangen på smågnagere. År om annet er det større invasjoner, og arten kan påtreffes regelmessig. Haukugle er en nomade, og har en felles bestand over hele Fennoskandinavia og Russland. I Norge er den mest vanlig i Nord-Norge og ses sjelden på Vestlandet. Vinteren 2013 var det en invasjon, og det ble sett flere haukugler langs kysten i Rogaland. Disse haukuglene har eller vil etter hvert trekke lenger nord, hvor de har sine hekkeområder. Naturmangfoldloven I henhold til bærekraftig forvaltning og vern av biologisk mangfold har naturmangfoldloven blitt et viktig og virkningsfullt verktøy. I særdeleshet 5 paragrafer skiller seg ut som holdepunkter en må følge for å sikre ivaretagelse av truet og sårbar natur. Naturmangfoldlovens 8 til 12 inneholder retningslinjer for å på best mulig måte forhindre tap av biologisk mangfold ved inngrep i naturområder. Under følger en gjennomgang av de aktuelle paragrafene, sett opp mot reguleringsplanen for hyttebebyggelse ved Levik. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. - Kvalitetssikret kunnskap er grunnlaget i enhver forvaltningssituasjon og artsbevarende handling. Hva som finnes av naturverdier innen et gitt område og hvilke av disse verdiene som vil gå tapt ligger til grunn i forståelse og bruk

4 av nml 8. Prosjektil har ved å kontakte Ecofact tatt hensyn til nettopp denne paragrafen. Ecofact har foretatt en utredning i henhold til eksisterende kunnskap, så vel som en egen befaring av naturmangfoldet innen planområdet. Kunnskapsgrunnlaget anslås som godt og det vurderes på bakgrunn av dette at planområdet ikke inneholder verneverdige naturtyper, arter eller vegetasjonstyper. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. - Føre-var innebærer at det skal foreligge tilstrekkelig kunnskap om det aktuelle tiltakets effekt for naturmiljøet, og at mangel på kunnskap ikke skal være en unnskyldning eller begrunnelse for tap av biologisk mangfold. Nml 9 kan i bunn og grunn tolkes som en rettleder mot 8 (kunnskapsgrunnlaget) og at det før inngrep i naturen skal foreligge tilstrekkelig kunnskap om naturverdier som vil influeres av tiltaket. Planområdet ved Levik fremstår som følge av god og tilstrekkelig kunnskap ajourholdt med nml 9. Det er ikke foretatt nærmere undersøkelser tilknyttet artsmangfold som kan forekomme og med det influeres i umiddelbar nærhet til planområdet. Førevar-prinsippet vil derfor være aktuelt for planområdets omkringliggende influensområde. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

5 - Lovteksten fremstår beskrivende i seg selv. Paragrafen er lite relevant å utdype da planområdets naturmiljø ikke er av verneverdig verdi. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. - Ingen spesielle hensyn i tiknytning til vern av biologisk mangfold behøves gjennomført innenfor planområdet. Aktuell paragraf vil allikevel være gjeldene med alt arbeid i tilknytning til byggeprosessen, og vil omfatte skader på naturmiljøet utenfor planområdet hvis tiltakshaver bærer skyld. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. - Under byggearbeidet bør det etter beste evne unngås unødig skade på naturmiljøet. Eksempelvis bruk av tyngre kjøretøy som setter spor i terrenget, sprengstoff som lager sår i landskapet, forurensning m.m. Dette for å etter beste evne bevare det som kan bevares av natur, men også rent estetisk. Et urørt naturområde er mer tiltalende for en hytteeier enn et område bestående av spor etter større byggevirksomhet. Konklusjon Naturverdiene innad i planområdet fremstår trivielt og uten stor verdi for biologisk mangfold. Ingen sjeldne arter er registrert, og potensialet for å finne slike arter ses på som lite. Et beiteområde for rådyr (verdi B) vil bli berørt, men dette vurderes som ubetydelig da området samlet sett er stort og rådyr som art raskt tilvennes bebyggelse.

6 En vurdering av planområdet er foretatt i tilknytning til naturmangfoldovens På bakgrunn av dette kan det fastlås at det er god kunnskap om naturmiljøet ved det planlagte hytteområdet ved Levik. Konsekvensen av en utbygging vurderes i henhold til kunnskapsgrunnlaget å ha et lite omfang for biologisk mangfold. Figur 3. Plankart over planlagt hyttebebyggelse i Levik, Forsand kommune.