Grøntområder i Åsedalen

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan ivaretas. Ecofact har fått i oppdrag å kartlegge slike grøntstrukturer, med særlig fokus på områder av verdi for landskap og biologisk mangfold. Enkelttrær og biologisk interessante objekter er koordinatfestet og markert på kart slik at de kan føres inn i reguleringsplanen. Grøntstrukturer kan beskrives som små eller store lommer av naturpregede områder i et ellers infrastrukturellt landskap. Eksempelvis parker, hager, strandsoner eller enkeltstående tre. Tilgang til slike områder er svært viktig for å opprettholde et sunt bymiljø, og med det innbyggernes helse og livskvalitet. Små vann, treklynger og elver fungerer i tillegg som en vandringkorridor og oase for ulike biologiske forekomster. Notat fremhever gjennom bildeillustrasjoner, kart og tekst viktige grøntstrukturer innen det aktuelle planområdet. De ulike lokalitetene vil bli gitt en unik ID og stedfestet med UTM-koordinat for best mulig nøyaktighet. Lokaliseringen er gitt i kartfigurer 19-22, bakerst i dokumentet. I denne sammenheng er det spesielt viktig å fremheve Storåna. Åna er i seg selv områdets viktigste blå-grønne areal, og er registrert som naturtype viktig bekkedrag med regional verdi i Naturbase. Naturtypen, og det faktum at åna har verdi for anadrom laksefisk og ål (kritisk truet), medfører at vegetasjon tilknyttet åna automatisk bør ivaretas for fremtiden. Naturmangfoldloven Kartlegging av planområdet er detaljert og i tråd med naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag. M E - knut@ecofact.no Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes

2 1 UTM: 32 V Enkeltstående og stort prydtre av ukjent art. Treet vil først og fremst inneha en verdi for områdets estetiske landskapsbilde. Store og gamle trær blir lagt merke til og kan være et dominerende og fint element i et bymiljø. Ut ifra forekomst av ulike kryptogamer (moser) og grov bark, vurderes det at treet har en funksjon som mikrohabitat for insekter. Insekter vil siden tiltrekke seg fugler, og slik vil et enkelt tre kunne fungere som et mini-økosystem. Treets posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og næringstilførsel for fisk. Figur 1. Lokalitet 1

3 2 UTM: 32 V Enkeltstående bjørketrær langs Storåna. Trærne vil først og fremst inneha en verdi for områdets estetiske landskapsbilde. Store og gamle trær blir lagt merke til og kan være et dominerende og fint element i et bymiljø. Ut ifra forekomst av ulike kryptogamer (moser) og grov bark, vurderes det at treet har en potensiell funksjon som mikrohabitat for insekter. Insekter vil siden tiltrekke seg fugler, og slik vil et enkelt tre kunne fungere som et mini-økosystem. Trærnes posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og ved næringstilførsel. Figur 2. Lokalitet 2

4 3 UTM: Området består av løvtre-dominert flomskog. I tresjiktet dominerer ung osp, selje og hassel. Lokaliteten fremstår som en grønn lunge, og innehar lokalt stor verdi for biologisk mangfold. Fuglefaunaen vil dra stor nytte av et noe intakt skogområde, både med tanke på skjul og mattilgang. Den fuktige skogen har i tillegg en forholdsvis variert lav- og moseflora. Av menneskelige interessepunkter vil små lommer med sammenhengende skog være av stor pedagogisk verdi, og inneha en betydning for lokalklima og luftkvalitet. Figur 3. Lokalitet 3

5 4 UTM: 32 V Stor mosegrodd selje langs Storåna. Treet vil først og fremst inneha en verdi for områdets estetiske landskapsbilde. Store og gamle trær blir lagt merke til og kan være et dominerende og fint element i et bymiljø. Ut ifra forekomst av ulike kryptogamer (moser) og grov bark, vurderes det at treet har en funksjon som mikrohabitat for insekter. Insekter vil siden tiltrekke seg fugler, og slik vil et enkelt tre kunne fungere som et mini-økosystem. Selje er videre et rikbarkstre, hvilket betyr at barken har en høy PH. Dette gir god grobunn for en rekke ulike lav, mose og sopparter. Alle eldre seljer er derfor et potensielt rikt artsbiotop. Treets posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og næringstilførsel for fisk. Figur 4. Lokalitet 4

6 5 UTM: Osperekke langs Storåna. Trærne fremstår av relativt ung alder, men er et fint grøntelement, og skjermer for innsyn til betongmuren på andre siden av åna. Osp er en treart som vokser fort, og med årene vil trærne estetisk sett tilføre landskapsrommet et viktig avbrekk fra ellers asfaltdominerte arealer. Osp er videre et rikbarkstre, hvilket betyr at barken har en høy PH. Dette gir god grobunn for en rekke ulike lav, mose og sopparter. Når ospetrærne vokser i størrelse er de derfor et potensielt rikt artsbiotop. Trærnes posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og næringstilførsel for fisk. Figur 5. Lokalitet 5

7 6 UTM: 32 V Stor mosegrodd selje langs Storåna. Treet vil først og fremst inneha en verdi for områdets estetiske landskapsbilde. Store og gamle trær blir lagt merke til og kan være et dominerende og fint element i et bymiljø. Ut ifra forekomst av ulike kryptogamer (moser) og grov bark, vurderes det at treet har en funksjon som mikrohabitat for insekter. Insekter vil siden tiltrekke seg fugler, og slik vil et enkelt tre kunne fungere som et mini-økosystem. Selje er videre et rikbarkstre, hvilket betyr at barken har en høy PH. Dette gir god grobunn for en rekke ulike lav, mose og sopparter. Alle eldre seljer er derfor et potensielt rikt artsbiotop. Treets posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og næringstilførsel for fisk. Figur 6. Lokalitet 6

8 7 UTM: 32 V Plantet trerekke av bjørk. Trærne er av ung alder, og har liten annen verdi for biologisk mangfold enn som en grønn korridor for lokale fuglearter. Som et grøntelement i en by bidrar bjørketrærne til å bryte opp i landskapet og skape et sunt miljø. Trerekken skjermer også for innsyn til jernbanen. Figur 7. Lokalitet 7

9 8 UTM: 32 V Skogsfelt bestående av yngre bjørketrær. Har liten verdi for kryptogamflora, men vil inneha en verdi som et sammenhengende kronedekke, som vil gi skjul for lokale fuglearter. Som et grøntelement i en by bidrar bjørketrærne til å bryte opp i landskapet og skape et sunt miljø. Figur 8. Lokalitet 8

10 9 UTM: 32 V Enkeltstående bjørketre langs Storåna. Treet vil først og fremst inneha en verdi for områdets estetiske landskapsbilde. Store og gamle trær blir lagt merke til og kan være et dominerende og fint element i et bymiljø. Ut ifra forekomst av ulike kryptogamer (moser) og grov bark, vurderes det at treet har en potensiell funksjon som mikrohabitat for insekter. Insekter vil siden tiltrekke seg fugler, og slik vil et enkelt tre kunne fungere som et mini-økosystem. Det ble registrert knivkjuke og knuskjuke på treet, men dette er trivielle arter som er vanlige i hele landet. Treets posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og ved næringstilførsel. Figur 9. Lokalitet 9

11 10 UTM: 32 V På lokaliteten vokser to svært store bøketrær. I landskapssammenheng er dette muligens de flotteste grøntelementene tilknyttet planområdet. Størrelsen på trærne er imponerende, og gjør umiddelbart inntrykk i landskapsrommet. I biologisk sammenheng vil trærne være gode skjul og matsøksområder for bl.a. spurvefugler. Figur 10. Lokalitet 10

12 11 UTM: 32 V Skogholt bestående av platanlønn. Platanlønn blir regnet som en fremmedart av svært høy risiko (SE). Arten kan allikevel inneha en funksjon for biologisk mangfold, da særlig i bystrøk. På lik linje med andre skogflekker i Åsedalen, vil lokaliteten ha stor verdi som en grønn lomme for lokalt fugle- og dyreliv. Lønnetrær har i tillegg en meget rik bark, og vil med årene kunne utvikle et sammensatt mangfold av mose og lav (kryptogamer). Som et grøntelement i en by bidrar skogholtet til å bryte opp i landskapet og skape et sunt miljø. Figur 11. Lokalitet 11

13 12 UTM: 32 V Enkeltstående bjørketrær langs Storåna. Trærne vil først og fremst inneha en verdi for områdets estetiske landskapsbilde. Store og gamle trær blir lagt merke til og kan være et dominerende og fint element i et bymiljø. Ut ifra forekomst av ulike kryptogamer (moser) og grov bark, vurderes det at treet har en potensiell funksjon som mikrohabitat for insekter. Insekter vil siden tiltrekke seg fugler, og slik vil et enkelt tre kunne fungere som et mini-økosystem. Trærnes posisjon langs Storåna vil også ha verdi for akvatisk dyreliv, som skjul og ved næringstilførsel. Figur 12. Lokalitet 12

14 13 UTM: 32 V Større og sammenhengende kantvegetasjon langs Storåna. Vegetasjonen langs elvekanten fremstår forholdsvis intakt og tresjiktet er variert i alder og størrelse. Flere forholdsvis gamle og landskapsmessig vakre lønn, bjørk, gran og oretrær finnes. Verdien for biologisk mangfold er stor, med en funksjon som grønnkorridor langs elven. Flere av trærne har potensial for et variert og rikt mangfold av kryptogamer. I tilknytning til selve elva vil kantvegetasjonen være viktig som skjul og næringstilførsel for fisk. Figur 13. Lokalitet 13

15 14 UTM: 32 V Skogholt bestående av platanlønn og yngre seljer. Platanlønn blir regnet som en fremmedart av svært høy risiko (SE). Arten kan allikevel inneha en funksjon for biologisk mangfold, da særlig i bystrøk. På lik linje med andre skogflekker i Åsedalen, vil gjeldene lokalitet ha stor verdi som en grønn lomme for lokalt fugle- og dyreliv. Lønnetrær har i tillegg en meget rik bark, og vil med årene kunne utvikle et sammensatt mangfold av kryptogamer. Som et grøntelement i en by bidrar skogholtet til å bryte opp i landskapet og skape et sunt miljø. Figur 14. Lokalitet 14

16 15 UTM: 32 V Enkeltstående og gamle lønnetrær. Platanlønn blir regnet som en fremmedart av svært høy risiko (SE). Arten kan allikevel inneha en funksjon for biologisk mangfold, da særlig i bystrøk. Lønnetrær har en meget rik bark, og vil med årene kunne utvikle et sammensatt mangfold av kryptogamer. Det ble funnet et forholdsvis rikt samfunn av lavarter på gjeldene trær, men ingen av sjelden karakter. Som et grøntelement i en by bidrar trærne som et flott landskapselement og til å skape et sunt miljø. Figur 15. Lokalitet 15

17 16 UTM: 32 V Enkeltstående almetre. Alm er rødlistet som NT (nær truet) på bakgrunn av en antatt forekommende populasjonsnedgang som følge av sykdom (almesyke). Det aktuelle treet er eneste registrerte rødlisteart innenfor planområdet. Alm er et rikbarkstre, hvilket betyr at barken har en høy PH. Dette gir god grobunn for en rekke ulike lav, mose og sopparter. Alle eldre almetre er derfor et potensielt rikt artsbiotop. Figur 16. Lokalitet 16

18 17 UTM: 32 V Lokaliteten omfattes av et meget stor og gammelt eiketre, og er planområdets mest verdifulle enkeltforekomst. Gamle eiketrær kan inneha et stort og variert artsmangfold. Særlig lav- og soppsamfunnet kan være rikt. En rekke sjeldne insekter er også tilknyttet eik av en viss alder. Eiketreet er om lag 3 meter i omkrets, høyt og med krokete og mosegrodde greiner. Det er ikke registrert noen sjeldne artsforekomster tilknyttet eika, men sannsynligheten for at dette kan forekomme ses på som stort. Eiketreet kvalifiserer til å tas ut som naturtypen store gamle trær (D12) i henhold til DNs håndbok 13. Som et landskapselement er eika meget flott. Figur 17. Lokalitet 17

19 18 UTM: 32 V To gamle og relativt store eiketrær, i umiddelbar nærhet av eika avbildet på ÅS17. Gamle eiketrær kan inneha et stort og variert artsmangfold. Særlig lav- og soppsamfunnet kan være rikt. En rekke sjeldne insekter er også tilknyttet eik av en viss alder. Det er ikke registrert noen sjeldne artsforekomster tilknyttet eika, men sannsynligheten for at dette kan forekomme ses på som stort. Figur 18. Lokalitet 18

20 Figur 19. Kart over viktige grøntstrukturer innen planområdet, del 1. Grønn skravur viser til helhetlige forekomster, hvorav punkt omfatter enkeltforekomster. Figur 20. Kart over viktige grøntstrukturer innen planområdet, del 2. Grønn skravur viser til helhetlige forekomster, hvorav punkt omfatter enkeltforekomster.

21 Figur 21. Kart over viktige grøntstrukturer innen planområdet, del 3. Grønn skravur viser til helhetlige forekomster. Figur 22. Kart over viktige grøntstrukturer innen planområdet, del 4. Grønn skravur viser til helhetlige forekomster, hvorav punkt omfatter enkeltforekomster.