Statens vegvesen. YM-NOTAT. Fv 529 Preståsvegen Nannestad. Gang- og sykkelveg.

Transkript

1 Statens vegvesen Notat Saksbehandler/telefon: Siri Guldseth / Vår dato: Vår referanse: Til: Fra: Kopi til: Arild Sundt Siri Guldseth YM-NOTAT. Fv 529 Preståsvegen Nannestad. Gang- og sykkelveg. GENERELT Om YM-notat Et ym-notat (ytre miljø-notat) utarbeides i reguleringsplanfasen for prosjekt av mindre omfang. YM-notatet er en sammenfatning av ym-tema som er viktig å behandle og detaljere videre i ym-planen som skal utarbeides ifm byggeplanleggingen. YM-planen vil detaljere alle tiltak for å redusere den eventuelle negative påvirkningen på de tema som er definert under begrepet ytre miljø. Prosjektbeskrivelse Det skal planlegges ny gang- og sykkelveg langs fv.529 Preståsvegen i Nannestad kommune. I skisseprosjektet er det anbefalt å legge gang- og sykkelveg i full bredde på nordsiden av fylkesvegen. Kommunen ønsker at standarden revurderes i dette prosjektet, da de mener at full bredde ikke er nødvendig. Områdebeskrivelse Prosjektstrekningen går gjennom eldre, veletablerte boligområder der eneboliger med større hager dominerer. Det er en del buskvegetasjon inn mot vegen som avgrenser de private hagene. Det er ingen strekninger med dyrka mark eller skog i planområdet.

2 2 YM-TEMA Tema Problemstillinger/vurderinger Støy Støy fra anleggsarbeid skal overholde T Arbeidstidsbegrensninger for arbeid gjennom boligområder kan vurderes. Luftforurensning Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 legges til grunn. Støv fra anleggsperioden kan bli et problem. Vibrasjoner NS 8141 (2001). Forurensning til jord og vann Store deler av arealet innenfor reguleringsplanen har vært veggrunn i lang tid. Poteniselt kan grunnen være forurenset. Det må utarbeides rutiner for hvordan man skal håndtere forurensede masser. Utover at arealet har vært veggrunn er det er det ikke kjent om det kan være forurensing fra annen aktivitet. Databasen for grunnforurensning viser ingen registreringer for dette området. Avfall og materialbruk Friluftsliv og nærmiljø Kulturarv Masser med rester av fremmede arter må ikke benyttes som tilslag i jordbruksproduksjon. Bruk av materialer med lang levetid. Krav om avfallsplan hos entreprenør. Minimum 80% gjenvinning av avfall. Sikring av myke trafikanter gjennom anleggsperioden. Rutiner for håndtering av eventuelle funn av uregistrerte automatisk fredede kulturminner innarbeides i konkurransegrunnlag.

3 3 Landskapsbilde Klimagasser og energiforbruk Naturmangfold Ivaretas gjennom reguleringsplanen. Bevaring av større trær som står langs planstrekningen (spesielt eik i Bjørneveien 3 og et par spesielle bjørketrær i Preståsvegen 12). Logistikk mht massetransport, lavutslippsmaskiner, forbud mot tomgangskjøring. Det må forventes at det er et en god del fuglearter som har tilhold i hagene i dette området. Det kan være en fordel om vegetasjon som er tenkt fjernet, blir tatt bort i perioden utenfor hekketida for fugl. For å hindre spredning av fremmede arter skal det utarbeides en strategi for hvordan masser med rester (frø, stengler, røtter) av fremmede skadelige arter skal håndteres. Naturmangfold Vurderingen tar utgangspunkt i SVV sin håndbok V712 Konsekvensanalyser med tanke på avgrensing av fagområdet naturmangfold. Ettersom det ikke skal gjøres en konsekvensutredning, men kun en vurdering, blir det ikke fastsatt nivå for konsekvens med utgangspunkt i verdi og omfang av de enkelte elementene. Notatet erstatter ikke utarbeidelse av ym-plan i byggeplanfasen. Det er ikke gjort undersøkelser i felt og det er dermed et usikkerhetsmoment mht om det finnes viktige forekomster som IKKE er registrert på planleggingstidspunktet. Der det foreligger stor usikkerhet, er 9; Føre-var-prinsippet, i Naturmangfoldloven lagt til grunn. Tilgjengelige databaser for naturmiljøregistreringer er gjennomgått. Under følger en oppsummering av registreringer som kan bli påvirket, samt forslag til tiltak for å eventuelt redusere skadevirkningen av prosjektet.

4 4 Figur 1. Kart over planstrekningen med naturmangfoldregistreringer (Artsdatabanken, Miljødirektoratet). Tema Registreringer Vurdering av tiltak Vernede områder registrerte Rødlistede arter Prioriterte arter registrerte Utvalgte naturtyper registrerte Artsrike vegkanter registrerte INON-områder registrerte MIS-områder registrerte Andre naturtyper Fremmede arter Lupiner og rynkerose Det er registrert noen spredte forekomster av lupiner og rynkerose langs planstrekningen. Lokalitetene skal vises i plantegninger. Det skal utarbeides en strategi for hvordan masser med rester (frø, stengler, røtter) av fremmede skadelige arter skal håndteres. Det foreslås at det avsettes et område for mellomlagring av masser for å slippe kostnadene med å kjøre massene med svartelista arter bort til godkjent mottak. Ved å sikre plass i linja kan infiserte masser skyves til side og legges tilbake der de opprinnelig vokste. Dette oppfyller da også Naturmangfoldlovens bestemmelser om å ikke spre fremmede skadelige arter. Masser med rester av fremmede arter må ikke benyttes som tilslag i jordbruksproduksjon. Viltpåkjørsler Ikke aktuelt tema Sykdomsorganismer Flôghavre og potetcystenematode (PCN) Siden tiltaket ikke går gjennom områder med fulldyrka mark, ansees ikke flôghavre og potetcystenematoder som et problem. Vasspest, lakselus og krepsepest: Siden dette er arter tilknyttet vann og vassdrag, utgjør ikke slike arter et problem for prosjektet.

5 5 Andre artsobservasjoner Annet Livskraftig bestander av sidensvans Bekkekryssinger Det må forventes at det er et en god del fuglearter som har tilhold i hagene i dette området. Det kan være en fordel om vegetasjon som er tenkt fjernet, blir tatt bort i perioden utenfor hekketida for fugl. bekkekryssinger langs prosjektstrekningen. Større trær som ikke er registrert som naturtyper Ved befaring 15. mai ble det registrert ei eik i Bjørneveien 3 og et par spesielle bjørketrær i Preståsvegen 12. De burde bevares. Men her er også andre store trær som burde måles inn for å se om det er mulig å bevare dem. Forurenset grunn registrerte områder Det må tas høyde for at man kan treffe på forurensning i grunnen dersom det skal graves. Det må utarbeides gode rutiner for hvordan man skal håndtere slike forekomster. Det er ingen grunn til å tro at nåværende eller tidligere arealbruk skal ha medført forurensning til grunnen i dette området. Naturressurser Tema naturressurser er vurdert med bakgrunn i data som finnes i NGUs databaser, samt i NIBIOs kartverk. Tema Registreringer Vurdering av tiltak Mineralforekomster Drikkevannsforekomst Husstandene har er (Granada) kommunalt vann. Grus- og pukkforekomster Georessurser, omfatter: Metallråstoffer (malm) Energimineraler Byggeråstoffer Industrimineraler Område for nydyrking Dyrkbar jord Dyrka jord Skog