Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

2 Bakgrunnsmateriale LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Inge Lorange Backer, 2010: Naturmangfoldloven, kommentarutgave. Universitetsforlaget

3 Kunnskapsgrunnlaget NML 8 stiller krav om at alle vedtak som kan få verknad for naturmangfaldet, skal vere basert på kunnskap: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

4 Vitenskapelig kunnskap Kunnskapsgrunnlaget Ot.prp. Nr. 52 ( ): Vitenskapelig kunnskap skal være objektiv, og den skal være etterprøvbar. Kva kunnskap skal framskaffast?..om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, og effekten av påvirkninger. Påverknad må ikkje vurderast isolert for den enkelte førekomsten som blir berørt (samla vurdering/økosystem). Men ikkje krav om totaloversyn. Den kunnskap som det kan forventes at den aktuelle virksomheten skal bidra med må være knyttet til den eller de påvirkninger virksomheten står for, sett i forhold til den samlede tilstanden til de arter og naturtyper som påvirkes.

5 Konsekvensutgreiing: Kunnskapsgrunnlaget Eit særskilt verkemiddel for å oppnå eit kunnskapsgrunnlag som oppfyller krava i NML 8. Krava i 8 gjeld også for avgjerder der det ikkje er krav om KU, men dei er da mindre strenge, jfr Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

6 Kunnskapsgrunnlaget Kva om kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt eller usikkert? Føre var-prinsippet i NML 9: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Gir høve til å avslå søknad om løyve eller tilskot til tiltak som kan påverke naturmangfaldet negativt. Dersom stor uvisse om konsekvensar for naturmangfaldet: Kan bety at søknaden må få avslag.

7 Kunnskapsgrunnlaget Eksisterande eller ny kunnskap? Kravet om vitenskapelig kunnskap sikter til objektiv og etterprøvbar kunnskap og knytter seg primært til allerede foreliggende kunnskap (både om naturtilstand i området og verknader av inngrepet). Men: Er kunnskapen mangelfull eller foreldet, kan det være nødvendig med nye observasjoner og registreringer.

8 Kunnskapsgrunnlaget Når er det aktuelt med innhenting av ny kunnskap? Når det ikkje ligg føre informasjon. Dersom det er stor risiko for skade på naturmangfaldet (vurdering av skadeomfang må her inkludere kor særeigen den aktuelle førekomsten er, inkludert potensial for trua eller sårbare artar). Når føreliggande dokumentasjon er usikker eller antydar risiko for skade på naturmangfaldet. Kostnadane (tid og pengar) ved å hente ny informasjon må vegast opp mot tiltaket sitt omfang, varigheit og kor store dei økonomiske interessene er. Jo større desse er, jo større kunnskapskrav.

9 Kunnskapsgrunnlaget Viktige prinsipp ved miljøundersøkingar: Nykartlegging er i praksis nødvendig i dei fleste tilfelle, i alle fall når det gjeld større planer. Bruk standard metodikk for skildring og verdivurdering av lokalitetar (prioriterte naturtypar, viktige viltområde): Transparent verdivurdering (DN-handbok 13) Bruk standard metodikk for vurdering av konsekvensar: Transparent konsekvensvurdering (SVV handbok 140) Undersøking av spesielle artsgrupper dersom det er snakk om naturtypar karakterisert ved spesielt artsinventar.

10 Kunnskapsgrunnlaget Første gangs naturtypekartlegging i kommunane viser i mange tilfelle tilstanden for ein del år sidan Kartlegging har som regel stikkprøvepreg, aldri komplett dekning i ein kommune. Ofte behov for kvalitetssikring, både av avgrensing og verdisetting. Naturverdiane kan vere borte no. Nye omsyn: Prioriterte artar, utvalde naturtypar, raudliste for naturtypar, oppdatert raudliste for artar.

11 Kunnskapsgrunnlaget Døme på ei god bestilling: Naturverdiane innanfor planområdet og influensområdet skal nykartleggast i felt etter DN-handbok 13 (prioriterte naturtypar) og DN-håndbok 11 (viltkartlegging). Prioriterte naturtypelokalitetar skal skildrast etter mal utarbeidd av Direktoratet for naturforvaltning. Naturverdiar i området skal vurderast opp mot det planlagde tiltaket, og omfanget og konsekvensane av tiltaket skal skildrast ved bruk av Statens vegvesens håndbok og ei mindre god bestilling: Det skal gjerast ei viss registrering av artar i utbyggingsområdet. Rein Midteng, Asplan Viak

12 Kunnskapsgrunnlaget Same sak, same område (døme frå NVE, småkraftverk): Konklusjon, rapport 2006: Liten verdi for biologisk mangfald, ingen raudlisteartar Ein naturtype av lokal verdi (C) registrert Konklusjon, ny undersøking i 2011: 14 raudlista artar funne Fire naturtypelokalitetar avgrensa, ein svært viktig (A)

13 Kartleggingsarbeid Hovudmål for kartlegging av biologisk mangfald i eit planområde: Avklare om tiltaket vil ha ubetydeleg, liten, middels eller stor negativ konsekvens. Avklare i kva delar av planområdet tiltaket vil ha størst konsekvensar.

14 Kartleggingsarbeid Gjennomføring av naturtypekartlegging, forarbeid: Sjekk av eksisterande informasjon Naturbasen ( Artskart ( Berggrunnskart/kvartærgeologiske kart Flyfoto (Norge i bilder) Kontakt med lokale ressurspersonar (kommunen, lag og foreiningar) Kontakt med Fylkesmannen om eventuell informasjon som ikkje ligg i Naturbasen

15 Kartleggingsarbeid Gjennomføring av naturtypekartlegging, feltarbeid: Store planområde: Med utgangspunkt i informasjon innhenta under forarbeidet, blir potensielt interessante område sirkla inn og sjekka nærare, til eigna årstid. Små planområde: Førehandsinformasjonen tilseier kva naturtypar og artsførekomstar ein kan rekne med å finne i planområdet. Bruk av spesialkompetanse for å verdivurdere naturtypar, og for å finne eller sjekke ut relevante artar. Verdisetting: Svært viktig (A, nasjonal/høg regional verdi), Viktig (B, regional verdi), Lokalt viktig (C, lokal verdi). Funn av artar er støttekriterium for verdisettinga. Funn av trua raudlisteartar kan føre til auka verdi.

16 Kartleggingsarbeid Store og små planar, store og små utgreiingsarbeid: Enkel utgreiing om naturverdiar i eit område; 2-3 dagar (førebuing, feltarbeid og skriving). Mindre konsekvensutgreiing av t.d. reguleringsplanar for bustadfelt, hyttebygging, råstoffutnytting; 4-5 dagar. Tar ofte utgangspunkt i Statens Vegvesen si handbok 140, Konsekvensanalyser (kapittel 6, Ikke-prissatte konsekvenser)

17 Kartleggingsarbeid

18 Kartleggingsarbeid

19 Kartleggingsarbeid