Med blikk for levende liv

Transkript

1 Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den befart et område hvor det er planlagt utbygging til svømmehall og parkeringsanlegg samt utvidelse av skiløypetrasé. Utbyggingen vil berøre en mindre del av eksisterende naturtype for parklandskap Seiersten skanse som er vurdert til viktig. Naturtypen ble beskrevet i 2002, men kartavgrensningen er oppdatert av BioFokus i Id-nummer på Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase er BN Deler av naturtypens avgrensning (grønn skravering) og området som er befart (blå stiplet linje) er vist på vedlagt kartutsnitt. Referanser og bilder er også vedlagt til slutt i dette dokumentet som er på 6 sider inkludert vedlegg. Naturtypebeskrivelsen fra 2002 gjelder naturtypeavgrensningen generelt: Seiersten skanse er et stort og komplekst befestningsanlegg som har kulturhistoriske verneverdier. Sommeren 2000 ble det kun registrert trivielle arter på befestningen, som var preget av høyvokste gras og andre gjengroingsarter. Selv om området nå er i ferd med å gro igjen har det sannsynligvis tidligere vært jevnlig skjøttet. Det er derfor muligheter for at det tidligere har vokst skjøtselavhengige arter på vollen. Hvordan artsmangfoldet av karplanter på vollen vil utvikle seg dersom skjøtselen blir gjenopptatt, er avhengig av i hvilken grad befestningen tidligere har blitt gjødslet, sprøytet eller tilsådd med grasfrø. Slike aktiviteter har en negativ innflytelse på artsmangfoldet. (Myhre og Heggland 2003) Det befarte området (innenfor hvit stiplet linje i kartvedlegg) kan vegetasjonsmessig deles i 2 områder som skilles av turvei som går nordøstover fra Frognhallen og er markert med lilla linje i karutsnittet. Nordvest for turveien er det renere alm-lindeskog spesielt langs en lav bergskrent (Bilde 4). Feltsjiktet er riktignok kantpåvirket med skvallerkål og fremmedarten gravmyrt sprer seg i området, men feltsjiktet er rikt med skogbingel og skogsvinerot. Dette området berøres i liten grad av eventuell utbygging. Det anbefales ikke å skjøtte denne delen som parklandskap, men heller fri utvikling. Sørøst for turveien er det et område hvor det finnes en del eldre ask og eik som står i ung blandingsskog. Disse eldre trærne har tidligere stått fritt og antagelig vært parklandskap (bilde 1 og 3). Området preges nå av sterk gjengroing noe som ikke er gunstig for eiketrærne. For å i vareta eldre trær kan dette området med forhold gjenåpnes og etablere eng mellom trærne slik at ask og eik får stå soleksponert, noe som er gunstig for artsmangfold knyttet til gamle trær. Det ble i sistnevnte område registrert en hul osp hvor det ut ifra fuglefjær og dun på bakken ser ut til at treet utnyttes som reirplass. Se bilde 2. Det er uvisst hvilke(n) art(er) som benytter dette treet. Fuglereder i hule trær kan også være levested for interessante insektarter og andre invertebrater som utnytter de spesielle forholdene i slike hulheter.

2 En eik med stammeomkrets på 240 cm (bilde 3) og en med omkrets på 200 cm er aktuelle som såkalte forskriftseik innen utvalgt naturtype for hul eik. Trærne står imidlertid skyggefullt i dag, og de har glatt bark og ingen strukturer som tilsier stort potensial for artsmangfold og ville bli vurdert til lokalt viktige om de ble skilt ut som egne naturtyper. I tillegg står det flere eik med omkrets på rundt 150 til 200 cm i området. Og disse bør fristilles for at de ikke skal bli utkonkurrert av andre trær. Ospetreet og det omtalte eiketreet med omkrets på 240 cm vil mest sannsynlig måtte fjernes ved en eventuell utbygging (Bjørn Nordvik personlig meddelelse). Disse to trærne står innenfor det gule polygonet på vedlagt kartutsnitt og de har omtrentelig UTMposisjon 32 V (Posisjon til trærne er anslått ut ifra gps-punkt, de fremstår ikke med sikkerhet i tresjiktet på flyfoto og gps signalet var ikke godt nok til å skille posisjonen på de to trærne). Å fjerne ospetreet ansees å ha størst potensiell negativ konsekvens for biomangfold i området. At en fjerner et eiketre kan kompenseres med å rydde fram øvrig eldre eik og ask i området slik at disse får økt verdi. Om en ved avveiing av ulike hensyn mot hverandre velger å fjerne ospetreet, bør det i så fall ikke hogges mens det pågår hekking i treet og en bør helst undersøke hvilke arter som hekker før en avgjørelse blir tatt. Et godt avbøtende tiltak kan være å henge opp et antall fuglekasser i området som erstatning for tapte hekkeplasser. Det beste er kanskje å benytte de hule delene av ospestammen som fuglekasser ved å dele opp denne å henge på andre trær i området med innmaten av vedmuld og rester av fuglereir bevart i delene. Av rødlistearter er kun almestjærtvinge (VU) på næringssøk registrert i området i 2011 (Artskart 2013). Så lenge det for øvrig finnes alm i området, vil en utbygging ikke ha særlig negativ betydning for denne sommerfugl-arten. En del eldre asketrær i området er angrepet av askeskuddsyke. Motstandskraften mot sykdommen varierer fra tre til tre og noen overlever. Det er ikke mulig å fjerne smitte ved å felle syke trær siden soppsporene finnes overalt. Døde og svekkede asketrær er interessant for vedlevende arter og trærne bør ikke fjernes selv om de ser svekkede ut. Vi konkluderer med at en utbygging vil ha begrensede negative effekter for biomangfold og at disse kan kompanseres med avbøtende tiltak i form av økt fokus på skjøtsel og spesielle tiltak i forhold til hult ospetre. Det gjøres ingen endringer i naturtyper på nåværende tidspunkt. Hvilke deler av områdene ved Seiersten skanse som bør gjenåpnes og skjøttes som parklandskap bør være et tema i en skjøtselsplan som sees i sammenheng med målet for fredningen av området som kulturminne. Hensyn til bevaring av kulturminner og av biomangfold er her antagelig i stor grad sammenfallende. Vennlig hilsen Arne E. Laugsand Biolog i Stiftelsen BioFokus

3 Referanser: Lie, M.H. og Heggland, A Biologisk mangfold på Oscarsborg befestninger: Oscarsborg festning (nordre og søndre Kaholmen) og Seiersten skanse, Frogn kommune, Akershus. BM-rapport 12 (2002). Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Aksessert den Artsdatabanken Artskart. Aksessert den

4

5 Bilde 1. En eldre eik med omkrets 200 cm som bør fristilles fra den unge krattskogen. Foto: Arne Laugsand 2013 Bilde 2. Midt på ospestammen sees åpning inn til hulhet som antagelig benyttes som hekkeplass ut ifra fjær som lå på bakken ved treet. Foto: Arne Laugsand 2013.

6 Bilde 3. Eik med omkrets på omkring 240 cm som antagelig vil bli fjernet ved en eventuell utbygging. Foto: Arne Laugsand 2013 Bilde 4. Langs bergskrent på nordvestsiden av turvei er det alm-lindeskog med rikt feltsjikt. Foto: Arne Laugsand 2013