Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Transkript

1 Bruk av naturmangfoldloven i motorferdselsaker Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

2 Viktige dokumenter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Rundskriv T-1/96 og rundskriv T-6/09 Naturmangfoldloven Veileder til kap. II i naturmangfoldloven Hjelpemiddel: Motorferdsel/Motorferdsel/

3 Lovens formål Naturmangfoldloven, 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Motorferdselloven, 1: «Ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Foto: Asbjørn Børset

4 Miljørettslige prinsipper Prinsippene i 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet Krav om særskilt begrunnelse. Det skal fremgå av vurderingen hvordan prinsippene er vurdert, jf. nml 7. Jf. også nasj. forskrift 7: Kommunens vedtak skal begrunnes. 7 er en saksbehandlingsregel. Brudd på saksbehandlingsregler kan føre til ugyldige vedtak. 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet 10 Samlet belastning 11 Kostnader bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

5 Naturmangfoldloven skal integreres i beslutningene Særlov/-forskrift skal ses i sammenheng med NML. Vedtaket bygger på felles grunnmur og avveining av de ulike hensynene Dispensasjon/vedtak Naturmangfoldloven Motorferdsellovverket

6 Mangelfulle formuleringer Ingen omtale, eller kun et referat av bestemmelsene. Bestemmelsene i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert. Omsøkt tiltak vil ikke påvirke økosystemet. Krav til kunnskapsgrunnlag, jf. 8 er oppfylt er ikke relevante. -> Vurderingene og vektlegging skal synliggjøres. -> Hvordan er prinsippene vurdert og vektlagt? 6

7 Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

8 Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskaplig kunnskap Artskart, Naturbase mm. Erfaringsbasert kunnskap Hva vet vi om konsekvensene av samlet ferdsel? 9 Føre-var-prinsippet Har man nok kunnskap om effektene av tiltaket? Sårbart område? Avveie fordeler og ulemper, jf. 4 og 5 i nml. Sannsynlighetsvurderinger Motorferdsellovverket Tillatelse eller avslag? Veie skader og ulemper Ved tillatelser: Vilkår for tillatelsen ( 7): Tidspunkt for kjøring Antall turer Trasè-/rutevalg osv.

9 Samlet belastning 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.

10 Naturmangfoldloven 10 Samlet belastning Helhetsvurderinger av effekten av tiltaket på økosystemet Tidligere og nåværende tillatelser Andre påvirkninger Motorferdsellovverket Motorferdselloven, 1: «Ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» T-1/96 om 6 (Særlige behov): «Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader.» Ved tillatelser: 7 Felles regler om tillatelser Vilkår for tillatelsen Antall turer Type kjøretøy Trasèvalg osv.

11 Naturmangfoldloven 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Bestemmelsen forutsetter at omsøkt tiltak vil medføre skade på naturmangfoldet En retningslinje som må brukes sammen med regler etter særlov/- forskrift 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skade på naturmangfold Tidligere, nåværende og framtidig bruk Hvilken løsning gir de beste samfunnsmessige resultatene? Omfatter også lokalisering Motorferdsellovverket Motorferdselloven, 1: «Ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.» Ved tillatelser vurdere alternativene: 6 Særlige behov Kan behovet dekkes på annen måte? 7 Felles regler om tillatelser Vilkår for tillatelsen Type kjøretøy Tidspunkt for kjøring Lokalisering: Trasèvalg

12 EKSEMPEL: Søknad fra Femundløpet AS om bruk av ATV på barmark for opprydding av stikker og potesokker på hundeløptrasè i Rendalen kommune. 6-sak etter motorferdselforskriften. «Jf. nml 10 mener rådmannen at man ikke kan forvente flere lignende søknader fra andre. Men gjentatte kjøringer på barmark på samme trasè over flere år vil kunne medføre en uheldig virkning på naturen lokalt. Det vil i ytterste konsekvens kunne medføre at man etablerer et kjørespor i utmark. På bakgrunn av dette vurderes den samlede belastningen til å være stor sett i forhold til å utføre dette på snødekt mark.» Jf. 1 i motorferdselloven om å verne naturmiljøet Jf. & 6 i forskriften og kommentarene i T-1/96 om samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader.

13 EKSEMPEL: Søknad fra Femundløpet AS om bruk av ATV på barmark for opprydding av stikker og potesokker på hundeløptrasè i Rendalen kommune. «Jf. nml 12 mener rådmannen at det er en mer skånsom og hensynsfull måte å utføre arbeidet på med snøscooter på vinterstid like etter at løpet av avsluttet.» Jf forskriften 6 Kan tiltaket gjennomføres på annen måte?

14 EKSEMPEL: Klagesaksbehandling motorisert ferdsel i naturreservat: Direktoratet bemerker videre at dispensasjonspraksis for motorisert ferdsel i naturreservatet er streng: Det gis årlig bare noen få dispensasjoner fra verneforskriften for transport av materialer og utstyr med snøscooter på vinterføre, ut fra de rammer forskriften har satt av hensyn til verneverdiene og verneformålet. Det vil derfor kunne skape en svært uheldig presedensvirkning dersom det åpnes for barmarkskjøring i henhold til søknaden. Det er flere fritidsbygninger i reservatet, og en dispensasjon til barmarkskjøring vil kunne skape en forventning om at også andre gis samme dispensasjon, og med dette øke den samlede belastning for reservatet, jf nml 10, og forsterke skadevirkningene i strid med verneformålet. Etter Direktoratets vurdering vil grunnlaget for en negativ presedensvirkning særlig skapes idet det finnes alternative måter å gjennomføre kjøringen på som vil begrense skadene på naturmangfoldet, jf nml 12. Det vil klart være mindre belastende å kjøre med en beltegående maskin, f.eks. en minigraver, på eksisterende fastmarktrasé. Dette vil ta lengre tid og trolig være mer kostnadskrevende i og med at klager eier traktorgraveren selv, men disse ulempene for klager er ikke av en slik art at de bør veie tyngre enn hensynet til naturmangfoldet.