Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde ved Nordagutu i forbindelse med en planlagt utbygging i området. Det ble påvist én naturtypelokalitet som er gitt verdi C lokalt viktig, men det ble ikke påvist rødlistede arter i området. Med unntak av arealet kartlagt som naturtype, består området i all hovedsak av yngre til noe aldrende skog uten store biologiske verdier. Nøkkelord Nordagutu Bekkekløft Kraftlinjer Blandingsskog Fattig vegetasjon BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier i et utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Forfattere Torbjørn Høitomt Dato Antall sider 5 sider Refereres som Høitomt, T Kartlegging av naturverdier i et planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Sauherad kommune Omslag Fuktige bergvegger nord for Kleiv ved Nordagutu Foto: Torbjørn Høitomt Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Sauherad kommune v/øyvind Dag Dahle tok kontakt med BioFokus i forbindelse med behov for kunnskap om naturverdier i et planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu. Området er om lag 60 daa og omfatter i all hovedsak blandingsskog og furudominert skog på fattig mark. Det går store kraftgater på to sider av området, mens grensene trekkes mot dyrket mark og vei på de andre sidene. Metode Det er utført en vurdering av hele arealet etter metodikken i DN-håndbok 13. Det er i tillegg foretatt et aktivt søk etter relevante rødlistearter i området. Gjeldende rødliste er fra Selv om det er sent på høsten vurderes kartleggingsforholdene som gode for å vurdere den type natur som finnes i området. Usikkerheten i vurderingene vurderes som lav. BioFokus har utført arbeidet med tanke på at paragrafene 8-10 i naturmangfoldloven kan komme til anvendelse. Resultater Området domineres av fattig berggrunn og vegetasjonen er overveiende dominert av fattige typer skogvegetasjon med lyngdominans. Innslag av litt basekrevende vegetasjon finnes unntaksvis på små arealer i bekkekløfta i nord og i bunnen av dalen helt sør i området. Gran, furu og bjørk dominerer stort, mens rogn, gråor og hassel finnes spredt i de litt rikere og friskere partiene. Skogen i området er ikke særlig gammel og særlig i nedre deler er skogen ung. Ovenfor blåmerket sti finnes et areal med eldre furuskog, men virkelig gamle trær og viktige strukturer som dødved og gadd forekommer svært sparsomt. Skogen er ikke gammel nok til at området vurderes som interessant i forvaltningssammenheng. I tilknytning til bekkekløftmiljøet i nord er det utfigurert en naturtypelokalitet med lokal verdi. Verdiene her er for det meste knyttet til det fuktige mikroklimaet. Se fullstendig naturtypebeskrivelse under.

4 Figur 1: Typisk interiør fra øvre deler av lokaliteten med utsikt mot mer blandet skog lenger ned mot veien. Foto: Torbjørn Høitomt Naturtypelokalitet 1 Kleiv N Innledning: Lokaliteten er kartlagt av BioFokus v/torbjørn Høitomt den i forbindelse med kartlegging av et planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune. Vurderinger av artsmangfold følger norsk rødliste for arter Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i lia nord for gården Kleiv ved Nordagutu og omfatter i markert bekkekløft som er delt i to av et smalt, mindre markert parti i midten. Området er for det meste grunnlendt fattig mark og heller svakt vestover. Kløfta er imidlertid nokså markert, men bergvegger på opp mot 6-8 meter. Stedvis er kløfta nokså smal. Bergveggene på sørsiden av kløfta er fuktig, mens nordsida er noe tørrere. Området grenser mot ei kraftgate i nordvest og nordøst og i det øvrige mot tørrere skog på flatere mark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten omfatter et areal med naturtypen bekkekløft og bergvegg med utformingen bekkekløft. Vegetasjonen er for det meste fattig, men litt rikere vegetasjon finnes på bergvegger der noe rikere kildevann pipler fram. Både berg, blokker og marken er for det meste dekket av et tykt lag av moser. Tresjiktet er av varierende tetthet, men gran og bjørk dominerer nede i kløfta, mens furu finnes vanlig oppe i sidene. Osp og rogn inngår sparsomt. Artsmangfold: Området er undersøkt med tanke på sjeldne og trua arter i gruppene lav, moser og sopp. Det ble funnet et lite knippe fuktighetskrevende av med en viss indikatorverdi. Både storstylte Bazzania trilobata, småstylte B.

5 tricrenata og randkvistlav Hypogymnia vittata ble påvist med store bestander i lokaliteten. Det er et visst potensiale for funn av rødlistede lav på lokaliteten, men selv om dette potensialet realiseres vil det trolig ikke påvirke verdisettingen av området. Påvirkning: Lokaliteten fremstår som intakt, men nedre deler av lokaliteten er trolig påvirket negativt av hogst i forbindelse med kraftgata i nedre deler. Skjøtsel og hensyn: Lokalitetens verdier bevares og utvikles best under fri utvikling. Hogstinngrep som endrer lokalitetens fuktighetsforhold vil påvirke verdiene negativt. Verdivurdering: Lokaliteten fremstår som en intakt og nokså velutviklet bekkekløftlokalitet tatt størrelsen i betraktning. Der er imidlertid ikke påvist arter av særlig stor forvaltningsinteresse, men det er et visst potensiale for slike. Lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C-verdi). Figur 2: Plassering av naturtype i det undersøkte området: Gul polygon viser registrert naturtype, mens rød polygon viser det undersøkte området.

6 Oppsummering Utover de verdiene som er påvist i den kartlagte naturtypelokaliteten er det ikke påvist spesielle naturverdier i området. Potensialet for uoppdagete verdier er også lavt da naturen i området er dominert av nokså sterkt påvirket skog på fattig mark. Den registrerte naturtypelokaliteten krever imidlertid at hensyn tas og det anbefales at det ikke blir utført fysiske inngrep innenfor lokaliteten. Det bør også settes av en meter bred buffersone som skal bidra til å bevare det fuktige mikroklimaet. Figur 3: Kløftemiljø i sentrale deler av naturtypelokaliteten. Foto: Torbjørn Høitomt

7 ISSN ISBN BioFokus-notat