Biologiske verdier ved Havnevegen 16, Sola kommune

Transkript

1 NOTAT ved Havnevegen 16, Sola kommune Det planlegges en fortetting i et område i Tananger Vest som er disponert til boligformål. Planbeskrivelse hentyder til at det foreligger et ønske om å tilrettelegge for tre nye boliger på gnr/bnr 3/36 inkludert infrastruktur. I forbindelse med regulering og konsekvensutredning har tiltakshaver blitt pålagt å foreta en kartlegging av biologisk mangfold. Ecofact har fått i oppdrag å lage et notat over de biologiske verdiene i planområdet, basert på eget feltarbeid og gjennomgang av eksisterende materiale. Arbeidet er utført av Knut Børge Strøm. Figur 1. Planområdet i fugleperspektiv, sett fra sør. (Trodahl arkitekter 2013). Vegetasjon og flora Planområdet for gjeldene tiltak ligger bysentrert i Tananger og er i så måte dominert av infrastruktur og konstruert fastmark. Grøntarealene består for en stor del av planert M E - knut@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes s.1/6

2 og gjødslet hageareal, som er uegnete vekstområder for en naturlig planteflora. De fleste viltvoksende plantearter krever et stabilt jordsmonn med balanserte mineralnivåer. I områder hvor det blir gjødslet, vil jordsmonnet bli overmettet av nitrogen, noe som resulterer i et svært begrenset artsmangfold. Typiske hagemarksplanter som ble funnet i planområdet er snøklokke, tusenfryd og krokus. Figur 2. Konstruert kunstmark dominerer i planområdet. Topografien innen planområdet er variert, med små koller og sørvendte skråninger. Et resultat av dette er at det gjenstår små restareal av naturlig vegetasjon. Av vegetasjonstyper kan de nevnes innslag av blåbærskog og åpne områder med nakent berg og grunnlendt mark (figur 5). Blåbærskogen har etter alle indikasjoner vært en åpen kystlynghei før utbygging, men har som følge av mangel på hevd grodd igjen og endret utforming. Artsforekomstene indikerer en fattig berggrunn med liten sannsynlighet for sjeldne og krevende arter. Av arter kan sisselrot, vivendel, hårsveve, smalkjempe, smyle, eføy, bergknapp, røsslyng blåbær, hvitveis, bjørnebær og kristtorn nevnes. Svartelisteartene buskfuru (SE-svært høy risiko), platanlønn (SE) og sitkagran (SE) finnes jevnt over i planområdet. s.2/6

3 Figur 3. Små området med naturlig vegetasjon finnes. Her ses grunnlendt mark med mosevegetasjon og blåbærlyng samt nakent berg. I enkelte tilfeller kan en svartelisteart være av verdi for biologisk mangfold ved å fungere som erstatningsbiotop for sjeldne arter. Platanlønn er en slik art. Eldre trær av denne arten har en rik bark med høy ph, noe som gir gode levevilkår for en rik kryptogamflora. Flere lønnetrær innen planområdet (figur 4, 5) hadde store lavforekomster, hvorav et tre hadde to rosetter av den rødlistede laven eikelav (NTnær truet). Barkragg, messinglav, orelav, bristlav og brun fargelav dannet forøvrig sammenhengende tepper på trestammene. s.3/6

4 Figur 4. Platanlønn med rik lavflora. Eikelav (NT) ble funnet ved to eksemplarer på treet til høyre i bildet. Figur 5. Kartet viser en oversikt over registrerte naturverdier innen planområdet. s.4/6

5 Vilt og fugl Det ble under befaring bare observert vanlige fuglearter som gråmåke, kjøttmeis, grønnfink og gråspurv. Det foreligger ingen relevante registreringer i artskart eller naturbase. Konsekvens og omfangsvurdering Ved befaring ble det ikke registrert noen sjeldne eller rødlista plantearter, vegetasjonseller naturtyper innenfor planområdet. En rødlistet lavart, kategori NT ble registrert. Mesteparten av området fremstår som «kunstmark» med dominans av infrastruktur og gjødslet hagemark, noe som medfører en triviell og lite variert artssammensetning. Områdets største biologiske verdi knytter seg til et knippe eldre lønnetrær, med rik lavflora og forekomst av den rødlista laven eikelav (NT). De resterende flekkene av naturlig vegetasjon innehar en viss lokal verdi som små mikrohabitat i et ellers biologisk fattig landskap, men sett i en større sammenheng, eks. på regional eller nasjonal basis har de ingen verdi. Viktigheten for vilt og fugl vurderes som liten. Området blir nok kun sporadisk benyttet av trivielle spurvefugler. Totalt sett får området liten til middels verdi. Forekomsten av en rødlistet art i kategorien NT-nær truet ligger til grunn for vurderingen. Liten Middels Stor En etablering av bolighus slik reguleringsplan foreslår vil ikke føre til tap av viktige biologiske verdier. Den registrerte rødlistearten ligger innen planavgrensning, men i god avstand til planlagte inngrep. Hva de uthevede naturområdene gjelder (figur 5), så ligger disse mer utsatt til, men det er usikkert i hvor stor grad de vil påvirkes av tiltaket. De små flekkene med vegetasjon fremstår uansett av liten biologisk verdi, og eventuelle inngrep vil ikke medføre noen stor negativ konsekvens. Konsekvensen av s.5/6

6 planlagte tiltak vurderes på bakgrunn av tiltakets utforming til å ha et lite negativt omfang på biologisk mangfold. Det forutsettes at registrert rødlisteart ikke påvirkes. Den totale konsekvens som utledes på bakgrunn av registrerte verdier i undersøkelsesområdet og tiltakets omfang vurderes til å være ubetydelig for biologisk mangfold (0). s.6/6

7 Vedlegg 30 s. 1/1