OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE

Transkript

1 2013 TREKLYNGEN HOLDING AS OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE NATURMILJØ KONSKEVENSUTREDNING

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no 2013 TREKLYNGEN HOLDING AS OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE NATURMILJØ KONSKEVENSUTREDNING OPPDRAGSNR. A VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 8. august 2013 UTARBEIDET Benedikte W. Oliver KONTROLLERT Karl Otto Mikkelsen GODKJENT Sigrid H Grimeli

4

5 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Bakgrunn og formål 8 3 Konsekvensutredning - Naturmiljø Metode og datagrunnlag Beskrivelse av området Verdivurdering Omfang Konsekvens 15 4 Avbøtende tiltak Hindre spredning av fremmede høyrisikoarter (svartelistearter) 16 5 Vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Føre var prinsippet Samlet belastning på naturmangfoldet Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Kilder 19

6

7 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 7 1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Hovsmarka friområde, som et ledd i utvidelsen av Follum industriområde, har COWI AS fått i oppdrag å utarbeide konsekvensutredning for temaet naturmiljø. Konsekvensutredningen bygger metodisk på Statens vegvesens Håndbok 140. Temarapporten er basert på eksisterende dokumentasjon samt befaring av området, og belyser relevante forhold ved naturmangfoldet, sannsynlige effekter på naturmangfoldet og hvilke forhold som er viktige i en helhetlig økosystemtilnærming, samt avbøtende tiltak. Temarapporten kan brukes som grunnlag for vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens 8-12.

8 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 8 2 Bakgrunn og formål Follum industriområde omfatter områdene til den tidligere papirfabrikken Norske Skog Follum, som ble nedlagt vinteren I etterkant av nedleggelsen kjøpte Viken Skog hele industriområdet med tanke på å etablere ny virksomhet med trevirke som utgangspunkt. Som et ledd i dette arbeidet er det behov for større arealer, og det er derfor ønskelig å utvide industriområdet østover. Utvidelsen omfatter deler av Hovsmarka som i dag er regulert til landbruks- og friområde (figur 1). Figur 1. Utvidelse av Follum industriområde østover. Varslet planområde er vist med stiplet linje. Ukjent målestokk.

9 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 9 3 Konsekvensutredning - Naturmiljø Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle forekomster på land og i vann, og biologisk mangfold knyttet til disse. Naturmiljøet avgrenses til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens funksjon og verdi for mennesker. 3.1 Metode og datagrunnlag Det er gjennomført konsekvensutredning for tema naturmiljø basert på eksisterende dokumentasjon og befaring av området 25. oktober Metodisk bygger utredningen på Statens vegvesen (SVV) Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006). Trinn 1 i utredningen er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Tiltaks- og influensområde Undersøkelsesområdet består av et tiltaks- og et influensområde. Tiltaksområdet defineres som alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen. Influensområdet defineres som det samlede området der virkninger av den planlagte utbyggingen forventes å kunne opptre. Referansealternativ (0-alternativ) Med referansealternativet menes en situasjon der det foreslåtte planforslaget ikke realiseres, og at arealbruk og utnyttelse forblir som i dag. Ved beskrivelse av konsekvens, sammenlignes alternativet med referansealternativet. 3.2 Beskrivelse av området Den ønskede utvidelsen av Follum industriområde ligger øst for dagens industriområde. Området omfatter deler av Hovsmarka og er i dag regulert til friområde og landbruks-, natur og friluftsområdet. Planområdet består i dag hovedsakelig av barskog og noe blandingsskog, foruten noe bebyggelse og opparbeidete arealer for treningsaktivitet, høydebasseng og høyspenttraseer. Terrenget er kupert og høydeforskjellene er relativt store. Vegetasjonen er tett og ung, den eldste skogen er rundt 50 år i flg. Kilden (Skog og Landskap, 2007). Produksjonsskog. Under befaring ble det verken observert store gamle trær, eller stående eller liggende død ved av gamle trær. Noen få stående døde småtrær ble observert, noen med skjeggmose, art er ukjent. Hele området bærer preg av menneskelig aktivitet over lengere tid. Tyrimyra ble brukt som avfallsdeponi fra slutten av femtitallet og frem til midten av åttitallet. Før det var det husmannsplass, og det har trolig vært både dyrket mat og beitet i området, i tillegg til at det har vært drevet skogsdrift. I dag er det skiskytterarena på Tyrimyra, med tilhørende asfalterte rulleski- og lysløyper.

10 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 10 E16 E16 Follum industriområde Hov næringsområde Figur 2. Flyfoto av deler av dagens industriområde og planområdet. Kilde: finn.no Figur 3. Asfalterte rulleski- og lysløyper tilrettelagt for trening.

11 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 11 Løsmassene i området består hovedsakelig av elve- og bekkeavsetninger, dominert av sand og grus. Ellers noen partier med hav- og fjordavsetninger, finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere titallsmeter, få eller ingen fjellblotninger. I tillegg noen torv- og myrområder (Norges geologiske undersøkelser) Artsobservasjoner - rødlistearter Hele området ligger innenfor forvaltningsområde for gaupe (Miljøstatus), og 1. februar 2013 ble det observert gaupe (Lynx lynx) innenfor planområdet (Artskart). Arten er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter Begrunnelsen er at bestanden her i landet er mindre enn det som er beregnet som en livskraftig bestand. Men kategorien er endret fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU) fordi den norske bestanden har kontakt med bestander i Sverige og Finland, der bestandene er større enn hos oss. I Artskart er det registrert observasjoner av den rødlista fuglearten dverglo (Charadrius dubius) på to forskjellige lokaliteter, begge utenfor det varslede området. En langs Begna vest for det varslede området, og en i grustak nord for området. Observasjonene langs Begna er i fra 1988, mens observasjonene i grustaket er gjort i perioden (figur 5). Dverglo er sårbar for ferdsel/forstyrrelse, og var kategorisert som sårbar, men er nedgradert til nært truet (NT) da det er sannsynlig at den kan reetablere seg dersom den skulle forsvinne fra Norge. Figur 4. Dverglo (Charadrius dubius) er rødlistet i Norge. Foto: Wikipedia Sør for planområdet er det i Artskart registrert en observasjon av stakesvanemose (Meesia longiseta), vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste. Funndato er juli 1891, og det er ukjent om arten fortsatt finnes her. Lokaliteten ligger dessuten såpass langt fra tiltaksområdet at den med stor sannsynlighet ikke vil bli berørt av tiltaket.

12 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 12 Dverglo (NT) Gaupe (VU) Hagelupin (SE) Kanadagullris (SE) Stakesvanemose (VU) funndato: Figur 5. Registrerte forekomster av rødliste- og svartelistearter. Kilde: Artskart NT=Nært truet, VU =Sårbar, SE=Svært høy økologisk risiko Artsobservasjoner - svartelistearter Innenfor det varslede området er det ikke registrert forekomster av svartelistearter i Artskart. Under befaring høsten 2012 ble det derimot observert flere og til dels store forekomster av de svartelistede artene kanadagullris (Solidago canadensis) og rødhyll (Sambucus racemosa). Artene er vurdert å utgjøre henholdsvis svært høy (SE) høy (HI) økologisk risiko for stedegent biologisk mangfold. Forekomstene av kanadagullris ble hovedsakelig observert langs de asfalterte løypene (figur 6), arten er lyskrevende og vil ikke kunne klare å vokse inni skogen. Det samme gjelder for rødhyll, men den ble også observert i krattet under høyspentledningene. I Artskart er det registrert forekomster av hagelupin (Lupinus polyphyllus) og kanadagullris (figur 5) i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er trolig at det også innenfor planområdet finnes hagelupin, og kanskje spesielt i området rundt Tyrimyra der det har vært størst menneskelig aktivitet og trolig mest flytting av masser. Figur 6. Avblomstret kanadagullris langs de asfalterte løypene.

13 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE Verdivurdering Sjeldenhet, truethet, økologisk funksjon og betydning, samt konkrete kriterier som rødlistestatus og vilttrekk er kriterier som brukes for å fastsette et naturmiljøs verdi. En oversikt over kriteriene i Håndbok 140 er gjengitt i figur 7. Figur 7. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Kilde: SVV Håndbok 140 (2006) Det varslede området er på til sammen ca. 680 daa, det grenser mot dagens industriområde i vest, mot friområde i nord, E16 (gamle Rv. 35) i øst og Hov næringsområde og Hovsmarka friområde i sør. Det finnes ikke nasjonalt, regionalt eller lokalt viktige naturtyper innenfor eller i umiddelbar nærhet av området. Det er tekniske installasjoner både i og tett inntil planområdet, og menneskelig aktivitet har vært drevet i området over lengere tid. Planområdet inngår ikke i et større sammenhengende naturområde, og mange og til dels store forekomster av svartlistede arter trekke verdien av naturmiljøet ned. Naturmiljøet er her vurdert å ha liten verdi. Liten verdi Middels verdi Høy verdi

14 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE Omfang Vurderingen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer tiltaket medfører for naturmiljøet. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet (situasjon uten gjennomføring av tiltaket). Kriterier for et tiltaks potensielle påvirkning av naturområder er gitt i Statens vegvesens Håndbok 140, og er gjengitt i figur 8. Figur 8. Kriterier for vurdering av et tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Kilde: Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). Naturmiljøet blir berørt gjennom beslag og forringelse av areal. Vegetasjonen fjernes, og mest sannsynlig vil masser bli flyttet og området planert. Tiltaket fører derimot ikke til oppsplitting av sammenhengende naturområder og habitatfragmentering. Muligens kan det føre til endringer i omgivelsene som følge av støy, forurensing o.l., men det er ukjent om det vil påvirke levevilkårene for artene i området. Trolig vil dvergloen nord for planområdet ikke bli påvirket vesentlig. Først og fremst fordi det er andre, store inngrep nærmere forekomsten (europavegen) enn industriområdet, og fordi det berørte område hovedsakelig består av planteskog. Terrengendringer og endringer i grunnvannsnivået kan endre vilkårene for plante- og dyreliv, og kan også påvirke og forandre geologiske formasjoner. Totalt sett vil tiltaket stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Det vil trolig ikke endre artsmangfoldet, artsforekomster eller deres vekst- og levevilkår, men det kan muligens forringe geologiske forekomster og elementer. Ut i fra de vurderingene som er gjort og kriteriene i figur 8, vil en utvidelse av dagens industriområde medføre noe negative konsekvenser for området. Omfanget av tiltaket i forhold til 0-alternativet vurderes til lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt

15 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 15 4 Konsekvens Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrisen i Håndbok 140, gjengitt i figur 9 nedenfor. I matrisen kombineres verdien av området og omfanget av tiltakets konsekvenser for å få den samlete konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0- alternativet. Figur 9. Konsekvensvifte. Kilde: Statens vegvesen Håndbok 140 (2006). På bakgrunn av de vurderingene som er gjort for verdisetting og omfang er den samlede konsekvensen av tiltaket sammenlignet med 0-alternativet ubetydelig til litt negativt. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-)

16 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 16 5 Avbøtende tiltak 5.1 Hindre spredning av fremmede høyrisikoarter (svartelistearter) Flytting av masser er kanskje den største kilden til spredning av uønskede arter. Planter spres ved at levedyktig plantemateriale som frø, rotbiter og stengelbiter følger med jorda til nye områder og gir opphav til nye planter. På lokaliteter der det vokser svartelistede planter er massene forurenset av levedyktig plantemateriale, og må behandles slik at en unngår utilsiktet spredning av plantene. Dersom det skal graves i, eller fjernes masser fra slike lokaliteter, skal massene håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder. Eventuelt skal de levers til godkjent varig deponi. Massene skal under ingen omstendigheter benyttes som tilslag i annen jordproduksjon eller der det skal plantes flerårige vekster. Anleggsperiode Masser fra lokaliteter med svartelistede planter skal håndteres som beskrevet over. Skal massene kjøres bort, må de tildekkes under transport. Jord fra bil og maskiner må fjernes før utstyret tas i bruk andre steder.

17 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 17 6 Vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Loven inneholder 5 sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighets-utøving etter bl.a. Plan- og bygningsloven. Prinsippene er nedfelt i 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) 6.1 Kunnskapsgrunnlaget 8 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det skal også være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Kunnskapsgrunnlaget dekker således to forhold: 1. Kunnskap om forekomster: Viktig naturmangfold i influensområdet. En verdivurdering av forekomstene står her sentralt. 2. Kunnskap om effekter av tiltaket. Effektene av tiltaket skal kunne vurderes ut fra den samlede belastning naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Denne utredningen bygger på materiale fra Naturbase, Artskart, Kilden, Miljøstatus, Norges geologiske undersøkelser (NGU) og temakart på kommunens hjemmesider, samt befaring av området. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig, og å stå i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 6.2 Føre var prinsippet 9 Føre-var prinsippet tilsier at man skal ta sikte på å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet, og henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. I dette tilfellet er kunnskapsgrunnlaget karakterisert som tilstrekkelig for å vurdere om naturmangfoldet blir vesentlig påvirket. Føre-var prinsippet kommer da først og fremst til uttrykk i forbindelse med vurdering av avbøtende tiltak.

18 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE Samlet belastning på naturmangfoldet 10 Det varslede området er i betydelig grad preget av menneskelige inngrep, og selv om tiltaket vil beslaglegge et større areal, vil påvirkningen på naturmangfoldet i en helhetlig kontekst i dette tilfellet være av mindre betydning. 6.4 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Forslag til tiltak er presentert under punkt Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Under punkt 4 foreslås tiltak som vil redusere risikoen for spredning av høyrisikoarter og skade på naturmangfoldet.

19 KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ - FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 19 7 Kilder Artsdatabanken (2013), Artskart, tilgjengelig fra: Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) (2012). Fremmede arter i Norge -- med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) (2010). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) (2009), tilgjengelig fra: Miljødirektoratet (2013), Miljøstatus, tilgjengelig fra: Miljødirektoratet (2013), Naturbase, tilgjengelig fra: Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) (2012), kart og data, tilgjengelig fra: Skog og landskap (2013), Kilden, tilgjengelig fra: Statens vegvesen Vegdirektoratet (2006), Håndbok 140: Konsekvensanalyser, Oslo.