PROSJEKTLEDER. Timothy Pedersen OPPRETTET AV

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Varde-Eiendom AS Regulering Husvikholmen PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Timothy Pedersen OPPRETTET AV Sondre Andre Ski og Jan Terje Strømsæther DATO KVALITETSSIKRET AV Frode Løset Undersøkelse biologisk mangfold ved Husvikholmen 6 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Varde Eiendom AS for å vurdere biologisk mangfold på landog sjøareal i forbindelse med forslag om regulering av deler av Husvikholmen til ny utbygging. Planområdet omfatter Husvikholmen 4 og 6, og er på ca. 4 daa. Eiendommene er i dag bebygget med enebolig og forsamlingshus, og grenser til annen eksisterende bebyggelse i sør, fjorden i vest, samt areal for aktivitet knyttet til småbåter i nord og øst (se figur 1). Figur 1. Planområdet som omfatter Husvikholmen 4 og 6. Sweco Norge AS 1 (10)

2 Resultat Tidligere registeringer Sjøområdet utenfor Husvikhomen har en registering i Naturbase av vanlig ålegras (Zostera marina) fra tidligere. Disse registreringen er fra 2009 og gjort av NIVA. Faktaarket i Naturbase gir følgende opplysninger: Husvik vest Id:BN Områdenavn: Husvik vest Kommuner: Frogn Naturtype: Ålegrassamfunn Utforming: Vanlig ålegras Verdi: Lokalt viktig (C-verdi) Utvalgt naturtype: Nei Registreringsdato: Nøyaktighetsklasse: m Totalareal: 6,4 daa Beskrivelse: En middels stor ålegrasseng med tett til spredt vegetasjon fra 1 til 2,5 m dyp. Stort sett sandbunn, men av og til steinete bunn. Arealet til ålegrasengen er ca kvm, og tilsier verdi C, lokalt viktig. Det er for øvrig ikke registrert andre funn av viktige naturtyper i planområdet i Naturbase (se figur 2). I Artskart er det på Husvikholmen registrert en rekke observasjoner av rødlistede fuglearter som kan forventes å ha leve- og næringsområde innenfor og/eller i sjøen ved planområdet. Registeringer fra Artskart er vist i tabellen nedenfor. De truede artene (CR/EN/VU) er alle tilknyttet sjø, og er på ulike tidspunkt observert i området rundt Husvikholmen, og registrert i Artskart hos Artsdatabanken (se tabell 1). 2 (10)

3 Figur 2. Utsnitt fra Naturbase ved Husvikholmen. Naturtypene som vises med grønn skravur i bildet er ålegrasenger. Tabell 1. Tidligere registrerte rødlistearter fra planområdet (Artskart). Norsk navn Vitenskapelig navn Artsgruppe Rødliste Kategori lomvi Uria aalge Fugler Kritisk truet (CR) makrellterne Sterna hirundo Fugler Sterkt truet (EN) dvergdykker Tachybaptus ruficollis Fugler Sårbar (VU) hettemåke Chroicocephalus ridibundus Fugler Sårbar (VU) sjøorre Melanitta fusca Fugler Sårbar (VU) fiskemåke Larus canus Fugler Nær truet (NT) gulspurv Emberiza citrinella Fugler Nær truet (NT) stær Sturnus vulgaris Fugler Nær truet (NT) svartand Melanitta nigra Fugler Nær truet (NT) taksvale Delichon urbicum Fugler Nær truet (NT) ærfugl Somateria mollissima Fugler Nær truet (NT) Det er for øvrig ikke registrert funn av rødlistearter innen andre organismegrupper innenfor planområdet. 3 (10)

4 Figur 3. Utsnitt fra Artskart ved Husvikholmen. Det er lagt inn over 100 observasjoner av rødlistet fugl (de røde punktene inneholder flere observasjoner), og viser at særlig sjøfugl bruker områdene rundt og langs Husvikholmen som leve- og næringsområder. Kartlegging landareal Undersøkelse av planområdet ble utført Planområdet består for det meste av hagemark som domineres av plenareal og brydbusker, uten forekomst av viktige naturtyper etter DN-håndbok 13 «Kartlegging av naturtyper verdsetting av biologisk mangfold». Det ble gjort funn av én rødlisteart i området: Ask (Fraxinus excelsior). Ask står oppført i kategorien sårbar (VU) i Norsk rødliste Det står unge asketrær spredt både på Husvikholmen 4 og 6. Det er snakk om unge individer, de største eksemplarene med diameter ca. 40 cm. Det ble gjort funn av flere fremmede arter i planområdet: Kjempebjørnekjeks (SE Svært høy risiko), Rynkerose (SE), Eple (SE), Vinterkarse (SE) og Syrin (HI Høy risiko). 4 (10)

5 Figur 4. Kartlagte rødlistearter (rødt) og fremmede arter (svart) ved befaring Figur 5. Bildet viser forekomst av ask og syrin øst for bebyggelse på Husvikholmen 4. Foto: Sweco Norge AS. 5 (10)

6 Figur 6. Bildet viser Husvikholmen 6 sett fra bryggeanlegget på vestsiden av planområdet. Foto: Sweco Norge AS. Kartlegging sjøareal Undersøkelsen av utbredelsen av ålegress ble gjort den Kartleggingen er gjort etter DN-håndbok 19 «Kartlegging av marint biologisk mangfold». Arten som vokser her er vanlig ålegras (Zostera marina). Arten danner en egen naturtype og betraktes som viktig leve- og oppvekstområde for flere marine arter. Området er tidligere kartlagt av NIVA i 2009 før de nye bryggene ble plassert ut i Området ble befart med båt og vannkikkert, samt at dropkamera ble brukt på de dypere delene. Ytterkanten av ålegressengen ble tegnet inn i kart fortløpende. Sammenlignet med undersøkelsen fra 2009 har ålegresset trukket seg noe tilbake i de nordre delene og den sørlige utbredelsen er blitt noe større (se figur 7). Arealet ble målt til 5.8 daa. Dette er ca. 0,6 daa mindre enn i Det ble i tillegg funnet en liten flekk rett på utsiden av flytebryggen utenfor husvikholmen 6 på ca. 10m 2. Ålegresset er tett i de områdene den vokser selv om høyden ikke er den største i slutten av mai. Siden området er mindre enn 100 daa vurderes området fortsatt å være i kategori C - lokalt viktig. Øvrige områder består av fjell og stein med innslag av mudder og sand. Det ble observert lite søppel på bunn, noe som er positivt. I littoralsonene vokser det sagtang på de eksponerte områdene, og med innslag av blæretang der det er mer rolige forhold. Fra ca.1,5-2 meters dyp er det sukkertare som dominerer i hardbunnområdene. Ellers var det mye brune trådalger fra 0-2 meter, noe som ikke er uvanlig i vårmånedene. 6 (10)

7 Figur 7 Sammenligning av tidligere kartlagte ålegress i Naturbase (lysegrønt) og nåværende status (mørkegrønt). Ærfugl (NT) ble observert i sjøområdet vest for planområdet under befaringen. 7 (10)

8 Figur 8. Bildet viser Husvikholmen 4 og 6 sett fra sjøen. Foto: Sweco Norge AS Oppsummering Området er i dag allerede utbygd med enebolig og forsamlingslokale med tilhørende hageareal. De viktigste verdiene for biologisk mangfold i og ved planområdet anses å være knyttet til Ålegraslokaliteten og sjøområdene rundt Husvikholmen. Det er lagt inn observasjoner i Artskart av en rekke rødlistede fuglearter i området ved Husvikholmen. Dette er sannsynligvis fugler som bruker området rundt holmen til næringssøk. Vi har ikke funnet forhold som tilsier at området benyttes som hekkeområde for disse artene. Av disse artene ble ærfugl (NT) observert i sjøområdet vest for planområdet under befaringen. Unge individer av ask vokser i hagearealene i planområdet. Ingen av forekomstene er å anse som større trær. Ask står oppført på norsk rødliste i kategori sårbar (VU), først og fremst fordi den de senere år er angrepet av plantesykdommen askevisnesyke. Arten har derfor opplevd bestandsreduksjon nasjonalt, men treslaget er fortsatt å anse som vanlig i området rundt Oslofjorden. Det ble observert flere fremmede arter i planområdet som anses å utgjøre en økologisk risiko for det opprinnelige biologiske mangfoldet i landet. 8 (10)

9 Vurderinger etter naturmangfoldloven 8-12 NML 8 Kunnskapsgrunnlaget Eksisterende grunnlag i nasjonale databaser har blitt gjennomgått, samt at området er befart av biologer. Det er gjort nye registreringer av rødlistearter, fremmede arter, samt at ålegrasengen er re-kartlagt. NML 9 Føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget i denne saken anses som tilfredsstillende (jf. omtale under 8). Saken er opplyst på et slikt nivå at det ikke anses som relevant å legge et føre-var-prinsipp til grunn for behandling av saken. NML 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Planområdet er i dag allerede utbygd med enebolig og forsamlingslokale/seilerforening. I planforslaget er det skissert ny bebyggelse og grøntområder, og ytterligere påvirkning på økosystemet anses som lav på landområdene. Ny kartlegging av ålegrasengen viser at denne allerede har forskjøvet seg sørover. Eventuelle nye bryggeanlegg vest for planområdet vil trolig ha liten påvirkning på denne forekomsten. NML 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det kan gis retningslinjer for håndtering av fremmede arter som kan utgjøre økologisk risiko ved spredning. NML 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det kan lages grøntplan/uteromsplan som viser hvordan nye grøntområder i planområdet utformes. 9 (10)

10 Referanser Direktoratet for naturforvaltning (2007). Kartlegging av marint biologisk mangfold. (DN-håndbok 19). Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning (2007). Kartlegging av naturtyper verdsetting av biologisk mangfold. (DN-håndbok 13). Trondheim. Gederaas L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen, S. og Hilmo, O. (2015). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. 10 (10)