Med blikk for levende liv

Transkript

1 Undersøkelse av biologiske verdier i Jarlsborgveien 2 på Skøyen BioFokus-notat av Stefan Olberg Oslo Bakgrunn I forbindelse med en mulig utbygging på tomt 31/5 beliggende i Jarlsborgveien 2 på Skøyen (fig. 1), var det ønskelig å kartlegge biologiske verdier på tomten. Oppdragsgiver var Selvaag Bolig AS og kontaktperson var Øyvind Ekker. Planavgrensningen (fig. 1) inkluderer de sentrale, vestlige og nordlige delene av tomten, mens resterende del er foreslått omregulert til friområde. På Naturbase er det avgrenset to naturtyper innenfor det aktuelle nærområdet (BN , Hoff Terrasse I og BN , Hoff Terrasse II). Hoff Terrasse I er en lokalt viktig naturtype beliggende øst for tomten. Denne naturtypen vil ikke berøres av en eventuell utbygging. Den ble derfor ikke befart og omtales ikke nærmere i rapporten. Hoff Terrasse II er en viktig eldre, parkpreget eikeskog/edelløvskog lokalisert på, og dels utenfor, den aktuelle tomten (fig. 2). Mesteparten av det foreslåtte friområdet og deler av planavgrensningen ligger innenfor den eksisterende naturtypen. I følge Artskart er det ikke registrert noen rødlistearter innenfor det undersøkte området. Figur 1: Kart med tomtegrenser fra Norgeskart.no (venstre) og planlagt bruk av tomten (høyre), en illustrasjon tilsendt fra oppdragsgiver. Befaring Tomten og nærområdet ble befart av BioFokus ved Stefan Olberg 3. november 2011 sammen med Øyvind Ekker. Området ble kartlagt i henhold til DNs håndbok 13, revidert utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Nedenfor følger en kort beskrivelse av de biologiske verdiene innenfor den delen av tomten som ønskes bebygget, samt om det omkringliggende området, med fokus på den eksisterende naturtypen. 1

2 Figur 2: Avgrensede naturtyper (grønn skravering) i nærområdet. Skjermdump fra Naturbase. Innenfor byggeområdet Den delen av tomten som er planlagt utbygd består i dag av en eldre adkomstvei, rester etter en gammel grunnmur i midtre del og et mer eller mindre gjengrodd og tresatt areal. De tresatte delene av det planlagte utbyggingsarealet er dominert av yngre løvtrær og løvoppslag i de flate, midtre delene (blågrønn farge i fig. 1). Denne flate, bearbeidete delen av tomten har, sammen med grunnmurarealet og adkomstveien, ingen naturverdier per dags dato (se også fig. 3 og 4). Øst for grunnmuren stikker det opp et lite kalkrikt, tresatt berg som er inkludert i den avgrensede naturtypen, men som også er inkludert i planarealet. Grensen for byggeområdet bør av hensyn til den omkringliggende naturen trekkes vestover slik at berget i sin helhet inkluderes i friområdet. Enkelte forekomster av halvgrove eiketrær med en del død ved i løvkronen og på stammen, står litt øst for bergets toppunkt. Det betyr at for det eiketilknyttede mangfoldet har ikke denne grenseendringen noen stor positiv innvirkning, og grensen kunne således gått langs bergets høyeste punkt. Ved befaringen ble det ikke påvist noen spesielle arter innenfor denne delen av området. Innenfor planområdet, men utenfor byggeområdet På kollen nord for grunnmurrestene er det enkelte eldre furuer på opp mot 40 cm i diameter med en del yngre løvskog og busker omkring. Det ble ikke påvist biologiske verdier knyttet til furutrærne ved befaringen, men det er likevel et ønske om at trærne får bli stående ved en eventuell utbygging. Furutrærne kan eventuelt fristilles noe bedre ved at løvoppslag holdes nede. Om området i stedet blir satt av til fri utvikling, kan det på sikt også utvikles verdier knyttet til løvskogen og marksjiktet, som stedvis er noe rikt med forekomst av bl.a. noe 2

3 blåveis. Området vurderes å mangle nødvendige kvaliteter for å avgrenses som en naturtype per dags dato. Den vestre delen av planarealet som ligger innenfor naturtypen, bør i størst mulig grad også omdefineres til friområde. Innenfor denne delen av naturtypen står det enkelte grove eiker og ligger noe død ved, som til sammen utgjør en viktig del av naturtypen. En mer detaljert beskrivelse av naturtypens grenser gis under headingen naturtypens verdi og avgrensning. Figur 5: Avgrensning av oppdatert naturtype (rødt) på illustrasjonstegningen. 3

4 Figur 3: Ungt løvoppslag i sørvestre del av planarealet, med rester av grunnmur i høyre billedkant. Foto: Stefan Olberg. Figur 4: Østre kant av planarealet, med et lite berg som bør ligge i friområdet. Foto: Stefan Olberg. 4

5 Naturtypen Flere grove eiketrær på opp mot 300 cm i omkrets står innenfor den avgrensede naturtypen, og utgjør et meget viktig element for det biologiske mangfoldet. De groveste eiketrærne havner også innenfor definisjonen av den utvalgte naturtypen hule eiker noe som gir et ekstra ansvar for å ivareta denne naturtypen. Det ble ikke observert noen eiker med tydelige hulheter, men flere av trærne har døde partier både på stammen og i kronen. Noen få grove eikestokker ligger innenfor lokaliteten, sammen med en del død ved av mindre dimensjoner. Den døde veden utgjør et meget viktig levested for mange arter og øker sannsynligheten for at lokaliteten innehar flere rødlistearter. Dette gjelder spesielt innenfor enkelte grupper av insekter, men også for vedlevende sopp. Sopparter som eikebroddsopp, eikemusling og en forekomst av eikeildkjuke ble registrert på eik under befaringen. Eikeildkjuke er ellers i Oslo bare registrert i Botanisk hage på Tøyen og ved Radiumhospitalet på Montebello. Dette er de nordligste forekomstene av arten i Norge. Skogbingel er en uvanlig plante i Oslo, og arten vokste i store mengder i nedre (søndre) del av området sammen med en større forekomst av fremmedarten snøbær. Figur 6: Edelløvskog med grov eik og noe liggende død ved. Utkikkspunktet sees øverst til venstre. Innfelt eikeildkjuke. Foto: Stefan Olberg. 5

6 Naturtypens verdi og avgrensning Den eksisterende naturtypen ble avgrenset i 2004 etter en befaring i Lite ser ut til å ha forandret seg siden den gang, og verdien som viktig (B-verdi) på naturtypen opprettholdes etter befaringen. Naturtypens avgrensning kan forbedres noe, og nye grenser er gjengitt i figur 5. Målet med grenseendringen er å inkludere det som er biologisk verdifullt og utelukke ungt løvoppslag på bearbeidet grunn. Grenseendringene er størst sør for restene etter grunnmuren, der naturtypegrensen bør følge den gamle steinmuren. På flaten innenfor muren er det som tidligere nevnt ingen biologiske verdier, og denne delen skal altså ikke inkluderes i naturtypen. I vest er det naturlig å la naturtypegrensen følge kanten av flaten nordover fra der muren tar slutt. Helt i nordvest bør naturtypen trekkes noen få meter lengre nord. I sørøst bør grensen følge muren, i øst langs kant av lite berg (se ovenfor) og i nordøst langs planavgrensningen (fig. 5). Skjøtselsforslag for naturtypen Alle forekomster av eik og alle forekomster av død ved innenfor naturtypen må få stå/ligge i fred. De biologiske kvalitetene i området er i stor grad knyttet til disse to elementene. Død ved som sperrer stier/turveier i området kan flyttes på, men ikke tas ut av naturtypen. Ungt løvoppslag (med unntak av eik) og enkelttrær av lønn, ask og andre løvtrær kan ryddes for å åpne opp og gi mer solinnstråling. Det er i så fall viktig at et eventuelt uttak av trær og busker gjøres på en så skånsom måte for den øvrige vegetasjonen som mulig. Det vil si at hogstavfall ikke skal flises opp innenfor naturtypen, men fjernes manuelt. Eneste unntak gjelder litt grovere stokker og stammer som helst bør få bli liggende innenfor naturtypen. Fremmedarten snøbær har etablert seg i søndre del av naturtypen, og disse buskene bør fjernes. Referanser Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Direktoratet for Naturforvaltning Naturbase Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 6