UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan Viak AS v. Hallvard Holtung har gjennomført verdivurdering og konsekvensanalyse for temaet naturmiljø ved Nilsesvingen i Sandefjord kommune, der ny trasé for RV251 kommer I konflikt med en liten klynge med store asketrær. Utredningen bygger på gjeldende metodikk for naturtypekartlegging (Direktoratet for naturforvaltning, 2007), og konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). Figur 1. Tegninger for ny vei til eksisterende rundkjøring viser at tiltaket kommer i konflikt med 4 store trær i området (røde sirkler). Jf. flyfoto i figur 2 som viser dagens situasjon i området. NB: legg merke til ulik nordorientering i de to figurene. Notat: Utredning Naturmiljø Nilsesvingen Side 1

2 VERDIVURDERING NOTAT Verdivurderingen er gjort etter standard mal for naturtypebeskrivelser i henhold til Miljødirektoratets gjeldende metodikk for naturtypekartlegging. Lokalitetsnr Naturbase Nilsesvingen Naturtype Store gamle trær (D12) Utforming Ask (1209) Verdisetting Viktig-B Figur 2. Grønn linje viser avgrensningen av naturtypelokaliteten ved Nilsesvingen. Veiarealet i mellom trærne er ikke en del av lokaliteten, men er av praktiske grunner slått sammen til én lokalitet i stedet for fire separate lokaliteter. Notat: Utredning Naturmiljø Nilsesvingen Side 2

3 Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Hallvard Holtung, Asplan Viak den 24. februar 2014 på oppdrag fra Statens vegvesen. Lokaliteten er ikke tidligere kartlagt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av fire store asketrær som står i gårdstunet og ved veikanten ved Nilsesvingen, like vest for Gokstadhaugen og ca. 1,5 km øst for Sandefjord sentrum. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av naturtypen store gamle trær, med utforming ask. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er funnet. Trærne er bevokst med lav og moser, men hvilke arter dette er, er ikke undersøkt på nåværende tidspunkt. Potensialet for insekter knyttet til død ved og hulrom i trærne virker begrenset. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne har en omkrets på henholdsvis 232cm, 273cm, 350cm og 322cm. Trærne står åpent og soleksponert, og er beskåret i varierende grad. Trærne er vitale, men to av trærne har noe død ved i kronen. Et av trærne har flere skader ved basis, uten at det så langt har ført til synlig råte. Treet som står mellom gangvei og rundkjøring, har små hulheter i kronen, trolig med begrenset innhold av muld. Trærne står svært nær vei og gangsti, og ligger svært utsatt til ved vei- og gravearbeider tilknyttet disse. Det er en del forsøpling rundt trærne som trolig er irrelevant for trærnes verdi. Treet som står nærmest rundkjøringa er trolig påvirket av lokal luftforurensning fra veien. Trærne ser ikke ut til å være styvet/kylet. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør i all hovedsak beholdes slik de er. Enkel rydding av kvistoppslag rundt trærne, og fjerning av riskvist vil være positivt for trærne. Verdisetting: Verdien settes under tvil til B-viktig, men vurderes med dagens kunnskap å ligge langt nærmere verdi C-lokalt viktig, enn verdi A-svært viktig. Lokaliteten består av flere store asker som står åpent og solrikt. Det er ingen rødlistede arter eller andre spesielt verdifulle strukturer på lokaliteten. Lokaliteten ligger i et område med mange store trær av særlig eik, ask og bøk. Notat: Utredning Naturmiljø Nilsesvingen Side 3

4 Figur 3 De tre største askene fotografert mot rundkjøringa. Figur 4 De fire asketrærne som utgjør lokaliteten ved Nilsesvingen,. Rekkefølgen på bildene samsvarer med plasseringen fra lengst øst (til venstre) til vest (til høyre). Trærnes omkrets er hhv.(fra v.) 232cm, 273cm, 350cm og 322cm. Notat: Utredning Naturmiljø Nilsesvingen Side 4

5 KONSEKVENSVURDERING NOTAT Naturtypelokaliteten har (svak) middels verdi etter håndbok for konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). Planlagt tiltak for ny vei og GS-vei ved Nilsesvingen vil etter alt å dømme medføre at 3 eller 4 av trærne felles. Omfanget vurderes dermed som stort negativt. Om man antar at de avbøtende tiltak som foreslås her gjennomføres, vil omfanget bli middels negativt. Videre konsekvensanalyse bygger på den antagelsen. Middels negativt omfang og (svak) middels verdi gir middels negativ konsekvens (- -) etter håndbok for konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2006). AVBØTENDE TILTAK Gammel, død og døende ved av edle løvtrær er et viktig livsmiljø for en rekke ulike arter. Det er også en sjelden og truet naturtype da få trær får bli så store og gamle som disse. Dersom gamle trær, som disse felles, vil et godt avbøtende tiltak være å la trærnes stamme ligge i området som substrat og leveområde for truede arter. På kort sikt vil et slikt tiltak til og med være positivt for arter knyttet til død ved. Død ved bør plasseres så nært opprinnelsesstedet som mulig, helst på et soleksponert sted slik at det blir enda mer egnet for varmekjære arter. KILDER Direktoratet for naturforvaltning. (2007). Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave. Trondheim: DN. Statens vegvesen. (2006). Håndbok 140: Konsekvensanalyser. Oslo: Statens vegvesen. Notat: Utredning Naturmiljø Nilsesvingen Side 5